Historisk glimt

Urbefolkningen i Surinam dateres tilbake til 3000 f.Kr. Før europeerne kom til landet, bodde en rekke indianere i området; først og fremst arawakere og cariber. Kysten av Surinam ble først sett av europeere i 1498 under Christofer Columbus ekspedisjon, og i 1593 kom området offisielt under spansk herredømme; uten at Spania opprettet kolonier der. 

Før uavhengigheten i 1975 var Surinam en nederlandsk koloni under navnet Nederlandsk Guyana. På 1600-tallet kjempet Storbritannia og Nederland for makten over det som i dag er Surinam, og det var til slutt nederlenderne som klarte å ta kontroll over området og gjøre det til en koloni. I løpet av resten av 1600-tallet og også 1700-tallet ble det hentet slaver fra Afrika til kolonien, hovedsakelig brukt i landbruket. Mange av disse slavene klarte imidlertid å flykte ut i jungelen og startet små separatistbevegelser der som blant annet angrep gårdene der de andre slavene ble holdt fanget for tvangsarbeid. Etter at slaveriet ble avskaffet i 1860- og 1870-årene, ble arbeidskraft i stedet importert fra blant annet India og Indonesia . Som et resultat stammer omtrent halvparten av landets nåværende befolkning fra disse slaver og innvandrere, og Surinam er i dag et av de mest flerkulturelle landene i Sør-Amerika.

​

Da Surinam ble uavhengig i 1975, flyttet totalt 300,000 mennesker til Nederland, tilsvarende mer enn halvparten av dagens befolkning. I 1980, fem år etter uavhengighet, ble den sivile regjeringen erstattet av et nytt regime etter et militærkupp ledet av Desi Bouterse som erklærte landet en sosialistisk republikk. Militæret fortsatte å herske til 1987, selv om regjeringene formelt var sivile. I 1987 resulterte internasjonalt press i at det ble avholdt et demokratisk valg. I 1989 ble sivilregjeringen igjen styrtet av militæret, men det ble avholdt nye demokratiske valg i 1991 og har siden blitt avholdt fram til 2015. 

​

Surinamese Liberation Army (SLA), som hovedsakelig består av etterkommere av rømte afrikanske slaver, startet i 1986 en gerillakrig med sikte på å gjenopprette konstitusjonell orden. En fredsavtale ble oppnådd i 1992.

Desi Bouterse ble valgt til sin andre periode som president i juli 2015 etter at hans National Democratic Party (NDP) vant et tynt flertall i parlamentet.  I 1999 prøvde en nederlandsk domstol ham, in absentia, til 11 års fengsel for å ha smuglet 400 kg kokain. Siden da har han unngått å besøke land som har utleveringsavtaler med Nederland. I april 2012 vedtok parlamentet i Suriname en kontroversiell lov om amnesti som ga ham immunitet for påståtte brudd begått under hans tidligere militære styre.

I 2019 ble Bouterse dømt av en surinamisk domstol for å henrette 15 politiske motstandere i 1982. Han ble dømt til 20 års fengsel. Bouterse anket dommen.  

​

Chan Santokhi har vært president siden juli 2020. Santokhi var tidligere politimester, og etterforsket mordene av de 15 politiske motstanderne til Bouterse. Santokhi ble født 3. februar 1959 i en indo-surinamisk hindufamilie  i byen Lelydorp. Han vokste opp på landet som den yngste i en familie på ni barn. Faren hans jobbet ved havnen i Paramaribo og moren jobbet som butikkmedarbeider i Lelydorp. President Chan Santokhi har presisert i en nasjonalforsamlingssesjon at regjeringen hans overtok embetet med en gjeld på 160 prosent av BNP. Regjeringen klarte ikke å foreta gjeldsbetalinger i juli 2020 , desember 2020 og april 2021 , noe som førte til at kredittvurderingsbyråer nedgraderte Surinam. I august 2021 inngikk landet en ny avtale med Det internasjonale pengefondet (IMF) etter at de presenterte en gjeldsrestruktureringsplan.

​

Visste du at...

Surinamas største etniske gruppe er hindustani, som utgjør rundt trettifire prosent av befolkningen. Folkegruppen kom til landet etter en stor innvandring fra Asia til denne delen av Sør-Amerika i det nittende århundre.

​

Surinam er en uavhengig nasjon, men landet har fremdeles sterke forbindelser med Nederland. Nederlandsk er det offisielle språket i Surinam.om i Nederland er fotball en nasjonalsport. Flere kjente nederlandske fotballspillere har sitt opphav fra Surinam, blant annet Ruud Gullit og Nigel de Jong.

​

Landets viktigste eksport er bauxitt som eksporteres til flere store land. Malmen bidrar med rundt femten prosent av landets BNP. andre viktige varer er  bananer, reker og ris.

​

Awarradam Jungle Lodge er bygd på en idyllisk øy i Gran Rio-elven, gjemt i Amazonas regnskog ved foten av Awarradam-strykene. Med en båttur på omlag en halvtime er det mulig å se landsbyer til Saramaccan-folket som er av afrikansk avstamning, tidligere slaver som flyktet og gjemte seg.

​

Surinam er et av de mest språklig mangfoldige landene i verden. Folk snakker mer enn 20 forskjellige språk i landet, inkludert nederlandsk (det offisielle språket), engelsk, hindi, javanesisk, sranan tongo og flere indianske språk.

​

Surinam er kjent for sin religiøse toleranse og mangfold. Kristendom, hinduisme, islam og andre religioner praktiseres side om side uten konflikt, og landet har et rykte for å være et fredelig og harmonisk samfunn.

​

Holi Phagwa, eller Festivalen for farger, feires hvert år i Surinam av hinduer og andre samfunn. Det er en fargerik feiring av vårens ankomst og seieren av det gode over det onde, hvor deltakerne kaster farget pulver og vann på hverandre.

​

Surinam er et smeltedigel av ulike etniske grupper, inkludert kreoler, hinduer, javanesere, kinesere, indianere, marrons og europeere. Dette mangfoldet gjenspeiles i landets kultur, mat og samfunnsliv.