Søkeresultater

Rijksmuseum i Amsterdam er blant de mange museene du kan oppleve digitalt. Her er også en videopresentasjon av museet. Her er noen av de beste digitale museumsreisene i verden Destinasjoner Mange museer og kulturinstitusjoner tok i bruk plattformen Google Arts & Culture for å tilby virtuelle omvisninger, online utstillinger, og digitaliserte samlinger. Paul Aage Hegvik 21.juni 2024 Google Arts & Culture er en online plattform fra Google som gir tilgang til kunstverk, kulturarv og historiske gjenstander fra museer og kulturinstitusjoner over hele verden. Plattformen ble lansert i 2011 og er en del av Google Cultural Institute. Den har som mål å gjøre kulturarv tilgjengelig for et bredt publikum gjennom teknologi. ​ Google Arts & Culture samarbeider med museer og kulturinstitusjoner for å lage tematiske samlinger og utstillinger. Disse samlingene kan omfatte kunstverk, fotografier, dokumenter og videoer som dekker forskjellige emner og historiske perioder. ​ Betydelig økning under pandemien Google har inngått samarbeid med over 2,000 museer, gallerier og kulturinstitusjoner fra mer enn 80 land verden over. Dette er noen av verdens mest kjente museer som Louvre i Paris, Museum of Modern Art (MoMA) i New York, og British Museum i London, samt mange mindre og spesialiserte institusjoner. Plattformen gir dermed en omfattende og variert tilgang til global kunst. Det ble registrert en betydelig økning i antall museer og kulturinstitusjoner som samarbeidet med Google Arts & Culture under pandemien. COVID-19-pandemien førte til at mange museer og kulturinstitusjoner over hele verden måtte stenge sine fysiske lokaler. Som et resultat søkte mange av disse institusjonene etter digitale plattformer for å fortsatt kunne nå sitt publikum og opprettholde engasjementet. ​ Google Street View-teknologi Brukere kan ta virtuelle omvisninger i kjente museer og kulturarvsteder, slik som Louvre i Paris eller Uffizi-galleriet i Firenze, ved hjelp av Google Street View-teknologi. Plattformen gir tilgang til høyoppløselige bilder av kunstverk, slik at brukere kan zoome inn og se detaljer som kan være vanskelig å se i virkeligheten. Brukere kan også utforske historiske hendelser og kunstbevegelser gjennom interaktive tidslinjer og andre digitale verktøy som gir kontekst og bakgrunnsinformasjon. Eksperimentelle verktøy Google Arts & Culture har også ulike eksperimentelle verktøy, som for eksempel Art Selfie, som lar brukere finne kunstverk som ligner på deres eget ansikt, og 3D-modeller av historiske artefakter som brukere kan utforske virtuelt. Plattformen tilbyr også ressurser for lærere og studenter, inkludert pedagogiske verktøy og materialer for å støtte læring om kunst og kultur. ​ Google Arts & Culture har som mål å demokratisere tilgangen til kunst og kultur og å gi folk over hele verden muligheten til å oppdage og lære om kulturarven vår på en engasjerende og interaktiv måte. ​ Her er 15 av de beste digitale museene: British Museum British Museum, som ligger i hjertet av London, er en av verdens eldste og mest prestisjefylte kulturinstitusjoner. Grunnlagt i 1753 av den britiske regjeringen, åpnet det dørene for offentligheten i 1759. Museet er kjent for sin omfattende samling som dekker over to millioner år med menneskelig historie. I'm an image title Describe your image here. I'm an image title Describe your image here. I'm an image title Describe your image here. I'm an image title Describe your image here. I'm an image title Describe your image here. I'm an image title Describe your image here. I'm an image title Describe your image here. I'm an image title Describe your image here. I'm an image title Describe your image here. I'm an image title Describe your image here.

Sør-Afrika er er eventyrlig land for safarireiser. Illustrasjonsfoto: redcharlie, Unsplash Store prisvariasjoner Tema - Når jeg ser annonser i aviser og blader der det reklameres for safarireiser, synes jeg ofte at prisene er vanvittig høye. Vit at du slett ikke trenger å punge ut med over 30,000 kroner for å komme deg på safari. Paul Aage Hegvik 11.mars 2022 Dette skriver Marianne N. Pettersen i hennes reiseblogg, Glimt av verden , om det å reise på safari. Innlegget er veldig informativt og anbefales for alle som planlegger å dra på safari. - Jeg anbefaler å bruke tid på å lese omtaler og sette deg inn i hva de ulike arrangørene kan tilby, slik at du får en opplevelse som passer dine ønsker. Det er ikke sikkert det er så lurt å hoppe på det første og beste tilbudet, eller velge arrangøren som tilbyr lavest pris, råder hun. Pettersen trekker fram at hun ikke har valgt safariarrangør selv, men har veldig god erfaring i å reise med selskapene G Adventures fra Canada og Dragoman fra Storbrittania . World Travel Observer har sjekket turoperatørene, og kan bekrefte at det er gode og velrenommerte selskap. ​ Safari-spesialister En av de norske turoperatørene som høster gode anmeldelser er Nyati Safari . Selskapet tilbyr hovedsaklig turer til det sørlige Afrika, og opererer i en prisklasse fra 17,000 til 42,000 kroner. Blant tilbudene er også togreiser med Rovos Rail, og bryllupsreiser som også inkluderer Mauritius. Det svenskeide selskapet Jambo Tours er også en sentral aktør med safarireiser. Operatøren eier for øvrig Tema Reiser som er et byrå med lang erfaring. Det dansk- og norskeide reisebyrået Blixen Tours er også et av flere selskaper som tilbyr safari. Disse fire selskapene som er beskrevet ligger i en høy prisklasse. Blant fordi de tilbyr luksuriøse resorter. Selskapene som nettstedet Glimt av verden anbefaler tilbyr rimeligere priser, men skal du bruke disse operatørene kommer flyreisen som tillegg. Overkommelige priser Benytter du nettsiden Travelmarket hvor du kan sammenligne priser, kan du i blant finne gode tilbud. I skrivende stund (november 2019) er det blant tilbud på en ti dagers luksussafari til Pretoria i Sør-Afrika, som er priset til omlag 14,000 kroner. Med avreise fra Danmark. Sjekker du solide Orkideekspressen kan du også finne en luksussafari til Sør-Afrika som er omlag halvparten av prisene som andre opererer med. Her tilbys det blant annet en dagstur hvor du har mulighet til å se det som beskrives som The big five (Afrikas fem store) (elefant, løve, neshorn, bøffel og leopard). Du kan også sjekke turoperatøren Kilroy som har priser som er langt rimeligere enn mange andre under forutsetning av at du selv bestiller og betaler flyreisen. ​ Reiseselskap i utlandet Hvis du benytter selskap i utlandet har du mulighet til å bestille lengre turer. På søkemotoren Tour Radar kan du blant annet sikre deg en eventyrlig 21 ukers campingtur som går fra Cape Town i Sør-Afrika til Alexandria i Egypt. Prisen er omlag 7,300 Euro. Hvis du allerede befinner deg i Afrika, kan denne nettsiden også være nyttig hvis du ønsker kortere safariturer. Vi anbefaler deg også å sjekke turoperatøren Go2Africa , hvis du er villig til å betale mye for turen. Selskapet betegnes som den ledende safariarrangøren i Afrika, er prisbelønnet og mottar svært gode kritikker for turene. ​ Anbefalte steder En rekke nettsider har kåret de beste safari-destinasjonene i Afrika. Tripsavvy er en av dem. Maasai Mara National Reserve i Kenya står øverst på listen. I tillegg til at du kan få med deg Afrikas fem store er reservatet berømt for den store bestanden av løver. I perioden juli til oktober har du også mulighet til å få med deg migrasjonen av omlag to millioner, gnuer, sebraer og antiloper når de passer den mektige Mara-elven mellom Tanzania og Kenya. Chobe nasjonalpark i Botswana er nummer to på listen. Chobe er mest kjent for sin enorme bestand med 120.000 elefanter. Den beste perioden å oppleve dem er i april til oktober, da de samles ved bredden av elven Chobe for å drikke. Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika er selvfølgelig også på toppen av listen med sin tredjeplass. I tillegg til Afrikas fem store er det også en ganske stor bestand med geparder. Parken er også populær for fuglekikkere. I tiden oktober til mars er det omlag 200 ulike typer trekkfugler du kan få med deg. ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ Safari og champagne Har du godt med penger, og planlegger å reise på luksussafari? CNN er en av flere som har valgt ut de beste resortene i Afrika. Her finner du for eksempel Lake Manyara Tree Lodge i Lake Manyara National Park i Tanzania. Her kan du hygge deg i en suite som er priset til cirka 8.000 kroner natten. Du kan også velge å dra til safarileiren Mahali Mzuri i Motorogi Conservancy i Kenya , eid av «Virgin-milliardæren» Sir Richard Branson. Overnattingsstedet har bare 12 suiter som betegnes som «telt» med enorme terrasser og baldakiner, gedigne badekar og basseng. Et natt i teltet koster omlag 1,520 dollar natten (omlag 14.000 kroner - november 2019) i høysesongen juni til oktober. Du kan også velge Royal Malewane i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika som CNN anbefaler. Noen av gjestene som har besøkt den luksuriøse safarileiren er Nicolas Sarkozy, Bono og Microsoft-milliardæren Paul Allen. Her må du betale omlag 15,000 kroner i døgnet for en luksussuite, og ønsker du Royal Suite må du ut med den nette sum av cirka 83.000 kroner i døgnet. Denne er laget for barn, men er enkel og nyttig for de fleste av oss. Video; Kiddopedia Stekende sol og mye venting Masai Mara naturreservat er en nasjonalpark i Kenya som er kjent for sitt rike dyreliv. Masai Mara henger sammen med Serengeti nasjonalpark i Tanzania. Illustrasjonsfoto: Sourish Trivedy , Unsplash Før du bestiller en safarireise, kan det greit å være forberedt på at turen kan bli tøff og krevende med stekende sol, mygg, mye vind og sand. Og mye venting før du kanskje får oppleve å se «The Big Five». Det er viktig å sjekke årstiden, om det er en god mulighet til å se så mye dyreliv som mulig i tiden du planlegger å reise. Dette kan variere fra land til land. Den tørre sesongen sør for er Sahara er hovedsakelig fra juli til oktober. På denne tiden samles dyrene ved større vannkilder. Men skuldersesongen (ikke høysesong) kan gi deg bedre priser og flotte dyreopplevelser også. ​ Familie eller vennegjeng Det kan lønne seg å dra på safarireiser sammen med en stor familie eller vennegjeng. På denne måten kan gruppen få en jeep for seg selv, og står friere til å ytre ønsker og være mer samstemt om gjøremålene. ​ Tøft og krevende Vær fordomsfri og fleksibel. Vær forberedt på en tøff og krevende tur med varme og kulde, vind eller sol og mygg og fluer. Noen ganger vil du ikke se mye, noen ganger vil du se mye, noen ganger vil turen ta lenger tid enn forventet, og noen ganger vil det være tøffere enn forventet. ​ Stå opp tidlig Ville dyr er som regel mest aktiv når det er litt kjølig, før soloppgang og etter solnedgang. Det anbefales derfor at du må stå opp så tidlig som mulig, gjerne cirka 5.30 eller tidligere før du drar på tur eller når solen er i ferd med å gå ned. ​ På egen hånd Du kan også dra på turer uten guider til noen steder. Som for eksempel Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika og Etosha nasjonalpark i Namibia. Men sørg for at du holder deg i bilen. ​ Fordeler med guide Noen av fordelene med guidede turer er at du kan slappe av mer, du får se mer og ikke minst stille en rekke spørsmål. Guidede turer har på mange steder færre begrensninger enn private kjøretøy. Det er som regel forbudt å dra på egen hånd om natten. Ønsker du dette må du fortrinnsvis dra på organiserte guideturer. ​ Klær Det er logikk, en årsak til at tradisjonelle safariantrekk brukes. Noen dyr tiltrekkes av klær i farger som rød, marin og svart. Dette gjelder både tsetsefluer og større dyr. I tillegg er det sånn at lett fargede klær reflekterer lyset bedre enn mørke klær, og holder dermed varmen kjøligere. Det kan for øvrig være litt kaldt tidlig på morgenkvisten. Det anbefales derfor at du tar med en lett vindjakke eller lett fleecejakke på tur. Utover dette bør klesfarger velges basert på landskap og vegetasjon. Bruk mørke grønnfarger for savanne, bush og skogsområder som for eksempel deler av Zambia, Zimbabwe, Tanzania, Mosambik og Nord- og Øst-Sør-Afrika, Brun eller kaki er mest egnet hvis du er i tørrere områder som Kalahari-ørkenene, Botswana, Namibia og det vestlige Sør-Afrika. Støvler/sko Bruk også knehøye tette støvler med hard gummi. som beskytter mot alle slags små skapninger. Torner kan trenger seg inn i myk gummi. Husk at det også anbefales at støvlene brukes i cirka en måned før du reiser, sånn at de blir mer komfortable. Det er støv og sand på de fleste gangstiene. og mange ting som biter. Bruk også en lue som beskytter deg mot varmen fordi safari som regel gjennomføres i åpne biler. ​ Blemmer Hvis du får blemmer når du er på vandretur: Bruk nål og tråd som du stikker fra den ene enden til den andre, for å unngå å «knuse» blemmen. La deretter tråden bli liggende igjen. Dette vil bidra til at væsken renner ut gjennom tråden. Åpne sår kan gi mer smerte. ​ Drikk mye vann Sørg for at du drikker dobbelt så mye vann som du vanligvis trenger. Det er viktig at du må holde deg hydrert for å ha energi i varmen. Vær for øvrig svært forsiktig med alkohol! ​ Hysj! De fleste dyrene er mest komfortable når de omgis med kjente lyder, til tross for at noen er vant til menneskelyder. Vær derfor så stille som mulig når du er på safaritur. ​ Kikkert og kamera Ta med kikkert og et godt teleobjektiv. Bruk gjerne en bønnepose for å stabilisere kameraet. Bruk også en vanntett veske for kameraet. Med lyse for å unngå at kameraet varmes opp for mye. Du kan gjerne bruke en dusjhette for å beskytte mot regnet, eller bare en t-skjorte for å beskytte det mot sand. ​ Spør Still mange spørsmål og ikke vær redd for å be om å stoppe kjøretøyet hvis du ser noe som er nytt for deg eller ta et bilde. Guidene er der for å gi deg en god safariopplevelsen. ​ Sikkerhet For din egen sikkerhet: følg alltid leirsjefens sikkerhetsorienteringer! Dyr er veldig godt kamuflert og ofte ser du dem ikke før det er for sent. ​ ​

I 2021 ble det i Norge ifølge nettstedet Bobilverden solgt 3,081 bobiler, en nedgang fra 2020. Illustrasjonsfoto: Jill Wellington , Pixabay Bobilsalget tidoblet på ti år Tema Ved årsskiftet til 2020 var det registrert litt under 52 000 bobiler i Norge, nesten dobbelt så mange som for ti år siden. Paul Aage Hegvik 28.mai 2022 Dette melder Statistisk Sentralbyrå (SSB) som understreker at nordmenn virkelig har fått opp øynene for å feriere i bobil. Antall bobiler har gått opp fra 26 800 ved inngangen til 2010 til 51 728 ved inngangen til 2020. Før 2010 hadde også veksten pågått i flere år. – Det er en ganske formidabel vekst. Vi har ikke tall for utenlandske bobiler på norske veier, men vi vet jo at det vanligvis er mange av dem, og det er grunn til å tro at veksten også i flere andre land har vært stor, sier seniorrådgiver Geir Martin Pilskog i SSB. I for eksempel Tyskland var det ved inngangen til 2019 registrert over 530 000 bobiler. Det innebar en økning på 9 prosent sammenlignet med 2018. Campingvogner ned 3,6 prosent Salgstallene for campingvogner er også gode, og har ikke gått på bekostning av bobilsalget. Ved inngangen til 2020 var det 122 166 registrerte campingvogner i Norge, en vekst på over 30 prosent de siste ti årene. – Campingvognene har holdt seg jevnt populære i mange tiår, og det siste tiåret er intet unntak. Det er et litt eldre fenomen enn bobilene. Det er kanskje mer vanlig at campingvognene blir stående i ro på samme campingplass over flere år, mens vi farter mer rundt med bobilene, sier Pilskog. ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ Norge velger store bobiler TV2 Broom peker på at 2018-salget av bobiler over 3,5 tonn økte med hele 30 prosent. – Norge følger på ingen måte trendene ellers i Europa når det gjelder salg av nye bobiler. Mens tyskere, franskmenn, italienere og øvrige europeere sverger til mindre og lettere by-bobiler og delintegrerte bobiler, er det salget av store og eksklusive bobiler vi nordmenn vil ha, sier generalsekretær Geir Holm i Norges Caravanbransjeforbund (NCB). Mount Cook nasjonalpark ligger på Sørøya i New Zealand. New Zealands høyeste fjell, og landsbyen med samme navn ligger innenfor parken. Nettstedet Rough Guides kåret i 2021 nasjonalparken som verdens beste sted for camping. Foto: Rob Suisted, Newzealand.com Camping i fantastisk natur Norge trekkes fram som ett av de beste landene i Europa for ferie med bobiler og campingvogner. Mulighet for å campe gratis i fantastisk natur beskrives som en av årsakene. Det amerikanske nettstedet Tripsavvy trekker fram Norge når bobil- og campingvognferie i Europa er tema. - På noen måter tilbyr land som Norge det beste alternativet for bobilturisme, siden avstandene mellom overnattingstilbudene er lange, at tradisjonell overnatting er dyrt, en overflod av fantastisk natur, og mange muligheter for gratis camping, mener nettstedet. Videre understrekes det at Norge har nettsiden Nasjonale turistveger for de som er på leting etter naturskjønne steder for camping. - Hvert land i Europa har campingplasser tilgjengelig for bobiler. De fleste aksepterer gratis-camping på et diskret sted. Store motorveier er bygget for store biler. Det er derfor ikke så vanskelig å komme deg rundt som du kanskje tror, opplyser Tripsavvy. ​ Camperguru blant de beste? En av de beste nettsidene for å finne campingplasser i Europa er er Camperguru , som har blitt beskrevet i en rekke ledende aviser og magasiner som Forbes, El Pais og CNN. I tillegg til en presentasjon av de beste campingstedene kan du finne en rekke råd og tips om camping. ​ Mount Cook og Three Cliffs Bay Nettstedet Rough Guides og den engelske avisen Independent har kåret de beste campingstedene i verden. Independent sin kåring går tilbake til 2006 som valgte Three Cliffs Bay på Gower-halvøya i Swnsea i Wales som beste sted. Rough Guides kåret i 2021 Mount Cook nasjonalpark i New Zealand som verdens beste sted for camping. Her er blant landets høyeste med samme navn (eller Aoraki for maoriene). Nettstedet skriver at utsikten fra campingplassene her er rett og slett svimlende. Nummer to er Devon i England. Om dette stedet skriver de at «Den sørvestlige delen av England føles en million miles fra resten av Storbritannia. Campingplassene på Dartmoor og Exmoor er fantastiske steder å slå opp telt på, mens du finner steder med uslåelig utsikt langs de forrevne klippene som sveiper ned til Atlanterhavet på nordkysten av Devon. Kom om høsten, når du kan se en enorm rød sol dykke sakte over horisonten». Nummer tre på listen er Loch Lomond ogTrossachs i Skottland. Valget begrunnes blant annet med at «De spredte toppene, dalene og landsbyene i Trossachs – ofte kalt høylandet i miniatyr – utgjør et utrolig vakkert bakteppe for en campingtur. Midt i disse romantiske innsjøene og dalene finner du alt fra vidstrakte campingvognparker til avsidesliggende ville campingplasser». De andre utvalgte er Alpene i Frankrike, Hossa nasjonalpark i Finland, Skåne i Sverige, Zion nasjonapark i Utah i USA, Vancouver Island i British Columbia i Canada, Patagoniai Argentina og Chile, Asturias i Spania, Connemara i Irland, Simien Mountains i Etiopia, Tasmania i Australia, Setonaikal i Japan og Ladakh i India. ​ For veteraner og nybegynnere Det er fort gjort å glemme tips og råd for både veteraner og nybegynnere. Her er noen, kjent for noen og ukjent for andre. Pakking Hvis du planlegger å reise til et land for å leie en bobil, kan det være lett å tenke at det er god plass til klær og utstyr. Men du kan bli overrasket over at det er begrenset med skapplass. Prøv derfor å pakke så lite som mulig som om du skal reise fra hotell til hotell. Og for å unngå stress og for å få oversikt anbefales det å pakke ut med en gang du kommer fram. Når du pakker utstyr i bobilen/campingvognen er det også greit å ha som felles regel at det du bruker mest lagres så det er lett tilgjengelig. ​ Bestill i høysesong Hvis du reiser i høysesongen og planlegger å bruke mange campingplasser anbefales det å bestille plass på forhånd. ​ Tømmestasjoner På nettsiden Bobilplassen finner du en oversikt over tømmestasjoner. Ifølge nettstedet er kommuner i Norge pålagt å etablere minst en tømmestasjon, men opplyser om at mange ikke tar dette på alvor. ​ Bobilparkeringer Bobilplassen har også en god oversikt over bobilparkeringer. Under hver enkelt lenke som du kan åpne på et kart finner du detaljer om tilbudet. ​ Gassanlegg Ifølge Norges Caravanbransjeforbund er det tre klare råd for bruk av gass i bobil og campingvogn. 1. Sørg for at anlegget er installert av autoriserte fagfolk ​ Klargjøring av campingvogn Norges Caravanbransjeforbund har også gode råd om hvordan du klargjører campingvognen før sesongen. Mange av rådene kan nok også brukes for bobil. ​ Wi-Fi Hvis dere er flere som reiser kan det anbefales å bruke mobilt bredbånd. Tilgjengeligheten til Wi-Fi er noen ganger dårlig. Det er ofte at campingplasser har bare en router, og da blir de ofte treg når mange bruker den. ​ Campingplasser i Europa Three Cliffs Bay er en bukt på sørkysten av Gower-halvøya i byen og fylket Swansea i Wales. Avisa Independent kåret i 2006 stedet som verdens beste sted for camping. Foto: Saffron Blaze, Wikimedia Commons Public domain H er finner du nettstedene til nasjonene som er medlem av EFCO&HPA, den europeiske offisielle samarbeidsorganisasjon for campingsplasser og ferieparker. Belgia Danmark ​ Estland ​ Finland ​ Frankrike ​ Hellas ​ Irland ​ Italia Latvia ​ Litauen ​ Luxembourg Nederland ​ Norge ​ Portugal Serbia ​ Slovenia ​ Spania ​ Sverige ​ Sveits ​ Storbritannia Flere søkesider for campingplasser i utlandet Campendium: Campendium er en populær nettside og app som tilbyr omfattende informasjon om campingplasser over hele verden. Du kan søke etter campingplasser basert på sted, fasiliteter og vurderinger fra andre campere. Camping.info: Camping.info er en omfattende database med campingplasser i Europa og andre deler av verden. Nettsiden og appen gir detaljert informasjon om campingplasser, inkludert fasiliteter, priser og vurderinger. Pitchup: Pitchup tilbyr et bredt utvalg av campingplasser over hele verden, inkludert campingplasser, glampingsteder, hytteutleie og mer. Du kan søke etter campingplasser basert på beliggenhet, interessepunkter og tilgjengelige fasiliteter. ReserveAmerica: ReserveAmerica er en av de største nettsidene for camping og utendørsaktiviteter i Nord-Amerika. Her kan du finne og bestille campingplasser på statlige parker, nasjonalparker og andre offentlige land. Campsites.co.uk: Campsites.co.uk er en ledende nettside for campingplasser i Storbritannia og Europa. Du kan søke etter campingplasser basert på beliggenhet, fasiliteter og type overnatting, og bestille direkte fra nettstedet. iOverlander: iOverlander er en app som er spesielt nyttig for reisende som foretrekker å bo på gratis eller billigere campingplasser, som bobilparkeringsplasser, viltcampingområder og andre primitive overnattingssteder. Appen er ideell for eventyrlystne reisende som utforsker avsidesliggende områder. Hipcamp: Hipcamp tilbyr unike campingopplevelser på gårder, vingårder, rancher og andre private eiendommer over hele verden. Du kan finne og bestille campingplasser basert på dine preferanser og interesser, og støtte lokale vertskap underveis. Caramaps: Caramaps har en stor database med campingplasser, bobilplasser og andre overnattingssteder over hele verden. Du kan finne informasjon om fasiliteter, priser, vurderinger og mer.

Fakta Gambia Enten takler du det som er virkeligheten, eller så kan du være sikker på at virkeligheten kommer til å takle deg. Alex Haley - Alexander Murray Palmer Haley (1921 - 1992) Amerikansk forfatter med slektshistorie fra stamfaren Kunta Kinte i Gambia Portrett; UTA Libraries Digital Gallery, Wikimedia Commons CC BY 4.0 Illustrasjonsfoto: Hella Nijssen , Pixabay Historisk glimt Arkeologer har påvist at mandingoer og berbere kom til Gambia på 400-tallet. Arabiske handelsmenn ga de første skriftlige beretningene om Gambia-området på 800- og 900-tallet. I løpet av det tiende århundre etablerte muslimske kjøpmenn og lærde lokalsamfunn i flere vestafrikanske kommersielle sentre. Begge gruppene etablerte handelsruter ov er Sahara, noe som førte til slavehandel og en stor eksporthandel av gull og elfenben, samt import av produserte varer. Landet ble på 1200-tallet en del av det store Mali-riket. Kongedømmer som Barra, Kombo og Fulladu tok kontrollen når herredømmet gikk i oppløsning. De portugisiske kapteinene Luiz de Cadamosto og Antoniotti Usodimare var de første europeerne som kom til Gambia i 1455. På 1500-tallet ble Gambia sentral for britisk, portugisisk og fransk handel. På slutten av 1600-tallet og gjennom hele 1700-tallet kjempet det britiske og franske imperiet kontinuerlig for politisk og kommersiell overherredømme i regionene Senegal-elven og Gambia-elven. Det britiske imperiet okkuperte Gambia da en ekspedisjon ledet av Augustus Keppel landet der etter erobringen av Senegal i 1758. Den første traktaten i Versailles i 1783 ga Storbritannia besittelse av Gambia-elven, men franskmennene beholdt en liten enklave ved Albreda. Dette ble til slutt avstått til Storbritannia i 1856. ​ Så mange som tre millioner mennesker kan ha blitt tatt som slaver fra regionen i løpet av de tre århundrene som den transatlantiske slavehandelen ble drevet. Det er ikke kjent hvor mange mennesker som ble tatt som slaver gjennom stammekriger eller av arabiske handelsmenn før den transatlantiske slavehandelen startet. De fleste som ble tatt ble solgt av andre afrikanere til europeere: noen var fanger i stammekriger, og noen var ofre solgt på grunn av ubetalt gjeld, og mange andre var rett og slett ofre for kidnapping. Slavehandelen opphørte offisielt i 1807. Landet ble en britisk koloni i 1888 , og et britisk protektorat i 1901. Etter andre verdenskrig økte med å etablere en konstitusjonell reform. Etter parlamentsvalget i 1962 innvilget Storbritannia internt selvstyre året etter. Gambia oppnådde uavhengighet 18. februar 1965, først som et konstitusjonelt monarki i Commonwealth, og fra 1970 som republikk. ​ Adama Barrow har vært Gambias president siden 2016. Han vant over Yahya Jammeh, som hadde vært president siden 1994. Barrow ble tatt i ed i Gambias ambassade i Senegal 19. januar 2017 mens den sittende presidenten nektet å gå av. Etter at han vendte tilbake til Gambia, ble han 19. februar 2017 innsatt i en seremoni på Independence Stadium i Bakau. I januar ble det satt inn militærstyrker fra Senegal , Nigeria og Ghana for å tvinge Jammeh til å dra. Barrow har styrket pressefriheten i landet, men forbudet mot homofili som Yahya Jammeh innførte i 2008 har ikke blitt endret. ​ Visste du at... Gambia er et veldig lite og smalt land, mindre enn 48 kilometer bred på sitt bredeste. ​ Gambia er et flott strandferieland hele året med daglige temperaturer mellom 29 og 34 grader. Populære strender har mange strandbarer, restauranter og solsenger som aldri er overfylte, selv i høysesongen. ​ I motsetning til vestlige land er det i Gambia vanlig å ta seg god tid når du møter andre mennesker. I tillegg til å spørre hvordan det går med den du snakker med, er det vanlig å spørre om hvordan det går med familien. ​ I begynnelsen av januar feirer muslimer i Gambia «tobaski». Hver husstand som har råd til det, kjøper en sau og dreper den, og gir en tredjedel til slektninger, en tredjedel til de som ikke har mulighet til å kjøpe sau, og en tredjedel til seg selv. ​ Matretter fra Gambia inneholder gjerne peanøtter, ris, fisk, kjøtt, løk, tomater, kassava, chili peppers og østers fra elven Gambia. Gambias nasjonalsport er en form for bryting kjent som Borreh. ​ Baboon Islands er et rehabiliteringssenter for sjimpanser. Vanlig besøkende har ikke adgang til senteret. Navnet Lamin er svært vanlig for menn i Gambia, som Joe i Amerika. Hvis du trenger en tjeneste på en restaurant, et hotell eller en bar, kan du bare rope Lamin for å tilkalle hjelp. ​ Hovedstad Banjul ​ Etniske grupper Mandingo 42%, fulani 18%, wolof 16%, diola 10%, serahuli 9%, ikke-gambiere 5.2%, serer 3.2%, manjago 2.1%, bambara 1%, kreol/aku marabout 0.8%, andre 0.9%, ukjent 0.7% (2013) ​ Språk Engelsk(offisielt), mandinka, wolof, fula, mindre stammespråk ​ Religion Muslimer 95.7%, kristne 4.2%, ingen 0.1%, ukjent 0.1% (2013) ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Republikk ​ Areal 11 300 Km2 ​ Nasjonaldag 18. februar ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Gambia Tasteatlas International Cuisine Wikipedia Utvalgte aviser The Point Newspaper ​ Offisielt nettsted for turisme Vist Gambia ​ UDs reiseråd Gambia ​ Nødnummer Politi 22017 Ambulanse 22016 Brann 22018 ​ Luftforurensning - IQAir ​ FN-sambandet - Landstatistikk ​ Transparency International Korrupsjonsindeksen Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index ​ Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen ​ Hovedstaden Banjul Banjul (35,600 innbyggere/2020) er hovedstaden i Gambia. Byen ligger på St. Mary's Island, hvor Gambiaelva renner ut i Atlanterhavet. Byen er en av de minste hovedstedene i Afrika, og den omtales ofte som en stor landsby. Byen ble grunnlagt av britene i 1816 som handelsstasjon og utgangspunkt for å nedkjempe slavehandelen. De gav byen navnet Bathurst etter Henry Bathurst, som var britisk minister for koloniene. Navnet ble endret til Banjul i 1973. Foto: Isaac Turay, Pixabay Den største byen i Gambia Serekunda (337,000 innbyggere/usikre kilder) er den største byen i Gambia, beliggende 13 kilometer vest for hovedstaden Banjul, og ved landets atlanterhavskyst. Byen ble grunnlagt på 1600-tallet i den portugisiske era, og ble utbygd på 1700- og 1800-tallet av britene. Byen består nå av ni landsbyer som har vokst sammen til et større byområde. Foto: tjabeljan, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Botaniske hager, strender og krokodillepark Bakau (43,098 innbyggere/2013) er en by i Gambia. Den ligger ved atlanterhavskysten, vest for Banjul. Bakau er kjent for sine botaniske hager, krokodilleparken Kachikali og for strendene ved Cape Point. Den norsk-gambiske sprinteren Jaysuma Saidy Ndure er fra Bakau. Foto: Maarten van der Bent, Flickr CC BY-SA 2.0 Kjent for sin fiskeindustri Tanji (14,531 innbyggere/2013) er primært en fiskerby i West Coast Region Kombo South ved Atlanterhavskysten. Befolkningen i byen har vokst betydelig de siste årene på grunn av sin attraktive fiskeindustri. Stedet har et kjent museum, Tanji Village Museum, der det tradisjonelle håndverket blir utstilt av kunstnere og håndverkere. Tanji fuglereservat ligger tre kilometer fra landsbyen. Foto: Ikiwaner, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Marked siden 1800-tallet Albert Market er et gatemarked i Banjul. Markedet ligger på Liberation Avenue, og har eksistert siden midten av 1800-tallet. Albert market er oppkalt etter Albert av Sachsen-Coburg-Gotha, en tysk prins som var gift med dronning Victoria av Storbritannia. I 1986 ble Albert Market betydelig ødelag av en brann. Foto: tjabeljan, Flickr CC BY 2.0 Kjent for sitt lokale håndverk I nærheten av de fleste av de store turisthotellene er det en rekke boder med håndverk, - figurer med masker, elefanter og jegere. En av de mest kjente stedene for lokalt håndverk er byen Brikama (bildet), beliggende sørvest for hovedstaden Banjul og ved Atlanterhavskysten. Foto: tjabeljan, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Utstillinger om Gambias historie National Museum of The Gambia i Banjul er et kulturmuseum med historiske dokumenter og utstillinger om Gambias historie. Museet åpnet i 1985. Museet ligger i en bygning som tidligere ble brukt som parlament, British Council, National Library og Bathurst Club. Museet er åpent mandag til lørdag, med reduserte åpningstider på fredag ​​og lørdag. Foto: Elgaard, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Ansett som hellig dyr og symbol på fruktbarhet Kachikally krokodillebasseng ligger i hjertet av Bakau, cirka 16 kilometer fra hovedstaden Banjul. Det er en av tre hellige krokodillebassenger, brukt i fruktbarhetsritualer. I dag bor rundt 80 krokodiller i dyrehagen. I Gambia har krokodillen lenge vært ansett som et hellig dyr og et symbol på fruktbarhet. Kachikally er en privateid helligdom som tilhører Bojang-familien Bakau, en av grunnleggerne av byen. Foto: Claire Rowland, Wikimedia Commons CC BY 2.0 Landets første naturreservat Abuko naturreservat ligger cirka 11 km sørøst for sentrum i hovedstaden Banjul. Den ble opprettet i 1968 som landets første reservat. Naturreservatet som er en populær turistattraksjon ble hovedsakelig etablert for å beskytte områdets fugler og primater. Her er det blant annet en stasjon som tar vare på skadede dyr. I tillegg til en rekke primater og mange fuglearter, er det blant ulike øgler og slanger i parken. Foto: tjabeljan, Flickr CC BY 2.0 Skogspark ved ferieby Bijilo Forest Park, ofte kjent som Monkey Park, er en skogspark i nærheten av feriebyen Kololi. Parken med en 4,5 km lang natursti åpnet i 1952 og dekker et område på 51,3 hektar. Den har en mangfoldig fauna med mange ulike pattedyr, reptiler og andre arter. Over 133 fuglearter er registrert i parken, blant annet honninglos, palmegribb, langhalet nattfeste og vestlig rødnebb (bildet). Ved kysten er det for organiserte fuglekikkerturer. Foto: Charles J. Sharp, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 En av de største og viktigste reservatene Kiang West nasjonalpark er en av de største og viktigste naturreservatene i Gambia. Parken dekker et område på 11.526 hektar, og ligger på sørbredden av Gambia-elven. Parkens hovedkvarter og turistbungalower ligger i Dumbutu. Tendaba Camp i landsbyen Tendaba har vært åpen siden 1970-tallet og er den mest etablerte basen for turer til nasjonalparken. Hytter i denne leiren gir overnatting for turister. Foto: Bjørn Christian Tørrissen, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Kjent fra romanen «Røtter» Kunta Kinteh Island, tidligere James Island, er ei lita øy midt i elva Gambia, 30 km fra elvemunningen, nær byen Jufureh i Gambia. På 1600- og 1700-tallet øya og fortet et senter slavehandel. I Alex Haleys roman «Røtter» blir forfatterens stamfar og romanens hovedperson, Kunta Kinte, sendt som slave til USA fra denne øya. Over 15 000 turister besøker den vesle øya hvert år. Foto: Tjeerd Wiersma, Flickr CC BY 2.0 «Never again» - til minne om slaveriet Albreda er en historisk bosetning på nordbredden av Gambia-elven. Det var en periode en fransk enklave på britisk territorium, ofte referert til som en handelsplass eller et slavemarked. Her er det et minnesmerke, en statue med ordene «Never again» som er vendt mot Kunta Kinteh Island. Øya var en gang et sentralt sted under Atlanterhavets slavehandel. Slavene ble ofte fengslet på øya før de ble fraktet til USA. Foto: Nayyar Photography, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Verdens største samling av steinsirkler De senegambiske steinkretsene ligger i nord for Janjanbureh i Gambia og i sentrum av Senegal. I følge UNESCO er de senegambiske steinsirklene den største konsentrasjonen av steinsirkler i verden. Stedet ble oppført som verdensarv i 2006. Disse stedene, Wassu og Kerbatch i Gambia, og Wanar og Sine Ngayene i Senegal, representerer en ekstraordinær konsentrasjon på mer enn 1000 steinsirkler. Foto: Niels Broekzitter, Flickr CC BY 2.0 Brukt under slavehandelen Gambia-elven er 1.120 kilometer lang, og starter fra Fouta Djallonplatået nord i Guinea og flyter ut til Atlanterhavet ved hovedstaden Banjul. Halve elva er seilbar. Kunta Kinteh Island, som ligger ytterst i elva nær Juffure, ble brukt under slavehandelen fra Afrika til USA. Øya ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 2003. Foto: tjabeljan, Flickr CC BY 2.0 619,000 turister i 2019 Gambia registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata totalt 619,000 turister i 2019, og omsatte for rundt 168 millioner dollar i turistsektoren. Kololi (7,257 innbyggere/2013) er en ferieby ved Atlanterhavet, som opprinnelig var en fiskerlandsby. Byen har siden 1980-tallet blitt forvandlet til en betydelig turistby med internasjonale hoteller og restauranter. Foto: tjabeljan, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2

Namibia Fakta Jeg vil gjerne reise til Iran. Til øya Madagaskar som alle sier er ganske eksotisk eller den fantastiske namibiske ørkenen. Michael Palin (1943 - ) Britisk komiker, skuespiller og programleder Portrett: Eduardo Unda-Sanzana , Wikimedia Commons CC BY 2.0 Illustrasjonsfoto: Peter Kennel, Flickr CC BY-ND 2.0 ​ Historisk glimt ​ Sanfolket var de første innbyggerne i Namibia, rundt år 0. Bantuene kom til området på 1600-tallet. Portugisiske Diogo Cão var den første europeeren som kom til området. Han var på oppdagelsesferd på oppdrag for kong Johan II og dro så langt som sør som Kappkorset. På ferden satte han opp kors i stein som markerte stedene han besøkte. De første kolonistene i området var nederlenderne. I 1793 tok de kontroll over Walvis Bay som var en naturlig havn. Britene tok området fire senere, samtidig med at de okkuperte Kappkolonien. Den ugjestmilde Namibørkenen var en formidabel barriere for europeisk utforskning frem til sent i det 18. århundre da reisende, handelsmenn, jegere og misjonærer utforsket området. I 1878 annekterte Storbritannia Walvis Bay på vegne av Kapp-kolonien, og området ble innlemmet i Kapp det gode håp i 1884. Den tyske handelsmannen Adolf Lüderitz, inntok året resten av regionen etter avtale om kjøp av land med den lokale namahøvdingen Joseph Fredericks i 1883, og ga navnet området navnet Tysk Sørvest-Afrika. De tyske innbyggerne som migrerte til landet tok mesteparten av landressursene, samtidig med at de innfødte ble fortrengt til reservater og fikk bare en fjerdedel av området. Herero- og namafolkene gjorde derfor opprør, som tyskerne slo ned på i 1904. 10,000 namaer og mellom 24,000 og 100,000 hereroer mistet livet, og ble kjent som 1900-tallets første folkemord. ​ Namibia ble under første verdenskrig okkupert av Sør-Afrika som fikk makten gjennom et mandat i Folkeforbundet. Landet ble styrt under under de samme lovene som apartheid-regimet. Ettersom de europeiske maktene gav sine kolonier og territorier i Afrika uavhengighet i 1960-årene, økte presset på Sør-Afrika for å gjøre det samme i Namibia. FN-forsamlingen trakk tilbake Sør-Afrikas mandat etter at den internasjonale domstolen i 1966 avviste en klage fremført av Etiopia og Liberia mot Sør-Afrikas fortsatte tilstedeværelse i territoriet. I 1966 satte SWAPO i gang sine geriljaangrep på Sør-Afrika og infiltrerte territoriet fra baser i Zambia. Denne geriljakrigen skulle vare til 1988 og kan betegnes som den namibiske selvstendighetskrigen. People's Liberation Army of Namibia (PLAN), den militære delen av South West Africa People's Organization (SWAPO) startet samme år en geriljakrig mot okkupasjonsmakten, en krig pågikk i 24 år. Landet ble 9.februar 1990 en selvstendig stat etter mangeårige forhandlinger og internasjonalt press. ​ Hage Geingob har vært president i Namibia siden 2015. Geingob var Namibias første statsminister fra 1990 til 2002, og fungerte som statsminister igjen fra 2012 til 2015. I april 2021 rapporterte Organized Crime and Corruption Reporting Project og avisa The Namibian at Geingob var involvert i Fishrot-skandalen ved angivelig å instruere en myndighetsperson om å avlede midler fra et statlig drevet fiskeselskap for å bestikke deltakere på SWAPO -valgkongressen i 2017 for å stemme for han. 12. november 2019 begynte WikiLeaks å publisere det de kalte Fishrot Files, en samling av tusenvis av dokumenter og e-postkommunikasjon fra ansatte i et av Islands største fiskeindustriselskaper, Samherji , som indikerte at selskapet hadde betalt hundrevis. på millioner ISK til høytstående politikere og embetsmenn i Namibia med mål om å skaffe landets ettertraktede fiskekvote. Skandalen nådde også Norge da det ble avslørt at dens største bank, Den Norske Bank, var involvert i å overføre penger brukt i de angivelige bestikkelsene. ​ Saara Kuugongelwa-Amadhila har vært statsminister siden mars 2015 (les mer under). ​ Visste du at... Namib-ørkenen , hvorfra landet tar sitt navn, er verdens eldste ørken. Det antas å ha eksistert i minst 55 millioner år. ​ Namibia har noen av de høyeste sanddynene i verden. På grunn av naturlig skiftende mønster er måling av dynene notorisk unøyaktig. Men med 383 meter er Dune 7 nær Walvis Bay den høyeste i Namibia og en av de høyeste i verden. ​ Verden største underjordiske innsjø ligger under Kalahari-ørkenen i Dragon's Breath Cave i Namibia. Innsjøen ligger minst 100 meter under overflaten. ​ Mad Max-filmen Fury Road fra 2015 med Charlize Theron og Tom Hardy ble skutt i Dorob National Park i Namib-ørkenen. Det ble klager på den tiden at filmingen forårsaket miljøskader på den omkringliggende ørkenen. ​ Meteoritten Hoba nær Grootfontein er verdens største. Den veier 54,000 kilogram, og antas å ha falt til jorden for om lag 80,000 år siden. ​ Namibia var det første landet i Afrika som inkorporerte miljøvern i sin grunnlov, og er også en av få land i verden som har gjort det. ​ Hovedstad Windhoek ​ Etniske grupper Ovambo 50 %, kavangoer 9 %, herero 7 %, damara 7 %, europeisk og afrikansk herkomst 7 %, europeisk herkomst 6 %, nama 5 % caprivisk 4 %, san 3 %, baster 2 % og tswana 0.5 % (2011) ​ Språk Oshiwambo 49 %, nama/damara 11 %, afrikaans (fellesspråk for flertallet av befolkningen) 10 %, herero 9 %, kwangeli 9 %, caprivi 5 %, engelsk (offisielt) 3,4 %, andre 4 % (2011) ​ Religion Kristne 80-90 % (minst 50 % lutheranere), lokale religioner 10-20 % ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Republikk ​ Areal 824,290 km² ​ Nasjonaldag 21. mars ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Namibia Tasteatlas International Cuisine Wikipedia ​ Utvalgte aviser Informante ​ Offisielt nettsted for turisme Namibia Tourism ​ UDs reiseråd Namibia ​ Nødnummer Politi 10111 Ambulanse 10177 Brann 998/999 ​ Luftforurensning - IQAir ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen Transparency International Korrupsjonsindeksen FN-sambandet - Landstatistikk Hovedstaden Windhoek Windhoek (325,858 innbyggere/2011) er hovedstaden og den største byen i Namibia. Den ligger sentralt i Namibia på Khomas-platået rundt 1 700 meter over havet. Windhoek er det sosiale, økonomiske og kulturelle senteret av Namibia. Nesten alle namibiske selskaper, utdannelsessteder og kulturelle institusjoner har hovedkvarter i Windhoek. Foto: elvirahattingh1, Pixabay Landets nest største by Rundu (63,431 innbyggere/2011) ligger 1,095 meter over havet, er hovedstaden i Kavango-regionen, nord i Namibia, på grensen til Angola, og er landets nest største by. De viktigste næringene i byen er landbruk, fiske handel og turisme. Håndverk med treskjæring er en voksende næring. Produktene selges i hele landet. Flyfoto: Hp.Baumeler, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Landets viktige havneby Walvis Bay (62,096innbyggere/2011) er Namibias viktigste havneby. Byen ble grunnlagt i 1840. Bukten som har gitt byen navn er en naturlig dypvannshavn, et trygt sted for de mange hvalfangere og fiskefartøyer som drev sin virksomhet i de rike farvannene utenfor det sørvestlige Afrika. Walvis Bay tilbyr havneanlegg for import og eksport av last til resten av Namibia, Zambia, Den demokratiske republikken Kongo og Botswana. Flyfoto: Murray Foubister, Flickr CC BY-SA 2.0 Havneby ved Atlanterhavet Swakopmund (44,725 innbyggere/2011) er en namibisk havneby som ligger ut mot Atlanterhavet i den nordvestlige del av landet. Byen ligger 280 km vest for Namibias hovedstad Windhoek. Av attraksjoner kan blant annet nevnes Swakopmund Museum, det nasjonale akvarium og de spektakulære sanddynene sør for Swakopelven. Foto: dconvertini, Flickr CC BY-SA 2.0 Slott fra 1908 bygd som middelalderfestning Duwisib Castle ligger cirka 72 kilometer sørvest for landsbyen Maltahöhe. Slottet beskrives som en av de mest bisarre keiserlige tyske kolonibygningene i landet - på grunn av utseendet, beliggenheten og historien. Det ble bygget i 1908, men med sine røde vegger, forsvarstårn og festninger minner det om en middelaldersk festning. Det er nå et museum og innkvartering for Namibia Wildlife Resorts med fem rom som er åpne for allmennheten. Foto: Willyman, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Den eldste bygningen i Windhoek Alte Feste er en festning og museum i sentrum av Windhoek. Festningen ligger på et høydedrag ved byen, sto ferdig i 1890 og er den eldste bygningen i Windhoek. Da Sør-Afrika okkuperte området under første verdenskrig ble festningen hovedkvarter for de sørafrikanske styrkene. I 1935 ble bygningen bygget om som innkvartering for Windhoek High School. I 1962 flyttet nasjonalmuseet inn i bygningen. Foto: Zairon, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Markerer frigjøringen i 1990 Independence Memorial Museum er et nasjonalt museum i Windhoek som åpnet i 2014. Det ble bygget av Mansudae Overseas Projects, et nordkoreansk firma. Museet er flankert av to statuer: Sam Nujoma-statuen og Folkemordstatuen. Sam Nujoma var den første presidenten i Namibia, fra 1990 til 2005. Han ledet Namibias frigjøringsbevegelse SWAPO (South-West Africa People's Organisation) fra slutten av 1950-tallet frem til frigjøringen i 1990. Foto: Diego Delso, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Jernbanestasjon fra 1912 og transportmuseum Windhoek railway station er en jernbanestasjon fra 1912 som betjener byen Windhoek. Det er en viktig stasjon i det namibiske jernbanenettet, og drives av TransNamib. Den første jernbanelinjen som nådde Windhoek var fra Swakopmund, bygget i perioden 1897-1902. Stasjonen huser et lite museum, Trans-Namib Transport Museum, som presenterer den namibiske transporthistorien, spesielt jernbanen. Foto: Raymond June, Flickr CC BY-ND 2.0 Det største museet i sitt slag i Namibia Swakopmund Museum er et lokal- og naturhistorisk museum i byen Swakopmund. Museet er det største museet i sitt slag i landet. Museet ble grunnlagt i 1951 av tannlegen Alfons Weber som Dr. Weber Museum, og har siden gått gjennom en rekke renoverings- og utvidelsestiltak. Bakgrunnen for etableringen var lagringen av de mange gjenstandene som Weber hadde samlet over 20 år. Fokuset på utstillingene er lokalhistorie og naturen til landets kystregion. Foto: Catatine, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Landets offentlige akvarium National Maritime Aquarium of Namibia er det eneste offentlige akvariet i landet. Det ble etablert i 1990, og ligger rett ved Atlanterhavet i byen Swakopmund. Alle bassengene forsynes med sjøvann fra Atlanterhavet gjennom et filtersystem. Det største bassenget inneholder 320.000 liter, er 12 meter langt og åtte meter bredt. Det krysses av en tunnel, en spesiell attraksjon der en kan se haier og skater. Foto: Tscherno, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Landemerke i hovedstaden Christuskirche er en lutherske kirke i Windhoek. Kirken er et av de mest kjente landemerkene i hovedstaden. Den er bygd i sandsten og ble innviet i 1910. Arkitekturen er en blanding av stilarter, - nyromansk, jugend og gotisk. Tårnet er 24 meter høyt. Vinduene i kirken var en gave fra keiser Wilhelm II. På slutten av 1990-tallet la en turist merke til at alle var installert med solbeskyttelse på innsiden. Vinduene ble da snudd. Foto: Diego Delso, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 En av flere folkegrupper i landet Himbaene i det nordlige Namibia er en av flere etnisk grupper i landet. De er beslektet med hereroene, og er tradisjonelt et nomadisk jordbruksfolk. Himba-folket ble kjent for et norsk publikum gjennom NRK-serien «Den store reisen». Kremen som menn og kvinner bruker er spesielt merkbar. Det gir dem ikke bare en rød hudfarge, men beskytter også mot det ekstremt varme og tørre klimaet i og mot mygg. Foto: Lidine Mia, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 800 år gammelt - en av de eldste i Afrika Ombalantu baobab (også kalt Tree of life) er en av de største og eldste baobabtrærne (adansonia digitata) i Afrika. Med en høyde på 28 meter og en stammeomkrets på mer enn 20 meter, anslås alderen til å være minst 800 år. Trestammen har en dør som går inn til en hule med plass til 35 personer. Det har fungert som et kapell, postkontor, hus og et skjulested i forskjellige stadier av namibisk historie. I dag er treet en kjent turistattraksjon. Foto: Rtevels, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Var en gang blant de rikeste i verden Spøkelsesbyen Kolmanskop 15 kilometer øst for havnebyen Lüderitz i Namibia var en gang en av de rikeste stedene i verden. Den tidligere diamantgruvebyen hadde den første røntgenenheten på den sørlige halvkule. Men etter at diamantgruven var tømt, ble byen forlatt. Kolmanskop ble en blomstrende diamantby med frodige hager, velpleide plener, roseenger, eukalyptustrær. sykehus, skole og kraftverk, en ballsal, teater, idrettshall, kasino og isfabrikk. Foto: Sonse, Flickr CC BY 2.0 Konsentrasjonsleir i perioden 1904-1907 Shark Island er en halvøy på sørkysten av Namibia nær byen Lüderitz og bukten Angra Pequena. Shark Island er 1700 meter lang og 330 meter bred. Shark Island er et populært turistmål. Mellom 1904 og 1907, da Namibia var en tysk koloni kalt Tysk Sørvest-Afrika, var det en beryktet konsentrasjonsleir her hvor Nama og Herero-folket ble holdt internert av tyskerne. Dødstallene i leiren varierer, men det antas at det trolig var opp til 3.000 som døde. Foto: Zairon, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Det høyeste fjellet Brandberg-fjellet er Namibias høyeste fjellkjede. Fjellet ligger i den nordvestlige Namib-ørkenen, nær kysten, og dekker et område på omtrent 650 km². Königstein er det høyeste fjellet, 2,573 meter over havet. Uis, den nærmeste byen, ligger 30 kilometer øst for fjellet. Navnet kommer av at fjellet får et gyllent skjær i solnedgangen. Foto: Mark Hakansson, Flickr CC BY-ND 2.0 Den lengste elven i Namibia Fish River er 650 kilometer lang, og er den lengste elven i Namibia. Den flyter 150 kilometer fra Naukluft-fjellene til Hardap-demningen nær byen Mariental. Her blokkeres den av demningen. Elveføringen videre kommer fra bielver. Strømmen av elven er sesongmessig; om vinteren kan elva tørke helt opp. Elven går gjennom Fish River Canyon, en canyon som er 160 kilometer lang, og 550 meter dyp. Foto: SkyPixels, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Landets største innsjø Lake Guinas er en cirka 140 x 70 meter stor karstinnsjø 1,250 meter over havet nær Etosha nasjonalpark i regionen Oshikoto i nordlige Namibia, den største innsjøen i landet. Den Tvillingsjøen Lake Otjikotose ligger 15 kilometer unna. Lake Guinea ble tidligere brukt til å levere vann til den nærliggende byen Tsumeb ved hjelp av en fortsatt eksisterende damppumpestasjon. Foto: Matthias Küchmeister, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Den største i Afrika Fish River Canyon ligger sør i Namibia. Det er den største canyon i Afrika, så vel som den nest mest besøkte turistattraksjonen i Namibia. Den har en gigantisk kløft, totalt rundt 160 kilometer lang, opptil 27 kilometer bred og noen steder nesten 550 meter dyp. Fish River er den lengste indre elven i Namibia. Foto: JP Desvigne, Unsplash Elv med mange fossefall Cunene er ei 1,050 kilometer lang elv i det sørlige Afrika. Den har utspring i høylandet i det sentrale Angola, og renner derfra sørover til grensa mot Namibia. Den snur deretter mot vest og fra Ruacanáfallene danner den grense mellom de to landene til den renner ut i Atlanterhavet. Det ligger mange fossefall langs elva, hvorav de mest kjente er Ruacanáfallene (bildet) og Epupafallene. Foto: ImperatoM, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Gigantisk ørken i det sørlige Afrika Kalahariørkenen er et stort ørkenområde i de sørlige deler av Afrika. Den dekker et område på cirka 900,000 km², og omfatter store deler (cirka 70 prosent) av Botswana og deler av Zimbabwe, Namibia og Sør-Afrika. Ørkenen ligger relativt høyt, nærmere bestemt 800–1100 meter over havet. Flere deler som som Central Kalahari Game Reserve, Khutse Game Reserve og Kgalagadi Transfrontier Park er vernet. Foto: Bruce Geisert, Flickr CC BY 2.0 Noen av disse trærne er rundt 300 år gamle Quiver Tree Forest, cirka 14 kilometer nordøst for Keetmanshoop i det sørlige Namibia, er en skog og turistattraksjon. Den består av rundt 250 eksemplarer aloe dichotoma, også kjent som quiver-tre eller kokerboom. San-folket tradisjonelt brukte grenene til å lage kogger, - en hylster til å ha piler i. De høyeste trærne er to til tre århundrer gamle. Foto: Falcodigiada, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Verdens eldste ørken Namibørkenen er en stor ørken i den vestlige delen av Namibia samt i det sørvestlige hjørnet av Angola. Ørkenen dekker et område på omkring 50,000 km². Den regnes for å være verdens eldste ørken med en alder på minst 80 millioner år. Namib er nesten fullstendig ubebodd av mennesker bortsett fra flere små bosetninger og urfolksgrupper. Ørkenen ble oppført som verdensarv i 2013. Foto: Heribert Bechen, Flickr CC BY-SA 2.0 Blant verdens største vernede områder Namib-Naukluft nasjonalpark er med et areal på nesten 50,000 km² det største vernede området i Namibia og en del av Namibørkenen. Etter en utvidelse hevdes det at parken er den fjerde største i verden. Den ble etablert i 1979, og strekker seg 1,570 kilometer langs kysten i Namibia. Det mest kjente området i parken og en av de største attraksjonene i landet er Sossusvlei med sin saltpanne og sanddyner, og Sesriem (bildet), kløften i Tsauchab. Foto: Diego Delso, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Blant de høyeste sanddynene i verden Sossusvlei er en saltpanne i Namib-Naukluft nasjonalpark omgitt av høye sanddyner, som ligger i den sørlige delen av Namibørkenen. Sanddynene er blant de høyeste i verden, med en høydeforskjell på mer enn 380 meter sammenlignet med saltpannen. Den høyeste blant dem er Big Daddy, også kalt Crazy Dune. Foto: Diego Delso, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Var verdens største viltreservat Etosha nasjonalpark i Namibia ble etablert i 1907, den gang landet var kjent som Tysk Sydvestafrika og fortsatt var en tysk koloni. Nasjonalparken ligger omkring 200 kilometer fra kysten. Da nasjonalparken ble opprettet i 1907 var den med sine 100,000 km² store utbredelse verdens største viltreservat. Av ulike politiske årsaker har imidlertid parkens størrelse siden blitt betydelig redusert. Foto: JP Desvigne, Unsplash Viktig trekkvei fra Botswana til Angola Bwabwata National Park er et beskyttet område i det nordøstlige Namibia som ble etablert i 2007, og dekker 6,274 km². Området er en viktig trekkvei fra Botswana til Angola for afrikansk elefant, og noen andre viltarter. Det er et uvanlig beskyttet område, da det bor rundt 5.500 mennesker i parken. Den namibiske regjeringen involverer innbyggerne i planlegging og forvaltning av parken. Parken betegnes derfor som «Folkets park». Foto: Marco Schmidt, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Dedikert til beskyttelse av geparden Cheetah Conservation Fund (CCF) er en miljøvernorganisasjon dedikert til beskyttelse av gepard. Forsknings- og utdanningssenteret og hovedkvarteret til CCF ligger 44 kilometer øst for Otjiwarongo, Namibia hevdes å være landet med den største og sunneste gepardbestanden i verden. CCF ble grunnlagt i 1990 av den amerikanske biologen Laurie Marker. Hun vant Tyler-prisen i 2010, en internasjonal pris for sin i Namibia. Foto: Arturo de Frias Marques, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Beskyttes mot krypskyttere Waterberg Plateau Park er et naturreservat med et areal på 405 kvadratkilometer opprettet i 1972. De namibiske myndighetene etablert artgjennopprretingsprogram i parken blant annet på grunn av at området er veldig vanskelig tilgjengelig for krypskyttere. Spissnesshornet er blant dyrene som inngår i programmet. I parken er det blant annet afrikansk villhund, afrikabøffel, galagoer og en rekke andre pattedyr. Det er også registrert rundt 150 fuglearter. Foto: Wikimedia Commons GFDL 1.2 Har registrert opp til 100,000 seler Cape Cross er et nes og beskyttet område ved Atlanterhavet 70 kilometer nord for Henties Bay og 120 kilometer nord for Swakopmund på kysten av Namibia. Cape Cross er hjemsted for den største av de 15 koloniene av sørafrikansk pelssel. I hekkesesongen i desember er det registrert opp til 100,000 sel. Cape Cross er et av de to viktigste stedene i Namibia der sel blir slaktet, dels for salg av skinnene, dels for å beskytte fiskebestandene. Foto: Paul Balfe, Flickr CC BY 2.0 Viltreservat i nærheten av hovedstaden Daan Viljoen Game Reserve er et 40 km² stort viltreservat nær Windhoek. Parken fra 1962 har mange turstier, og lar turister reise rundt alene. Parken er et godt eksempel på dyrelivet i Namibia. Her er det blant annet gaselle, sjiraffer, antiloper, sebraer, bavianer og mange andre dyr. Foto: Michael Paskevicius, Flickr CC BY-SA 2.0 Flere tusen år gammel bergkunst Ved Twyfelfontein i Kuneneregionen i Namibia finnes en bemerkelsesverdig samling på om lag 2,000 bergkunstfigurer. Bergkunsten er skapt av et jeger- og samlersamfunn som levde i området. Figurene er blant annet flodhester, elefanter, struts og sjiraffer, samt bilder av dyrs og menneskers fotavtrykk. Stedet ble oppført som verdensarv i 2007. Foto: Joaquín Romero Redondo, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Laget verktøy og våpen av meteoritter Gibeon er en meteoritt fra forhistorisk tid i Namibia. Den ble oppkalt etter nærmeste by, - Gibeon. Meteoritten ble oppdaget av Nama-folket og brukt av dem til å lage verktøy og våpen. I 1836 samlet den engelske kapteinen JE Alexander prøver av meteoritten i nærheten av Fish River og sendte dem til London, der de ble analysert og fikk bekreftet for første gang materialets utenomjordiske natur. 31 fragmenter av meteoritten kan sees i Windhoek. Foto: icelight, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Skipsvrak ligger 400 meter fra kysten Eduard Bohlen var et skip som strandet på Skjelettkysten i tyske sørvest-Afrika (nå Namibia ) 5. september 1909 i en tykk tåke. Skipet var et 2,272 bruttotonn lasteskip med en lengde på 94 meter. Vraket ligger for tiden i sanden 400 meter fra kysten, noe som vitner om utviklingen av Namib-ørkenen. Vraket er et av flere som strandet på Skjelettkysten. Portugisiske sjømenn refererte til kysten som «Porten til helvete». Foto: Laika ac, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Designet for å ligne skipsforlis Shipwreck Lodge ved Skeleton Coast (Skjelettkysten) er ti hytter som ligger mellom elven Hoarusib og Hoanib på den beryktede kysten hvor mer enn 1,000 skip har forlist. Hyttene har utsikt over Atlanterhavet, er designet for å ligne forlis, og er spredt langs sanddynene på kanten av Namibørkenen. Blant de mest kjente skipene som møtte skjebnen på denne kysten, er Eduard Bohlen, Dunedin Star, Cawdor Castle, Suiderkus, Sir Charles Elliot og Karimona. Foto: Shipwreck Lodge 1,650 000 turister i 2019 Ifølge Verdensbanken ankom 1.650,000 turister til Namibia i 2019, og omsatte ifølge Worlddata for cirka 451 millioner dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 3,6 prosent av bruttonasjonalproduktet, og omtrent fire prosent av alle internasjonale turistinntekter i det sørlige Afrika. Little Kulala (bildet) i Namibørken er blant de mange overnattingsstedene i landet. Foto: flowcomm, Flickr CC BY 2.0 Populært feriested for sportsfiskere Henties Bay (4,720 innbyggere/2011) er en småby ved Atlanterhavet, 70 kilometer nord for Swakopmund. Byen er blant annet populært for sportsfiskere, og mye brukt som feriested av namibiere og sørafrikanere. Byens utvikling fikk en drivkraft på sekstitallet, etter at en diamantgruve ble oppdaget sør for bosetningen. En del av husene som i dag er ferieboliger, ble opprinnelig bygget som sovesaler for gruvearbeiderne. Foto: Arne Müseler, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

Estland Fakta Jeg håper en dag når jeg forteller at jeg er fra Estland, at folk ikke sier: Hva? Hvor er det? Carmen Kass (1978 - ) Estisk modell Hovedstad Tallinn ​ Etniske grupper Estiske 68.7%, russiske 24,8%, ukrainske 1,7%, hviterussiske 1%, finnlendere 0.6%, andre/uspesifisert 3,2% (2011) ​ Språk estisk 68,5%, russisk 29.6%, ukrainsk 0,6%, andre/uspesifisert 1,3% (2011) ​ Religion Protestanter 9,9%, ortodokse 16,2%, andre kristne 2,2%, andre 0,9, ingen 54,1%, uspesifisert 16,7% (2011) ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Republikk ​ Areal 45,227 km² ​ Nasjonaldag 24. februar ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Estland Tasteatlas International Cuisine Wikipedia ​ Utvalgte aviser The Baltic Times Eeesti Express ​ Offisielt nettsted for turisme Visit Estonia ​ UDs reiseråd Estland ​ Nødnummer Alle nødetater 112 ​ Luftforurensning - IQAir ​ FN-sambandet - Landstatistikk ​ Transparency International Korrupsjonsindeksen Vision of humanity - Fredsindeksen Menneskerettigheter - Amnesty International Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen ​ Portrett: Steve Jurvetson, Flickr CC BY 2.0 Illustrasjonsfoto: Jürgen Voolaid, Visit Estonia, Flickr CC BY-NC-SA 2.0 Historisk glimt ​ Estland har vært befolket av finsk-ugriske stammer siden forhistorisk tid. De ble kristnet etter langvarige korstog som endte i 1227 da Danmark hadde erobret nordre del av landet og den tyske Sverdbrødrenes ridderorden søndre del. Danmark solgte sin del til Tyskland i 1346 etter eter et estisk opprør. Russiske invasjoner i 1481 og 1558 ble slått tilbake. Søndre del, Livland , var under tysk styre til Polen-Litauen erobret provinsen i 1580-årene. I 1550 grunnla Gustav Vasa Helsingfors som konkurrent til Tallinn. Da hansahandelen stagnerte begynte Tallinns nedgang og pesten i 1710 etterlot bare 15 prosent av byens befolkning. På 13- og 1400-tallet vokste hovedstaden Tallinn sterkt, og den ble en hansaby i Hansaforbundet. Tyskerne ble svekket på 1500-tallet. Russerne forsøkte å erobre Estland, men landet ble delt mellom Polen, Sverige og Danmark. I 1648 avsto Danmark sin del til Sverige. Ved freden i Nystad i 1721 ble hele Estland russisk. ​ Estland erklærte seg selvstendig i 1917 da tsardømmet falt i Russland. Landet erklærte seg videre nøytralt da andre verdenskrig startet i 1939. En avtale mellom Tyskland og Sovietunionen året etterpå førte til at Estland ble en del av Soviet-makten. Estalnd ble på nytt selvstendig i 1991 da Sovietunionen falt sammen. Estland ble medlem av NATO og EU i 2004 og sluttet seg til eurosonen i 2011. I årene etterpå har Estland som EU-nasjon blitt ett av de mest økonomisk vellykkede medlemmene fra Øst-Europa. ​ Kaja Kallas har vært statsminister siden januar 2021. Hun har vært leder for reformpartiet siden 2018 og medlem av det estiske parlamentet, Riigikogu , siden 2019 og tidligere også fra 2011 til 2014. ​ Alar Karis har vært president i Estland siden oktober 2021. Stillingen regnes som seremoniell. ​ Visste du at... Landet har klart flere kvinner enn menn. Fordelingen er 100 kvinner og 84 menn. Bare Nord-Marianene i Stillehavet, med en befolkning på rundt 50,000 personer, har mindre andel av menn. Estiske kvinner lever i gjennomsnitt 10 år lenger, som er en av forklaringene på den store forskjellen. ​ Anslagsvis 7,3 prosent av Estlands befolkning ble drept under andre verdenskrig - en høyere andel enn de fleste andre europeiske land. Ytterligere 10 prosent av Estlands befolkning ble senere deportert til sovjetiske arbeidsleire. ​ Offentlig transport er helt gratis for innbyggerne i den estiske hovedstaden Tallinn. ​ Estlands hovedstad Tallinn betegnes som den best bevarte middelalderbyen i Nord-Europa. ​ Estlendere er dyktige i «Konebæring» , som er akkurat det navnet tilsier, nemlig bæring av koner. Selv om «sporten» har sin opprinnelse i Finland, har estiske par vunnet VM i konebæring 11 år på rad. ​ I Estland snakkes det estisk, samt engelsk, russisk, finsk og tysk. ​ En gruppe estere var sto bak oppfinnelsen av Skype. 44 prosent av de ansatte er basert i Tallinn og Tartu. Tallinn ble en gang betegnet som Silicon Valley i Europa og har kontinentets høyeste antall nyetableringer per innbygger. For å nevne noen, - Estland har produsert globale selskaper som Skype, TransferWise og GrabCAD. ​ Estland har den største samlingen av nasjonale folkeviser i verden, over 133 000. ​ Det er over 2,000 øyer , 1,000 innsjøer og 7,000 elver i Estland. Estland har bare 1,3 millioner innbyggere, men er større enn Danmark og Holland. Estlands øyer var tidligere befolket av estiske svensker, hvorav mange forlot regionen i 2. verdenskrig og etterlot seg et vell av kultur som er synlig den dag i dag. ​ I byen Kuressaare er det 1,200 spa-senger for 15,000 innbyggere, og er dermed verdens tetteste spa-by. ​ Den syngende revolusjonen er en benevnelse som brukes om den folkelige mobiliseringen mot sovjetmakta i Estland, en ikkevoldelig maktdemonstrasjon som la grunnlag for nasjonalt selvstendighet for Estland og de andre baltiske landene. ​ Offentlig transport er helt gratis for innbyggere i den estiske hovedstaden, Tallinn. Hovedstaden Tallinn Tallinn (438,341 innbyggere/2021) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland. Byen ligger helt nord på den baltiske halvøyen, 80 km sør for Helsingfors. Den ble erobret av danskene i 1219 og solgt til Den tyske orden i 1346. Foto: Danel Rinaldo, Visit Estonia/Flickr En av de best bevarte Tallinn er en av Nord-Europas best bevarte middelalderbyer. Byens gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1997. I 2011 var Tallinn europeisk kulturhovedstad. Foto: Kaupo Kalda, Visit Estonia/Flickr Politisk og økonomisk sentrum Tartu (91,407 innbyggere/2021) er den nest største byen i Estland. I motsetning til Tallinn, som i dag er landets politiske og økonomiske hovedstad, blir Tartu ofte betraktet som Estlands intellektuelle og kulturelle sentrum. Foto: Riina Varol, Visit Estonia/Flickr Estlandsvenskenes heimby Haapsalu (9,220 innbyggere/2021) er by og kommune i det vestlige Estland. Byen ligger ved den sørlige stranden av en vik av Østersjøen, innenfor Hiiumaa. Byen betraktes som sentrum for estlandssvenskenes Aiboland (også kalt Svenskestalnd). Haapsalu fikk byrettigheter i 1279, men byens historie strekker seg tilbake til 1263, da den ble valgt til den katolske biskopens høysete for Lääne og Saare. Biskopkatedralen ble fullført i andre halvdel av 1200-tallet. Foto: Kaupo Kalda, Visit Estonia/Flickr Modellert etter kongelig residens i Skottland Alatskivi er et nygotisk slott fra 1600-tallet i Alatskivi i kommunen Peipsiääre Parish. Det ble gjenoppbygd på slutten av 1800-tallet av baron Arved von Nolcken, modellert etter den kongelige residensen til Balmoral i Skottland. Fem rom i 1.etasje huser Eduard Tubin museum, som dokumenterer hans prestasjoner som musikkomponist og dirigent. Alatskivi Castle er omgitt av forskjellige tilleggsbygninger og en skogkledd park på 1300-tallet. Foto: Hill-Mill Billy, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 ee Grunnlagt i 1256 av danskene Hermannsfeste er en borg i Narva (53,424 innbyggere/2021) i det østlige Estland. Det ble grunnlagt i 1256 av danskene som på denne tiden hadde erobret det nordlige Estland, De bygget først en grensebefestning av tre der hvor den gamle veien krysset Narvaelven. Under beskyttelse av dette støttepunktet vokste byen Narva fram. Borgen er første gang nevnt i kilder fra 1277. Foto: Zentsik, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 ee En av de best bevarte middelalderfestningene Kuressaare slott er en middelalderborg og tidligere biskopssete i byen Kuressaare (12,698 innbyggere/2021) på øya Øsel. Kuressaare slott regnes som en av de best bevarte middelalderfestningene i Estland. I 1941 ble slottet brukt som en festning av okkuperende sovjetiske styrker, som henrettet 90 sivile på slottet. 300 mennesker ble drept av den etterfølgende nazistiske invasjonen. Foto: Michael Karavanov, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 500 år gammelt slott kost og losji Sangaste slott eller herregård har en historie tilbake til minst 1522, da det var en del av eiendommene til biskopen av Tartu. Den nåværende bygningen ble bygget i 1879 - 1883, og tegnet av arkitekten Otto Pius Hippius. Sangaste slott og park ble formet etter det berømte Windsor-slottet i England. Foto: Aron Urb, Visit Estonia Flickr Peter den store bygde dette til sin kone Kadriorg Palace er et palass Kadriorg-distriktet i Tallinn som Peter den store bygde for sin kone Katarina. Etter uavhengighetserklæringen til Estland i 1919 ble palasset statlig eiendom. Slottet huser for tiden Kadriorg kunstmuseum, en gren av Eesti Kunstimuuseum som viser utenlandsk kunst fra det 16. til det 20. århundre. Foto: Suicasmo, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Baronessen «Mata Hari of Russia» bodde her Jäneda herregård i landsbyen Jäneda ble grunnlagt som et gods før 1510. Den nåværende bygningen ble bygget 1913-1915. Tidlig på 1900-tallet var herregården eid av baronesse Moura (Maria Zakrevskaya Benckendorff) Budberg, som har blitt kalt «Mata Hari of Russia» og som var nær Sir RH Bruce Lockhart, den russiske forfatteren Maxim Gorky og den britiske forfatteren Herbert George «H.G.» Wells. Foto: fireramsey, Flickr CC BY-SA 2.0 Museum med 72 ulike bygninger Estlands friluftsmuseum er en rekonstruert 1700-talls landsby fra Estlandkysten, med kirke, vertshus, skole, møller, brannstasjon og tilhørende kulturlandskap. Museet dekker 79 hektar, og har 72 ulike bygninger. Museet ligger åtte km vest for sentrum i Tallinn på Rocca al Mare. Museet ble etablert i 1957. Bygningene kommer fra ulike steder i Estland. Foto: Sander Säde, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Formidler landets historie Estlands nasjonalmuseum ble grunnlagt i 1909 i Tartu. Det er et museum viet folkloristen Jakob Hurts arv, til estisk etnografi og folkekunst. De første gjenstandene til museet ble opprinnelig samlet i siste del av 1800-tallet. Museet forteller om det estiske folks historie, liv og tradisjoner. Og presenterer kulturen og historien til andre finno-ugriske folk og minoritetene i Estland. En ny museumsbygning åpnet i 2016 etter en internasjonal arkitektkonkurranse. Foto: Visit Estonia, Flickr En av de største i Europa Peipus er en stor innsjø på grensa mellom Estland og Russland. Med et areal på 3 555 km² er den Europas fjerde største ferskvannssjø, etter Ladoga, Onega og Vänern. Av det samlede arealet er 1 570 km² (44 prosent) estisk territorium, mens resten tilhører Russland. Innsjøen er den største i Estland. Foto: Sergei Gussev, Flickr Bygd for å betjene OL i Moskva i 1980 Tallinn TV Tower er en frittstående struktur med et observasjonsdekk i 21.etasje 170 meter over bakken. Det ble ferdigstilt i 1980 for å gi bedre teletjenester for Moskva-OL. Strukturen består av et 190 meter armert betongtårn og en 124 meter metallmast på toppen av det. Tårnet er 314 meter høyt inkludert antennespiret. Under tårnet er en to-etasjes bygning med utstyrsrom, entréer og et konferansesenter. Foto: Zairon, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Estlands og Baltikums høyeste punkt - 318 meter Suur Munamägi («Store Eggfjell») er Estlands og Baltikums høyeste punkt, 318 meter over havet. Fjellet ligger ved landsbyen Haanja i Võru fylke sørøst i Estland. På toppen av fjellet står et 29 meter høyt observasjonstårn som ble bygd i 1939 og påbygd i 1969. Det blå/svart/hvite estiske flagget ble heist på Suur Munamägi 1. juli 1987, over fire år før Estland ble selvstendig. Foto: Võrumaa Teataja, Wikimedia Commons CC BY 3.0 Den første i både Estland og Sovjetunionen Lahemaa er en nasjonalpark i det nordlige Estland, cirka 40 kilometer øst for hovedstaden Tallinn. Parken ble opprettet i 1971, som den første i både Estland og det tidligere Sovjetunionen. Arealet er senere blitt utvidet sydover således at det i dag dekker over 725 km² hvorav 474 km² er land og 251 km² vann. Parken inneholder uberørt skog, bekker og vann, fiskerlandsbyer samt historiske gods og herregårder som Palmse, Sagadi, Vihula og Kolk. Foto: Abrget47j, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Et av Europas eldste apotek i kontinuerlig drift Raeapteek er en bygning bygd i Tallinn i løpet av 1400-tallet, der apotekvirksomhet har blitt utført siden den gang, noe som gjør det til et av Europas eldste apotek som kontinuerlig har vært på samme sted. Apoteket er dokumentert tilbake til 1422, men kan ha åpnet allerede i 1415. Familien Burchart er de som er tettest knyttet til apotekets historie, og har drevet virksomheten i over 10 generasjoner, som strekker seg fra rundt 1582 til 1911. Foto: DavidConFran, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 6,103 000 turister i 2019 Estland registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 6,103 000 turister i 2019, og omsatte for rundt 2,32 milliarder amerikanske dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 7,5 prosent av bruttonasjonalproduktet og omtrent åtte prosent av alle internasjonale reiselivsinntekter i Nord -Europa. Radisson Blu er en av flere internasjonale hotellkjeder som er etablert i Estland. Radisson Blu Hotel Olümpia i Tallinn har 390 hotellrom. Foto: Väsk, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Med arkitektonisk stil fra 1600-tallet Denne bygningen fra 1600-tallet i Pärnu (38,347 innbyggere/2021) er det eldste huset i byen. Her er Hotel St. Petersburg og restauranten Seegi Maja som er restaurert i stil fra 1600-tallet. Her serveres det gammel tradisjonsmat, blant annet viltkjøtt, rugbrød og røkt ostesuppe. Foto: Sergei Gussev, Wikimedia Commons CC BY 2.0 Allsidig fortid før det ble hotell Ammende Villa er et herskapshus og et kulturminnemonument som ligger i byen Pärnu. Villaen ble bygd i 1904. Det er et av de mest imponerende tidlige eksemplene på jugendarkitektur i landet. Det fungerer nå som et luksushotell. Herskapshuset har tidligere blitt brukt som casino, klubb, helseinstitusjon, bibliotek, og som en tannklinikk under sovjettiden før det ble restaurert og omgjort til hotell i 1999. Foto: Jean-Pierre Dalbéra, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 7,5 kilometer med fin sand Narva-Jõesuu-stranden ved byen Narva har en fin sand, furuskog ved stranda, og er den lengste i Estland, en 7,5 kilometer lang strandlinje som ligger langs sørkysten av Finskebukta. Foto: Mariann Liimal, Visit Estonia/Flickr

Fakta El Salvador Vil du ha en leksjon? Jeg gir deg en leksjon. Hva med en geografitime? Min far er fra Puerto Rico. Min mor er fra El Salvador. Og ingen av disse stedene er Mexico. Jennifer Esposito (1973 - ) Amerikansk skuespiller, danser og modell Hovedstad San Salvador ​ Etniske grupper Mestiser (etterkommere av europeere+urfolk) 86 %, europeisk opprinnelse 13%, urbefolkning (inkludert lenca, kakawira, nahua-Pipil) 1% (2007) ​ Språk Spansk (offisielt), nahua og andre lokale språk. ​ Religion Katolikker 50 %, protestanter 36 %, andre 2 %, ingen 12 % (2014) ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Republikk ​ Areal 21,040 km² ​ Nasjonaldag 15. september ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Grenada Tasteatlas International Cuisine ​ Utvalgte aviser Diario Co Latino El Mundo ​ Offisielt nettsted for turisme El Salvador Travel ​ UDs reiseråd El Salvadore ​ Nødnummer Alle nødetater 132. Turistpolitiet «Politur» kan kontaktes på (+503) 2511 8300 ​ Luftforurensning - IQAir ​ Menneskerettigheter - Amnesty International ​ Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FN-sambandet Landstatistikk ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen Transparency International Korrupsjonsindeksen ​ The Global Economy - «Lykkeindeks» Vision of humanity - Fredsindeksen Portrett: David of Earth (NY) , Flickr - Wikimedia Commons CC BY 2.0 Illustrasjonsfoto: Adam Keough, Flickr Public domain Historisk glimt Før spanjolene kom i 1524 var området bebodd av ulike folkegrupper i flere tusen år. Den mest kjente er maya-folket, ca. 500 f.Kr til 900 e.Kr., men det mektigste folket var pipilerne som trolig stammet fra azteker- og toltekerfolket. Dette folket lever også i dag i El Salvador, men tallet er sikkert. Hvis en vurderer det etter gruppen som snakker nahuat-språket antydes det tall mellom 200 og 2000 mennesker. Beregnes det spansktalende pipiler pekes det på et folketall mellom 11 000 til 12 000. ​ I 1522 kom spanjolene først til en liten øy utenfor det som senere skulle bli El Salvador. I 1524 angrep de Cuscatlán, men etter en lang kamp måtte de trekke seg tilbake til Guatemala. Senere kom de tilbake og grunnla San Salvador året etter. I flere århundrer deretter var El Salvador en spansk koloni, men i 1811 var spansk styre ikke lenger så sterk, og inspirert av revolusjonene i Frankrike og USA noen år tidligere, erklærte El Salvador sammen med andre territorier i området uavhengighet fra Spania under Mellom-Amerika. USA i 1823. Imidlertid varte denne statsdannelsen bare til 1838 , da El Salvador ble en uavhengig republikk. ​ Landet hadde enorme inntekter fra kaffeeksport, men dette gikk nesten utelukkende til en liten maktelite som også satt i den politiske makten. I 1932 ble et stort opprør av bønder og indianere og ledet av det nye kommunistpartiet brutalt knust med mer enn 20 000 ofre. Etter dette opprøret ble El Salvador i praksis en militær diktaturstat frem til 1979. Gjennom 1950-tallet opplevde El Salvador betydelig økonomisk fremgang. Men på slutten av 1960 - tallet ble forholdet til nabolandet Honduras forverret og endte i den såkalte fotballkrigen i juli 1969 . Selv om krigen ikke varte mer enn fire dager, ble kontroversen mellom de to landene først avsluttet med en grenseoverenskomst i 1992. ​ En tidligere opprørsleder, Salvador Sanchez Ceren, vant presidentopprøret i mars 2014 med liten margin. Som presidentkandidat for venstreorienterte Farabundo Marti Liberation Front (FMLN), slo han Norman Quijano fra det konservative Arena-partiet, og ble den første tidligere geriljaen som ledet det sentralamerikanske landet. I sin innvielsestale lovet han å bekjempe korrupsjon og vold, og «å tjene som president for alle salvadorere». ​ Nayib Bukele vant presidentvalget i 2019. Bukele har palestinske aner. Han er sønn av Armando Bukele Kattan, som selv var sønn av en muslimsk innvandrer fra Betlehem. Faren var en framgangsrik forretningsmann og familien har vært aktiv i en rekke selskaper. Moren, Olga Marina Ortez, er katolikk. Før presidentinnsettelsen 1. juni 2019 sa Bukele at han ville bryte med den venstreorienterte utenrikspolitikken til forgjengeren i presidentembetet, Salvador Sánchez Cerén , og i stedet prioritere forholdet til USA . Han sa også at han ville bekjempe korrupsjon og voldelige gjenger. ​ Visste du at... Tropisk skog og samlet skogsdekning har utvidet seg de siste to tiårene, noe som gjør El Salvador til et av de få landene som opplever denne utviklingen. ​ Internasjonale surfingskonkurranser arrangeres ofte i El Salvador på grunn av strendene. Det er vanlig å se folk med surfingbrett på den internasjonale flyplassen. El Salvador har noen av de beste surfestedene i verden. Surfere fra hele verden kommer hit for å nyte de kraftige bølgene og det varme været. ​ El Salvador er et paradis for fuglekikkere med over 500 fuglearter som lever i landet. Populære fugleområder inkluderer Los Volcanes nasjonalpark, El Imposible nasjonalpark og Montecristo Cloud Forest. ​ To av de største innsjøene i El Salvador er flotte feriesteder. Coatapeque Lake betegnes som en av de vakreste innsjøene i verden. Ilopango Lake er et populært feriemål for lokalbefolkningen. Både Coatapeque og Ilopango har en vulkansk opprinnelse. ​ El Salvador har en lang historie med ødeleggende jordskjelv og vulkanutbrudd. Hovedstaden San Salvador ble ødelagt i 1756 og 1854, og fikk store skader etter skjelv i 1919, 1982 og 1986. El Salvador har over tjue vulkaner, to av dem, San Miguel og Izalco, har vært aktive de siste årene. ​ En av El Salvadors mest kjente matretter er pupusas. Dette er maispannekaker fylt med ost, bønner eller kjøtt, og de serveres ofte med kålsalat og tomatsaus. Pupusas er en viktig del av salvadoransk matkultur og er elsket av både lokalbefolkningen og besøkende. ​ En unik salvadoransk dessert er «Dødens smørbrød» (Törtas de la Leche), som er en kake laget av tres leches (melk) og er veldig populær under feiringer og spesielle anledninger. ​ El Salvador er kjent for sin høye kvalitet på kaffe , og kaffeeksport er en viktig del av landets økonomi. Den salvadoranske kaffen, spesielt dyrket i fjellområdene, er kjent for sin rike smak og aroma. ​ I 2001 vedtok El Salvador den amerikanske dollaren som offisiell valuta etter en økonomisk krise. Dette har bidratt til økonomisk stabilitet, men har også ført til utfordringer knyttet til manglende evne til å justere valutakursen. ​ El Salvador er kjent for sin rike lærtradisjon , spesielt i byen San Salvador. Lokale håndverkere produserer et bredt utvalg av lærvarer, inkludert vesker, belter og sko av høy kvalitet. Hovedstaden San Salvador San Salvador (570,459 innbyggere/2019) er hovedstaden i El Salvador, grunnlagt i 1525. Byen ligger i svært kupert terreng ved foten av vulkanen ved samme navn, og har i løpet av historien flere ganger blitt rammet av kraftige jordskjelv. Det kraftigste jordskjelvet, i 1854, ødela byen nesten fullstendig. Det siste jordskjelvet i 2001 forårsaket også betydelige skader. Forstaden Las Colinas ble nesten totalrasert av et jordras. Foto: Ricky Mejia, Unsplash Den farligste byen sammen med hovedstaden Soyapango (241,403 innbyggere/2007) er en by og kommune i distriktet San Salvador. Soyapango er en forstadsby til hovedstaden San Salvador, et kommersielt senter og det mest aktive industrisenteret i landet. Byen er sammen med hovedstaden beryktet for å være den farligste byen i Mellom-Amerika (kilde: Statista). Foto: Ll1324, Wikimedia Commons CC0 Mange internasjonale bedrifter Santa Ana (204,340 innbyggere/2007) ligger 64 kilometer nordvest for San Salvador. Byens økonomiske drivkraft er detaljhandel og produksjon. I nord og vest for byen er fabrikkene for det meste av utenlandsk opprinnelse. Santa Ana har kjente, gamle bygninger som Catedral de Santa Ana, Alcaldía Municipal de Santa Ana og Teatro de Santa. Foto: Daniel chavez castro, Wikimedia Commons CC BY 3.0 Viktig landbruks- og industrisenter San Miguel (158,136 innbyggere/2007) er en by i østlige El Salvador, etablert i 1530. Byen er et viktig senter for landbruk, tekstilindustri og kjemisk industri. San Miguel-karnevalet som arrangeres hvert år i november, er landets største underholdnings-, musikk- og matfestival i El Salvador. Foto: House1090, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Mange tekstilfabrikker Apopa (131,286 innbyggere/2007) er en by og kommune i distriktet San Salvador. Byen ligger i en høyde på over 400 meter over havet. I kommunen er det mange tekstilfabrikker, sementproduksjon og metallindustri. Det er tre kjøpsentere i byen. Foto: Ll1324, Wikimedia Commons CC0 Handelsby og kjent for sitt historiske sentrum Santa Tecla (108,840 innbyggere/2007) er en by som ligger omtrent seks kilometer fra hovedstaden San Salvador. Santa Teclas økonomi er basert på handel, og er kjent for sitt historiske sentrum, Paseo El Carmen, som er et populært turistmål. Et alvorlig jordskjelv 8.januar 2001 løsnet en fjellside ved byen og tok livet av omtrent 500 mennesker, begravde 400 hus og første til at rundt 10 000 innbyggere ble hjemløse. Foto: JayPrado, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Viktig havneby i 500 år Acajutla (25,237 innbyggere/2007) er en havneby, hovedhavnen i El Salvador og håndterer en stor del av eksporten av kaffe, sukker og balsam (en treharpiks). Det er også et oljeraffineri og gjødselfabrikk i byen. Byen ble allerede en viktig havn etter at oppdageren Pedro de Alvarado erobret stedet etter Slaget ved Acajutla i 1524 da de møtte tung motstand fra Pipili-indianerne. Foto: Joshua Karsten, U.S. Navy, Wikimedia Commons Public domain «Den kulturelle hovedstaden i El Salvador» Suchitoto er en kommune i distriktet Cuscatlán, 50 kilometer nordøst for hovedstaden San Salvador. Byen ble etablert i 1528, men det var bosetning på stedet lenge før den spanske koloniseringen. Suchitoto er kjent som «Den kulturelle hovedstaden i El Salvador». Hver helg er det en kunst- og matfestival. Byen er et av de viktigste turistsentrene i landet. I tillegg til turisme er kunst og håndverk en viktig inntektskilde for byen. Foto: ElmerGuevara, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Mayakultur datert til cirka 250-900 e.Kr. Tazumal er et arkeologisk maya-sted i Chalchuapa som var bebodd i den preklassiske perioden, da massiv byggeaktivitet fant sted. De viktigste strukturene i Tazumal-gruppen dateres til den klassiske perioden (ca. 250-900 e.Kr.). Arkeolog Stanley Boggs gravde ut og restaurerte Tazumal-komplekset på 1940- og 1950-tallet. Stedet ble registrert som tentativ verdensarv i 1992. Foto: David Stanley, Flickr CC BY 2.0 Betegnes som Amerikas Pompeii Joya de Cerén er et arkeologisk sted som ligger ved Kanton Joya de Cerén, i departementet La Libertad i El Salvador. Stedet forsvant under et utbrudd av vulkanen Laguna Caldera c. 600 e.Kr. og var et bondesamfunn i likhet med Pompei og Herculaneum i Italia som ble begravet. Joya de Cerén ble registrert som verdensarvsted i 1993. betegnes som Amerikas Pompeii. Foto: Mani.Rai, Flickr CC BY-ND 2.0 Hovedstadens første bosetning Det arkeologiske stedet Ciudad Vieja ligger omtrent ti kilometer sør for byen Suchitoto i distriktet Cuscatlán. Stedet ble etablert i 1528, og var den første bosetningen grunnlaget for hovedstaden San Salvador. Den ble forlatt bare 17 år senere. Ruinene av et hacienda-hus ligger en kilometer fra dette sted, et hus som ble bygd på 1600-tallet. Stedene ble registrert som tentativ verdensarv i 1992. Foto: Xnia, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Stor by på 800-900-tallet Cihuatán er et førkolumbisk arkeologisk område i kommunen Aguilares i distriktet San Salvadore. Stedet ble etablert mellom 800- og 900-tallet. Bosetningen varte trolig ikke mer enn rundt 100 år, men var en stor mesoamerikansk by. Keramikk som er utgravd på stedet viser bilder av sentrale meksikanske guddommer som Tlaloc og Xipe Totec. Foto: ElmerGuevara, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Åsted for mange tragedier San Salvador Cathedral er den viktigste katolsk kirken i hovedstaden. Siden 1873 har kirker på stedet vært utsatt for gjentatte jordskjelv og en brann. Da Óscar Romero ble erkebiskop Chavez i 1977, brukte han kirken for å forsvare menneskerettigheter. 24 demonstranter ble drept på kirketrappen i 1979. Romero ble myrdet av høyreekstremister under en messe i kirken i 1980. Under hans begravelse ble 44 mennesker drept av landets sikkerhetsstyrker. Foto: Cam Ventoza, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Ikonisk kirke i hovedstadens gamleby Iglesia del Rosario er en katolsk kirke i hovedstaden San Salvador, som ble ferdigstilt i 1971. Kirken er 80 meter lang, 24 meter bred og 22 meter høy. Kirken er spesiell med at den har en moderne arkitektonisk design som brøt med tradisjonell utforming. Innvendig er det ingen søyler som hindrer utsikten som i mane andre kirker. Kirken er av de ikoniske bygningene i den historiske bydelen i San Salvador. Foto: Rodet7, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Innblikk i Den salvadoranske borgerkrig Museum of the Revolution i kommunen Perquín i distriktet Morazán presenterer historier og gjenstander fra Den salvadoranske borgerkrig som fant sted fra 1980 til 1982. Området ble under krigen dominert av Farabundo Martí National Liberation Front (FMLN). Krigen ble utkjempet mellom den militærledede, diktatoriske salvadoranske regjeringen støttet av USA og en rekke ulike venstreorienterte geriljagrupper. Foto: Randal Sheppard, Flickr CC BY-SA 2.0 Landets høyeste fjell Cerro El Pital er et fjell på grensen mellom El Salvador og Honduras. Det ligger 12 kilometer fra byen La Palma i en høyde av 2,730 meter over havet, og er det høyeste punktet i Salvadoran territorium. Cerro El Pital er midt i en skog med en gjennomsnittlig årlig temperatur på 10°C. Det er en av de mest populære turisttrekningene i El Salvador, med stor biologisk mangfold i et bredt høydedrag som inneholder mange truede arter av flora og fauna. Foto: Gerard 123, Wikimedia Commons Public domain Den høyeste vulkanen Santa Ana-vulkanen eller Ilamatepec er en stor stratovolkan som ligger i Santa Ana-avdelingen i El Salvador. På 2,381 meter over havet er det den høyeste vulkanen i landet. Det ligger rett vest for Coatepeque Caldera. Siste utbrudd var i 2008. Foto: USAF, Wikimedia Commons Public domain Den største naturlige innsjøen Lake Ilopango er en vulkansk innsjø 16 kilometer fra hovedstaden San Salvador. Ilopango har et areal på 72 km², og er den største naturlige innsjøen i landet. Vestkysten av innsjøen og byen Asino Ilopango er populære reisemål for dagsturister fra hovedstaden, noe som har ført til økende vannforurensning. Foto: JMRAFFi, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Landets lengste elv Rio Lempa er en 422 kilometer lang elv som starter i distriktet Chiquimala i Guatemala, renner gjennom Honduras og El Salvador og ender opp ved Stillehavet i distriktene San Vicente og Usulután. Elven har en lengde på 320 kilometer innenfor landegrensene til El Salvador, og er den lengste i landet. Det er flere vannkraftverk langs elven. Lempa regnes som den mest forurensede elven i Mellom -Amerika. Foto: Alfaro2014, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Farefullt juv hvor mange er drept El Imposible National Park er en 38,2 km² stor tropisk skog og nasjonalpark, opprettet i 1989. Navnet betyr bokstavelig talt «The Impossible National Park» på engelsk. Stedet fikk navnet etter et farefullt juv hvor mange bønder og dyr med kaffetransport ble drept på vei til Stillehavet. Parken ligger på en høyde mellom 250 og 1,425 meter over havet. Parken ble registrert som tentativ verdensarv i 1992. Foto: ElmerGuevara, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Tre vulkaner i nasjonalpark Los Volcanes National Park ligger i fjellkjeden Apaneca-Ilamatepec. Nasjonalparken har tre vulkaner, - Volcán de Santa Ana, Volcán de Izalco og Cerro Verde. Høyden i parken varierer mellom 500 og opp til 2.381 meter over havet. Parken gir tilgang til toppen av de tre vulkanene, men det er obligatorisk registrering ved besøkssentrene. Det er samtidig interne regler som besøkende må kjenne til før de får adgang. Foto: ogwen, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Nasjonalpark i høyfjellsområde Parque Nacional Montecristo er en 1,973 hektar stor nasjonalpark i distriktet Santa Ana. Parken inneholder trær opp til 30 meter høye trær, blant annet sypresser, eik og furutrær. Det er registrert rundt 275 endemiske fuglearter. Ekorn, piggsvin og hjort er noen av dyrene her. I området ligger fjellene Montecristo (2,418 meter over havet), Miramundo (2,394 meter over havet) og El Brujo (2,140 meter over havet). Foto: ElmerGuevara, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 558 meter dypt krater med stier langs kanten El Boqueron Park ligger på toppen av vulkanen San Salvador på 1 800 meter, og parkens viktigste attraksjon er et krater med fem kilometer i diameter og 558 meter dyp. I tillegg er det et lite krater i krateret som heter «Boqueroncito». El Boquerón har et kjølig temperert klima året rundt. Parken har et besøkssenter og korte turstier opp langs kanten av krateret. Foto: Steven dosRemedios, Flickr CC BY-ND 2.0 Fantastisk kystmiljø i tre land Golfo de Fonseca er en golf ved kysten av El Salvador, Honduras og Nicaragua. Golfen dekker et areal på om lag 3,200 km². Den har en 261 kilometer lang kystlinje, hvorav 185 kilometer er i Honduras, 40 kilometer i Nicaragua og 29 kilomet i El Salvador. Området har et bredt spekter med øyer, mangroveskoger, sandstrender og fjellklipper. Golfen ble registrert som tentativ verdensarv i 1992. Foto: Raúl Arias, Wikimedia Commons CC BY 2.0 Beskrives som en av de vakreste i verden Lake Coatepeque er en innsjø, en vulkansk kaldera, som ligger 18 kilometer sør for byen Santa Ana. Innsjøen ligger i en høyde på 745 meter over havet, er 25,3 kvadratkilometer stor og har en dybde på 115 meter. Ved innsjøen bor det rundt 20,000 innbyggere. Det er daglig cirka 5,000 turister som besøker stedet. Flere har beskrevet innsjøen som en av de vakreste i verden. Foto: Erik Cleves Kristensen, Flickr CC BY 2.0 «Djevelens dør» Puerta del Diablo er en fjellformasjon og et turiststed i kommunen Panchimalco, en kilometer fra Balboa Park. Hovedattraksjonen er fjellspalte dannet av to klipper. Ifølge en historiker ble fjellet delt under et kraftig regnskyll i 1762. En legende om stedet har bidratt til navnet Puerta del Diablo som betyr «Djevelens dør». Romanen «The Devil's Gate» utgitt av Mirna Mirna Castañeda i 2015 beskriver legenden og mytologien. Foto: yo mismo, Wikimedia Commons CC BY 2.5 Multinasjonale selskaper og ambassader World Trade Center San Salvador (WTCSS) er et bygningskompleks som ligger i hovedstaden San Salvador. Komplekset består av tre bygg: to kontorbygninger med åtte etasjer (hvert bygg er 13,000 m²) og Torre Futura på 20 etasjer som er 64 meter høyt. Multinasjonale selskaper og ambassader holder til i WTCSS. Millennium Tower (ferdigstilt i 2021) som er 125 meter høyt med 30 etasjer (seks underetasjer) er landets høyeste skyskraper. Foto: JMRAFFi, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Festival med historisk og religiøs bakgrunn Nejapa er en by og en kommune i distriktet San Salvador. En av tradisjonene til byen er festivalen Las Bolas De Fuego («Balls of Fire») som feires 31. august hvert år. Den historiske bakgrunnen for festivalen forklares med at vulkanen El Playon som brøt ut i november 1658 tvang folk til å flytte til stedet der byen er i dag. Den religiøse versjonen forklarer hvordan Saint Jerome (Hieronymus) kjempet mot djevelen med ildballer. Foto: René Mayorga, Flickr CC BY-SA 2.0 2,639,000 turister i 2019 El Salvador registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 2 639 000 turister i 2019, og omsatte for cirka 1,6 milliarder dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 6,8 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Hotel Barceló San Salvador (bildet) er et femstjerners hotell som ligger i hovedstaden San Salvador. Hotellet ble bygd i 1997, er 55 meter høyt, har 15 etasjer og 204 gjesterom. Foto: KArLiToS sv, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 «Landets surfehovedstad» La Libertad (23,103 innbyggere/2007) er et av de mest representative turistmålene i El Salvador. Anlegget inneholder en strandpromenade, restauranter, amfiteater, sjømatmarkeder og håndverksbutikker. La Libertad er også landets surfehovedstad, og vertskap for regionale og internasjonale mesterskap for surfing. Stedet er kjent for sine «raske og hule bølger». Foto: Rick McCharles, Flickr CC BY 2.0

Fakta Laos Laos, navnet alene bringer bilder av en langsom, tropisk elv, lange halebåter, templer dekket i gull, og grønne rismarker. Tony Wheeler Grunnleggeren av Lonely Planet Hovedstad Vientiane ​ Etniske grupper Lao 55%, khmou 11%, hmong 8%, andre (over 100 etniske grupper) 26%. (2005) ​ Språk Lao (offisielt), fransk, engelsk. Ulike minoritetsspråk. ​ Religion Buddhister 67%, kristne 1.5%, andre/uspesifisert 31.5% (2005) ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Republikk ​ Areal 236,800 km² ​ Nasjonaldag 2. desember ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Laos Tasteatlas International Cuisine Wikipedia ​ Utvalgte aviser Vientiane Times ​ Offisielt nettsted for turisme Tourism Laos ​ UDs reiseråd Laos ​ Nødnummer Politi 191 Brann 190 Ambulanse 195 ​ FN-sambandet - Landstatistikk ​ Luftforurensning - IQAir Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Portrett: Rico Shen , Wikimedia CommonsCC BY-SA 4.0 Illustrasjonsfoto: Prince Roy, Flickr CC BY-SA 2.0 H istorisk glimt Laotisk folk bodde på 800-tallet i små samfunn rundt Mekongelven. Kongedømmet Lan Xang ble som det første rike etablert i 1353. I ettertid ble området herjet av borgerkriger. Det var også lydrike, en marionettstat under større riker som Myanmar, Thailand og Vietnam. Laos ble i 1893 en del av Fransk Indokina. Japan okkuperte området under andre verdenskrig. I denne tida vokste det fram en frigjøringsbevegelse, som la grunnlaget for at Laos ble selvstendig i 1953, og anerkjent som et konstitusjonelt monarki i 1954. Laos ble betydelig involvert i Vietnam-krigen i perioden 1953-1973. Nordvietnamesiske styrker brukte Laos som en forsyningslinje som bidro til at amerikanske styrker gjennom svært mange bombeangrep mot landet. Den laotiske kongen ble i 1975 tvunget til å abdisere, og det kommunistiske partiet tok makten. Landet ble ble etablert som Det laotiske folks republikk (Lao PDR), og kommunistpartiet har vært det eneste tillatte politiske partiet siden. ​ I de siste 30 - 40 årene har statssosialismen gradvis blitt erstattet av en friere økonomi med markedsøkonomi og privat eiendomsrett. Landet er også blitt mer åpent. ​ Thongloun Sisoulith har vært statsminister i Laos siden april 2016. Han sitter i politbyrået i Det laotiske folkets revolusjonære parti med rang som den fjerde i hierarkiet. Sisoulith er født i Hua Phan-provinsen i det østlige Laos. Han studerte ved den pedagogiske høgskolen Neo Lao Hak Sat fra 1962 til 1969. Han har også utdanning fra Sovjetunionen og Vietnam. I tillegg til sitt morsmål snakker han vietnamesisk, russisk og engelsk.​ Han har ikke støttet opp om de internasjonale sanksjonene av Russland etter invasjonen av Ukraina. - Økonomiske sanksjoner og embargoer vil ikke gjøre vår verden til et bedre sted. Fred og stabilitet kan bare oppnås gjennom forhandlinger og kompromiss, sa Thongloun i en tale i mai 2022. ​ V isste du at... Laos betegnes som verdens mest bombede land. USA bombet i ni år (1964-1973) over to millioner tonn bomber over Laos. Rundt 30 prosent av dem eksploderte ikke. Det høyeste punktet i Laos, Phou Bia, er dessverre ikke åpent for turister fordi det er fylt med ueksplodert ammunisjon. ​ Beerlao er landets prisbelønte øl laget av jasminris og gjær importert fra Tyskland. Beerlao vant gullprisene Monde Selection i 2006 og 2010, fikk sølv i 2003. Monde Selecetion et internasjonalt uavhengig kvalitetsinstitutt, grunnlagt i 1961 i Brussel. ​ Lao-Lao er en kraftig ris-whisky laget i Laos som selger for under en dollar per liter. Men flere advarer mot at spriten i blant kan inneholde metylert sprit. ​ Plain of Jars («Krukkesletta») er et område i Xieng khouangprovinsen i Laos nedenfor den annamittiske fjellkjeden. Her er det oppdaget et stort antall store krukker uten at man vet hvor de kommer fra og hvorfor de er laget. Krukkene er laget i massiv kalkstein som ikke er fra området. ​ Laos nasjonalsport er Kator som ligner på volleyball, men spillerne bruker føttene i stedet for hendene for å få ballen over nettet. Utenlandske menn har ikke lov til å være sammen med kvinner fra Laos. Det er forbudt med mindre du er gift. ​ Selv om Laos består av litt over 50 prosent etnisk Lao (Lao Lum), er det over 60 andre forskjellige etniske grupper som bor i landet. Store deler av urbefolkningen bor i høyere strøk i landet. Hovedstaden Vientiane Vientiane (948,477 innbyggere/2020) er hovedstaden og den største byen i Laos. Byen har mange templer og buddhistiske monumenter, og har i de siste årene opplevd et økende besøk av turister. De siste årene har byen opplevd en rask økonomisk vekst fra utenlandske investeringer. Foto: Mikel Lizarralde, Flickr CC BY-SA 2.0 Landets nest største by og handelssentrum Savannakhet (91,684 innbyggere/2015) er en by i det vestlige Laos på grensen til Thailand, den nest største byen i landet og hovedstaden i provinsen Savannakhet. Byens nærhet til Thailand har bidratt til en kommersiell utvikling. Blant de viktigste bygningene i byen er et buddhisttempel i det femtende århundre ( Wat Sainyaphum ), et kinesisk tempel, en katolsk kirke og moske. Foto: Ukjent, Wikimedia Commons Public domain Var hovedstad i gammelt kongerike Pakse er en by i provinsen Champasack. Byen ligger der elvene Xedone og Mekong renner sammen nær grensen mot Thailand. Pakse ble grunnlagt av franskmennene som en administrativ utpost i 1905, og var tidligere hovedstaden i Laos kongerike Champasak til 1946 da kongeriket Laos ble dannet. Byen var hovedstad i kongeriket Champasak til det ble forent med resten av Laos i 1946. Befolkningen er hovedsakelig buddhistisk, og byen har flere templer. Foto: Christophe95, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Skysstasjon for 700 år siden Vang Vieng (20,930 innbyggere/2015) er en by ved elven Nam Song som ligger i provinsen Vientiane omtrent fire timers busstur nord for hovedstaden. Den ble opprinnelig kalt Mouang Song etter at kroppen til den avdøde kong Phra Nha Phao av ​​Phai Naam ble sett flytende nedover elva. Byen ble så omdøpt Vang Vieng under det franske kolonistyret i 1890-årene. Stedet ble først bosatt rundt 1353 som en skysstasjon for reiser mellom Luang Prabang og Vientiane. Foto: Pascal Müller, Unsplash Mange buddhistkloster og buddhistmunker Luang Prabang (66,781 innbyggere/2015) er en by i nordlige sentrale Laos. Byen ble i 1995 oppført på UNESCOs verdensarvliste, og beskrives som et enestående eksempel på en blanding mellom tradisjonell og kolonial arkitektur. Byen, som ligger ved Mekongfloden 42 mil nord for Vientiane, er kjent for mange buddhistkloster og buddhistmunker. Foto: Fabulousfabs, Flickr Gulldekket nasjonalsymbol Pha That Luang i Vientiane er et gulldekket stort buddhistisk tempel i sentrum av byen. Pha That Luang ble ifølge Lao-folket opprinnelig bygget som et hinduistisk tempel på 1000-tallet. Men det antydes også at byggingen startet i det 3.århundre, og at det opp gjennom årene har blitt rekonstruert. Det blir sett på som det viktigste nasjonalmonumentet i Laos og et nasjonalt symbol. Foto: 41330, Pixabay Unikt gammelt tempelkompleks Vat Phou Khmer er ruiner av et hinduistisk tempelkompleks i det sørlige Laos. Det var et tempel på stedet allerede på 500-tallet, men de overlevende strukturene stammer fra det 11. til det 13. århundre. Stedet ble senere et senter for Theravada buddhistedyrkelse, som det fortsatt er i dag. Vat Phou ble utnevnt til verdensarvsted i 2001. Foto: Travel Local, Flickr Donerte til flyplass - brukt til monument Patuxai (betyr Victory Gate eller Gate of Triumph) er et krigsmonument i sentrum av Vientiane. Det ble bygget mellom 1957 og 1968 til minne om de laotiske soldatene som døde under andre verdenskrig og uavhengighetskrigen fra Frankrike i 1949.USA donerte pengene som skulle brukes til utvidelse av byens flyplass som skulle tjene amerikanske jagerfly, men regjeringen brukte midlene i stedet til monumentet. Foto: Tim Wang, Flickr CC BY-SA 2.0 Ingen vet hvor disse krukkene kommer fra Plain of Jars (Krukkesletta) er et område i Xieng khouangprovinsen i Laos nedenfor den annamittiske fjellkjeden. Her er det oppdaget et stort antall store krukker uten at man vet hvor de kommer fra og hvorfor de er laget. Krukkene ligger i klynger og veier opp til 13 tonn og er fra en til tre meter høye. Det største feltet ligger i nærheten av byen Phonsavan, og har rundt 250 krukker i varierende størrelse. Foto: Peverus, Flickr Beskyttet område med mange dyrearter Phou Khao Khouay National Biodiversity Conservation Area er et beskyttet område som ligger 40 km nordøst for Vientiane. Det inneholder blant annet en fjellkjede med sandsteinsklipper, elvekløfter og tre store elver med sideelver som renner ut i Mekong-elven. Her er det blant annet elefanter, tigre, bjørner, langur, reptiler, amfibier og mange fuglearter. Det er gjort observasjoner av smaragdpåfugl selv om den en gang ble ansett som utdødd i Laos. Foto: Tango7174, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 200 hinduistiske og buddhistiske statuer Buddha Park (Xieng Khuan), etablert i 1958, er en skulpturpark som ligger 25 km sørøst fra Vientiane. Parken inneholder over 200 hinduistiske og buddhistiske statuer. Den sosialistiske regjeringen driver Buddha Park som en turistattraksjon og offentlig park. Statuene er laget av armert betong og er utsmykkede, og noen ganger bisarre, i design. Statuene ser ut til å være århundrer gamle, selv om de ikke er det. Foto: Gusjer, Flickr CC BY-SA 2.0 280,000 hmong-folk i Laos Hmong-folket er en etnisk gruppe i Øst- og Sørøst-Asia. De er en undergruppe av Miao-folket. I Vietnam lever cirka 680,000 hmong, i Laos cirka 280.000 og i Thailand anslagsvis 90,000. Mange av dem er flyktninger på grunn av at folkegruppen har vært forfulgt i Laos. Foto: Arian Zwegers, Flickr CC BY 2.0 En viktig buddhistisk høytid og That Luang Festival er en viktig buddhistisk høytid og en av de mest berømte kulturfestivalene i Laos. Festivalen finner sted i nærheten av tempelet Pha Thatluang, den viktigste religiøse helligdommen i Vientiane. Denn høytiden hadde tidligere ikke et stort omfang. I takt med at kommunistiske Laos har blitt mer sekulært, og åpent land for turister, har festivalen blitt mer populær. Foto: Harry Bloom, Flickr CC BY-ND 2.0 Det høyeste fjellet Phou Bia i Annamese Cordillera er det høyeste fjellet i Laos, 2,819 meter høyt. Klimaet er kaldt og området rundt fjellet er for det meste skyet. Geriljakrigere fra den etniske minoriteten Hmong har vært aktiv i området, og brukt fjellet som gjemmested. Ingen utlendinger har besteget fjellet siden 2008, på grunn av at området fremdeles betraktes som utrygt. Regjeringen har investert 500 millioner dollar til utvikling av turisme i området. Foto: Chaoborus, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Møtepunktet Den gyldne trekant Den gylne trekant er området der grensene til Thailand, Laos og Myanmar møtes ved sammenløpet av elvene Ruak og Mekong. Navnet «Golden Triangle» - myntet av CIA - brukes ofte bredere for å referere til et område på omtrent 950,000 km² som overlapper fjellene i de tre tilstøtende landene. Foto: Ana Jimenez, Pixabay Er det en gigantisk slangegris i denne sjøen? Nong Fa Lake i Dong Ampham National Biodiversity Conservation Area er en vulkansk kraterinnsjø i fjellene i distriktet Sanxay. Lonely Planet beskriver den som en «magisk» vakker vulkansk innsjø. Det er mange legender om sjøen. Folket i Laos avstår fra å bade i den fordi de tror at den er bebodd av en gigantisk slangegris som vil fortære badende. Og urfolk i området sier at en svømmetur i vannet vil gi evig ungdom. Foto: Aleksey Gnilenkov, Flickr CC BY 2.0 Den mektige Mekongfossen Mekongfossen (Khone Phapheng) er et fossefall i elva Mekong nær grensen til Kambodsja. Fossefallet er den viktigste grunnen til at Mekong ikke er farbar med båt til Kina. Området rundt fossen består av et utall øyer og elver og er kjent under navnet Si Phan Don som betyr fire tusen øyer. Foto: Pierre André Leclercq, Flickr CC BY-SA 2.0 En av de viktigste turistattraksjonen i området Kuang Si Falls er en tre-lags foss i nærheten av Tat Kuang Si Bear Rescue Center, og omtrent 29 kilometer øst for Luang Prabang. Fossefallene er en av de viktigste turistattraksjonene i regionen. Hovedfallet er 60 meter høyt. Lokalbefolkningen tar en liten avgift til besøkende til fossen. Fossefallene beskrives som utrolig vakker. Foto: Basil Strahm, Flickr CC BY 2.0 Her levde noen for 70,000 til 46,000 år siden Tam Pa Ling er en hule i Annamite Mountains i det nordøstlige Laos, 1,170 meter over havet. Arkeologene Fabrice Demeter og Laura Shackleford ledet i 2009 et team med amerikanske, franske og laotiske forskere som fant tre hominide fossiler, blant annet en hodeskalle, som tilhører det anatomiske moderne mennesket som levde for 70,000 til 46,000 år siden. Foto: Demeter F. Shackelford, Wikimedia Commons CCO Kjent øl som eksporteres til mange land Laos er kjent for sitt ølmerke Beerlao som lages av Lao Brewery Company Ltd i Vientiane. Ølet er laget av lokalt dyrket jasminris, og med humle og gjær som er importert fra Tyskland. Bryggeriet hevder at det har en markedsandel på 99 prosent i det nasjonale ølmarkedet; denne prosentandelen kan være mindre i dag da Tiger Beer fra Singapore får en økende andel av markedet. Ølet eksporteres til store deler av verden. Foto: calflier001, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Hjelpesenter for bombe- og mineofre COPE Visitor Centre (forkortelse for Cooperative Orthotic & Prosthetic Enterprise) i Vientiane ble opprettet for å hjelpe ofrene for bomber i miner, ved å tilby tilpasset proteser, rehabiliteringstjenester og utdannelse. I tillegg er det et senter med utstillinger og historisk informasjon som formidler problemet. Mellom 1964 og 1973 slapp USA to millioner tonn eksplosiver i Laos. Klyngebomber dreper fortsatt mennesker på landsbygda i landet. Foto: Cluster Munition Coalition, Flickr CC BY 2.0 Her redder de bjørner fra mishandling Tat Kuang Si Bear Rescue Centre ligger 30 km sør for Luang Prabang ved foten av Kuang Si-fossene. Senteret har siden 2003 reddet bjørner fra bruk i tradisjonell kinesisk medisin og ulovlig handel. I Kina og andre øst- og sørøstasiatiske land tar de livet av bjørner for å bruke galleblæren eller andre organer i medisin, eller melker dem for å få bjørnegalle som brukes til å oppløse små gallestein og for å behandle en rekke leversykdommer. Foto: istolethetv, Flickr CC BY 2.0 Dynker bier og skorpioner i brennevinet Lao-Lao er et risbrennevin som lages i Laos. Kvalitet, smak og alkoholkonsentrasjon varierer etter stedet det er laget. Noen er for eksempel smaksatt med at bier eller skorpioner dynkes i brennevinet. Det er kvinner som ofte destillerer Lao-Lao og selger det som en ekstra inntektskilde. Prisen er under en dollar for en liter, kanskje det rimeligste brennevinet i verden? Foto: Satbir Singh, Flickr CC BY 2.0 4,791,000 turister i 2019 Laos registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 4,791,000 turister i 2019, og genererte rundt 974 millioner dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 5,1 prosent av bruttonasjonalproduktet.Green Park Boutique Hotel er et hotell som ligger i hovedstaden Vientiane. Hotellet kombinerer tradisjonell Laos-arkitektur med det moderne. Foto: Dalbera, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2

Fakta Costa Rica Costa Rica tror på å bygge broer, i å lete etter løsninger på problemer, og ikke klamre seg til posisjoner. Óscar Arias (1940 - ) Tidligere president og nobelprisvinner Portrett: MadriCR, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Illustrasjonsfoto: Ian D. Keating Flickr CC BY 2.0 Hovedstad San Jose ​ Etniske grupper Europeisk opprinnelse/mestiser 83,6%, afrikansk opprinnelse 7,8%, indianere 2,4%, andre 6,2 (2011) ​ Språk Spansk (offisiell), engelsk ​ Religion Romersk katolske 76.3%, evangelister 13.7%, Jehovas vitner 1.3%, andre protestanter 0.7%, andre 4.8%, ingen 3.2% ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Republikk ​ Areal 51 ,100 km² ​ Nasjonaldag 15. september ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Costa Rica Tasteatlas International Cuisine ​ Utvalgte aviser La Nación La Prensa Libre ​ Offisielt nettsted for turisme Visit Costa Rica ​ UDs reiseråd Costa Rica ​ Nødnummer Alle nødetater 911. Turistpolitiet «Dirección de Seguridad Turística» kan nås på +506 2586 4287 ​ Luftforurensning - IQAir ​ Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FN-sambandet Landstatistikk ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen Transparency International Korrupsjonsindeksen ​ The Global Economy - «Lykkeindeks» Vision of humanity - Fredsindeksen Historisk glimt Før landet ble oppdaget av europeerne var den nordlige delen av landet befolket av mayaer . De sentrale og sørlige delene av landet var befolket av chibchaer. Christofer Columbus var den første europeer som besøkte landet i 1502 . Han gav det navnet Costa del Oro, som betyr «Gullkysten». Senere ble det vanlig å kalle landet Costa Rica, som betyr «Den rike kysten». ​ I begynnelsen var den spanske interessen for landet ganske liten og det tok litt tid før landet ble kolonisert . I 1564 ble Cartago grunnlagt av spanjolene, og ble den første hovedstaden i landet. Spania tok kontroll over området på 1600-tallet , og gjorde det til den sydligste provinsen i Ny-Spania . Det meste av befolkningen var småbønder som dyrket jord til eget bruk, og ikke godseiere slik som i nabolandene. ​ Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. Etter å ha vært en del av Det meksikanske imperium i kort tid, ble Costa Rica en stat i Den mellomamerikanske føderasjon i perioden 1823 til 1839 . Nordamerikaneren William Walker erobret Nicaragua, og han prøvde å ta over hele Mellom-Amerika på midten 1800-tallet. Costa Ricas president Juan Rafael Mora sendte ut en hær som klarte å beseire ham. Costa Rica ble et uavhengig land i 1838 etter oppløsningen av De forente provinser i Mellom-Amerika. ​ Kaffe var det viktigste produktet for landet på 1800-tallet. I siste halvdel av dette århundret var Costa Rica verdens største bananleverandør. I 1913 stod kaffe og bananer for omtrent 85 prosent av landets eksportinntekter. Landet har siden 1800-tallet hatt to perioder med ustabilitet, den første da Federico Tinoco Granados var diktator og i 1944 da det var en 44 dager lang borgerkrig. ​ Costa Rica avskaffet sine væpnede styrker i 1949 og har ingen stående militær. Landet opprettholder imidlertid fortsatt en liten styrke for å håndheve lover og bistå med utenlandsk fredsbevaring. ​ Laura Chinchilla ble i 2010 Costa Ricas første kvinnelige president. Rodrigo Chaves Robles har vært president siden mai 2022. ​ Visste du at... Óscar Rafael de Jesús Arias Sánchez var president i Costa Rica fra 1986 til 1990 og fra 2006 til 2010 . I 1987 ble han tildelt Nobels fredspris for sin kamp mot borgerkrigene som herjet i flere sentralamerikanske land på den tiden. ​ Costa Rica har en av de eldste demokratiene i Latin-Amerika, og har unngått mange av de politiske problemene i regionen i 1970- og 1980-tallet. Costa Rica har også en av de høyeste levestandardene i regionen, selv om en betydelig prosentandel av Costa Ricanere - eller Ticos - fortsatt lever under fattigdomsgrensen. ​ Costa Rica er ifølge Reportere uten grenser det latinamerikanske landet med best resultater når det gjelder respekt for menneskerettigheter og ytringsfrihet, og er et bemerkelsesverdig unntak i en region preget av korrupsjon, voldelig kriminalitet og konstant vold mot media. Journalister står fritt til å jobbe og progressiv lovgivning regulerer friheten til å informere. Tilfeller av angrep, trusler eller andre former for trusler mot journalister er sjeldne, og det samme er statlig innblanding i medienes arbeid, selv om tilgang til statlig informasjon noen ganger er komplisert. Eierskapet til Costa Ricas medier er likevel konsentrert på svært få hender, noe som begrenser mediepluralismen i betydelig grad. ​ Costa Rica er et av de få landene i verden som har avskaffet sin militære styrke. Grunnloven i Costa Rica, vedtatt i 1949, avskaffet offisielt den permanente militære styrken og erklærte landet for å være en «fredelig republikk». Dette beslutningen ble tatt etter en lang historie med politisk ustabilitet og militærinnblanding i landets styresett. I Costa Rica er det mange vulkaner , seks aktive vulkaner og 61 som sover eller er utdødde. I de siste 50 årene har Arenal vært landets mest aktive vulkan. I 1968 brøt Arenal ut og ødela byen Tabacón. Siste utbrudd var i 2010. ​ Keylor Antonio Navas Gamboa er en costaricansk fotballspiller som spiller som keeper for den spanske klubben Real Madrid CF . Han har tidligere spilt for den spanske klubben Albacete og den costaricanske klubben Deportivo Saprissa . ​ Franklin Chang-Díaz er en costaricansk-amerikansk ingeniør, fysiker og tidligere astronaut. Han har vært sju ganger i verdensrommet, noe som gjør han til det mennesket som har vært flest ganger i rommet, sammen med Jerry L. Ross. ​ Som eskimoene med sine 57 ord for snø, har Costa Rica 50 navn for regn. ​ Nicoya på Costa Ricas vestlige kyst, er en kjent Blue Zone, noe som betyr at innbyggerne ofte lever aktive liv over 100 år. Se en video-dokumentar under. ​ Den populære stranden Whale Bay, eller Bahía Ballena, er formet som en hvals hale når den sees ovenfra. Stedet er også et flott sted for hvalsafari. Hovedstaden San José San José (1,453,500 innbyggere/2020) er hovedstaden og den største byen i landet. Byen er oppkalt etter Josef fra Nasaret, og innbyggerne kalles josefinos («josefinere»). Byen er landets politiske og økonomiske sentrum. Arkitekturen er sterkt europeisk inspirert, og er en by med en blanding av historiske og moderne bygninger. Foto: Bernal Saborio, Flickro, Flickr CC BY-SA 2.0 Historisk by 1,150 meter over havet Heredia (367,900 innbyggere/2020) er administrasjonssentrum i provinsen Heredia. Byen ligger ti kilometer nordvest for landets hovedstad San José, og befinner seg på en høyde av 1,150 meter over havet. Heredia ble grunnlagt på 1570-tallet. Det er en rekke historiske bygninger i sentrum av Heredia, deriblant tårnet El Fortín. Byen har flere kjøpesentre og torg. De mest kjente er kjøpesenteret Paseo de las Flores. Foto: Victor Quirós A, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Landbruket er grunnlaget for denne byen Cartago (232,300 innbyggere/2020) er en by og en kanton i provinsen Cartago i, omtrent 25 kilometer øst for hovedstaden San José. Den ligger rundt 1.435 meter over havet, ved Cartagoelva ved foten av vulkanen Irazú. Cartago ble grunnlagt i 1563 som første by grunnlagt av spanjolene i Costa Rica. Landbruksprodukter utgjør grunnlaget for økonomien. I byen er blant annet en industripark hvor noen få costaricanske og internasjonale selskaper holder til. Foto: eguillenmasis, Pixabay Betydelig og mangfoldig landbruksområde Alajuela (196,900 innbyggere/2020) er en by i provinsen Alajuela, 952 meter over havet og 19 kilometer nordvest for San José. Costa Ricas hovedflyplass, Juan Santamaría internasjonale lufthavn, ligger like ved Alajuela. Det samme gjør Costa Ricas største kjøpesenter, City Mall. Hovedeksporten i regionen er kaffe, sukkerrør, mais, bønner, tobakk, sitrusfrukter, jordbær, knoller som kassava, blomster og prydplanter. Foto: Mariordo, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Fiske og turisme - og en viktig havn Puntarenas (87,500 innbyggere/2020) er hovedstaden i provinsen Puntarenas. Den befinner seg på en smal landtunge ved Nicoyagolfen i Stillehavet, og er en av landets viktigste havner. Det går ei sandstrand langs hele byens sørlige kystlinje. Karnevalet i Puntarenas i begynnelsen av februar er et av landets mest besøkte. Byens viktigste økonomiske aktivitet er fiske/fiskeforedling og turisme. Hovedsenteret for turisme i Puntarenas er Paseo León Cortés Castro. Foto: eugene_o, Flickr CC BY 2.0 Landets viktigste havn Limón (65,300 innbyggere/2020), også kjent som Puerto Limón, ligger i provinsen Limón. Byen er landets viktigste havn i Karibia. I Limón bor flertallet av landets innbyggere med afrikansk herkomst. Opprinnelig kom de hit fra Jamaica i forbindelse med utbygging av jernbane mellom San José til Limón på slutten av 1800-tallet. Foto: Roger W, Flickr CC BY-SA 2.0 «Den hvite byen» Liberia (59,100 innbyggere/2020) er en by og hovedstad i provinsen Guanacaste. Liberia befinner seg på Nicoyahalvøya, 215 kilometer nordvest fra landets hovedstad San José. Den blir ofte kalt «Den hvite byen», fordi gatene tidligere var lagd av et hvitaktig materiale. Den ble grunnlagt under navnet Guanacaste i 1769. Liberia har flyforbindelse til en rekke store byer i USA. Foto: Hiram Montiel Calder, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 65 prosent av all melk i landet Ciudad Quesada (42,060 innbyggere/2011) er en by i kantonen San Carlos i provinsen Alajuela. Byen ligger 656 meter over havet. Ciudad Quesada er et viktig handelssentrum for landbruksprodukter. Quesada -distriktet og områdene rundt produserer omtrent 65 prosent av all melk i Costa Rica. Det er flere varme kilder i området. Foto: Manuel A. Aguilar C, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 cr En av de eldste kirkene i Costa Rica Ujarrás er en landsby og et historisk sted i Orosí-dalen Cartago-provinsen i sentrum av Costa Rica. Ujarrás inneholder ruinene av en av de eldste kirkene i Costa Rica, Iglesia de Nuestra Señora de la Limpia Concepción, som ble bygget på 1580-tallet under tidlig kolonitid. En legende forteller at det ble funnet et maleri av Jomfru Maria på området, og er årsaken til at kirken ble bygd på dette stedet. Foto: Edwin Dalorzo, Wikimedia Commons Public domain Ingen veier går til denne landsbyen Tortuguero er en landsby i Limón -provinsen. Stedet kan nås bare med fly eller båt, og nesten utelukkende på økoturisme. Tortuguero kan oversettes til Turtles Land , og ga navnet til den nærliggende Tortuguero nasjonalpark. Tortuguero er kjent for sine seilbare kanaler som går gjennom regnskogen i nasjonalparken, og har fått kallenavnet «Mellom-Amerikas Amazonas». Strendene i området er hekkested for fir havskilpaddearter. Foto: John Menard, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Bygd med metallplater på 1840-tallet La iglesia de Nuestra Señora de las Mercedes er en katolsk kirke i byen Grecia i provinsen Alajuela. Den ble bygd på 1840-tallet. Mesteparten ev kirken er dekket med metallplater som er importert stål fra Belgia. Foto: The LEAF Project, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Kirke fra 1854 - nest størst i landet Our Lady of the Pillar Cathedral, også kalt Alajuela Cathedral, er en katolsk kirke i byen Alajuela, den nest største kirken i landet. Nåværende kirke har sin opprinnelse i et lite oratorium bygd i 1782 ikke langt fra den nåværende beliggenheten. Byggingen av en ny kirke startet i 1854, men ble lammet kort tid etter på grunn av krigen. Innvielsen ble derfor forsinket til 1863. En ombygging mellom 1946 og 1967 første til at mye av kunsten gikk tapt. Foto: Marco Zanferrari, Flickr CC BY-SA 2.0 Den viktigste historiske bygningen Costa Ricas nasjonalteater (Teatro Nacional) regnes som den viktigste historiske bygninga i San José i Costa Rica. Den sto ferdig i 1897, etter å ha blitt finansiert av avgifter fra kaffeeksport. På forsiden av teatret er statuer av Calderón de la Barca (spansk dramatiker) og Ludwig van Beethoven. Det er flere monumenter ved inngangspartiet, inkludert Frédéric Chopin. Foto: Javier Losa, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Nasjonalmuseum opprettet i 1887 Museo Nacional de Costa Rica i hovedstaden San Jose er Costa Ricas nasjonalmuseum. Det ble opprettet i 1887, og stiller ut gjenstander fra landets geologiske, arkeologiske, koloniale, religiøse og moderne historie. Det har en særlig stor samling av artefakter (gjenstand skapt av et menneske) fra den førkolumbiske perioden, deriblant flere store steinkuler av ukjent opprinnelse. Foto: Mariordo, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Urgammel gull- og keramikksamling Museo del Oro Precolombino er sammen med Nasjonalmuseet i hovedstaden San Jose de viktigste museene i landet. Det er lokalisert underjordisk i en bygning eid av landets sentralbank. Museet har over 3.500 gjenstander fra førkolumbisk tid (fra den første perioden i steinalderen til moderne tid før Christofer Columbus landet i Bahamas i 1492). Blant annet 1922 keramikkgjenstander og 1586 gullarbeider. Gullsamlingen er fra 300-400 f.Kr. til 1550 e.Kr. Foto: Mariordo, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Her er det 6,881 indianske objekter Museo de Jade y Arte Precolombino er et museum som åpnet i 2014 i San José. Museet inneholder 6,881 indianske objekter av jade, stein og keramikk, 40 etnografiske samleobjekter og 388 kunstobjekter som hovedsakelig stammer fra 500 f.Kr. til 1500 e.Kr. I tillegg forteller museet historien til folkegruppene som levde i det som i dag er Costa Rica før spanjolenes ankomst. Foto: Mariordo, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Gammelt tradisjonsrikt marked fra 1881 Mercado Central er et marked i sentrum av hovedstaden San José. Bygninga ble reist i 1881, og befinner seg langs gågata Avenida Central, ett kvartal nord for katedralen. Markedet huser over 200 salgssteder, hvor det selges både tradisjonelle varer, forbruksvarer og suvenirer. Det har også flere spisesteder. Foto: Wayne77, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Landets høyeste fjell Cerro Chirripó er landets høyeste fjell med en høyde på 3,819 meter over havet. Det befinner seg i fjellkjeden Cordillera de Talamanca sør i landet, og er en del av Chirripó nasjonalpark som er kjent for sitt økologiske mangfold. Turen opptil toppen starter 1.500 meter over havet i landsbyen San Gerardo. Når det er klarvær, kan man se både Atlanterhavet og Stillehavet fra toppen av Cerro Chirripó. Foto: Mariordo, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Landets største innsjø Arenalsjøen er en kunstig innsjø ved vulkanen Arenal i Costa Rica. Den er om lag 30 kilometer lang og nesten 5 kilometer bred, og dekker et areal på 85 km². Den er dermed landets største innsjø. Den er mellom 30 og 60 meter dyp. Innsjøen var opprinnelig naturlig, men svært liten, og den ble utvida i 1979 for å fungere som reservoar for et vannkraftverk. Foto: Domenico Convertini, Flickr CC BY-SA 2.0 Landets lengste elv Río San Juan er en 192 kilometer lang elv som renner fra Nicaraguasjøen til Det karibiske hav, den lengste elva i landet. Langs det meste av løpet sitt danner elva grensa mellom Nicaragua og Costa Rica. San Juan-elva er blant de få elvene i verden med hai. Oksehaien går opp elva til Nicaraguasjøen. Siden det meste av elveløpet går langs uberørt regnskog, har elva og elvebredden et rikt biologisk mangfold. Foto: Stoschmidt, Wikimedia Commons CC BY 3.0 Denne vulkanen har drept mange Arenal er en stratovulkan (1,633 meter over havet) nær byen La Fortuna i kantonen San Carlos. Ved siden av ligger Arenalsjøen, en stor kunstig innsjø. Inntil 29. juli 1968 trodde man at vulkanen var inaktiv, men et utbrudd som drepte 87 mennesker avkreftet dette. Arenal har fortsatt å være aktiv fram til i dag. Flere mennesker har blitt drept de senere årene som følge av utbrudd. Selv om vulkanen fremdeles er aktiv har den ikke hatt utbrudd siden juli 2010. Foto: Cosmic Timetraveler, Unsplash Verdens tredje største aktive krater Poás er en av Costa Ricas mest besøkte vulkaner. Den har verdens tredje største aktive krater, med en diameter på 1,5 kilometer og en dybde på 300 meter. Den befinner seg 2704 meter over havet. Vulkanen har vært aktiv de siste 11 millioner åra. 10. januar 1910 spruta den ut 640 000 tonn aske. Foto: Peter Andersen, Wikimedia Commons CC BY 2.5 Kjent for sin særegne farge Río Celeste er ei elv i kantonen Guatuso nord i Costa Rica. Den befinner seg i Volcán Tenorio nasjonalpark. Elva er et populært turistmål på grunn av sin flotte blå-turkise farge, som kommer av en kjemisk reaksjon mellom svovel og kalsiumkarbonat. Det er flere varme kilder i området rundt elva. Elva har for øvrig en stor foss. Det tar omtrent en time å gå til fossen fra inngangen til parken. Foto: Asequeir, Wikimedia Commons Public domain Fossefall ved sovende vulkan La Fortuna Waterfall ligger i provinsen i Alajuela ved foten av den sovende vulkanen Chato. Fossen er rundt 70-75 meter. Turen ned til fossen er kort og vanskelig, langs en trapp hugget inn i åssiden. Gjester oppfordres til å svømme i bekken og små stryk under fossen. Det er badevakt på stedet. Det kreves inngangsbillett til området. Foto: Derek Ramsey, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 To tredjedeler er truede dyrearter Area de Conservación Guanacaste World Heritage Site er et nettverk av verneområder og et verdensarvsted (1999) i Guanacaste nordvest i landet. Arealet av nasjonalparkene til utgjør 1.470 kvadratkilometer. Parken inneholder omtrent to tredjedeler av de truede dyrene i Costa Rica. Hvit-ansikt capuchin (bildet) er blant artene i parken. Foto: thejaan, Flickr CC BY 2.0 Stort område med beskyttet tørr skog Santa Rosa nasjonalpark ligger i Guanacaste nordvest i Costa Rica. Den har den viktigste forekomsten av beskytta tørr skog i Mesoamerika (Mexico og Mellom-Amerika). Nasjonalparken dekker et landareal på 380 km² og et havareal på 430 km², til sammen 810 km². Langs kysten er det en rekke flotte strender og mangroveskog. Parken er en del av Area de Conservación Guanacaste World Heritage Site som ble oppført som verdensarv i 2004. Foto: Geoff Gallice, Wikimedia Commons CC BY 2.0 Over 10,000 insektarter og 300 fuglearter Guancaste nasjonalpark er en nasjonalpark i provinsen Guanacaste i Costa Rica. Nasjonalparken har ca. 340 km² med tørr tropisk skog og savanne, og har en rik fauna. Den har om lag 140 pattedyrarter, over 300 fuglearter, rundt 100 amfibiearter og over 10,000 insektarter. Parken er en del av Area de Conservación Guanacaste World Heritage Site som ble oppført som verdensarv i 2004. Foto: dfaulder, Flickr CC BY 2.0 «Mellom-Amerikas Amazonas» Tortuguero nasjonalpark ligger ved landsbyen med samme navn i provinsen Limón. Den er bare tilgjengelig med båt eller fly. Parken har et fantastisk biologisk mangfold med mange truede arter. Blant annet amerikansk krokodille (bilde), bairds tapir, sjøkyr og havskilpaddearter. Kanalene i regnskogen er seilbare og beskrives som «Mellom-Amerikas Amazonas». Foto: Dr. Alexey Yakovlev, Flickr CC BY-SA 2.0 Reservat med fantastisk fauna og flora Monteverde biologiske reservat er et populært turistmål, og befinner seg langs fjellkjeden Cordillera de Tilarán på grensa mellom provinsene Puntarenas og Alajuela. Det ble opprettet i 1972 og dekker et område på 10,500 hektar med tropisk regnskog. Reservatet har et svært stort biologisk mangfold, med blant annet over 2,500 plantearter, rundt 100 pattedyrarter, 400 fuglearter, 120 reptil- og amfibiearter, samt tusener av insektarter. Foto: Haakon S. Krohn, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Aktive vulkaner og rik fauna Rincón de la Vieja nasjonalpark ligger i provinsen Guanacaste i nordvest i landet. Her er blant annet vulkanene Rincón de la Vieja (utbrudd i 2017) og Santa María, og den sovende Cerro Von Seebach. Høyden i parkenvarierer fra ca. 700 til 1,916 meter over havet. Parken har et rikt dyre- og fugleliv. Det er blant annet over 300 fuglearter. Parken er en del av Area de Conservación Guanacaste World Heritage Site som ble oppført som verdensarv i 2004. Foto: helmi099, Flickr CC BY-SA 2.0 Flere hundre år gamle steinblokker Costa Ricas steinsfærer (steinblokker/steinkuler) er en samling på over tre hundre steinsfærer som ligger på Diquísdeltaet og på øya Isla del Caño. Kulene tilskrives ofte den utdøde Diquis- kulturen. Dette er en pre-colombiansk urfolkskultur fra Costa Rica som eksisterte i perioden fra 700 til 1530 e.Kr. Steinsamlingene ble i 2014 innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Foto: Axxis10, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Fem prosent av verdens biologiske mangfold Corcovado nasjonalpark ligger i Osa Canton, sørvest i landet, og er en del av Osa Conservation Area. Det ble etablert 24. oktober 1975, og dekker et område på 424 kvadratkilometer. Det er den største parken i Costa Rica og beskytter omtrent en tredjedel av Osa-halvøya. Nesebjørn (bildet) er blant artene i parken, i tillegg til Bairds tapir som er en truet dyreart. Costa Rica inneholder for øvrig fem prosent av verdens biologiske mangfold. Foto: Jan Hazevoet, Flickr CC BY 2.0 Her er det mange late dyr En stor bestand av tre-toed dovendyr finnes i habitat i Costa Rica, og er lett tilgjengelig sammenlignet med andre land i Sør-Amerika. Tre-toed dovendyr er på størrelse med en liten hund eller en stor katt, en lengde på rundt 45 centimeter og en vekt på 3,5–4,5 kg. Dovendyr tygger drøv og har en firedelt mage, som fullstappet kan utgjøre tredjeparten av vekten på dyret. Det kan ta fra en uke til en måned før maten er ute av kroppen. Foto: Graeme Churchard, Flickr CC BY Populære hengebroer i nasjonalpark Arenal Hanging Bridges er en serie med hengebroer i Volcan Arenal nasjonalpark. Broene (15 broer, seks av dem er hengebroer) ligger 600 meter over havet, og er en del av tre kilometer lang sti. I parken er det blant annet 300 fuglearter. På fotturen i området kan en se både frosker, slanger, øgler, ozelot, margaykatt, vaskebjørn og mye mer. Foto: GPA Photo Archive, Flickr CC BY 2.0 Her er det 600 fuglearter og tre urfolkstammer La Amistad International Park er et verneområde som er delt mellom Costa Rica og Panama. I parken er det blant annet puma, jaguar, ozelot og margaykatt. Det er også 600 fuglearter, og ikke minst tre urfolkstammer i parken, blant annet naso-folket som fremdeles har et monarki. Parken ble innskrevet som verdensarv i 1983. Foto: loren day, Pixabay 250 dyr fordelt på 16 arter Costa Rica har flere dyreparker. En av dem er Africa Safari Adventure Park, en privat dyrepark på cirka 100 dekar, som ligger i El Salto, sør for byen Liberia. Her er det 250 dyr fordelt på 16 arter. Blant annet sebraer, vortesvin og sjiraffer. Mellom 30-40 dyr blir født hvert år i reservatet. Dyreparken er den første i Mellom-Amerika med en sjiraff født i fangenskap. Foto: Marina Kuperman Villatoro, Flickr CC BY 2.0 Kunsterisk park siden 1960-tallet Parken foran kirken i sentrum av Zarcero er kjent for sin topiarihage med busker i ulike fasonger. Topiary er en skjæringsteknikk for å forme busker og planter i en geometrisk stil. Zarcero er en by og administrasjonssentrum i kantonen Zarcero i provinsen Alajuela i Costa Rica. Gartner og kunstner Evangelisto Blanco overtok parken på 1960-tallet, begynte å forme buskene og hekkene til abstrakte figurer og former. Foto: Rodrigo Morales, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Forvandlet fra flyplass til bypark Byparken Parque Metropolitano La Sabana Padre Antonio Chapui, vanligvis omtalt som La Sabana, er 75 hektar stor og den største parken i Her var byens hovedflyplass fram til 1955, da den ble gjort om til et rekreasjons- og idrettsområde. De tidligere flyplassbygningene er nå et kunstmuseum. I parken ligger landets nasjonalstadion, gang- og sykkelstier, fotball-, basket-, volleyball- og tennisbaner, et svømmebasseng og en idrettshall. Foto: Bogdan Migulski, Wikimedia Commons CC BY 2.0 3,366,000 turister i 2019 Costa Rica registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 3,366,000 turister i 2019, og omsatte for cirka 4,1 milliarder dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 6,7 prosent av bruttonasjonalproduktet.Gran Hotel Costa Rica (bildet) er et hotell med 79 gjesterom i sentrum av hovedstaden San José. Det ble oppført i 1930, og var da landets mest luksuriøse hotell. Det er i dag et viktig historisk landemerke i San José. Hotellet har et lite kasino i lobbyen. Foto: Carol C., Flickr CC BY 2.0 Populært turistmål med mange strender Landet har mange strender på steder som Playa Agujas, Bahia Drake, Playa Bonita. Dominical, Mal Pais, Playa Esterillos, Playa Negra, Santa Teresa, Manzanillo og for å nevne noen. Cahuita er en liten by i distriktet med samme navn, 43 kilometer sør for byen Limón. Den er i dag kjent for sine flotte strender og sin afrokaribiske innflytelse, og er et populært turistmål. Strendene befinner seg i Cahuita nasjonalpark, like sør for byen. Foto: tannaz, Flickr CC BY-SA 2.0 Flotte strender og turstier Manuel Antonio nasjonalpark rett sør for Quepos i Puntarenas, og 132 kilometer fra hovedstaden San José. Den ble oppretta i 1972, og er med sine 19,83 km² med landareal landets minste nasjonalpark. Den er kjent for sine flotte strender og turstier. Fem strender befinner seg innafor grensene til Manuel Antonio nasjonalpark: Espadilla Sur, Manuel Antonio, Puerto Escondido, Gemelas og Playita. Foto: Haakon S. Krohn, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 VM i surfing er arrangert her Costa Rica har en rekke med strender som er ypperlig for surfing. Jacó er en av stedene, en by ved Stillehavskysten i provinsen Puntarenas. Det er et av de mest besøkte og mest utbygde turistmåla i landet, og er kjent for sine gode surfeforhold. VM i surfing 2010 ble arrangert i Jacó og Playa Hermosa, som ligger fem kilometer lenger sør. Foto: Costaricapro, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Gode surfeforhold og hekkested for skilpadder Tamarindo er en liten by ved Stillehavskysten på Nicoyahalvøya, og et distrikt i provinsen Guanacaste nordvest i landet. Tamarindo er et populært turistmål, og har gode surfeforhold. Playa Grande ved Tamarindo er hekkested for havlærskilpadder. Foto: Larry Graziano, Flickr CC BY 2.0 Ett av de beste dykkerstedene i verden Coco Island (Kokosøya) er en øy 550 kilometer fra Stillehavskysten. Den er omgitt av dypt vann med sterke havstrømmer, og er kjent blant dykkere for sin bestand av hammerhaier, rokker, delfiner og andre store marine arter. Kokosøya ble erklært nasjonalpark i 1978, og oppført som verdensarvsted i 1997. På grunn av det fantastiske sjølivet er øya rangert som ett av verdens ti beste dykkesteder av den amerikanske dykkerorganisasjonen PADI. Foto: majiedqasem, Flickr CC BY-ND 2.0 3,797 meter lang sandstrand Sámara er ei bygd i provinsen Guanacaste ved Stillehavskysten på Nicoyahalvøya. Sámara er et populært turistmål på grunn av sin flotte sandstrand, og har et stort antall hoteller og restauranter, og er også populær blant surfere. Stranda er 3,797 meter lang og befinner seg mellom elvene Lagarto og Buena Vista. Like utafor kysten ligger øya Chora. Foto: Haakon S. Krohn, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Kjent for strendene og nattelivet Puerto Viejo er en by i distriktet Cahuita. Nærmeste by i nord er Cahuita, mens Manzanillo ligger en halvtimes kjøretur sørøstover. Puerto Viejo er et av landets mest populære turistmål, og er særlig kjent for sitt natteliv og nærliggende strender, blant annet Playa Chiquita, Playa Negra og Punta Uva. Ved Puerto Viejo finner man også landets beste bølge for surfing, kjent under navnet Salsa Brava. Foto: Steven Zwerink, Flickr CC BY-SA 2.0 Hotellrom i Boeing 727 midt i nasjonalpark I Manuel Antonio nasjonalpark kan du bo i en gammel Boeing 727 som er plassert på en betongsokkel i en skråning 300 meter over havet. Her er det to fantastiske suiter med en håndskåret baldakin ut mot jungelen. Suitene er en del av Hotel Costa Verde som ligger i parken. Foto: costaverde.com - media

Fakta Kasakhstan Folk begynner å vite mer om det, men jeg ble betatt av Alma Ata i Kasakhstan. Det kan bli som de sveitsiske alper, og har potensiale til å bli et ekstraordinært skianlegg. Det er en by med vakre fjelllandskap. Lisa Ling (1973 - ) Amerikansk journalist, tv-presentatør for CNN (2019) og forfatter Hovedstad Astana ​ Etniske grupper Kasakher 63 %, russere 24 %, usbekere 3 %, ukrainere 2 % uigurer 1 %, tartarer 1 %, tyskere 1 %, andre 4 % (2009) ​ Språk kasakhisk, russisk ​ Religion Muslimer 70 %, kristne (hovedsakelig russisk-ortodokse) 26 %, andre/uspesifisert/ingen 4 % (2009) ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Republikk ​ Areal 2,724,900 km² ​ Nasjonaldag 25. oktober ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat i Kasakhstan Tasteatlas International Cuisine Wikipedia ​ Utvalgte aviser Eurasianet Astana Times ​ Offisielt nettsted for turisme Kasakhstan ​ UDs reiseråd Kasakhstan ​ Nødnummer Øyeblikkelig hjelp/trussel eller krise 112 Brann 101 Politi 102 Ambulanse 103 Gass - nødtjeneste 104 ​ Luftforurensning - IQAir ​ FN-sambandet - Landstatistikk ​ Menneskerettigheter - Amnesty International Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index ​ Portrett: Greg Hernandez, Wikimedia Commons CC BY 2.0 Illustrasjonsfoto: Ninara, Flickr CC BY-SA 2.0 H istorisk glimt Kasakhstan har siden steinalderen , paleolitisk tid (ca. 2 millioner–8 000 f.Kr.), vært befolket av ulike nomadestammer. På 1400-tallet hadde stammene utviklet et felles språk, kultur og økonomi. Trusselen om en mongolsk invasjon på begynnelsen av 1700-tallet førte til at stammene søkte beskyttelse hos den russiske tsaren. Kasakhstanerne så på alliansen som midlertidig, mens russerne oppfattet Kasakhstan som en ny landsdel. ​ Kasakhstan ble i 1920 russisk republikk, og i 1936 sovjetisk republikk med et kommunistisk styre. Tvungen kollektivisering av jorda førte til hungersnød for nomadene. I perioden 1954 til 1962 ble cirka to millioner mennesker flyttet til Kasakhstan som en del av Nikita Khrusjtsjovs kampanje for å utvikle områder for nydyrking. Målet var å dyrke opp mesteparten av de nordlige beiteområdene. Russere ble oppfordret til å flytte til Kasakhstan for å dyrke jorda. Resultatet var at mange av de tradisjonelle nomadestammene mistet sitt eksistensgrunnlag, samt at den voldsomme migrasjonen førte til russisk flertall i befolkningen. Da Kasakhstan ble uavhengig i 1991, flyttet store deler av den russiske befolkningen tilbake til Russland. ​ En mangeårig kollega av den uavhengige Kasakhstans grunnlegger , Nursultan Nazarbayev, Qasym-Jomart Toqaev, overtok som president da hans mentor plutselig gikk av i mars 2019. Toqaev har en karriere som diplomat og har vært Kasakhstans utenriksminister og statsminister samt senatspresident. Han er sønn av en forfatter og ble født inn i det som er beskrevet som en sovjetisk elitefamilie. Samtidig med at han har klart å opprettholde landets stabilitet, sikre politisk overgang og vedta nye reformer, har Tokayevs styresett vært autoritært med menneskerettighetsbrudd. ​ Visste du at... Landet er en smeltedigel , delvis fordi Josef Stalin deporterte mange forskjellige folkegrupper i sin regjeringstid. Det er mer enn 131 forskjellige etniske grupper som bor i Kasakhstan. ​ Kasakhstan har et variert dyreliv, inkludert sjeldne og truede arter som snøleopard, saigaantilope og kasakhstansk villkatt. Landet har også en rekke naturreservater og nasjonalparker for å beskytte sitt biologiske mangfold. ​ Kasakhstan er det niende største landet i verden når det gjelder areal. Det strekker seg over 2,7 millioner kvadratkilometer. Landet er unikt plassert i Sentral-Asia og delvis i Europa. Det er det største landet som ikke har kystlinje mot et hav eller en ocean. Kasakhstan har en av verdens største sandørkener , nemlig Karakum-ørkenen. Denne ørkenen dekker store deler av landet, spesielt i sør. ​ Kasakhstan er vert for Aralsjøen, som en gang var verdens fjerde største innsjø. Dessverre har innsjøen blitt betydelig redusert på grunn av vannforbruk fra elver som tidligere strømmet inn i den. ​ Svært få snakker engelsk , og skal du reise rundt anbefales det å bruke en ordbok for å forstå hva som er skrevet. ​ Rør for vann og gass er som regel åpen, ikke lagt under jorden. Dette forklares med at det er enklere å reparere rørene. ​ Epler er kjent for å har sin opprinnelse i området rundt byen Alma-Ata (som betyr stedet for epler) i Kasakhstan. Det er fortsatt ville epleskoger i landet. ​ I areal er Kasakhstan det niende største landet i verden. Den kasakhiske steppen er den største i sitt slag i verden, og okkuperer en tredjedel av landet. ​ Kasakhstans nasjonale drikke er gjæret hestemelk. ​ Verdens første og største romfartsbase i areal , Baikonur Cosmodrome, ligger i Kasakhstan. Den har vært vert for mange historiske romoppdrag, inkludert oppskytningen av verdens første kunstige satellitt, Sputnik 1, i 1957. ​ Kasakhstans nasjonaldrikke kalles kumis og er laget av gjæret hestemelk (hoppe). idrettsutøvere fra Kasakhstan bad den internasjonale olympiske komite (IOC) om å få hestekjøtt til OL i London i 2012. ​ Siden 1996 har Kasakhstan vunnet 14 gullmedaljer i sommer-OL, halvparten av dem for boksing (2016). ​ Tengiz-feltet er et oljefelt som ligger nordvest i Kasakhstans lavtliggende våtmarker langs den nordøstlige bredden av Kaspihavet, et av de største i verden, 19 kilometer bredt og 21 kilometer langt, og dekker 2500 kvadratkilometer. Oljen fra feltet kommer varm ut av brønnene og under et veldig høyt trykk, og er antatt å være den høyeste i verden. Den inneholder også en stor andel gass som er rik på hydrogensulfid som gir giftig svovel. Hovedstaden Nur-Sultan Nur-Sultan (1,184,469 innbyggere/2021), tidligere Astana, er hovedstaden i Kasakhstan. Nur-Sultan er landets nest største by og ble hovedstad i 1998. Nur-Sultan ligger ved elven Isjim. Byen ble valgt til hovedstad av president Nursultan Nazarbajev i 1998, kort og godt fordi den lå geografisk midt i landet, midt ute på slettene. Byen har få historiske bygninger, men har mye moderne arkitektur som bygges grunnet oljeindustrien. Foto: niki7mcrae, Pixabay Den største byen i Kasakhstan Almaty (1,977,011 innbyggere/2021) er den største byen i Kasakhstan og har nærmere 1,2 millioner innbyggere. Navnet Almaty betyr «bestefar til eplene» og henspiller på de ulike epleslagene som vokser rundt byen. Byen er kjent for sine skøytekonkurranser på skøytebanen Medeo. Foto: Alexander Serzhantov, Unsplash Ledende økonomisk og industrielt senter Shymkent (1,074,167 innbyggere/2021) er en by nær grensen til Usbekistan, den tredje mest folkerike byen i Kasakhstan. Byen ligger 690 kilometer vest for Almaty og 1,483 kilometer sør for Nur-Sultan. Shymkent er et av de ledende industrielle og økonomiske sentrene i Kasakhstan. Byen har industribedrifter som ikke-jernholdig metallurgi, maskinteknikk, kjemisk industri, oljeraffinering og næringsmiddelindustri. Foto: TheGreatSteppe, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Olje og gass med kinesisk kapital Aktobe (893,669 innbyggere/2021) er en by i vestlige Kasakhstan, en mangfoldig by med mane ulike etniske grupper. Den viktigste motoren for økonomien i Aktobe-regionen er energiressursene. Chinese National Petroleum Company eier 60 prosent av energiselskapet Aktobe Munai Gaz, og investerer tungt i olje- og naturgass. En rørledning transporterer olje til Kina. Foto: Kozhambetov Said, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Landets viktigste havneby og oljeby Atyrau (657,118 innbyggere/2021) er en by som ligger ved munningen av elva Ural i Kaspihavet, 20 meter under havet, og rundt 2 700 kilometer vest for Almaty. Atyrau er Kasakhstans viktigste havneby (elvehavn), og er kjent for sin olje- og fiskeindustri. Den har også kjemisk industri og matvareindustri. Her er også hovedsetet for oljeselskapet Tengiztsjevroil, som målt etter oljemengde er landets største. Foto: Ds02006, Wikimedia Commons Public domain Deportert til Kasakhstan og Sibir Karaganda (497,777 innbyggere/2020)er hovedstaden i Karaganda oblast. Den er den fjerde største byen i Kasakhstan etter Almaty, Astana og Tsjimkent med om lag 450,000 innbyggere. I 1940-årene var cirka 70 prosent av innbyggerne etniske tyskere. De fleste av de etniske tyskerne er etterkommere av volgatyskere som ble deportert til Sibir og Kasakhstan på Stalins ordre da Hitler invaderte Polen. Foto: Viaggio Routard, Flickr CC BY-SA 2.0 Kjemisk industri og vodkaproduksjon Taraz (362,932 innbyggere/2021) ligger på grensen til Kirgisistan og er kjent for sin kjemiske industri og vodkaproduksjon. I byen finner man også et historisk museum som blant annet viser Taraz' historie som by langs silkeveien. På 1000-tallet var Taraz hovedstaden i den islamske staten Karakhan. Djenghis Khan erobret på 1200-tallet byen og la den i ruiner. Foto: upyernoz, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Industriby med oljeraffineri Pavlodar (334,213 innbyggere/2021) er en by nordøst i landet, 350 kilometer fra Nur-Sultan. De største lokale industriene er produksjon av aluminium, industrikjemikalier og gårdsmaskiner. Et oljeraffineri ble ferdigstilt i 1978. Legemiddelselskapet Romat er for øvrig basert i Pavlodar. Foto: Djenalinov, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Var forbudt for utenforstående Oskemen er en by i Øst-Kasakhstan. Byen utviklet seg som et stort gruve- og metallurgisenter under Sovjetunionen. Av gruvedrift er særlig kopper, bly, sølv og sink fremdeles viktig. Det er for øvrig et senter for byggeindustrien som produserer produserte boliger og jernbetongartikler. Etterkrigstidens industrihistorie til byen er veldig tett sammenvevd med det sovjetiske atombombeprosjektet, og byen ble derfor holdt stengt for utenforstående. Foto: G1ava17, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Kasakhstans viktigste havneby Atyrau ligger ved munningen av elva Ural i Kaspihavet, 20 meter under havet, og rundt 2,700 kilometer vest for Almaty og 350 kilometer øst for den russiske byen Astrakhan. Atyrau er Kasakhstans viktigste havneby (elvehavn), og er kjent for sin olje- og fiskeindustri. Den har også kjemisk industri og matvareindustri. Her er også hovedsetet for oljeselskapet Tengiztsjevroil, som målt etter oljemengde er landets største. Foto: Ds02006, Wikimedia Commons Public domain Sentrum for atomprøvesprengninger Semej er en by i Øst-Kasakhstan oblast, og i den kasakhiske delen av Sibir, nær grensen til Russland. Byen ligger omtrent 1,000 kilometer nord for byen Almaty. Det er en av landets største industribyer og var lenge sentrum for de sovjetiske atomprøvesprengningene. På steppen vest for byen, nærmere den lenge hemmelige byen Kurchatov, omtrent 100 kilometer mot vest, var det et veldig stort testområde for atomvåpen (486 eksplosjoner fra 1946 til 1989). Foto: USAID Central Asia, Flickr CC BY-ND 2.0 Trebygning i verdenstoppen Zenkov-katedralen, er en russisk-ortodoks katedral som ligger i Panfilov-parken i Almaty. Fullført i 1907, er katedralen laget av tre, men uten spiker. Høyden er 56 meter høy, og hevdes å være den nest høyeste trebygningen i verden. Foto: Kalpak Travel, Flickr CC BY-SA 2.0 Størst i Sentral-Asia Hazrat Sultan Mosque er en moske i Nur-Sultan, Kasakhstan. Det er den største moskeen i Sentral-Asia. Byggingen av moskeen "Hazret Sultan" startet i Astana i juni 2009. I forskjellige perioder har fra 1000 til 1500 arbeidere vært involvert i byggingen av moskeen. Hazret Sultan Mosque ble åpnet 6. juli 2012. Foto: Konevi, Pixabay Bygget for 600 år siden Mausoleum of Khoja Ahmed Yasawi ligger i byen Turkestan, sør i Kasakhstan. Til tross for sin ufullstendige tilstand har mausoleet overlevd som en av de best bevarte av alle Timurid-konstruksjonene. Timur Lenk var en etnisk tyrkisk, muslimsk hærfører som grunnla Timurid-dynastiet. Rester av middelalderske strukturer som andre mausoleer, moskeer og badehus preger det arkeologiske området. Stedet ble oppført som verdensarv i 2003. Foto: Petar Milosevic, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Lagerhus og kornmagasin under Sovjet-regimet Zjarkent-moskeen, bygget i 1892–1895, er en tidligere moske, og er i dag et museum i Zharkent. Moskeen har vært en verneverdig bygning siden 1982. I løpet av sovjettiden ble moskeen brukt til forskjellige formål: det var lagerhus, kornmagasin, brakke for grensevakter, kino og tehus. I årene 1975–1978 ble restaureringsarbeid utført i moskeen, hvoretter den ble åpnet som museum. Foto: Yakov Fedorov, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Den høyeste frittstående i verden TV-tårnet Almaty Tower er et 371,5 meter høyt ståltårn bygget mellom 1975 og 1983 sør-øst for sentrum av Almaty. Antennemasten er i tillegg 114 meter. Det er den høyeste frittstående stålkonstruksjonen i verden. Foto: Kalabaha1969, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Her bodde Dostojevskij i to - tre år I mai 1971 ble det åpnet et museum i byen Semej (tidligere Semipalatinsk) dedikert til den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij (1821-1881). Museet er i huset der han leide en leilighet fra 1857 til 1859. Alle originale møbler er bevart. MUseet viser for øvrig notater fra hans mest anerkjente verker, blant annet «Forbrytelse og straff» og «Idioten». Det er seks ulike museer i gamle Sovjetunionen som er dedikert til Dostojevskij. Foto: Yakov Fedorov, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Denne skorsteinen er den høyeste i verden Ekibastuz GRES-2 er en kullfyrt kraftgenererende stasjon i Ekibastuz. Det har en installert produksjonskapasitet på 1000 MW, fordelt på fire turbiner. Dette er et av Sentral-Asias største kraftverk målt etter effekt. Skorsteinen er verdens høyeste, 420 meter. Foto: Mountins13, Wikimedia Commons GFDL En av 20 fikk genetiske effekter Semipalatinsk var Sovjetunionens primære arena for kjernefysiske tester. Det ble gjennomført 456 tester fra 1949 til 1989 uten å ta hensyn til effekten på lokalbefolkningen. Etter store protester i 1989 ble det stengt i 1991. Et BBC- program hevdet i 2010 at en av 20 fødte barn på de mest berørte stedene hadde genetiske defekter. Siden stengingen har stedet blitt det best undersøkte atomprøve-området i verden, og er nå åpent for publikum. Foto: The Official CTBTO Photostream, Flickr CC BY 2.0 Verdens største og eldste Bajkonur kosmodrom nær byen Tjuratam er verdens største og eldste fungerende rakettoppskytingsbase. Den ble opprinnelig bygget som et sovjetisk romsenter og er nå under russisk kontroll, selv om det ligger i Kasakhstan. Navnet Bajkonur ble valgt for å lure Vesten til å tro at området lå nær Bajkonur, en gruveby omtrent 320 km nordøst for romfartssenteret. Foto: Rawpixel Ltd, Flickr CC BY 2.0 Ligner Grand Canyon i USA Charyn nasjonalpark offisielt, Charyn Canyon National Nature Park er en nasjonalpark i Kasakhstan, som strekker seg langs Charyn-elven, inkludert Charyn Canyon. Canyon, med sin tynt lagdelte røde sedimentære bergart, sies den å ligne Grand Canyon i USA; den er imidlertid mindre - 50 km fra ende til ende. Foto: Yelena Vakker, Unsplash Merkverdig baller i steppeland Torysh er en dal nær landsbyen Shetpe og fjellet Sherkala i Vest-Karatau. Også kjent som «The Valley of Balls» har området mange sfæriske fjellformasjoner som har dannet seg naturlig over landskapet i sedimentær bergart gjennom en konkretjonsprosess, - dannet gjennom utfelling av mineraler i mellomrommet mellom partiklene i et sediment (sand, leire eller gjørme). Størrelsen varierer fra små baller til store på størrelse med biler. Foto: Alexandr Babkin, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Sentral-Asias nest største innsjø Balkhasjsjøen er en 16,996 km² stor innsjø som ligger 340 meter over havet, og er Sentral-Asias nest største innsjø etter Aralsjøen. Den er en endorheisk innsjø, og ligger i det samme bekkenet som Det kaspiske hav og Aralsjøen. Vannforurensingen i Balkhasj intensiveres etter hvert som urbaniseringen og industrialiseringen i regionen vokser hurtig. Utrydding av dyrearter som følge av inntørking og og overfiske gir grunn til bekymring. Foto: Nikolay Yushnikov, Wikimedia Commons Public domain Kjent for sine uttørkede trestammer Kaindy er en 400 meter lang innsjø som ligger 320 kilometer frå byen Almaty i en høyde på 2,000 meter over havet. Den er opp mot 30 meter på det dypeste. Innsjøen er kjent for sin turkise farge oppstod etter et enormt jordras av kalkstein, og uttørkede trestammer som stikker opp av vannoverflaten. Veien mot Kaindy har mange vakre attraksjoner som Satyravinen, Tsjilikdalen og Kaindyravinen. Foto: Jonas Satkauskas, Wikimedia Commons, Attribution Bynavnet betyr «bestefar til eplene» Malus sieversii er et viltvoksende eple hjemmehørende i fjellene i Sentral-Asia i Sør- Kasakhstan. Det hevdes at denne type eple er opphavet, stamfaren til det vi forbinder med epler - Malus domestica. Bildet er fra et torg i landets største by, Almaty. Bynavnet betyr «bestefar til eplet». Foto: Torekhan Sarmanov, Flickr CC BY-SA 2.0 Fjellkjeden Tian Shan ligger i tre land Tian Shan er en fjellkjede i Sentral-Asia, nord for ørkenen Taklamakan. Khan Tengri er det høyeste fjellet i Kasakhstan, 7010 meter. Den ligger i grenseområdene mellom Kasakhstan, Kirgisistan og Kina. Bedelpasset går også gjennom Tian Shan og var i historisk tid det viktigste alternativet til Silkeveien. UNESCO vedtok i 2016 å oppføre Vest-Tian Shan i Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan på verdensarvlisten. Foto: tom aaa, Pixabay Her ble det satt mange verdensrekorder Medeo er en skøyte- og bandybane i fjellene ved Almaty (tidligere Alma Ata) i Kasakhstan. Banen ligger 1,691 meter over havet, og er den høyestliggende banen i verden. Kombinasjonen av tynn luft og et meget avansert vannings- og frysesystem gjorde banen til den ideelle rekordbanen for skøyteløpere i flere tiår. Det er nå planer om å bygge om banen til en innendørs hall. Foto: Tore Khan, Flickr CC BY 2.0 Palasset for fred og forsoning Palace of Peace and Reconciliation er en 62 meter høy pyramide i Nur-Sultan, som fungerer som et ikke-kirkelig nasjonalt åndelig senter. Pyramiden inneholder innkvartering for forskjellige religioner: jødedom, islam, kristendom, buddhisme, hinduisme, daoisme og andre trosretninger. Det huser også et 1300-seters operahus, et nasjonalt kulturmuseum, et nytt «sivilisasjonsuniversitet, et bibliotek og et forskningssenter. Foto: Ninar, Flickr CC BY 2.0 Underholdningssenter for 260 millioner dollar Khan Shatyr Entertainment Center er et gjennomsiktig 90 meter høyt telt som ligger i Nur-Sultan med et område som dekker 140.000 kvadratmeter. Under teltet er det et areal på størrelse med ti fotballbaner der det er kjøpesenter, underholdningssenter, en innendørs badeby, små elver og mye annet. Det kostet 260 millioner dollar å bygge senteret, og åpningsdagen i 2010 kostet ti millioner dollar. Foto: Ben Dalton, Flickr CC BY 2.0 8,515,000 turister i 2019 Kasakhstan registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 8,515,000 turister i 2019, og omsatte for cirka 2,92 milliarder amerikanske dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 1,7 prosent av bruttonasjonalproduktet. Hotel Kazakhstan er den tredje høyeste bygningen i byen Almaty, 102 meter høyt med 26 etasjer. Det er et kjent landemerke og symbol for byen. Foto: Alexeyit, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Mest besøkt i Almaty Kapchagai Reservoir er et av de største reservoarene i Kasakhstan. Innsjøen er 1,847 km² stor,180 kilometer lang og 22 kilometer bred. Innsjøen er det mest besøkte sommerferiestedet i regionen Almaty. Her er det muligheter for å bade og fiske. Foto: Tore Khan, Flickr CC BY 2.0 Det største skianlegget i Sentral-Asia Shymbulak er et skisted i nærheten av Almaty, det største skianlegget i Sentral-Asia. Alpinløypene har et fall på 920 meter. Med rundt 12 kilometer løyper. Det er tre skiheiser på feriestedet, med den høyeste som går til 3200 meter over havet. Det er også et hotell (4-stjerners) som ligger på feriestedet. Prins Harry var i 2014 sammen med daværende kjæreste Cressida Bonas til alpinstedet. Foto: Tore Khan, Flickr CC BY 2.0

Mauritius Fakta «Mauritius ble skapt først, og deretter himmelen; og himmelen ble kopiert etter Mauritius.» Mark Twain (1835 - 1910) Amerikansk forfatter, journalist og foreleser Hovedstad Port Louis ​ Etniske grupper Indo-mauritiere 68%, kreoler 27%, sino-mauritiere 3%, fransk-mauritiere 2% ​ Språk Kreolsk 86,5%, bhojpuri 5,6%, fransk 4,1%, tospråklige 1,4%, andre 2,6% (inkludert engelsk (offisielt) som snakkes av mindre enn 1% av befolkningen), uspesifisert 0.1% (2011) ​ Religion Hinduer 48,5%, romersk-katolske 26,3%, muslimer 17,3%, andre kristne 6,4%, andre 0,6%, uspesifisert 0.1%, ingen 0.7% (2011) ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Parlamentarisk demokrati ​ Areal 2 040 km² Nasjonaldag 12. mars ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Mauritius Tasteatlas International Cuisine Wikipedia ​ Utvalgte aviser Le Mauricien (fransk) ​ Nettsted for turisme Tourism Mauritius Ile Maurice (privat) ​ UDs reiseråd Mauritius ​ Nødnummer Ambulanse 114, politi 999 ​ Luftforurensning - IQAir ​ FN-sambandet Landstatistikk ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index ​ Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen ​ Transparency International Korrupsjonsindeksen FN-sambandet - Landstatistikk ​ Historisk glimt Mauritius ble først oppdaget av maurerne. Dette bekreftes på et kart produsert av den italienske kartografen Alberto Cantino i 1502. Cantino viser tre øyer som antas å representere Mascarenes ( Réunion , Mauritius og Rodrigues) og navnga dem Dina Margabin, Dina Arobi og Dina Moraze. Mauritius ble senere oppdaget og besøkt av portugiserne mellom 1507 og 1513. Portugiserne interesserte seg ikke for disse isolerte øyene, og koloniserte dem ikke. Deres viktigste afrikanske base var i Mosambik. D erfor foretrakk de portugisiske navigatørene å bruke Mosambik-kanalen for å reise til India. Komorene i nord viste seg å være en mer praktisk anløpshavn, før Suezkanalen sto ferdig i 1869. ​ Nederlandske sjøfarere kom til øya i 1598, og kalte den Mauritius etter den nederlandske prins Maurits av Oranien. Den nederlandske koloniseringen startet i 1638 og endte i 1710, med et kort avbrudd mellom 1658 og 1666. Kontinuerlige vanskeligheter som sykloner, tørke, skadedyrsangrep, mangel på mat og sykdommer førte til at øya ble forlatt i 1710. ​ Forlatt av nederlenderne ble øya en fransk koloni da Guillaume Dufresne d'Arsel i september 1715 landet og overtok denne anløpshavnen på ruten til India. Han kalte øya «Isle de France». Seks år senere, i 1721, startet franskmennene sin okkupasjon. Under det franske styre ble det hentet slaver fra deler av Afrika som Mosambik og Zanzibar. Som et resultat økte befolkningen på øya dramatisk fra 15,000 til 49,000 innen 30 år. På slutten av 1700-tallet utgjorde afrikanske slaver rundt 80 prosent av øyas befolkning, og på begynnelsen av 1800-tallet var det 60,000 slaver på øya. Frankrike etablerte en plantasjeøkonomi med sukker som hovedproduktet. Med slavene som arbeidskraft. ​ Landet ble okkupert av Storbritannia i 1810 , og ble en koloni fire år senere. En uavhengighetskampanje fikk fart etter 1961, da britene ble enige om å tillate ytterligere selvstyre og eventuell uavhengighet. Landet ble selvstendig i 1968, men den britisk monarken fortsatte som statens overhode fram til 1992. ​ Mauritius har nå bygget opp en sterk outsourcing- og finanssektor, samt en viktig reiselivsnæring, og har nå en av Afrikas høyeste inntekter per innbygger. ​ Prithvirajsing Roopun har fungert som president for Mauritius siden 2019. Pravind Jugnauth e tterfulgte sin far, Sir Anerood Jugnauth, som statsminister i januar 2017. Inntil han gikk av hadde Sir Anerood vært den lengst fungerende statsministeren siden Mauritius fikk uavhengighet fra Storbritannia i 1968. ​ Visste du at... Meste parten av Mauritius er omgitt av korallrev. Mye av kysten er dekket av hvite sandstrender. ​ I 2017 ble Mauritius utnevnt som en av bare fire land i verden som ikke hadde engasjert seg i pågående internasjonal eller nasjonale konflikter, og ingen spenninger med nabolandene. De andre var Botswana, Chile og Uruguay . ​ Med en befolkning på rundt 1 ,274,000 innbyggere (2021) har Mauritius den høyeste befolkningstettheten i Afrika og en av de høyeste i verden. ​ Øynasjonen er verdensberømt for sin frodige, tropiske vegetasjon, sukkerrørplantasjer, dramatiske fjell, sukkerhvite strender, laguner og sin eksotisk blanding av indisk, afrikansk, britisk, fransk og kinesisk kultur. ​ Dronten, også kalt dodo, er en utdødd art av dronter . Den levde på Mauritius og var ikke flyvedyktig. Den hadde et klumpete utseende og hadde små, ubrukelige vinger . Dronten var en stor fugl som kunne veie over 20 kg. Det går mange myter om at dronten ble spist av de europeiske sjømennene som kom til øya i det 16. århundre , men verken historiske eller arkeologiske funn støtter disse. Drontekjøtt blir beskrevet som seigt og beskt, men det er mulig at det ble spist under lengre opphold på havet. ​ Sega-musikken som oppsto blant slavene på Mauritius er nå landets nasjonale musikk. Når folket danser bruker de hele kroppen, men føttene forlater aldri bakken. ​ Mauritius-bokseren Bruno Julie vant landets første olympiske medalje i 2008 med bronsemedalje i sommer-OL i Beijing. Portrettfoto: Ukjent, Wikimedia Commons Public domain Illustrasjonsfoto: Vaughan McShane , Flickr CC BY-SA 2.0 Hovedstaden Port Louis Port Louis (118,455 innbyggere/2019) er hovedstaden på Mauritius, en havneby ved Indiahavet, og landets største by. Den ble grunnlagt av franskmennene i 1735. Størsteparten av befolkningen er etterkommere av arbeidere som kom fra India i det 19. århundre. Foto: Ashok Prabhakran, Flickr CC BY-SA 2.0 100 år gammel luftfartshistorie Vacoas-Phoenix (105,933 innbyggere/2019) er den nest største byen på Mauritius. og ligger på et platå i sentrum av øya i distriktet Plaines Wilhems. Byen ligger mellom Curepipe og Quatre Bornes, omtrent 16 km sør for Port Louis. Byen ble opprettet i 1963 ved å slå sammen byene Vacoas og Phoenix. Det største bryggeriet på Mauritius, Phoenix Beverages, har base i Vacoas-Phoenix. Landets luftfartshistorie begynte i byen i juni 1922 da et innenriksfly startet og landet. Foto: Shutterstock Industri med tekstiler og diamanter Curepipe (78,513 innbyggere/2019) ligger i distriktet Plaines Wilhems. Byen har flere tekstilfabrikker, en diamantforedlingsindustri, en rekke smykkebedrifter, håndverksbutikker, restauranter og kjøpesentra. I midten ligger det utdøde vulkankrateret Trou aux Cerfs. Foto: Sualkdd, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Kåret i tre år til den beste byen Quatre Bornes Quatre Bornes (77,205 innbyggere/2019) ligger på et platå i sentrum av øya i distriktet Plaines Wilhems. Bosettingen startet i 1721. Quatre-Bornes er kjent som blomsterbyen, og ble kåret til den beste byen i Mauritius i tre påfølgende år i 2015-2018. I hovedgaten i byen, Saint-Jean Street, er det et stort kjøpesenter, Orchard Center. Foto: Hansueli Krapf, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 «Cape of Bad Luck» Cap Malheureux (5,070 innbyggere/2011) er en landsby i Mauritius som ligger i Rivière du Rempart District. Navnet «Cap Malheureux», som betyr «Cape of Bad Luck», ble gitt av franskmennene som holdt øya fra 1715 til 1810. Øya var på den tiden ofte et stridsområde mellom britene og franskmennene. Foto: Nici Keil, Pixabay Landets første kommersielle senter Caudan Waterfront i Port Louis er et område i byen med butikker, banker, kasinoer, kinoer, restauranter, et kulturelt senter med teater og opera, et populært kunst- og håndverksmarked, museum, en marina og et femstjerners hotell (Le Labourdonnais). Området er det første i Mauritius som ble utviklet til et kommersielt senter. Foto: Simisa, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Autonom øy 560 kilometer øst for Mauritius Rodrigues ligger 560 kilometer øst for Mauritius, og er den østligste øya i Maskarenene. Øya er på 104 km² og er omgitt av korallrev. Rodrigues fikk autonom status i desember 2002. Høyeste punkt er Mont Limon på 398 meter. Den opprinnelige skogen er ødelagt, og det meste av det opprinnelige plante- og dyrelivet har forsvunnet som følge av menneskelig aktivitet. Hovednæringsveiene er landbruk, fiske og turisme. Foto: Sascha Grabow www.saschagrabow.com, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Maritimt og historisk museum Mahebourg Museum i byen Mahebourg (15,441 innbyggere/2019) er innredet som et gammelt herskapshus. Herskapshuset ble eid av familien Robillard. Jean de Robillard var kommandør i Grand Port-distriktet. Ulike franske bosettere bodde i huset etterpå. Mauritius-regjeringen kjøpte huset da den ble auksjonert i 1947. Det ble til slutt omgjort til et maritimt og historisk museum. Foto: Gunita Daria, Pixabay Frimerker for to millioner dollar Blue Penny Museum ligger i Caudan Waterfront i Port Louis, og er dedikert til historie og kunst. Her er det blant annet en samling av frimerker fra Mauritius som er verdenskjent blant filatelister, - Blue Penny og Red Penny utstedt av Mauritius postkontor i 1847. Frimerkene ble kjøpt i 1993 for to millioner dollar av et konsortium ledet av Mauritius Commercial Bank og brakt tilbake til Mauritius etter nesten 150 år. Foto: Martin Falbisoner, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Innvandringsdepot for kolonimakten Aapravasi ghat er et bygningskompleks som ligger i hovedstaden Port Louis. Stedet var i perioden 1849 til 1923 et innvandringsdepot som den britiske kolonimakten brukte for registrering av indiske arbeidere, et minne om kontraktsarbeiderne som etterfulgte slavehandelen. Innvandringsdepotets rolle i landets sosialhistorie ble anerkjent av UNESCO da det ble erklært verdensarvsted i 2006. Foto: New Generation Media Co, Flickr CC BY-ND 2.0 Indisk, kreolsk og islamsk arkitektur Jummah-moskeen i Port Louis er kjent for sin spesielle stil, og kombinerer indisk, kreolsk og islamsk arkitektur. Moskeen ble bygd på 1850-tallet, og utvidet på 1890-tallet. Et hus på en av eiendommene ble midlertidig brukt som tilbedelsessted, mens moskeen ble bygget. Moskeen beskrives som en av de viktigste religiøse bygningene i landet. Foto: Karsten Ratzke , Wikimedia Commons CC0 Rammet av sykloner og kollaps St. Louis Cathedral i Port-Louis er den viktigste katolske kirken i bispedømmet for Port-Louis. Den er viet til helgenen Saint Louis. Katedralen ble bygget mellom 1752 og 1756, men ble ødelagt i en syklon i 1760. En ny bygning ble offer for en annen syklon 9. april 1773. Neste nybygg fant sted i 1782. Også dette hadde strukturelle svakheter og ble renovert i 1814, og siste restaurering i 2007. Foto: Karsten Ratzke, Wikimedia Commons CC0 Kystlandsby kjent for sitt kapell Kystlandsbyen Cap Malheureux ligger i distriktet i Rivière du Rempart, ti mintter fra byen Grand-Baie. Cap Malheureux er kjent for sitt spesielle katolske kapell, Chapelle Notre-Dame-Auxiliatrice. Kapellet med et tak i en skarp rødfarge er blitt byens symbol, og er hyppig brukt av fotografer som fotomotiv og på postkort. på Foto: Jean-Marc Astesana, Flickr CC BY-SA 2.0 Misforståelse førte til at slaver hoppet i døden Le Morne Brabant er en halvøy sørvest i landet. Et særmerket trekk er den 556 meter høye basaltklippen, som har en flate på 12 hektar på toppen. Klippen var åsted for en tragedie under opphevelsen av slaveriet på Mauritius i 1835. Flere rømte slaver hadde søkt tilflukt på klippen. En politipatrulje som kom til området for å kunngjøre at slaveriet var avskaffet, ble misforstått av slavene, som hoppet i døden. Stedet er på verdensarvliste (2008). Foto: S. Molteno, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Charles Darwin besteg dette fjellet i 1836 Le Pouce er det tredje høyeste fjellet på Mauritius, 812 meter høyt. Bare Piton de la Petite Rivière Noire (828 meter) og Pieter Both (820 meter) er høyere. Fjellet kan sees fra Port Louis, og er en populær tur for utsikten over byen. Fjellet ligger i Moka Range og er nærmest landsbyen La Laura-Malenga. Turen til toppen av Le Pouce regnes som en enkel tur. Oppstigningen er imidlertid veldig bratt. Charles Darwin besteg fjellet 2. mai 1836. Foto: carrotmadman6, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Det største vannreservoaret Mare aux Vacoas er det største vannreservoaret på Mauritius, den viktigste drikkevannskilden i landet. Det ble bygget i 1885. Reservoaret ligger sør for byen Curepipe i distriktet Plaines Wilhelms. Hele innsjøen er omgitt av skog, inkludert furutrær. Området er inngjerdet og derfor ikke tilgjengelig for publikum. Foto: Z thomas, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Det helligste pilegrimsstedet for hinduer Ganga Talao (også kjent som Grand Bassin) er en kratersjø, og regnes som det helligste pilegrimsstedet for hinduer i Mauritius. Stedet ligger i distriktet Savanne 550 meter over havet. Ved bredden av sjøen er det flere statuer av hinduistiske guder og flere mindre templer. Her er det blant annet to 33 meter høye statuer av guden Shiva og gudinnen Durga, de høyeste statuene i landet. Foto: Z thomas, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 En av tre nasjonalparker på Mauritius Bras d'Eau nasjonalpark er en av bare tre nasjonalparker i Mauritius. Den ligger nord-øst på øya. Størrelsen er cirka 497 hektar. Området er har mangrovesumper, og et bredt utvalg av fugler. Stedet er veldig populært blant fuglekikkere. I nasjonalparken er det også rester av over 200 år gamle ruiner av en tidligere sukkerfabrikk. Det er merkede turstier, og et besøkssenter (bildet) i parken. Foto: Abu Shawka, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Regnskogspark med 60 kilometer turstier Black River Gorges National Park er en stor regnskogspark med to informasjonssentre, piknikområder og 60 kilometer med turstier. Parken beskytter det meste av øyas gjenværende regnskog, selv om mye av dette er blitt ødelagt av introduserte planter som kinesisk guava og liguster og dyr som for eksempel hjortedyr og villsvin. Foto Shankar s, Flickr Bevaringsarbeid siden 1980-tallet Grande Montagne naturreservat i Grand Montagne-fjellene, er et 20 hektar stort naturreservat på øya Rodrigues, som bevarer de siste restene av øyas endemiske skog. Reservatet drives av den nasjonale organisasjonen, Mauritian Wildlife Foundation (MWF). MWF og Rodrigues Forestry Services har drevet restaureringsarbeid i reservatet siden 1980-tallet. Stedet har flere utsiktspunkter øst på øya, og et bredt utvalg av sjeldne endemiske planter. Foto: S Molteno, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Park med rehabilitert urskog Monvert Nature Park er en park med arboretum, botaniske hager og rehabilitert urskog, som ligger i Forest Side i byen Curepipe. Den ble etablert i perioden 2001-2006. Området ble registrert for bevaring på grunn av det uvanlig høye biologiske mangfoldet med flere kritisk truede arter. Her er det stier gjennom kilometer urskog som er under gjenoppretting. Her er det også en utsiktsplattform hvor en kan se den omkringliggende regionen. Foto: S Molteno, Wikimedia Commons CC0 Denne botaniske hagen ble etablert i 1770 Sir Seewoosagur Ramgoolam Botanic Garden, vanligvis kjent som Pamplemousses botaniske hage, er en populær turistattraksjon i distriktet Pamplemousses, åtte kilometer nord for Port Louis. Dette er den eldste botaniske hagen på den sørlige halvkule, etablert av den franske botanikeren Pierre Poivre i 1770. Hagen er 37 hektar stor. Av dette er 26 hektar tilgjengelig. De andre områdene er bruksarealer og for dyrking. Foto: Condem, Wikimedia Commons Public domain Bevaringsområde for endemiske arter Ebony Forest Chamarel er et 50 hektar bevaringsområde for endemiske arter med en rehabilitert urskog som ligger i Chamarel, sørvest på Mauritius. Den ble etablert i juni 2017, etter 10 års arbeid med å gjenopprette skogene og plante 130.000 endemiske arter. Reservatet har gangveier og utsiktspunkter, og driver også guidede turer eller safarier. Det er museum og restaurant i reservatet. Formasjonen «Seven Coloured Earths» er i samme område. Foto: S Molteno, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Fossefall i fantastiske omgivelser Den 100 meter høye fossen Chamarel ligger sørvest i landet ved landsbyen med samme navn. Fallet er oppkalt etter den franske offiseren Charles Antoine de Chazal de Chamarel, som bodde på denne delen av øya. Du kan nå foten av fossen via en smal sti. Fra parkeringsplassen foran fører en trapp til en utsiktsplattform. Siden den omliggende kløften gir beskyttelse mot endemiske arter, kan det ofte sees fruktflaggermus. «Seven Coloured Earths» ligger i nærheten. Foto: shankar s., Flickr CC BY 2.0 Geologisk formasjon i sju farger Seven Coloured Earths er en geologisk formasjon og en fremtredende turistattraksjon i Rivière Noire-distriktet på sørvestlige Mauritius. Det er et relativt lite område med sanddyner i sju forskjellige farger (omtrent rød, brun, fiolett, grønn, blå, lilla og gul). I likhet med resten av øya er det kuperte landskapet av vulkansk opprinnelse. Fargene kommer gjennom transformasjon av basalt lava til leirmineraler. Foto: Moongateclimber, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Destilleri og restaurant i spesiell natur I den sørvestlige delen av Mauritius i nærheten «Seven Coloured Earths» i Chamarel, en av Mauritius mest populære turistattraksjoner, ligger romdestilleriet og restauranten Rhumerie Chamarel, 300 meter fra kysten. Her er det mulighet for omvisning på landbruksplantasjen i omgivelser med en arkitektur i en natur som er designet for å gi gjestene en helhetlig turismeopplevelse. Foto: Sunny Ripert, Flickr CC BY-SA 2.0 Den eldste på den sørlige halvkule Champ de Mars, innviet i 1812, i Port Louis er den eldste hesteveddeløpsbanen på den sørlige halvkule. Det er en oval bane med en lengde på 1298 meter og en bredde mellom 12 og 14 meter. Hesteløp avholdes fortsatt regelmessig i dag, og tiltrekker titusenvis av besøkende. Landets uavhengighetsseremoni ble arrangert på denne banen da landet ble selvstendig i 1968. Foto: Hamish Mungur, Wikimedia Commons CC BY 2.5 1,4 millioner turister besøkte landet i 2019 Ifølge Verdensbanken ankom det 1,418 000 turister i 2019. Worlddata rapporter at det bidro til omtrent to milliarder dollar i turistinntekter, 14,4 prosent av bruttonasjonalproduktet og omtrent 18 prosent av alle turistinntektene i Øst-Afrika. Turismen i Mauritius er viktig for landets økonomi, og en betydelig kilde til valutainntekter. Four Seasons Resort Mauritius at Anahita (bildet) er en av de mange fantastiske ferieresortene i landet. Foto: Gortz, Markus - Four Season/Image Library Pris som verdensledende stranddestinasjon Trou-aux-Biches er en liten by med en offentlig strand på nordkysten av øya Mauritius i distriktet Pamplemousses. Stranda fikk en pris som verdens ledende stranddestinasjon av World Travel Award i 2011. Landet blir ofte også kåret til verdens beste destinasjon for bryllupsreiser. Foto: Romeodesign, Flickr/Wikimedia Commons CC BY 3.0 Strand med fantastisk utsikt Flic-en-Flac er en kystlandsby på vestkysten Mauritius i distrikte Black River. Den offentlige hvite sandstranden er en av de lengste på øya, og tiltrekker seg lokale familier, turister og besøkende gjennom hele året. Lagunen er beskyttet av de omkringliggende korallrevene. Stranden gir naturskjønn utsikt over horisonten i Indiahavet og Le Morne Brabant-halvøya sørvest for Mauritius. Foto: Svein-Magne Tunli - tunliweb.no, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Har en av de fineste badeplassene Grand Port er et distrikt i Mauritius, som ligger øst på øya. Navnet betyr «stor havn» på fransk. Distrikts mest kjente og populære strand er Blue Bay, en av de fineste badeplassene på øya. Blue Bay ligger på sørøstkysten, ikke langt fra byen Mahébourg. Foto Carrotmadman6, Flickr Idyllisk øy - populært badested Île aux Cerfs er en 87 hektar stor øy, som ligger i den største lagunen i Mauritius, ikke langt fra kystbyen Trou d'Eau Douce i distriktet Flacq. Stedet med sine fine hvite sandstrender er veldig populær blant turister og lokalbefolkningen som badested. 800 til 1,000 gjester besøker øya daglig. Her er det blant annet en 18-hulls golfbane, ulike vannsportaktiviteter, flere restauranter og en ferieresort. Foto: Carrere Radjiv, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Her kan du leve i en boble Ferieresorten Bubble Lodge Ile aux Cerfs på den privateide øya Île aux Cerfs er blant de spesielle overnattingstilbudene på Mauritius. Stedet består av tre hytter i glass formet som en boble. Hver hytte har sin egen butler. Anlegget har fått omtale i magasiner og aviser i hele verden. Foto: Bubble Lodge Ile aux Cerfs

Danmark Fakta Den som ikke har lidenskap ser aldri det forjettede land, men omkommer i ørkenen. Søren Kierkegaard (1813 - 1855) Dansk teolog, filosof og psykolog Hovedstad København ​ Etniske grupper Skandinaver, inuitter, færøyske. Tyske, tyrkiske, iranske, og somalske minoriteter ​ Språk Dansk, færøysk, grønlandsk (inuittisk dialekt) og tysk (liten minoritet) ​ Religion Kristne 80 %, muslimer 4 %, andre 16 % (2012) ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Monarki ​ Areal 43,090 km² ​ Nasjonaldag 5. juni ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Danmark Tasteatlas International Cuisine Wikipedia ​ Utvalgte aviser Berlingske B.T Jyllands-posten ​ Offisielt nettsted for turisme Visit Denmark ​ UDs reiseråd Danmark ​ Nødnummer 112 (over hele landet) - direktenummer ved akutt behov for politi, brannvesen, ambulanse eller miljøberedskap. 114 (over hele landet) - politiets servicenummer ved ikke-akutt hendvendelse eller assistanse. Har du bruk for legevakt, ring 1813 hvis du er i Københavnsområdet ​ Luftforurensning - IQAir Menneskerettigheter - Amnesty International Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen ​ FN-sambandet Landstatistikk Transparency International Korrupsjonsindeksen ​ Vision of humanity - Fredsindeksen Portrett; Royal Danish Library, Flickr Public domain Illustrasjonsfoto: Fotograf: Nick Karvounis on Unsplash Historisk glimt Tidlig historie og vikingtiden (ca. 800-1050 e.Kr.): Danmark ble befolket av germanske stammer, og i løpet av vikingtiden ble danskene kjent for sine sjøfarts- og plyndringstokter. Danmark, sammen med Norge og Sverige, dannet det norrøne samfunnet, og danske vikinger som Harald Blåtann og Knut den mektige hadde betydelig innflytelse i Europa. Unionsperioden (1380-1814): Danmark var involvert i ulike unioner og allianser i løpet av denne perioden, inkludert Kalmarunionen med Norge og Sverige. Unionen med Norge fortsatte frem til 1814 da Norge ble avstått til Sverige, mens Danmark beholdt Grønland, Færøyene og Island. ​ Reformasjonen (1536): Danmark ble et luthersk protestantisk land da reformasjonen ble innført under Christian III. Dette endret landets religiøse landskap og førte til at den katolske kirken mistet mye av sin innflytelse. Kolonialisme og handel: Danmark etablerte kolonier og handelsstasjoner i ulike deler av verden, inkludert Dansk Vestindia (dagens De amerikanske jomfruøyene) og Grønland. Danmark var også en betydelig handelsmakt i Østersj øområdet. Napoleonskrigene og tap av Norge (1801-1814): Danmark ble involvert i Napoleonskrigene og led nederlag mot Storbritannia i 1801 og 1807. Som en del av Kiel-traktaten i 1814, mistet Danmark Norge til Sverige, men beholdt Grønland, Færøyene og Island. ​ ​ Første og andre verdenskrig (1914-1945): Danmark ble nøytralt i begge verdenskrigene, men ble okkupert av Tyskland under den andre verdenskrigen. Dansk motstandsbevegelse arbeidet for å bekjempe okkupasjonen, og Danmark ble frigjort i 1945. ​ Nåtiden (etter 1945): Danmark ble medlem av NATO og senere av EU. Landet har hatt en stabil politisk situasjon og er kjent for sitt velferdssystem, høy levestandard og fremragende utdanningssystem. Visste du at... Danmark er en øygruppe bestående av over 100 øyer, hvorav noen ikke er bebodd. Danskene liker salt lakris med et kald glass melk. Selv om Danmark ble okkupert av Nazi-Tyskland under andre verdenskrig, gjennomførte kong Christian X sine rideturer gjennom gatene i København for å sette mot i sitt folk, til tross for at han risikerte å bli skutt. Kongen ble i disse årene et nasjonalt symbol. Danmark har et sted å surfe med navnet Cold Hawaii (Thisted), en av de beste strendene i Skandinavia for surfing. Eventyrforfatteren Hans Christian Andersen er trolig den mest kjente dansken. Han ble født i 1805 i en fattig familie i byen Odense på Fyn. Walt Disney besøkte Tivoli i København en gang, og ble så inspirert at han bestemte seg for å lage noe lignende i Amerika: Disneyland. Danmark er kjent for sin liberalisme. Dette illustreres best ved «Christiania», en hippie-bydel som ble etablert i 1971. Bydelen ble tillatt som et sosialt eksperiment, er fortsatt bebodd av omlag 900 personer som søker en alternativ livsstil. Den danske filosofen Søren Kierkegaard var en av de viktigste filosofene i det 19. århundre og er kjent som «far for eksistensialismen», som beskriver menneskers liv i form av etikk, estetikk og religion. England er kjent for sin kjærlighet til bacon, og begynte å importere fra Danmark i 1867. Navnet LEGO er en forkortelse av to danske ord leg godt , som betyr «spille bra». Selskapet ble startet i 1932 av Ole Kirk Christiansen. Gjennom mer enn 60 år, har 320 milliarder Lego-klosser blitt solgt over hele verden-nesten 60 klosser for hvert menneske på planeten. Den danske monarkiet er det eldste fortsetter monarkiet i verden og har eksistert i over 1,000 år. Grønland er verdens største øy , forutsatt at Australia er et kontinent, og har et samlet areal på 2,175,600 kvadratkilometer. Omtrent 80 prosent av Grønland er dekket av is som er opp til 3,000 meter tykk. Siden 1953 har øya vært en del av Danmark. Hovedstaden København København (1,855,084 innbyggere i storbyområdet/2021) er hovedstaden i Danmark. Københavns historie kan føres tilbake til omkring år 800 da det lå en mindre fiskelandsby hvor byens sentrum ligger nå. København ligger på Sjællands østkyst og strekker seg inn over deler av Amager i øst. En rekke broer og en tunnel forbinder bydelene på Sjælland og Amager. Siden 2000 har København og Malmö vært forbundet via Øresundsforbindelsen. Foto: Schjørring & Simon Lau - Visit Denmark Gamlebyen i Aaarhus Aarhus (282,910 innbyggere/2021) er landets nest største by. Her er blant annet Den Gamle By, Danmarks Købstadmuseum, et friluftsmuseum som åpnet i 1914. Museet er ordnet som en gammel by med 75 hus fra 1500 til 1800-tallet, og enkelte bygninger fra 1900-tallet, hentet fra ulike byer i Danmark. Initiativtaker til museet var lokalhistorikeren Peter Holm. Kommunen stilte areal til disposisjon i Det Jyske Haveselskabs Have. Foto: Kim Wyon - Visit Denmark H.C. Andersens fødeby Odense (180,760 innbyggere/2021) er Danmarks tredje største og Fyns største by. Odense er en svært gammel by, trolig blant de 4-5 eldste i Danmark. Utenfor byen ligger Nonnebakken vikingeborg, en trelleborg fra omkring 1000 e.Kr. I Odense ligger et av Danmarks største kjøpesentra, Rosengårdcenteret, som har 125 butikker i et innendørs gågatemiljø. Dikteren H.C. Andersen er født og oppvokst i Odense. Foto: Hans Jensens, Visit Odense Turistøya Bornholm Bornholm er en av Danmarks østligste øyer. Tidligere var fiske en viktig del av det bornholmske næringslivet, og røkt laks og røkt sild fra Østersjøen var nesten verdenskjente. Men forurensning i vannet har begrenset disse aktivitetene, selv om turister stadig kan smake ferske røkevarer fra havet i Allinge, Gudhjem (f.eks Sol over Gudhjem), Svaneke, Aarsdale og Nexø. Turisme utgjør en viktig del av inntekten i moderne tid. Foto: Stefan Asp, Visit Denmark Strategisk viktig i århundreder Kronborg slott ligger ved Helsingør (47,483 innbyggere/2021) på det smaleste punktet av Øresund. Sundet er bare fire kilometer bredt her og det har derfor vært et strategisk viktig sted å ha et fort. Slottet har i århundrer vært et av de viktigste renessanseslottene i det nordlige Europa. Dette gjorde at slottet ble oppført på UNESCOs liste over verdensarven 30. november 2000. Foto: Guillaume Baviere, Flickr CC BY 2.0 Kongelig gravsted siden 1400-tallet Roskilde domkirke ligger i byen Roskilde (51,793 innbyggere/2021) , og er den mest sentrale kirken i Danmark fordi den er gravkirke for de danske regentene og har vært det siden 1400-tallet.1995 ble kirken tatt opp på UNESCOs verdensarvliste blant annet på grunn av sin utsøkte arkitektur, kunstneriske utsmykking og sin historiske betydning. Foto: CucombreLibre, Flickr CC BY-SA 4.0 Voergaards stadig tilbakevendende spøkelse Voergaard slott ligger i Brønderslev kommune i det sydøstlige Vendsyssel i Danmark. Slottets eldste del kan dateres til 1481 og den yngste til 1590. En av eierne, Ingeborg Skeel overtok slottet og oppførte renessansehuset som sto ferdig i 1588. Hun ble av samtidige bønder opplevd som en tyrann, og hun er da også blitt Voergaards stadig tilbakevendende spøkelse. Foto: PodracerHH, Wikimedia Commons CC BY 3.0 20 kilometer lang klint Stevns Klint på Sjælland i Danmark er en 20 km lang og opp til 41 m høy klint (dansk ord for en større, steil skrent av fjell, stein- eller jordmasse) som avgrenser Stevns mot øst. I steinalderen ble klinten brukt til å lage redskaper av og kjente byggverk som for eksempel Absalons borg i København har benyttet kalk fra klinten. I 2014 ble Stevns Klint tatt opp på UNESCOs verdensarvliste. Foto: CucombreLibre, Flickr CC BY 2.0 Danmarks høyeste klippevegg Møns Klint er Danmarks høyeste klippevegg helt øst på øya Møn sør for Sjælland. Selve veggen (klinten) er seks kilometer lang og opptil 128 meter høy. Bak klinten innover på øya er høyden opptil 143 meter. Klippeveggen er en severdighet med trapp ned til havoverflaten. Helt ufarlig er det ikke, flere ganger de siste hundre årene er det observert at store biter av veggen har falt ned i Østersjøen. Foto: Bob Collowan, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Her kan du oppleve hele verden på kort tid Verdenskartet ved Klejtrup-sjøen nær Hobro er en mini-versjon av verden med innsjøer, elver, fjell og flagg. Verdenskartet ble bygget av den dansk-amerikanske Søren Poulsen (1888-1969) i årene 1944 til han døde i 1969. Kartet måler 45 x 90 meter, og 1 breddegrad på 111 kilometer tilsvarer 27 centimeter på kartet. Verdenskartet er en viktig attraksjon i området, og tiltrekker seg rundt 40 000 besøkende per år, de fleste danske. Foto: Frank Vincentz, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 20,000 fisker fordelt i 53 akvarier Den blå Planet som åpnet i 2013 er et kombinert salt- og ferskvannsakvarium utenfor København i Danmark, med overkant av 20,000 fisker fordelt i 53 akvarier og sju millioner liter vann. Det største av akvariene er 7-8 meter dypt, og gjennom dette er det en passasje for besøkende. Anlegget er 12,000 m². Akvariet har årlig rundt 600,000 gjester, og er dermed blant landets ti mest besøkte attraksjoner. Foto: Villy Fink Isaksen, Wikimedia commons CC BY-SA 4.0 Sluttet å bruke symbolet i 1940 Elefantporten (fra 1901) er en av de mest kjente funksjonene i området rundt Carlsberg- bryggeriene. Navnet kommer fra de fire store elefantene, som står på hver sin side av porten. Noe av det spesielle med statuene er at de har et hakekors. Men i 1901 da de ble laget var det korsets opprinnelse som var tanken; at det betyr «lykkebringer». Carlsberg sluttet å bruke symbolet i 1940 da nazismen misbrukte det. Foto: malouette, Flickr CC BY-SA 2.0 Et av Nordens fremste turistmål Tivoli er en fornøyelsespark i det sentrale København, like over gaten fra sentralstasjonen. Den ble grunnlagt i 1843, og dekker et areal på 82 717m². Tivolis blanding av parkmiljø, konsertsal, restauranttilbud, kjøreattraksjoner (25 i antall) og opptredener har blitt brukt som forbilde for flere andre fornøyelsesparker. Med over tre millioner besøkende i året utgjør Tivoli et av Nordens fremste turistmål. Foto: Kim Wyon, Visit Denmark Verdens eldste fungerende fornøyelsespark Dyrehavsbakken er verdens eldste fungerende fornøyelsespark, og ligger i Lyngby-Taarbæk kommune, omtrent ti kilometer nord for København. Med 2,5–2,7 millioner besøkende per år er det den nest mest populære attraksjonen i Danmark, etter den mer kjente fornøyelsesparken Tivoli. I motsetning til Tivoli er adgang gratis. Foto: Michael Button, Wikimedia Commons CC BY 2.0 Mage titalls millioner gjester siden åpningen Legoland Billund Resort er en dansk fornøyelsespark i Billund med fokus på LEGO. Parken åpnet 7. juni 1968 som den første Legoland- parken. Med 1,7 millioner. besøkende i 2012 og over 50 millioner. besøkende siden åpningen, er det den største danske turistattraksjonen utenfor København. Parken er spesielt kjent for Miniland-området, hvor millioner av Lego-murstein har blitt brukt til å gjenskape berømte steder. Foto: Ayleen Dority, Flickr CC BY 2.0 Københavns fjerde største turistattraksjon Christiania er et alternativt boområde ved festningsvollene på Christianshavn i København som opp gjennom årene har blitt tillatt stor grad av selvstyre, mot at restauranter og andre firmaer betaler moms på sin omsetning. Idéen er at Christiania skal være et fritt, selvstyrende samfunn, hvor innbyggerne fritt skal kunne utfolde seg under ansvar for fellesskapet. Christiania er Københavns fjerde største turistattraksjon. Foto: Schorle, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 En av Europas lengste gågater Strøget er en kjent gågate i Indre By København, som fører fra Rådhuspladsen til Kongens Nytorv og har en lengde på ca. 1,1 kilometer. Strøget var verdens lengste gågate da den åpnet i 1962, men den har siden blitt forbikjørt, blant annet av Rue Sainte Catherine i Bordeaux. Men det er fortsatt en av Europas lengste gågater. Foto: Kenny Louie, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Det første senteret i verden som satset på dette Sagnlandet Lejre ligger i Lejre kommune 13 km vest for Roskilde, er et forsknings- og formidlingssenter og en populær turistattraksjon med fortid og arkeologi som hovedtema. Da stedet åpnet i 1964, var dette det første senteret av denne typen i verden. Det besøkes årlig av ca. 60.000 besøkende. Familier har muligheten til å bo i jernalderlandsbyen, på landstedene og i steinalderoppgjøret og til å delta aktivt i formidlingen og revitaliseringen. Foto: Kristian Mollenborg, Flickr CC BY 2.0 En av de største festivalene i Europa Roskilde Festival er en musikkfestival som arrangeres hvert år utenfor byen Roskilde på Sjælland i Danmark. Festivalen ble grunnlagt i 1971 av gymnasiastene Mogens Sandfær og Jesper Switzer Møller og promotør Carl Fischer. I 1972 tok stiftelsen Roskilde Foundation over driften og har drevet den siden. Festivalen er den største i Norden og en av de største i Europa. Foto: Thomas Rousing, Visit Denmark Elvis-fan kopierte Graceland Memphis Mansion er en kopi av Graceland i USA. Den danske kopien ligger i Randers og ble bygget av Henrik Knudsen, styreleder i den danske Elvis Presley- fanklubben. Memphis Mansion fungerer som en restaurant, selskapslokale, suvenirbutikk og Elvis Museum. Graceland Randers ble offisielt innviet i 2011, med blant annet Suzi Quatro og USAs tidligere ambassadør i Danmark, James P. Cain, som gjester. Investeringen kostet 26 millioner kroner. Foto: BKP, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 32 903 000 turister i 2019 Danmark registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 32,903,000 turister i 2019, og omsatte for rundt 9,10 milliarder amerikanske dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 2,6 prosent av bruttonasjonalproduktet.Hotel d'Angleterre er et over 250 år gammelt femstjerners hotell på Kongens Nytorv 24 i København. Det er et av Københavns fire femstjerners hoteller, og hotellets restaurant Marchal har siden 2014 hatt en stjerne i Michelin- guiden. Foto: Dornum72, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Her var Skagenmalerne samlet Skagen i Vendsyssel er Danmarks nordligste by. En gruppe skandinaviske malere på 1880- og 1890-tallet – Skagenmalerne – fant lyset så spesielt og spennende at de bosatte seg i området og skapte mesterverker som kan ses på Skagens Museum. Brøndums hotell som ligger i byen var stedet der mange av kunstnernes møtte for mat og drikke. Foto: Bengt Oberger, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Politikk-puben i København Toga Vinstue er en pub i København, ikke langt fra Christiansborg slott. Toga er spesielt kjent for «Toga-nettverket» av yngre politikere, særlig de som på slutten av 1980 - tallet og begynnelsen av 1990 - tallet var aktive i ungdomspolitiske organisasjoner. De unge møttes på tvers av politiske skillelinjer og diskuterte politikk og sang sammen til politiske sanger. Medlemmer av parlamentet og statsrådene er ofte å finne her. Foto: Orf3us, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Historisk strandhotell Ruths Hotel er et femstjerners historisk strandhotell som ligger i Gammel Skagen. Det har 54 rom, samt en gourmetrestaurant og velværeområde. Huset ble bygd i 1891, og åpnet med navnet Badepensionat Vesterhus i 1904. Foto: Toxophilus, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Hotell i bygning fra 1588 Hvedholm er et gods som befinner seg cirka to kilometer vest for Faaborg på Fyn i Danmark. Hovedbygningen ble bygget i 1588, gjenoppbygd i 1681 etter en brann og ble gjenoppbygd i 1878 - 1882. Det er nå et hotell i hovedbygningen på Hvedholm med 62 rom, og parken er på 10 hektar. Slottet er en del av kjeden Danske Slotshoteller. Foto: PodracerHH, Wikimedia Commons CC BY 3.0 Kåret til årets hotell i 2015 Nimb Hotel er et av Københavns luksushoteller som er tildelt fem stjerner. I 2015 ble Nimb Hotel kåret til «Hotel of The Year» blant 520 hoteller i 82 land i nettverket Small Luxury Hotels of the World. Det ble også nevnt blant verdens beste hoteller 2020 av tidsskriftet Condé Nast Traveller. Foto: Dennis Jarvis, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 To representanter i det danske Folketinget FÆRØYENE - Færøyene har siden Kielfreden i 1814 vært en del av Kongeriket Danmark. Færøyene har sitt eget folkevalgte Lagting med røtter tilbake til vikingtiden. Siden 1948 har øyene hatt indre selvstyre og en egen regjering (landsstyre). Færøyene har også to representanter i det danske Folketinget. Foto: Arne List, Flickr CC BY-SA 2.0 Hovedstad på verdens største øy GRØNLAND - Nuuk (18,800 innbyggere/2021) er hovedstaden i det selvstyrte danske territoriet Grønland som er verdens største øy. Byen ligger ved munningen av Godthåbsfjorden på Grønlands vestkyst, ca. 240 km syd for den nordlige polarsirkelen. Nuuk er det største kulturelle og økonomiske senteret på Grønland. Foto: Greenland Travel, Flickr CC BY 2.0 Fenomenet i Ilulissatfjorden GRØNLAND - Ilulissatfjorden er en fjord på vestkysten av Grønland som ble oppført som verdensarv i 2004. Fjorden har fått navnet sitt fra Ilulissat, en liten fiskerlandsby innerst i fjorden. Lengden er om lag 40 kilometer. Ilulissatfjorden er en isfjord fordi den stadig får tilført is fra Sermeq Kujalleq, en rasktflytende isbre med en fart på om lag 20 meter i døgnet. Fenomenet finner man bare på Grønland, Svalbard og i Antarktis. Foto: NordForsk/Terje Heiest, Flickr CC BY 2.0 Den nest største i verden GRØNLAND - Observasjoner og modellering indikerte ifølge Guiness rekordbok at Grønlandsisen 31.juli 2019 genererte 24 milliarder tonn smeltevann på et døgn, nok til å fylle 10 millioner svømmebassenger av OL-størrelse. Noe frøs igjen, men mer enn halvparten, 15,3 milliarder tonn skal ha rent ut i havet. Med konsekvenser for havnivået. Grønlandsisen er det nest største i verden etter Den antarktiske innlandsisen. Foto: Christine Zenino, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Her er USAs nordligste base GRØNLAND - Thule flybase nordvest på Grønland er USAs nordligste base, bygd på 1950-tallet under den kalde krigen som et topphemmelig prosjekt under kodenavnet «Operation Blue Jay» Områdets urfolk ble tvangsflyttet til Qaanaaq. Flyplassens 3000 meter lange rullebane håndterer mer enn 3000 amerikanske og internasjonale flyvninger. Foto: U.S. Air Force, Wikimedia Commons Public domain Sørgrønlands største by GRØNLAND - Qaqortoq er Sørgrønlands største by, og ble etablert som en handelsplass av den norske handelsmannen Anders Olsen i 1775. I sentrum av byen ligger Qaqortoq Museum. Huset fra 1804 er byens eldste. Det mest iøynefallende kulturinnslaget i Qaqortoq er nok en serie med ca. 50 forskjellige skulpturer som finnes rundt i byen. Dette kunstprosjektet kalles «Sten og Menneske», og ble startet i 1993 av den lokale kunstneren Aka Høegh. Foto: Greenland Travel, Wikimedia Commons CC BY 2.0

Fakta Tanzania Jeg har familie i Tanzania. Jeg kan ikke engang forklare gleden ved å ri gjennom Tanzania nasjonalpark, se sjiraffer løpe over veien og elefanter over i et tjern og bavianer løpe. Emanuel Cleaver (1944 - ) Amerikansk politiker og pastor Portrett: US House Office of Photography, Wikimedia Commons Public domain Illustrasjonsfoto: Marc Veraart, Flickr ​ Historisk glimt Kystlinjen til Tanzania har vært preget av mye stridigheter , først fra portugisere og arabere, og senere mellom ulike europeiske makter. Tanzania var tidligere en del av Tysk Øst-Afrika . I 1891 koloniserte tyskerne fastlandet og styrte det direkte fra de tyske styresmaktene. Landet Tanzania er et resultat av den politiske unionen mellom fastlandet Tanganyika og øyene Zanzibar og Pemba etter Zanzibar-revolusjonen . De to delene hadde fått uavhengighet fra Storbritannia hver for seg, fastlandet i 1961 og øyene i 1963 . Julius Nyerere ble landets første president i 1962 . ​ Tanzania erklærte krig mot Uganda etter at Uganda hadde invadert og forsøkt å annektere den nordlige tanzanianske provinsen Kagera i 1979 . Tanzania kastet ikke bare ut de ugandiske styrkene, men invaderte selve Uganda etter å ha innrullert landets eksilugandere. 11. april 1979 ble Idi Amin tvunget til å oppgi hovedstaden Kampala . Den tanzanianske hæren tok byen med hjelp fra ugandisk og rwandisk gerilja . Amin flyktet i eksil. ​ Nyerere gav fra seg makten til Ali Hassan Mwinyi i 1985 , men beholdt kontrollen over det styrende partiet, Chama cha Mapinduzi (CCM), som formann frem til 1990 , da han gav ansvaret til Mwinyi. Ett-partistyret tok slutt i oktober 1995 da Tanzania holdt sitt aller første flerpartivalg. CCM vant valget med stor margin og dets kandidat Benjamin Mkapa ble etterpå tatt i ed som den nye presidenten i Tanzania 23. november 1995 . I desember 2005 ble Jakaya Mrisho Kikwete valgt til landets fjerde president for fem år. Han ble i november 2015 etterfulgt av John Magufuli . ​ Et av de dødeligste bombeattentatene mot amerikanske ambassader skjedde i byen Dar-es-Salaam i 1998, det andre var i Nairobi , Kenya. Undersjøiske jordskjelv i 2004 på den andre siden av Indiahavet førte til en tsunami som traff Tanzanias kystlinje og drepte 11 mennesker. En oljetanker gikk også midlertidig på grunn i Dar-es-Salaam og skadet en oljeledning . ​ John Magufuli var landets femte president fra 2015 til sin død i 2021. Han har forårsaket internasjonal bekymring for sin kampanje mot uavhengige medier og homofile rettigheter. Ved et offentlig møte i september 2018 sa Magfuli at folk som bruker prevensjonsmidler er for late til å føde en stor familie. Han oppfordret folk til ikke å lytte til deres råd om prevensjon, og mente at mange av dem er utlendinger med onde motiver. Talen er blitt kritisert blant annet av Amnesty International. På slutten av 2018 startet Magufuli en landsdekkende kampanje der han truet med å arrestere og deportere alle som kjemper for homofiles rettigheter, og gjør det vanskelig å finne en advokat som vil forsvare voldssaker mot LHBTQ- personer. ​ Samia Suluhu Hassan har vært Tanzanias president siden mars 2021. Hun ble utnevnt til landets visepresident i 2015 under president John Magufuli, og ble Tanzanias president 19. mars 2021, etter at Magufuli døde 17. mars. Hennes administrasjon startet tiltak for å dempe COVID-19-pandemien i Tanzania i motsetning til Magfulis skepsis mot pandemien. Ifølge Tanzanias grunnlov skal Suluhu sitte som president ut Magufulis valgperiode, fram til 2025. ​ Visste du at... Serengeti nasjonalpark er et mål for krypskyttere. Mange har advart om at hele elefantpopulasjonen kan dø ut innen utgangen av tiåret hvis de fortsetter å bli drept for elfenbenet med dagens tempo. En kampanje er nå satt i gang hvor elfenben blir konfiskert, et tiltak som betegnes som mer eller mindre vellykket. ​ Med mer enn fire millioner villdyr og 430 arter og underarter, har Tanzania den største konsentrasjonen av dyr per kvadratkilometer i verden. Tanzania har rundt 20 prosent av Afrikas store pattedyrspopulasjon fordelt på ulike bevaringsområder, marine parker og 17 nasjonalparker. ​ Det er over 120 etniske grupper som bor i landet. Maasai-folket er kanskje det mest kjente. ​ Nesten 40 prosent av hele befolkningen lever i ekstrem fattigdom , og nesten 60 prosentlever under Verdensbankens fattigdomsgrense på 1,25 dollar per dag. ​ Freddie Mercury (1946-1991), født Farrokh Bulsara, ble født i Stone Town i Zanzibar. Han var mest kjent som vokalisten i det britiske rockebandet Queen . Hovedstad Dodoma ​ Etniske grupper Etniske grupper: Fastlandet: afrikanere 99 % (95 % av befolkningen tilhører mer enn 130 forskjellige bantu-stammer), andre 1%. Zanzibar: arabere, afrikanere ​ Språk Swahili (offisielt), kiunguja, engelsk (offisielt), arabisk, mange mindre språk ​ Religion Kristne 61 %, muslimer 36 %, tradisjonelle religioner og andre 4 %, Zanzibar: 99 % muslimer (2010) ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Republikk ​ Areal 947 300 km2 ​ Nasjonaldag 26. april ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Tanzania Tasteatlas Ethnic Food R Us ​ Offisielt nettsted for turisme Tanzania Tourism (ustabil) ​ UDs reiseråd for Tanzania ​ Luftforurensning - IQAir ​ Menneskerettigheter - Amnesty International Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen Transparency International Korrupsjonsindeksen FN-sambandet - Landstatistik k ​ Hovedstaden Dodoma Dodoma (2,568,500 innbyggere/2019) er Tanzanias hovedstad og administrativt senter i regionen Dodoma. Dodoma ligger sentralt i Tanzania, og det ble beslutta å flytte landets hovedstad fra Dar-es-Salaam til Dodoma i 1973. Tanzanias nasjonalforsamling ble flyttet til Dodoma i februar 1996, men mange statlige etater har fortsatt tilhold i Dar-es-Salaam, som er landets største by og kommersielt sentrum. Foto: tanzaniatourism.go.tz Tanzanias største by Dar Es Salaam (5,275,300 innbyggere/2019) er Tanzanias største by og 10. størst i Afrika. Den var hovedstad fram til 1996 da hovedstaden offisielt ble flyttet til Dodoma. Dar-es-Salaam ligger ved kysten av Indiahavet. Dar-es-Salaam har blant annet tekstilindustri, skoindustri, sementindustri, tobakkindustri, bryggerier og oljeraffinerier. Byen ble grunnlagt i 1862 av sultanen av Zanzibar. Foto: tanzaniatourism.go.tz Landets nest største by Mwanza (706,453 innbyggere/212) er landets nest største by etter Dar Es Salaam. Mwanza ligger ved den sørlige kysten av Viktoriasjøen. Mwanza ble grunnlagt i kolonitida, i Tysk Øst-Afrika. Det tyske navnet «Muansa» antas å være en feiluttale av «Nyanza», et annet navn på Viktoriasjøen. Foto: tanzaniatourism.go.tz Dette var David Livingstones base Zanzibar by ( 501,459 innbyggere/2012) er hovedstaden og den største byen på øya Zanzibar i Tanzania. Byen ligger på vestkysten av øya. Hovedattraksjonen er Stone Town, Steinbyen, som er det historiske sentrum. Steinbyen har siden 2000 vært med på UNESCOs liste over verdensarv. Mange hus er laget av korall eller kalkstein, og er renovert de siste tiårene. David Livingstone brukte byen som base for sin virksomhet. Foto: Richard Davies, Flickr Kjente nasjonalparker i nabolaget Arusha (416,442 innbyggere/2012) er en by nord i landet. Byen er omringa av noen av Afrikas mest kjente landskap og nasjonalparker. Byen ligger nedenfor Mount Meru på den østre kanten av Riftdalen, og r i nærheten av Serengeti, Ngorongoro-krateret, Manyarasjøen, Olduvai Gorge, Tarangire nasjonalpark og Kilimanjaro og Arusha nasjonalpark. Hovedkvarteret til Det østafrikanske fellesskap ligger i Arusha. Foto: Deborah, Flickr CC BY 2.0 Metropol og forretningssenter Mbeya ( 385,279 innbyggere/2012) er den første store byen man møter om man reiser fra nabolandet Zambia, blant annet med TAZARA-togforbindelsen. Mbeya ligger 1.700 meter over havet, halvveis mellom Rukwasjøen og Malawisjøen. Byen ble grunnlagt som gullgruveby på 1920-tallet. Mbeya er nå en voksende metropol og forretningssenter for de sørlige regionene og nabolandene Malawi, Zambia og Kongo. Foto: Lugano Duncan Kulumbila, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Kjent by innen tanzaniansk musikk Byen Morogoro (305,840 innbyggere/2012) ligger i nærheten av Uluguru-fjellene, og 200 kilometer fra Dar-es-Salaam. Byen er et landbrukssenter, blant annet med landbruksuniversitet Sokoine University of Agriculture. Morogoro er en kjent by innen tanzaniansk musikk. 10. august 2019 eksploderte en tankbil i byen og drepte minst 71 mennesker og skadet minst 70 andre. Foto: Muhammad Mahdi Karim, Wikimedia Commons GFDL 1.2 En av de mest kjente folkegruppene i Afrika Masaier er et semi-nomadisk folkeslag som holder til i området sør for Victoriasjøen i Afrika, i grensetraktene mellom Kenya og det nordlige Tanzania. Folket er særlig til stede i Riftdalen, på savannen i Serengeti-området. Masaiene taler maa, et språk som tilhører gruppen med nilosahariske språk. Masaiene er blant de best kjente afrikanske folkeslagene utenfor Afrika, noe som trolig har sammenheng med medias interesse for dyrelivet i det området der masaiene bor. Foto: Mike McHolm, Flickr Et av de mest fremtredende i Øst-Afrika Christ Church er en anglikansk katedral i Stone Town, Zanzibar. Katedralen beskrives som et av de mest fremtredende eksemplene på tidlig kristen arkitektur i Øst-Afrika. Kirken ligger i Mkunazini Road, et område som var byens største slavemarked, og ble bygget for å markere at slavehandelen tok slutt. Som mange andre historiske korallsteinbygninger i Stone Town, opplever katedralen forfall og strukturelle problemer og må restaureres. Foto: Anton Zelenov, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Mektige byer for mange hundre år siden Ruinbyene Kilwa Kisiwani og Songo Mnara ble innskrevet på verdensarvlisten i 1981. Kilwa Kisiwani er et muslimsk samfunn på en øy utenfor kysten. På 1200-tallet var byen den mektigste på østkysten av Afrika. Songo Mnara, som også har storslagne ruiner etter palass og moskeer, ligger på en øy rett sør for Kilwa Kisiwani. Foto: David Stanley, Flickr CC BY 2.0 Museum i palass fra 1883 House of Wonders (Undrenes hus) er den største og høyeste bygningen i Stine Town (Steinbyen) i Zanzibar. Den ligger prominent til ved havna, rett foran Forodhanihagene, mellom Det gamle fortet og Palassmuseet. Det er ett av seks palasser som blei bygd av Barghash bin Said, Zanzibars andre sultan. Palasset ble bygget i 1883. House of Wonders huser for tida Museet for zanzibarsk historie og kultur og swahilikysten. Foto: Willem van der Horst, Flickr CC BY 2.0 Startet av kjent antropolog Olduvai Gorge museum ligger i Ngorongoro Conservation Area nord i landet. Museet ble grunnlagt på slutten av 1970-tallet av den britisk paleoantropologen Mary Leakey (1913-1996), kjent for å ha oppdaget de første fossilene til en utdød ape som antas å være opprinnelsen til mennesket. Utstillingene på Olduvai Gorge Museum er sentrert rundt paleoanthropologisk forskning og gjenstander som kommer fra området. Foto: Kufundisha, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Fødested og gravsted for Julius Nyerere Mwalimu Julius Kambarage Nyerere Museum ligger i landsbyen Butiama. Dette er fødestedet og gravstedet til Julius Nyerere, Tanzanias første regjeringssjef i 1960 og første folkevalgte president i 1962. Nyerere var også en av de første frigjøringshelter som gikk av frivillig etter en periode som regjeringssjef. Nyerere var panafrikanist og en av grunnleggerne av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU). Foto: Macabe5387, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Barndomshjemmet til Freddy Mercury Mercury house, barndomshjemmet til Freddie Mercury (1946-1991), den berømte vokalisten og låtskriveren for rockebandet Queen, ligger i historiske Zanzibar. Faren var kasserer for det britiske kolonikontoret. Mercury studerte ved St. Peters internatskole i Panchgani nær Bombay, India, der han fikk sin musikalske utdanning. Selv om barndomshjemmet ikke er åpent for publikum, har fasaden et lite monument med bilder av han. Foto: Scott Edmunds, Flickr CC BY 2.0 Verdens høyeste frittstående fjell Fjellet Kilimanjaro nordøst i landet den høyeste fjelltoppen i Afrika. Toppen, «Uhuru» på kraterkanten er 5.895 meter over havet. Kilimanjaro er verdens høyeste frittstående fjell. Fjellet ligger i Kilimanjaro National Park som ble oppført på verdensarvlisten i 1987. Foto: Sergey Pesterev, Flickr CC BY-SA 2.0 Den største innsjøen i Afrika Viktoriasjøen er den største innsjøen i Afrika, med et areal på 68,800 km². Det er også den nest største ferskvannssjøen i verden (bare Lake Superior er større) og verdens største tropiske innsjø. Innsjøen ligger delvis i Uganda (cirka 45 prosent), Tanzania (cirka 49 prosent) og Kenya (cirka seks prosent). Foto: Richard Mortel, Flickr CC BY 2.0 Den nest største i Afrika Tanganyikasjøen er etter Victoriasjøen den største innsjøen i Afrika. Innsjøen er delt mellom fire land: Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Tanzania og Zambia, med Kongo (45 prosent) og Tanzania (41 prosent) som er de landene som har størsteparten av innsjøen. Rundt 100,000 mennesker på 800 steder omkring sjøen er direkte sysselsatte med fiske som forsørger omkring en million mennesker bosatt i nærheten av sjøen. Foto: fabulousfabs, Wikimedia Commons CC BY 2.0 «Guds Fjell» Ol Doinyo Lengai er en 2,960 meter høy stratovulkan som ligger i den nordlige delen av Tanzania, omtrent 120 kilometer nordvest for Arusha ved Natron-sjøen. Vulkanen er spesiell fordi den produserer lava bestående av natrokarbonatritt. Denne lavaen har en temperatur på cirka 500−600° C som er mye lavere enn andre typer lava. På Maasai-språket betyr Ol Doinyo Lengai «Guds Fjell». Foto: Guillaume Baviere, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Nasjonalpark og landets nest høyeste topp Arusha nasjonalpark omfatter Mount Meru, en vulkan som ligger på en høyde 4,566 meter i regionen Arusha nordøst i Tanzania. Mount Meru er den nest høyeste fjelltoppen i Tanzania etter Kilimanjaro som ligger bare 60 kilometer unna og danner bakgrunnen for utsikten fra parken mot øst. Arusha nasjonalpark ligger på en 300-kilometer akse med Afrikas mest berømte nasjonalparker, fra Serengeti og Ngorongoro-krateret i vest til Kilimanjaro nasjonalpark i øst. Foto: tanzaniatourism.go.tz Eventyrlige Serengeti nasjonalpark Serengeti nasjonalpark er en nasjonalpark som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1983. Parken er 14,763km² stor. Den dominerende landskapstypen er gressletter og savanne. Nasjonalparken ligger vest for Meru og Kilimanjaro, på grensen til Kenya, som en del av Riftdalen. Serengeti er kjent for sin årlige migrasjon av millioner av gnuer, i tillegg til mengder med løver, leoparder, elefanter, neshorn og afrikanske bøfler. Foto: tanzaniatourism.go.tz Et av verdens største faunareservater Selous viltreservat er et av verdens største faunareservater med et areal på 54,600 km². Det meste av området framstår som lite påvirket av menneskelig aktivitet. Parken ligger 80 meter over havet i nordøst og 1,300 meter over havet ved Mbarikafjellene i sør. Reservatet ble oppført som verdensarv i 1982. Foto: Richard Mortel, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Verdens tetteste bestand av storvilt Ngorongoro naturvernområde er et 8,292 km² stort naturvernområde, ligger i en høyde mellom 1,020 og 3.587 meter over havet og grenser direkte mot Serengeti nasjonalpark i nordvest. Området lå tidligere under Serengeti nasjonalpark, men ble skilt ut som et eget naturvernområde. Området har verdens tetteste bestand av storvilt. I 1979 ble naturvernområdet oppført på verdensarvlisten. Foto: Jorge Cancela, Flickr CC BY 2.0 Jane Goodall gjorde denne parken kjent Gombe Stream nasjonalpark grenser mot Tanganyikasjøen, og ligger like syd for grensen mot Burundi. Området ble anerkjent som et viktig habitat for sjimpanser og andre dyr i 1943 og ble utpekt som reservat. Parken ble kjent for arbeidet til atferdsforskeren Jane Goodall, som begynte sitt engasjement med sjimpanser her i 1960. Et av de viktigste funnene i Goodalls atferdsforskning var observasjonen på 1980-tallet at primater med vilje dreper hverandre. Foto: Ikiwaner, Wikimedia Commons, GFDL 1.2 Svært lite tilgjengelig park Katavi nasjonalpark ble opprettet i 1974 og ligger vest i Tanzania. Det er en svært lite tilgjengelig park og er langt mindre besøkt enn andre parker. Turister bruker som regel småfly for å komme inn i området. Parken er på om lag 4,471 km², den tredje største parken i Tanzania. Dyrelivet omfatter store flokker villdyr, spesielt bøfler og elefanter, samt langs Katumaelven, krokodilleer og flodhester. Foto: Nils Rinaldi, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Danner et unikt økosystem Mikumi nasjonalpark er et villdyrreservat i Mikumi, nær Morogoro i Tanzania. Parken ble opprettet i 1964, og omfatter et område på om lag 3,230 km² og er landets fjerde største nasjonalpark. Landskapet i Mikumi sammenlignes ofte med landskapet i Serengeti. Mikumi grenser i syd til Selous nasjonalpark, og de to områder sammen danner et unikt økosystem. Anbefalt tid for å besøke er parken er den tørre årstiden mellom mai og november. Foto: Muhammad Mahdi Karim, Wikimedia Commons Ubebodd nasjonalpark Rubondo Island National Park ligger nordvest i landet, på øya Rubondo sørvest for Viktoriasjøen, rundt 150 kilometer vest for byen Mwanza. I tillegg til øya Rubondo inkluderer parken elleve små øyer og det omkringliggende vannområdet, totalt 457 km². Halvparten av arealet er avsatt til land og halvparten til vann. Øya tiltrekker seg et lite antall besøkende hvert år, hovedsakelig fiskere og fugleentusiaster. Øya er ubebodd. Foto: Macabe5387, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Kan bli opp til 60 varmegrader Natronsjøen er en grunn endorheisk sodasjø. Innsjøen ligger i hovedsak i det nordlige Tanzania, men en ørliten del av den strekker seg også over grensen til Kenya. Temperaturen rundt Natronsjøen er ofte over 40°C, men den kan av og til nå opp i 60°C, Svært få arter tåler denne temperaturen. Dvergflamingoen (Phoeniconaias minor) har denne innsjøen som et av sine primære hekkeområder, og kan opptre her i horder på én million individer. Foto: Liondartois, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Ernest Hemingway: - Det vakreste jeg har sett Manyarasjøen nasjonalpark ligger ved Manyarasjøen, på grensen mellom de to regionene Arusha og Manyara nord i Tanzania. I parken finnes de vanligste afrikanske villdyr som elefanter, sebraer, flodhester, løver og kafferbøffel. Parken er blant annet kjent for sine løver, som klatrer i trærne. På innsjøen hekker det dessuten flamingoer. Ernest Hemingway lovpriste Lake Manyara som noe enestående vakkert: -Det vakreste jeg har sett i Afrika, sa han. Foto: tanzaniatourism.go.tz Kjent for elefantpopulasjonen Ruaha nasjonalpark er Tanzanias nest største nasjonalpark. Siden den ble utvidet i 2008, har med et område på rundt 20,226 km² overgått Serengeti nasjonalpark, noe som gjør den til en av de største nasjonalparkene i Tanzania og i hele Øst-Afrika. Ruaha er kjent for sin spesielt store elefantpopulasjon, og beskrives som et paradis for ornitologer med anslagsvis 475 ulike fuglearter. Foto: Brian Harries, Flickr CC BY 2.0 Den største nasjonalparken i Tanzania Nyerere nasjonalpark er den største nasjonalparken i Tanzania, og en av verdens største naturreservater med 30,893 km². Området er større enn 70 land i verden og anslås å være dobbelt så stort som Costa Rica (Mellom-Amerika) og omtrent dobbelt så stort som Belgia (Europa). Mye av området er naturlig uten at det har blitt forstyrret av menneskelige aktiviteter. Nyerere nasjonalpark kan nås med veisafari fra enten Dar es Salaam eller Arusha. Foto: Digr, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Denne parken kalles «Guds have» Kitulo nasjonalpark er et botanisk verneområde i høylandet i det sydlige Tanzania, den første nasjonalpark i det tropiske Afrika, opprettet primært for beskyttelse av floraen. Parken ligger 2,600 meter over havet, og dekker et område på 412,9 km². Den lokale befolkning omtaler Kitulo som Bustani ya Mungu' (Guds have), mens botanikere betegner den som et Serengeti av blomster. Foto: Daniel Msirikale, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Mafia - et marint natursenter Mafia Island er en øy som tilhører Tanzania og ligger i Det indiske hav, like utenfor Tanzanias sentrale kyst, og tilhører regionen Pwani. Den er en del av de tanzanianske Krydderøyene. Mafiaøyas historie går tilbake til 700-tallet. I 1995 fikk Mafia finansiell bistand fra Verdens Naturfond for å skape et marint natursenter i stedet for å gjøre øya til et turistmål. Det er bare en tilfeldighet at de deler navnet med de kriminelle gjengmiljøene. Foto: David Bacon, Flickr CC BY 2.0 1,527,000 turister i 2019 Tanzania registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 1,527,000 turister i 2019, og omsatte for cirka 2,62 milliarder amerikanske dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 4,2 prosent av bruttonasjonalproduktet. Mount Meru Hotel (bildet) i byen Arusha har 178 gjesterom, to restauranter, to barer, utendørs svømmebasseng. Hotellet har gode anmeldelser. Foto: R Boed, Flickr CC BY 2.0 Betydelig økning av turismen på Zanzibar Turismen på Zanzibar har vokst betydelig de siste 40 årene. I 2017 ble det registrert 376,000 turister i motsetning til 1984 da det var rundt 20,000 besøkende. Øya er kjent for mange titalls fantastiske strender. En av de mange er Kendwa beach (bildet). Foto: Kyle taylor, Flickr CC BY 2.0 Et svært populært turistmål Nungwi er en fiskerlandsby på nordspissen av hovedøya Unguja i Zanzibar. I flere århundrer har byen vært mest kjent som Zanzibars sentrum for båtbygging, og spesielt for båttypen dhow. Frem til 1990-tallet var lokalbefolkningen kritiske til turisme. Nungwi var derfor sent ute med å bygge hoteller og annen infrastruktur for turistnæringen i forhold til andre byer i området. I dag har imidlertid byen med sin vakre strand blitt et svært populært turistmål. Foto: Richard Mortel, Flickr CC BY 2.0 Mange internasjonale ferieresorter Kiwengwa er en landsby på øya Unguja, en del av Zanzibar. Den ligger på nordøstkysten mellom landsbyene Pongwe og Pwani Mchangani. Med unntak av noen grupper av fiskere og tangsamlere, er hovedaktiviteten knyttet til turisme og tilstedeværelsen av mange internasjonale ferieresorter. Foto: Pmk58, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Landsby med mange hoteller Paje er en landsby på østkysten av øya Unguja, som er en del av Zanzibar i føderasjonen Tanzania. Den ligger mellom landsbyene Bwejuu i nord og Jambiani i sør. Innbyggerne livnærer seg primært av fiskeri, men i de siste årene har også turisme og kultivering av rødalger vokst frem. Det ligger mange hoteller langs Pajes strand (Paje Beach). Foto: Matt Kieffer, Flickr CC BY-SA 2.0 1,830 dollar per person for å besøke denne øya Mnemba Island er en liten øy som ligger omtrent tre kilometer utenfor nordøstkysten av Unguja, den største øya i Zanzibar-skjærgården. Øya er privateid og bare 1,5 kilometer i omkrets. Mnemba Island er et populært dykkested, og har en strand som strekker seg rundt hele øya. For å besøke stedet må en ta inn på øyas ferieresort Mnemba Island Lodge som koster 1,830 dollar i døgnet per person (2021). Foto: Roderick Eime, Flickr CC BY-ND 2.0

Flyselskap i internasjonalt kappløp for å kutte utslipp Illustrasjon: Air Canada/Heart Aerospace Nyhet Flyselskaper kjemper om å være best, samtidig med at det pågår en rivalisering i flyproduksjonsindustrien for å lede den teknologiske utviklingen. Paul Aage Hegvik 22.september 2022 Air Canada kunngjorde 15.september at de har bestilt 30 elektriske fly av typen av Heart Aerospaces ES-30. Selskapet har også fått en eierandel som minoritetsaksjonær med en investering på fem millioner dollar i den svenske produsenten. Saab, det svenske teknologiselskapet som er involvert i forsvars-, fly- og romindustrien, har også gått inn med det samme beløpet. SAS presenterte avtalen «Letter of support» i en pressemelding på samme dag som Air Canada, og informerte om at det skandinaviske selskapet vil kjøpe to E-30 hvis alt går etter planen. Går fra 19 til 30 seter ES-30 erstatter E-19, et 19 seters fly. Det er planlagt at Heart Aerospaces ES-30 skal settes i drift i 2028. Flyet vil ha plass til 30 passasjerer, og vil ha en rekkevidde på 200 kilometer i helelektrisk modus, 400 kilometer med elektrisk/hybrid. og 800 kilometer med elektrisk/hybrid så lenge det er bare 25 passasjerer. ​ Elektrifiserer regionale flyreiser –Vi er henrykt over å ha to så sterke partnere som Saab og Air Canada som slutter seg til vårt oppdrag om å elektrifisere regionale flyreiser. Saab ble etablert i Sverige og er synonymt med romfart. Partnerskapet vårt vil ikke bare støtte programmet vårt, men hjelpe oss til å bli en del av den stolte svenske romfartsarven, sier Anders Forslund, grunnlegger og administrerende direktør i Heart Aerospace. - ES-30 er et elektrisk fly som industrien faktisk kan bruke. Vi har designet et kostnadseffektivt fly som lar flyselskapene levere god service på et bredt spekter av ruter. Michael Rousseau, president og administrerende direktør i Air Canada, sier at han er veldig fornøyd med å samarbeide med Heart Aerospace om utviklingen av dette revolusjonerende flyet. - Vi har jobbet hardt med stor suksess for å redusere karbonavtrykket vårt, men vi vet at det vil kreve ny teknologi som ES-30 for å nå våre mål om nullutslipp. Vi har full tillit til at teamet i Heart Aerospace har ekspertisen til å levere på ES-30s løfte om en renere og grønnere luftfartsfremtid. ​ SAS innledet samarbeid i 2019 SAS slo seg sammen med Heart Aerospace allerede i 2019 for å fremme utvikling av elektriske fly. – Sammen med hele bransjen har vi et ansvar for å gjøre flyreiser mer bærekraftige. SAS streber etter er å forvandle luftfarten slik at også kommende generasjoner kan fortsette å knytte verden sammen og nyte fordelene ved å reise – men med et mer bærekraftig fotavtrykk. Det signerte «Letter of Support» med Heart Aerospace er et viktig steg i så måte, sier Anko van der Werff, president og administrerende direktør i SAS. –De elektriske flyene blir et utmerket tilskudd til vår eksisterende flåte og vil betjene kortere og mindre trafikkerte ruter i Danmark, Norge og Sverige, på en mer bærekraftig måte. Innovasjonen og den nye teknologien dette representerer, tar oss i retning vårt fremtidige målet om å bli en nullutslippsbransje. ​ United Airlines kjøper 300 fly? Selskapet har tidligere fått bestilling på E-19 fra det amerikanske flyselskapet United Airlines, 200 fly med opsjon på ytterligere 100 fly. Denne ordren er nå oppdatert til flyene med E30-design. –Fra begynnelsen har Heart og United vært på samme side med fokus på sikkerhet, pålitelighet og bærekraft. Hearts spennende nye design, som inkluderer utvidet passasjerkapasitet fra 19 til 30 seter og en toppmoderne reservehybridmotor, er en typen revolusjonerende tenkning som vil bringe ekte innovasjon til luftfart, sier Scott Kirby, administrerende direktør for United Airlines. I tillegg til disse bestillingene har Heart Aerospace inngått intensjonsavtaler med Braathens Regional Airlines (BRA), Icelandair, og selskapet Sounds Air fra New Zealand. ​ Widerøe og Rolls-Royce Widerøe inngikk i 2019 en samarbeidsavtale med Rolls-Royce om utvikling av nullutslippsfly. Om avtalen skriver selskapet at «målet med prosjektet er å utvikle et elfly som både tilfredsstiller det norske nullutslippsmålet i 2030 og erstatte Widerøes flåte av fossildrevne fly på kortbanenettet. Project Zero har som formål å påvirke produsenter til å utvikle et el-fly som er tilpasset det norske kortbanenettet, og ha dette ferdigstilt for implementering fra 2030. Dette er ingen selvfølge.» ​ Mange flere selskaper British Airways meldte i mars 2021 at de har investert i den britisk/amerikanske utvikleren ZeroAvia i et forsøk på å akselerere utviklingen av 50+ seters fly som er i stand til å kjøre på nullutslipp av hydrogenelektrisk kraft. KLM har inngått en avtale med det amerikanske selskapet Bye Aerospace som utvikler elektriske fly med navnet eFlyer. Amerikanerne utvikler flytypen sammen med det franske industrikonsernet Safran SA, en virksomhet som har fokus på flyfremdriftssystemer, flyutstyr, forsvarssikkerhet og kommunikasjon. Bye Aerospace har en ordrereserve på nærmere 900 fly av typen eFlyer. Blant de mange har også det regionale flyselskapet Cape Air i USA, bestilt 75 fly av den amerikanske flyprodusenten og utvikleren Eviation Aircraft. Det amerikanske charterselskapet GlobalX har også signert en avtale om kjøp av 50 fly fra samme selskap. Utover dette er det et hundretall selskaper som har inngått avtaler om kjøp, intensjonsavtaler, eller er i forhandlinger med ulike flyprodusenter. ​ Her er noen av de aktuelle selskapene som er i gang med utvikling av utslippsfrie fly: ​ Pipistrel Group Heart Aerospace ZeroAvia Eviatiion Alice Airbus Bye Aerospace Aerospace Limited Yuneec Holding Limited Leonardo S.p.A. Faradair Aerospace Limited Boeing Digisky S.R.L. Wright Electric Groupe Gorge Det USA-baserte oppstartsselskapet Wright Electric er blant de aktuelle produsentene som sikter mot større fly enn flere av de nevnte aktørene. Målet er å få et 4-motors 100-seters fly i lufta innen 2026. Med en rekkevidde på én times flyvninger mener selskapet at det skal være være mulig med ruter som dette for å illustrere framtida: ​ Europa Frankfurt – Paris Paris – London Stockholm—København Lisboa—Madrid Amerika New York—Boston New York—Washington San Francisco – Los Angeles São Paulo – Rio de Janeiro Atlanta—Orlando Midtøsten Doha—Dubai Istanbul – Izmir Riyadh – Medina Asia Sydney—Melbourne Hong Kong – Taipei Kuala Lumpur-Singapore Tokyo-Osaka Seoul – Jeju ​ Den amerikanske flyprodusenten Eviation Aircraft er blant de mange som er på markedet med nullutslippsfrie fly. Foto: Eviation Ledende i verden Velis Electro, produsert av det slovenske selskapet Pipistrel, er innen sitt felt som småfly en av de ledende i verden. Dette er det eneste elektriske flyet i verden som er fullt sertifisert i EU og Storbritannia. Siden det ble lansert i 2020 har fabrikken ifølge CNN Business solgt rundt 100 fly priset til 175 000 euro. Velis Electro er et to-seters lett fly som blant annet er designet for flyskoler. Flyet kan nå en høyde opp til 12 000 fot, har en maksimal hastighet på 98 knop (181 kilometer i timen), en flytid på rundt 50 minutter (pluss reserve) per lading, med to batterier som tar opptil to timer å lades helt opp. I tillegg til at det ikke produserer karbonutslipp i luften, er flyet stillegående med et lydnivå på 60 decibel. Tine Tomažič, teknologisjef i Pipistrel Slovenia, forklarer at en med dette kan fly på småflyplasser i tettbygde strøk uten å irritere innbyggerne. Pilotopplæring med elektrisk fly Green Flight Academy i Skellefteå i Nord-Sverige har tre Velis Electro som brukes i pilotopplæringen. –Rundt 30 prosent av flytimene som kreves for et kommersiell pilotsertifikat, foregår i det elektriske flyet, sier Johan Norberg, leder for flyopplæringen ved akademiet, til CNN. Han sier at det er en enorm forskjell operasjonelle energikostnader, og anslår at en 40-minutters flytur med Velis Electro bruker to til tre dollar i fornybar elektrisitet, sammenlignet med omtrent 45 dollar for flybensin for samme flytur i et tradisjonelt enmotors treningsfly som Cessna 172. Batteriene (20 000 dollar) må skiftes ut etter 2 000 flytimer. Selv med kostnadene ved å bytte batterier, anslår Norberg at det elektriske flyet er billigere i drift enn de andre flyene til akademiet, til tross for at de langsiktige driftskostnadene fortsatt gjenstår å verifisere. ​ 40 milliarder dollar i 2030 Markedsundersøkelsesfirmaet Precedence Research skriver i en rapport at markedsstørrelsen for elektriske fly i 2021 var 10.93 milliarder dollar, og anslår at verdien kan nå nesten 40 milliarder dollar innen slutten av dette tiåret. I rapporten trekkes det fram at flyenes billige driftskostnader er en pådriver for salget i tillegg til miljøgevinsten. Selskapet skriver at Europa forventes å utvikle seg raskest i løpet av prognoseperioden, og at Storbritannia dominerer markedet for elektriske fly i Europa-regionen. Det elektriske flymarkedet i Europa er drevet av eksistensen av store markedsaktører. I tillegg har folket i denne regionen råd til å reise med forretningsfly, noe som driver etterspørselen etter elektriske fly i Europa-regionen. Videre bidrar gunstig statlig politikk til markedsveksten. Om de store utfordringene skriver Precedence Research at den største utfordringen som luftfartsindustrien og produsenter av elektriske fly står overfor er utviklingen av batterier med høy tetthet. Til nå er ikke produsentene i stand til å utvikle batterier som kan brukes over lengre avstander. Batteriene har ikke lang holdbarhet, noe som begrenser veksten i markedet for elektriske fly. Netto null karbonutslipp på IATAs dagsorden i Qatar Et potensielt scenario er at 65 prosent vil bli redusert gjennom bærekraftig flydrivstoff. William Matthew Walsh har vært generaldirektør for IATA siden november 2020. Foto: StuBaileyPhoto , Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Den internasjonale organisasjonen for lufttransport (IATA) arrangerer 19. 22. september 2022 et symposium, IATA World Financial Symposium (WFS) i Doha i Qatar. Over 800 finansledere fra luftfartsindustrien er samlet. Bærekraftig utvikling for å oppnå netto null karbonutslipp er det viktigste temaet, sammen med bransjeutfordringer for å gjenreise flyindustrien etter Covid 19-pandemien. –Flyselskapene er robuste. Nå er tiden inne for å bygge videre på det harde arbeidet og de vanskelige omstruktureringene de siste to årene for å gripe mulighetene som kommer ut av krisen. Finans vil spille en viktig rolle i å støtte den pågående gjenopprettingen, samtidig som den skaper en bærekraftig kapitalstruktur for å støtte vår ambisiøse miljøagenda, sier Willie Walsh, generaldirektøren for IATA. ​ Samlet mål i bransjen IATA godkjente for ett år siden at den globale lufttransportindustrien må sikre netto null karbonutslipp innen 2050. Denne forpliktelsen vil samsvare med Parisavtalens mål om at global oppvarming ikke skal overstige 1,5 °C. når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. I praksis betyr dette at en må fjerne minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. I Paris-avtalen beskrives netto null­utslipp som «en balanse mellom menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser i andre halvpart av vårt århundre». Netto null innen 2050 Willie Walsh kunngjorde 4.oktober i fjor at verdens flyselskaper har tatt en viktig beslutning for å sikre at flygingen er bærekraftig. –Etter COVID-19 vil være på en klar vei mot netto null. Det vil sikre fremtidige generasjoners frihet til å utforske, lære, handle, bygge markeder, sette pris på kulturer og få kontakt med mennesker over hele verden. Med den kollektive innsatsen fra hele verdikjeden og støttende regjeringspolitikk, vil luftfart oppnå netto nullutslipp innen 2050, sier han i en melding på organisasjonens nettside. Walsh ble allerede pilot som 17-åring, tok en mastergrad i ledelse og forretningsadministrasjon i løpet av pilotårene, og var blant annet direktør for Aer Lingus, British Airways og International Airlines Group før han ble leder for IATA. ​ 65 prosent bærekraftig flydrivstoff IATA er klar på at et netto nullutslipp vil være en stor utfordring, og skriver at luftfartsindustrien gradvis må redusere sine utslipp samtidig som den imøtekommer den økende etterspørselen fra en verden som er ivrig etter å fly. For å kunne dekke behovene til de ti milliarder menneskene som forventes å fly i 2050, må minst 1,8 gigatonn karbon reduseres dette året. Dessuten innebærer netto null-forpliktelsen at totalt 21,2 gigatonn karbon vil bli redusert mellom nå og 2050. –Vi har en plan. Skalaen til industrien i 2050 vil kreve reduksjon av 1,8 gigatonn karbon. Et potensielt scenario er at 65 prosent av dette vil bli redusert gjennom bærekraftig flydrivstoff. Vi forventer at ny fremdriftsteknologi, som hydrogen, tar seg av ytterligere 13 prosent. Og effektivitetsforbedringer vil utgjøre ytterligere tre prosent. Resten kan håndteres gjennom 11 prosent karbonfangst og -lagring og åtte prosent klimakompensasjon. Selve splittelsen, og banen for å komme dit, vil avhenge av hvilke løsninger som til enhver tid er mest kostnadseffektivt. Uansett hva den ultimate veien til netto null vil være, er det helt sant at den eneste måten å komme dit på vil være at verdikjeden og myndighetene spiller sin rolle, sier Walsh. Klimakompensasjon er å kompensere for sine egne utslipp av karbondioksid med å gi støtte til prosjekter som jobber med å forebygge og minske utslipp av drivhusgasser. ​ Menneskelig oppfinnsomhet Willie Walsh sier at det vil være de som sier at vi står overfor umulige tall og tekniske utfordringer. – Luftfart har en historie med å innse det som ble antatt å være umulig - og gjøre det raskt. Fra den første kommersielle flyvningen til den første kommersielle jetflyet var det omtrent 35 år. Og tjue år senere hadde vi den første jumbojeten. Bærekraft er utfordringen til vår generasjon. Og i dag lanserer vi en overgang som er utfordrende. Men om 30 år er det også innen rekkevidde for menneskelig oppfinnsomhet, forutsatt at regjeringer og hele industrien jobber sammen og holder hverandre ansvarlige for levering.

Uganda Fakta Jeg er faktisk bosatt i tre verdener - Amerika, India og Afrika. Jeg bor i Uganda mesteparten av året. Det er ekstraordinært å ha et ekspansivt verdensbilde i stedet for bare å se på verden hvor du sitter. Mira Nair (1957 - ) Indisk-amerikansk filmmaker Hovedstad Kampala ​ Etniske grupper Baganda 16.5%, Banyakole 9.6%, Basoga 8.8%, Bakiga 7.1%, Iteso 7%, Langi 6.3%, Bagisu 4.9%, Acholi 4.4%, Lugbara 3.3%, andre 32.1% (2014) ​ Språk Engelsk, ganda/luganda, niger-kongospråk, nilo-sahariske språk, swahili, arabisk ​ Religion Protestanter 45.1%, romersk-katolske 39.3%, muslimer 13.7%, andre 1.6%, ingen 0.2% (2014) ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Republikk ​ Areal 241,038 km² ​ Nasjonaldag 9.oktober ​ Levekostnader Sjekk Numbeo Om mat fra Uganda Tasteatlas Ethnic Foods R Us ​ Utvalgte aviser Daily Monitor ​ UDs reiseråd - Uganda ​ Nødnummer Alle nødetater - Fra fasttelefon: +256999 Fra mobil + 256112 ​ Luftforurensning - IQAir Menneskerettigheter - Amnesty International Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen Transparency International Korrupsjonsindeksen FN-sambandet - Landstatistikk Portrett: Mirabaifilms, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Illustrasjonsfoto: Rod Waddington, Flickr CC BY-SA 2.0 Historisk glimt Mange antropologer liker å kalle området i Afrika der Uganda ligger for menneskets vugge. Det er sannsynlig at Uganda tidligere var dekket av tett tropisk regnskog , som var bebodd av pygmestammer s om var jegere og samlere. For omtrent 2000 år siden ble disse stammene presset vekk av landbruksdyrkende bantufolk . Omkring det 18. århundre dominerte to etniske grupper det nåværende Uganda: bantustammer i sør som levde av jordbruk, og nomadiske stammer i nord, niloterne. ​ Allerede før europeernes inntog på 1800-tallet var det arabiske kjøpmenn i området nord for Victoriasjøen . Det eksisterte den gang tre kongeriker: Bugunda, Bunyoro-Kitara og Ankole. Arabernes handelsmotiv var elfenben og slaver . I noen områder etablerte islamsk tro seg. I mange andre deler av landet opprettholdt naturreligionene sin stilling. Nordområdene ble rundt 1840 angrepet av egyptiske og sudanske slavehandlere. De første europeerne som slo seg ned i området, var katolske og protestantiske misjonærer. De håpet på å omvende/døpe store befolkningsgrupper til kristendom på kort tid, mens islam fortsatt ikke hadde ordentlig fotfeste. ​ Uganda ble i 1890 et britisk protektorat etter en avtale mellom England og Tyskland. Landet var under britisk styre fram til 1962 da de ble selvstendig, med Apolo Milton Obote som landets første statsminister. De første ni årene etter uavhengigheten var ustabil. Dette ble utnyttet av Idi Amin. I januar 1971, mens Obote var i utlandet overtok Amin kontrollen. De åtte årene Amin regjerte var preget av massive menneskerettighetsbrudd og økonomisk nedgang. Forfølgelse og massakre av etniske grupper som tidligere støttet Obote, førte til at mer enn 100,000 ble drept. Noen kilder hevder det var opp til 300,000 drepte. Han førte en svært mislykket økonomisk politikk særlig etter at han utviste landets asiatiske befolkningen i 1972. Disse stod for en betydelig del av håndverk og handel. Interne stridigheter i militærregimet var betydelig og førte til at de fleste militærledere ble drept. I april 1979 ble byen Kampala «befridd» av ugandiske frigjøringsstyrker og tropper fra Tanzania, og Idi Amin ble fordrevet fra Uganda. ​ Yoweri Museveni - den nåværende presidenten, har hatt makten siden et statskupp i 1986. Hans regime har med årene blitt mer og mer autoritært, og sterkt kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner. Blant annet på grunn av at homofil aktivitet er ulovlig. I Uganda kan homofil sex straffes med livsvarig fengsel. ​ Visste du at... Uganda ble kalt «The Pearl of Africa» ​​av Sir Winston Churchill på grunn av folkets naturlige varme og vennlighet. ​ Ifølge rapporter besøkes Uganda hvert år av over en million turister. I 2012 valgte Lonely Planet Uganda som verdens beste turiststed. Landet ble også valgt blant de 16 mest populære reisemålene for 2016 av CNN. ​ 1,061 forskjellige fuglearter finnes i Uganda. Det er et paradis for fuglekikkere. ​ Ifølge Verdensbanken overlever bare 95 av 100 barn født i Uganda fram til de er fem år. 29 prosent opplever underernæring før de er fem år. 83 prosent av tiåringene kan ikke lese og forstå en enkel tekst ved slutten av barneskolen. Dette er høyere enn gjennomsnittet for regionen (80 prosent). ​ Ugandas befolkning på 42 millioner forventes ifølge Verdensbanken å nå 100 millioner innen 2050, mens den årlige byveksten på 5,2 prosent er blant de høyeste i verden og forventes å vokse fra 6,4 millioner (2014) til 22 millioner innen 2040. ​ Den viktigste eksporten er kaffe. Landets var ifølge Worldatlas den åttende største produsenten av kaffe i 2020. ​ Det er uhøflig å si bare «hei» Når du hilser i Uganda er det vanlig å spørre «hvordan har du det». Som i mange andre afrikanske land er det å peke en fornærmelse. Når du peker, bør hele armen brukes. Hovedstaden Kampala Kampala (1,680,600 innbyggere/2020) er hovedstaden og den største byen i Uganda. Byen Kampala vokste opp rundt et fort som ble bygget av Frederick Lugard i 1890 for British East Africa Company. I 1962, Kampala erstattet Entebbe som landets hovedstad. Mye av byen ble ødelagt etter 1979-opprøret mot Idi Amins diktatur og den påfølgende borgerkrigen. Kampala er blant de raskest voksende byene i Afrika. Foto: Graham Hobster, Pixabay Skadet da Tanzania fjernet Idi Amin Mbarara (221,300 innbyggere/2020) er en by vest i Uganda i en gjennomsnittlig høyde på omtrent 1,147 meter over havet. Byen fikk store skader i 1979 da tropper fra Tanzania angrep landet for å fjerne diktatoren Idi Amin. Foto: notphilatall, Flickr CC BY-SA 2.0 En av Ugandas raskest voksende byer Mukono (191,300 innbyggere/2020) er en by som ligger i den sentrale regionen i landet, omtrent 15 kilometer øst for Kampala og noen kilometer nord for Victoriasjøen. Mukono er en av Ugandas raskest voksende byområder, anslått å ha omtrent 190,000 innbyggere i 2019. David Kato Kisule som var en aktivist for homofile rettigheter ble i 26.januar 2011 drept i sitt hjem i byen. Foto: CBerkman, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Utgangspunkt for opplevelsesrike turer Fort Portal (60,800 innbyggere/2020) ligger i den vestlige regionen i landet, og fikk i juli 2020 offisiell status som en turistby i Uganda. På grunn av nærheten til Ruwenzori-fjellene, Kibale nasjonalpark og Queen Elizabeth nasjonalpark er Fort Portal et utgangspunkt for turer til områdene. Foto: ilf, Flickr CC BY-SA 2.0 Fjernet navnet Gaddafi Uganda National Mosque ligger på Kampala Hill i gamle Kampala. Moskeen ble offisielt åpnet i juni 2007 og har plass for opp til 15.000 tilbedere. Byggingen av den enorme moskeen begynte på slutten av 1970-tallet, under diktatoren Idi Amin. Moskeen ble oppkalt etter den libyske lederen Muammar Gaddafi, som bidro til å finansiere byggingen. I 2013 ble Gaddafi-moskeen omdøpt til Ugandas nasjonale moske, som var et krav fra de nye libyske myndighetene. Foto: Laika ac, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Den største katedralen i hovedstaden Saint Mary's Cathedral Rubaga, ofte referert som Rubaga Cathedral, er hovedkatedralen til det romersk-katolske erkebispedømmet i Kampala, den største katedralen i hovedstaden. Katedralen ligger på Lubaga Hill tre kilometer fra sentrum. I 1914 begynte misjonærer å bygge en moderne katedral i Lubaga. Byggingen ble fullført i 1925. Foto: Bxtst, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Forbudt under diktatorstyret Det ugandiske Bahai-tempelet, innviet i 1961, er for tiden det eneste i Afrika og ligger på Kikaya Hill, nær Kampala. Bahai- religionen i Uganda ble forbudt under diktatorstyret til Idi Amin, og opphevet etter at krigen mellom Uganda og Tanzania tok slutt i april 1979. Det er i dag 16 Bahi-tempel i verden. Foto: Bxtst, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Det tredje høyeste fjellet i Afrika Mount Stanley er et fjell som ligger i Rwenzori-fjellene. Margherita Peak er den høyeste toppen på Mount Stanley. Med en høyde på 5,109 meter er dette det høyeste fjellet i både Den demokratiske republikken Kongo og Uganda, og det tredje høyeste i Afrika etter Kilimanjaro (5,895 meter) og Mount Kenya (5,199 meter). Fjellet ble først klatret i 1906 av en ekspedisjon ledet av Luigi Amedeo Abruzzi og ble oppkalt etter dronning Margherita av Italia. Foto: sylweczka, Flickr CC BY 2.0 4,127 meter høy vulkan i Virunga-fjellene Mount Muhabura er en 4,127 meter høy vulkan på grensen mellom Rwanda og Uganda og tilhører Virunga-fjellene. Muhabura er den tredje høyeste av de åtte vulkanene i fjellkjeden. Fjellet ligger innenfor Volcanoes National Park i Rwanda og i liten grad i Mgahinga Gorilla National Park i Uganda. Fjellet er tilgjengelig for turister fra den ugandiske siden. Det er en liten kratersjø på toppen. Foto: Amakuru, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Den største innsjøen i Afrika Victoriasjøen er den største innsjøen i Afrika, med et areal på 68,800 km². Det er også den nest største ferskvannssjøen i verden (bare Lake Superior er større) og verdens største tropiske innsjø. Innsjøen ligger delvis i Uganda (cirka 45 prosent), Tanzania (cirka 49 prosent) og Kenya (cirka 6 prosent). Bildet er fra byen Entebbe. Foto: NH53, Flickr CC BY 2.0 Innsjø på høyfjellet Lake Bunyonyi ligger sørvest i landet mellom Kisoro og Kabale, og nær grensen til Rwanda. Området har rundt 200 fuglearter. Innsjøen ligger på 1,962 meter over havet som betyr moderate temperaturer året rundt, kjølig på morgen og kveld. Vitenskapelig litteratur siterer vanligvis en maksimal dybde på 40 meter, men noen turistguider og lokalbefolkningen insisterer på at den er mye dypere, cirka 900 meter, som vil gjøre den nest dypest i Afrika. Foto: Rod Waddington, Flickr CC BY-SA 2.0 Lake Mutanda er en liten ferskvannssjø i en høyde på 1,800 meter som ligger i Kisoro-distriktet i det sørvestlige Uganda, omtrent 20 kilometer nord for byen Kisoro og ved fjellkjeden Virunga. Innsjøen er ni kilometer lang og 2,5 kilometer bred og har flere øyer. Miljøet på øyene i innsjøen og det omkringliggende landskapet har skogsområder og våtmarkshabitater som gir et fristed for den truede fjellgorillaen. Foto: Yigaauthman, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Her kan du klatre til topps Sipi Falls er en serie med tre fossefall i Øst- Uganda i distriktet Kapchorwa, nordøst for byene Sironko og Mbale. Fossene ligger på kanten av Mount Elgon National Park nær den kenyanske grensen. Den høyeste fossen er 100 meter. I fossene tilbys det rappellering med ulik vanskelighetsgrad. Enkeltpersoner kan organisere turer gjennom Uganda Wildlife Authority eller lokale private operatører. Foto: Craig Morey, Flickr CC BY-SA 2.0 300 kubikkmeter vann per sekund Murchison Falls er et fossefall på Den hvite Nil mellom Kyogasjøen og Albertsjøen i Uganda. På toppen av Murchisonfallene presser Nilen seg gjennom en kløft, bare sju meter bred, og faller 43 meter før den flyter vestover inn i Albertsjøen. Fra Victoriasjøen sendes rundt 300 m³ vann per sekund gjennom kløften. Foto: Rod Waddington, Flickr CC BY-SA 2.0 En skjult og uberørt skatt Itanda Falls ligger 27 kilometer fra byen Jinja er et stryk på Den hvite Nil, beskrevet som et paradis for rafting og en skjult skatt. Itanda falls er fortsatt et uberørt område. Stryket er rangert på høyeste vanskelighetsgrad, men det finnes også enklere nivå. Bujagali Falls i samme området var i flere år en rafting-favoritt, men dette stedet er nå «ødelagt» av en demning. Foto: AmpaireRonald, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Nasjonalpark i Uganda og Kenya Mount Elgon National Park ligger 140 kilometer nordøst for Lake Victoria nær byen Mbale på grensen mellom Uganda og Kenya. Den er oppkalt etter Mount Elgon, en utdød skjoldvulkan. Parken dekker et samlet areal på 1,279 km², hvorav 1,110 km² er i Uganda og 169 km² i Kenya. I parken er det minst 144 fuglearter og blant annet elefanter, leoparder, eland, bøffel, bushbuck og skogsvin. Foto: Kristina Just, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Viktig vannkilde for mange dyr Kyambura Game Reserve grenser til Queen Elizabeth nasjonalpark. Reservatets gjennomsnittlige høyde er 1.100 meter over havet. Det totale arealet er 156 kvadratkilometer. Området er en viktig vannkilde for mange dyr og er omgitt av savanne. Her er det flere typer primater, blant annet bavianer og rødhalet ape. Det er også flere fuglearter som ulike falker, brunryggbieter og flekksvømmerikse. Foto: Jim Joel, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 75 pattedyrarter og 470 fuglearter Kidepo Valley nasjonalpark er en 1,442 km² stor nasjonalpark i Karamoja- regionen i nordøst i Uganda. Parken domineres av det 2,750 meter høye Morungole-fjellet. Den er tilsynelatende den mest isolerte nasjonalparken i landet. Parken har 75 pattedyrarter og 470 fuglearter. Foto: Rod Waddington, Flickr CC BY-SA 2.0 Registrert som verneverdig i 1932 Kibale nasjonalpark ligger i det vestlige Uganda nær byen Fort Portal og dekker et areal på 766 km². Makerere universitetet driver en biologisk stasjon i parken. Området ble identifisert som et registrert skogreservat som verneverdig allerede i 1932, men ble først utpekt som et beskyttet område i 1993. Parken danner en sammenhengende skogreservat med Queen Elizabeth nasjonalpark. 13 arter av primater lever i parkområdet, blant annet sjimpanser. Foto: Alain Houle, Wikimedia Commons CC BY 3.0 2.0 Paradis for fugletitting Bigodi Wetland Sanctuary er et våtmarksreservat som ligger i nærheten av Kibale forest National Park, seks kilometer fra Kanyanchu informasjonssenter. Bigodi Island er kjent for sitt biologiske mangfold og den naturlige vegetasjonen. Her er det blant annet flere primat-arter, men det mest fremtredende medd reservatet er at det beskrives som et paradis for fugletitting med 138 fuglearter, mange av dem sjeldne. Bildet er av en kjempeturako. Foto: Bernard Dupont, Flickr CC BY-SA 2.0 Stort biologisk mangfold Lake Mburo National Park ligger i fylket Nyabushozi nær byen Mbarara. Lake Mburo ble opprinnelig lisensiert i 1933 som et kontrollert jaktområde og oppgradert til et viltreservat i 1963. Med et område på bare 260 km² er parken den minste på den ugandiske savannen. Her er det blant annet sebra, flodhest, impala, vortesvin, vanlig eland, afrikansk bøffel og over 300 fuglearter, i tillegg til rovdyr som løver, leoparder, sjakaler og hyener. Foto: Jingo Faizal, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Overvåker og tar vare på fjellgorillaer Mgahinga Gorilla National Park ligger i Virunga-fjellene i det sørvestlige Uganda. Den ble opprettet i 1991 og dekker et område på 33,9 km². Her er det tre inaktive vulkaner, - Mount Muhabura, Mount Gahinga og Mount Sabyinyo. Parkens høyde er fra 2,227 til 4,127 meter. Parkens viktigste oppgave er å overvåke fjellgorillaene. Foto: Nina R, Flickr CC BY 2.0 Parken når en høyde på 5,110 meter Queen Elizabeth National Park ligger vest i Uganda, og ble etablert i 1952. Parken har en størrelse på 2.056 km², grenser i vest til Lake Eduard og Virunga nasjonalpark i Den demokratiske republikken Kongo, og i nord mot Ruwenzori-fjellene. Høyden over havet er fra 1.000 til 1.300 meter. I Ruwenzori-fjellene stiger den til 5.110 meter. I parken er det rundt 100 ulike pattedyrarter og 600 forskjellige fuglearter. En kuantilope er på bildet. Foto: Rod Waddington, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 En av verdens største flodhest-bestander Kazinga-kanalen er en bred, 32 kilometer lang naturlig kanal som forbinder Lake Edward og Lake George, og er et dominerende trekk i Queen Elizabeth National Park. Kanalen tiltrekker seg et variert utvalg av dyr og fugler, med en av verdens største konsentrasjoner av flodhester og mange nilkrokodiller. I 2005 døde et stort antall flodhester på kanalen som et resultat av et miltbrannutbrudd. Kanalen er et populært turistområde. Foto: Duncan Wright, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Her beskyttes mange sjimpanser Ngamba Island Chimpanzee Sanctuary er et 40 hektar stort fristed for sjimpanser på øya Ngamba i Viktoriasjøen 23 kilometer utenfor Entebbe. Foreløpig (tall fra 2018) blir 49 sjimpanser tatt vare på. De er funnet foreldreløse, skadet, blitt konfiskert som ulovlige kjæledyr eller beslaglagt fra krypskyttere. Siden sjimpanser ikke svømmer, er de ikke inngjerdet her. Foto: sharon mckellar, Flickr CC BY-ND 2.0 Dona og Bella blir beskyttet Ziwa Rhino Sanctuary er en privat ideell organisasjon som driver et 70 km² stort reservat for neshorn. Parken ligger omtrent 180 kilometer nord for Kampala i nærheten av landsbyen Nakitoma. Organisasjonen driver avl og beskytter neshornene mot krypskyttere og rovdyr. I 1982 var neshorn utslettet i Uganda, men bestanden i parken er nå 22 dyr (2018) Dona og Bella (bildet) er noen av dem. Foto: Dror Feitelson, Wikimedia Commons CC BY 3.0 2 Her er det 86 pattedyrarter Kidepo Valley National Park ligger i nærheten av Karenga, omtrent 520 kilometer nordøst for Kampala. Kidepo er en robust savanne, dominert av det 2,750 meter høye fjellet Morungole. Det er registrert 86 pattedyrarter, blant annet hyener, løver, leoparder, elefanter, sebraer og sjiraffer. Og nesten 500 fuglearter. Foto: Rod Waddington, Flickr CC BY-SA 4.0 Halvparten av fjellgorillaene i verden Bwindi Impenetrable nasjonalpark ligger sørvest i Uganda. Skogen er et av de rikeste økosystemene i Afrika, og tilbyr naturlige habitat for mer enn 120 pattedyrarter, 346 fuglearter, 200 sommerfuglarter, 164 treslag, 100 bregnearter og 27 arter av amfibier og krypdyr. Parken er kanskje mest kjent som leveområde for om lag 340 bwindigorillaer, noe som utgjør halvparten av verdens bestand av den truede arten fjellgorillaer. Foto: USAID Biodiversity & Forestry, Flickr Public domain Afrikas fineste høyfjellsområder Rwenzori nasjonalpark er en nasjonalpark og et verdensarvområde (1994) i Ruwenzorifjellene i Afrika, en fjellkjede som ligger i grenseområdet mellom Uganda og Den demokratiske republikken Kongo. Området regnes som et av Afrikas fineste høyfjellsområder og omfatter cirka 1,000 km², med flere fosser, sjøer, isbreer, og Afrikas tredje høyeste fjell: Mount Stanley. Foto: Flöschen, Flickr CC BY 2.0 Nasjonalpark med variert flora og fauna Semliki nasjonalpark ligger nord for Ruwenzorifjellene og sør for Lake Albert. Parken er 219 km² og ble etablert som nasjonalpark i 1993. Semuliki har mer enn 400 fuglearter, 60 pattedyrarter og nesten 460 sommerfuglarter. Nasjonalparkens territorium ligger i flere klimatiske og økologiske soner. Flora og fauna er derfor veldig variert. Foto: Mgslee, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Gravminner fra 1200-tallet Kasubi Tombs (Bugandakongenes graver) er et verdensarvområde (2001) i Kampala. Buganda er et av landets tradisjonelle kongedømmer bestående av 52 klaner av Baganda-folket. Hovedbygningen Muzibu Azaala Mpanga, som nå rommer gravene til fire Kabaka (konger), er bygget i en arkitektonisk tradisjon som strekker seg tilbake til 1200-tallet; bygget med leire, tre og med stråtekket tak. Foto: Diego Tirira, Flickr CC BY-SA 2.0 Innspillingssted for Tarzan-filmer Entebbe Botanic Gardens er 47 hektar, ligger ved bredden til Viktoriasjøen i byen Entebbe, og ble etablert i 1898. Hagene er delt inn i forskjellige soner, blant annet en regnskogsone. Denne regnskogen var innspillingssted for Tarzan-filmene med Johnny Weissmuller som ble filmet på 1940-tallet. Det er ulike arrangement i hagen, blant annet fugletitting, sykling, naturvandring og musikkfestivaler. Foto: flöschen, Flickr CC BY 2.0 Kongepalasset i Buganda Buganda er et kongerike i midtre og sørlige delen av Uganda. Folket i Buganda kalles baganda, også forkortet ganda: Ganda-folket har 53 ulike klaner, og utgjør omtrent 17 prosent av landets befolkning. Kabaka er tittelen på kongen av kongedømmet Buganda. Kongen har et palass (bildet) i Mengo i Kampala. Foto: NatureDan, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Kom fra Etiopia for 400 år siden Folkegruppen Karamojong holder til i den østlige og nordøstlige delen av landet, og snakker et øst-nilotisk språk. Mange av dem lever som husdyrnomader. Karamojong en del av en gruppe som vandret fra dagens Etiopia rundt 1600 e.Kr. Folkegruppen er i konstant konflikt med naboene i Uganda, Sudan og Kenya på grunn av hyppig storfejakt. Dette kan delvis skyldes en tradisjonell tro på at Karamojong eier alt storfe ved en guddommelig rett. Foto: Hanna Dekerk, Flickr CC BY-ND 2.0 Spektakulær tradisjonell dans og musikk Ndere Center er et i den nordlige delen av Kampala. Senteret inneholder blant annet et teater for 700 personer, amfiteater og en kafé. Her kan en oppleve landets tradisjonelle dans og musikk, en spektakulær og fargerik forestilling med energisk dans og musikk som viser den livlige kulturen til de ugandiske stammene. Foto: Kandukuru Nagarjun, Flickr CC BY 2.0 1,402,000 turister i 2017 Uganda registrerte ifølge Verdensbanken 1,402,000 turister i 2017, og omsatte ifølge Worlddata for cirka 1,2 milliarder dollar i turistsektoren. Dette tilsvarer 3,4 prosent av bruttonasjonalproduktet. Grand Imperial Hotel er et hotell i Kampala, et av de første hotellene som ble bygget i kolonitiden tidlig på 1900-tallet. Hotellet har 103 gjesterom, et svømmebasseng, to restauranter, to barer, et kjøpesenter og et treningssenter. Foto: Ivan Visual2, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 En av de beste i landet Mer enn 80 prosent av strendene i Uganda ligger i Entebbe eller langs Entebbe - Kampala Road. Av alle strendene i Entebbe er Lido beach den eldste. Dem ligger omtrent en kilometer fra Entebbe internasjonale lufthavn. Stranden har hvit sand og en liten kystlinje. Det er flere ting man kan gjøre på Lido-stranden, noe som gjør den til en av de beste strendene i Uganda, et populært turistmål i landet. Foto: Greg Habstritt, Flickr CC BY 2.0

Fakta Vietnam «Jeg kan ikke si hva som fikk meg til å forelske meg i Vietnam – at en kvinnes stemme kan dope deg; at alt er så intenst. Fargene, smakene, til og med regnet». Graham Greene (1904-1991) Britisk forfatter, dramatiker og litterær kritiker Hovedstad Hanoi ​ Etniske grupper Kinh (Viet) 85.7%, tay 1.9%, thai 1.8%, muong 1.5%, khmer 1.5%, mong 1.2%, nung 1.1%, Hoa 1% andre 4,3% (2009) ​ Språk Vietnamesisk (offisielt), engelsk, fransk, kinesisk, khmer. Regionale språk (mon-khmer og malay-polynesisk) ​ Religion Buddhisme 7,9%, Katolisisme 6,6%, andre 84% (2009) ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Kommunistisk republikk ​ Areal 330,951 km2 ​ Nasjonaldag 2. september ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Vietnam Tasteatlas Ethnic Foods R us Wikipedia ​ Utvalgte aviser Viet Nam News Saigon Times ​ Offisielt nettsted for turisme Vietnam Travel ​ UDs reiseråd Vietnam ​ Nødnummer Politi 113, brannvesen 114, ambulanse 115 ​ Luftforurensning - IQAir ​ FN-sambandet - Landstatistikk Menneskerettigheter - Amnesty International Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen Portrettfoto: Fortepan, Magyar Hírek folyóirat , Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Illustrasjonsfoto: diGital Sennin, Unsplash H istorisk glimt V ietnamesernes historie startet for rundt 2,700 år siden. I nesten hele perioden mellom 207 f.Kr. og tidlig i det 10. århundre var det under direkte styre av kinesiske dynastier. Vietnam ble uavhengig i 939 e.Kr. etter et væpnet opprør, og fullstendig autonomi et århundre senere. Vietnam beseiret tre mongolske forsøk på invasjon under Yuan-dynastiet på 1200-tallet, og ekspanderte sitt territorium sørover. ​ Frankrike kjempet seg til makten på 1800-tallet. Landet ble da en del av Fransk Indokina. Etter andre verdenskrig forsøkte Frankrike å gjenetablere sin kontroll, men tapte en krig som varte fra 1945 til 1954 da kommuniststyrker vant kampen. Genève-avtalen delte landet i to med løfte om valg for å gjenforene landet. Det lovede valget fant aldri sted. Da bestemte Nord-Vietnam, under ledelse av Hồ Chí Minh, seg for å samle Vietnam gjennom krig. Han ble støttet av sørvietnamesiske kommunister. Under Vietnamkrigen var Nord-Vietnam støttet av Kina og Sovjetunionen, mens Sør-Vietnam var støttet av USA. Vietnam-krigen var en av de lengste i verdenshistorien, fra 1954 til 1975. Krigen kostet rundt 200 milliarder dollar. Over en million soldater og to millioner sivile døde i krigen i Vietnam-krigen. 58,000 amerikanere ble drept og over 150,000 såret. ​ Vietnam er i dag en ettpartistat. Kommunistpartiet har et sterkt grep om media. Medier og journalister risikerer sanksjoner for å bremse sensitive temaer og for å kritisere regjeringen. Internett-innhold som anses å true kommuniststyret er blokkert. På grunn av at alle medier i Vietnam følger kommunistpartiets ordre, er de eneste kildene til uavhengig rapportert informasjon bloggere og uavhengige journalister, som blir utsatt for stadig hardere former for forfølgelse, inkludert sivilkledd politivold. Flere medlemmer av Independent Journalists Association of Vietnam (IJAVN) ble ifølge presseorganisasjonen Reportere uten grenser (RSF) arrestert i 2020. Tre av dem fikk dommer fra 11 til 15 års fengsel. Pham Doan Trang, en kvinnelig journalist so m har mottatt RSF Press Freedom Prize for Impact i 2019, ble også arrestert. I alt sitter nå (2021) mer enn 30 journalister og bloggere i Vietnams fengsler, der mishandling er vanlig. ​ Vietnams menneskerettighetshistorie er ifølge Human Right Watch fortsatt alvorlig på alle områder. Kommunistpartiet opprettholder monopol på politisk makt og tillater ingen utfordrere til sitt lederskap. Grunnleggende rettigheter, inkludert ytrings-, menings-, presse-, forenings- og religionsfrihet, er begrenset. Rettighetsaktivister og bloggere møter trakassering, trusler, fysiske overgrep og fengsling. Bønder mister land til utviklingsprosjekter uten tilstrekkelig kompensasjon, og arbeidere har ikke lov til å danne uavhengige fagforeninger. Politiet bruker tortur og juling for å få fram tilståelser. ​ Nguyễn Phú Trọng ble valgt til president av Vietnam den 23. oktober 2018 med 99,8 prosent av stemmene. Han var eneste kandidat. Nguyễn Xuân Phúc ble valgt til statsminister av Vietnams nasjonalforsamling den 8. april 2016. ​ V isste du at... Det er svært mange motorsykler i Vietnam. I 2018 var det ifølge Samferdselsdepartementet i Hanoi 58 millioner registrerte motorsykler. Til sammenligning, litt over to millioner biler er registrert. Å eie bil er svært dyrt fordi skatten er rundt 100 - 200 prosent, og dermed en luksus for de svært velstående. Skatten på motorsykler er langt billigere, noe som gjør det til et mer rimelig transportmiddel. Motorsyklene gir en enorm luftforurensning og til tider stopper trafikken i hovedstaden Hanoi. I 2017 kunngjorde regjeringen at de vil forby alle motorsykler i hovedstaden innen 2030 og investere mer i offentlig transport. Vietnam var i 2020 ifølge International Coffee organization den nest største eksportøren av kaffe i verden. Brazil er verdens største eksportør. Landet er for øvrig verdens største eksportør av sort pepper. Vietnam er også verdens største eksportør av cashewnøtter. ​ Slangevin, Ruou ran, er vanlig i Vietnam, en vin som de mener kurerer alle sykdommer. Slangen blir syltet i risvin. Vin av skorpion lages også. ​ Med ferske urter, mye grønnsaker og sjømat, kombinert med tradisjonelle teknikker som unngår steking og oljer i maten, betraktes maten fra Vietnam blant de sunneste i verden. ​ «Nguyen» er det mest populære familienavnet i Vietnam. Omtrent 40 prosent av Vietnams befolkning bærer dette etternavnet. ​ Ifølge gammel vietnamesisk folklore er folket i landet etterkommere av drager. Dragen er en mytisk figur. Det antas også at dragen gir regn, som er nødvendig for jordbruket i landet. Skilpadden er også et viktig symbol i Vietnam. Den symboliserer intelligens, styrke og et langt liv. ​ Vietnams matfilosofi er basert på fem elementer: krydret, surt, bittert, salt og søtt. Den ideelle matretten bør finne den perfekte balansen mellom alle disse elementene, noe som kanskje forklarer hvorfor vietnamesisk mat har blitt en global trend. Hovedstaden Hanoi Hanoi (3,605,364 innbyggere/2019) er Vietnams hovedstad og nest største by. Under Vietnamkrigen ble Hanoi bombet en rekke ganger, både taktisk bombing av broer, jernbanelinjer og industriområder, og strategisk teppebombing. Ødeleggelsene ble normalt reparert nesten umiddelbart. 2. juli 1976, 15 måneder etter den sørvietnamesiske hovedstaden Saigons fall ble Nord-Vietnam og Republikken Sør-Vietnam forent, og Hanoi ble hovedstad for Den sosialistiske republikken Vietnam. Foto: Anz Design, Unsplash Ho Chi Minh - den største byen Ho Chi Minh (7,004,921 innbyggere/2019), tidligere Saigon, er Vietnams største by. Byen ligger ved vestbredden av Saigonelven. Den var hovedstad i Sør-Vietnam fra 1954 til 1975, og i Republikken Sør-Vietnam fra 1975 til 1976. Den har siden vært administrert som en provins. Befolkningen i metroområdet i Ho Chi Minh-byen i 2021 er 8.838.000 innbyggere, en økning på 2.74 prosent fra 2020. Foto: Phat Nguyen, Pixabay Stor industriby Haiphong (841,520 innbyggere/2019) er en stor industriby og den tredje største byen i Vietnam. Hai Phong er også sentrum for teknologi, økonomi, kultur, medisin, utdanning, vitenskap og handel i Red River -deltaet. Haiphong ble grunnlagt i 1887 som en havneby under det franske kolonistyret. Foto: Minhvnhp , Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Kjente for sine flytende markeder Can Tho (1,235,171 innbyggere/2019) er den største byen langs Mekong Delta- regionen i Vietnam. Byen er kjent for sine flytende markeder og pittoreste kanaler. Området bidrar mer enn halvparten av landets risproduksjon. Byen har en rekke turistattraksjoner. Foto: Tuong Lam Photos, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Viktig havneby Da Nang (1,134,310 innbyggere/2019) er en by i regionen Duyen Hai Mien Trung mot Sørkinahavet. Byen er en av de viktigste havnene i landet, og er det ledende industrisenteret i sentrale Vietnam. Byen ligger mindre enn 100 kilometer fra flere verdensarvsteder inkludert keiserbyen Huế, gamlebyen i Hội An og ruinene Mỹ Sơn. Foto: Joseph Hunkins, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Utsatt for mange angrep Bien Hoa (830,829 innbyggere/2019) er en by i Dong Nai-provinsen 32 kilometer nordvest for Ho Chi Minh-byen i det sørlige Vietnam. Under Vietnamkrigen var flyplassen ved Bien Hoa en av de største og viktigste amerikanske flybasene. Dette gjorde at befolkningen ofte ble utsatte for angrep av bombekastere og andre våpen. Byen er i dag et sentralt industrisenter sør i landet. Foto: Superbertram, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Den gamle hovedstaden Huế (351,456 innbyggere/2019) en by i provinsen Thua Thien Hué, og var tidligere hovedstaden i landet. På nordsiden av elven er citadellet, midt i byens historiske sentrum. De fleste av Huếs viktige monumenter, templer og pagoder ligger i dette området. Sørsiden av elven er nyere, og inneholder de fleste av byens handels- og boligområder. Huếs mange monumenter har vært på UNESCOs verdensarvliste siden 1993. Foto: CEphoto, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Kåret som verdens beste storbydestinasjon Nettsiden Travel+Leisure kåret i 2019 byen Hội An (72,898 innbyggere/2019) til verdens beste destinasjon for storbyferie. Mange historiske steder, rimelige priser på mat og drikke, flotte ferieanlegg og vennlige mennesker var blant grunnene til at Hội An ble valgt, tillegg til at byen også har flotte strender og en fantastisk natur. Byen ble oppført som verdensarv i 1999. Foto: Supanut Arunoprayote, Wikimedia Commons CC BY 4.0 Keiserpalass etter modell av Den forbudte by Citadellet i byen Huế (351,456 innbyggere/2019) var den tidligere residensen til keiserne av det vietnamesiske Nguyen-dynastiet. Citadellet inneholder et keiserpalass etter modell av Den forbudte by i Beijing. Citadellet Huế ble bygget av grunnleggeren av dynastiet, Gia Long, i 1804. Keiserens styre varte til midten av 1800-tallet. Citadellet ble oppført på verdensarvlisten i 1993. Foto: Dennis Jarvis, Flickr CC BY-SA 2.0 Mausoleum for upopulær keiser Tomb of Khải Định er et mausoleum som ligger i Chau Chu-fjellet i nærheten av byen Huế. Den ble bygget (1921-1931) for Khải Định, den tolvte keiseren av Nguyễn-dynastiet. Mausoleet er en blanding av vestlig og østlig arkitektur. Keiseren Khải Định jobbet tett med Frankrikes regjering, og ved slutten av hans regjeringstid ble han ansett for å være noe annet enn «en lønnet ansatt i den franske regjeringen», og svært upopulær blant folket. Foto: dronepicr, Wikimedia Commons, CC BY 2.0 Kompleks med hinduistiske templer Mỹ Sơn er et kompleks med hinduistiske templer nær landsbyen Duy Phú i Quang Nam-provinsen. My Son ble oppført på verdensarvlisten i 1999. Templene ble bygget mellom det 4. og det 14. århundre e.Kr. av kongene i Champa. Templene er i en dal som er omtrent to kilometer bred og omgitt av to fjellkjeder. Foto: DoktorMax, Wikimedia Commons Public domain Her har de helgener fra mange religioner Cao Dai Holy See i byen Tay Ninh ( 108,691 innbyggere/2019) er hovedsenteret til caodaismen, som i det vesentlige en syntese med elementer fra konfucianismen, taoismen, buddhismen og katolisismen, og med innslag fra teosofi og okkultisme. Caodaismen har en rekke helgener, som Lao Tzu, Buddha, Kristus, Mohammed, Jesus, Sun Yat Sen, Nguyen Binh Khiem, Jeanne d’Arc og Victor Hugo. Foto: Gary Todd, Flickr Public domain Du kan ta taubane opp til landets høyeste fjell Fansipan er det høyeste fjellet i Vietnam på 3.143 meter over havet. Fjellet ligger i det nordvestre hjørnet av landet, nær grensen mot Laos og Kina, kun ni kilometer fra den gamle byen Sa Pa i provinsen Lao Cai. I 2016 åpnet en taubane som går til toppen av fjellet. Det tar vanligvis opp til tre dager å gå til toppen, og på 1.500 meters høyde tilbys det overnatting og mat. Foto: Cha già José, Flickr CC BY-SA 2.0 Den største innsjøen i Vietnam Ba Bể Lake i Bắc Kạn- provinsen er den største naturlige innsjøen i Vietnam. Det er en av de hundre største ferskvannssjøene i verden, ligger i Ba Be nasjonalpark, og er anerkjent som et nasjonalt turistområde. Per 2017 har Vietnam 45 turistområder i listen som nasjonalt satsingsområde med investeringer som skal fremme utviklingen av turisme i Vietnam. Foto: Stephan Klage, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Et av landets fremste turistmål Hạ Long-bukten er en bukt i Quang Ninh-provinsen i det nordlige Vietnam, og er et av landets fremste turistmål. Bukten har 1960 øyer, hvorav de fleste er kalkstein, i en rekke ulike former og fasonger. Mange av øyene er hule med enorme grotter, mens andre er støtte for flytende fiskebyer. Området har over 200 fiskearter. Bukten kom med på UNESCOs verdensarvliste i 1994. Bukten dekker 1553 km². Foto: Oldjap, Pixabay Populært turistmål ved Kina-grensen Ban Gioc – Detian Falls er et samlenavn for to fosser på Quây Sơn-elven som strekker seg over den internasjonale grensen mellom Kina og Vietnam; nærmere bestemt mellom Karst-åsene i fylket Daxin. Fossens fall er 30 meter. Den er delt i tre fall av steiner og trær, og den tordnende effekten av vannet som treffer klippene kan høres langveisfra. Foto: Le Anh Tuan, Flickr Public domain I denne parken er det 41 dyrearter som er truet Cat Tien nasjonalpark ligger omtrent 150 kilometer nord for byen Ho Chi Minh. Den har et område på rundt 720 km² og beskytter en av de største områdene av tropiske lavlandsskoger som er igjen i Vietnam. I parken er det mange titalls ulike pattedyr, fuglearter, reptiler og slanger. 41 av dyrearten er kritisk truet. registrert på IUCNs rødliste (egentlig Verdens naturvernunions rødliste for trua arter). På bildet - Golden-cheeked gibbon. Foto: Roy Bateman, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Den største kjente hulegangen i verden Son Doong cave som ligger i Phong Nha-Ke Bang nasjonalparkn ær grensen til Laos, er den største kjente hulegangen i verden etter volum. Grotten har en raskt flytende underjordisk elv, er mer enn fem kilometer lang, 200 meter høy og 150 meter bred. Grotten er del av et system som består av omkring 150 huler i Truong Son-fjellene, hvorav mange stadig ikke er utforsket. Den nest største er Deer Cave i Malaysia. Foto: Doug Knuth, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 14 grotter og en 13,969 meter underjordisk elv Phong Nha-grotten er en grotte i Phong Nha-Ke Bang nasjonalpark i Vietnam. Den er 7729 meter lang og inneholder 14 grotter, samt en 13,969 meter underjordisk elv. Forskere har så langt målt grottesystemet til 44,5 kilometer, men det er kun de første 1500 meterne som er tilgjengelig for turister via båt. Grotten var lenge regnet som den største i hele Vietnam, men er i dag den nest største etter at Son Doong-grotten ble oppdaget i samme nasjonalpark i 2009. Foto: vtoanstar, Flickr CC BY-SA 2.0 Historie tilbake til bronsealderen Cao Bang er en provins nordøst i Vietnam. Området har en rik historie som spores til bronsealderen i Tày Âu-riket i Vietnam. Cao Bungs nærhet til Kina har gjort at den har hatt en litt turbulent historie, etter å ha byttet hender flere ganger. Foto: ThuyHaBich, Pixabay Tradisjonsplagg fra Vietnam Áo dài er et tradisjonsplagg fra landet som i dag for det meste bare brukes av kvinner. Det likner en lang, ettersittende kaftan eller sid kjole med eller uten splitt i siden, og bæres over lange, vide bukser. I moderne tid brukes det gjerne til finere anledninger, og er også skoleuniform for jenter i den videregående skolen. Plagget har sin opprinnelse fra 1700-tallet da både menn og kvinner på bondegårder brukte bukser og kjoler med knapper foran. Foto: Tran Trung Kien, Flickr CC BY 2.0 Kinh-folket utgjør 85 prosent av befolkningen En folketelling i 2019 viser at Kinh-folket utgjør over 85,32 prosent av befolkningen i Vietnam. Historikere mener at det tidligste vietnamesiske folket gradvis flyttet fra den indonesiske øygruppen gjennom den malaysiske halvøya og Thailand til de slo seg ned på kanten av Red River i Tonkin Delta. Foto: Brian Snelson, Wikimedia Commons CC BY 2.0 Verdenskjent og farlig tog-gate Toget gjennom gaten Hanoi Train street er kjent i store deler av verden etter at den har vært i fokus i en rekke reisedokumentarer. Toget passerer bygningene to ganger daglig med en avstand på bare en til to meter. Smuget er så smalt at lokale innbyggere må fjerne sine personlige eiendeler, inkludert sykler og barn, før toget går. Lokalbefolkningen sitter ofte på sporene, drikker te og spiller brikker. Foto: Sketyl none, Flickr CC BY 2.0 Dette er bilen til munken som tente på seg selv Thích Quảng Đức (født i 1897, død 11. juni 1963) var en vietnamesisk munk som begikk selvmord ved å tenne på seg selv. Han ble kjent etter at han tente på seg selv som en protest mot den sørvietnamesiske presidenten Ngo Dinh Diem. Saken var en verdensnyhet. Et bilde av han ble tatt av Pulitzerpris-vinneren Malcolm Browne da han tok livet sitt. Bilen han kjørte til stedet er utstilt i Thien Mu Pagod, et tempel i byen Hue. Foto: Le Tan Loc, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Uniformen og fallskjermen til John MC Cain Hanoi Hilton var det ironiske økenavnet som amerikanske krigsfanger gav Hỏa-Lò-fengselet i Hanoi. Under Vietnamkrigen benyttet nordvietnameserne Hỏa-Lò-fengselet for amerikanske krigsfanger. Uttrykket Hanoi Hilton ble utbredt etter at filmen Hanoi Hilton ble produsert i 1987. Noe av det som vises fram er pilotuniformen og fallskjermen til senator John MC Cain. Han var krigsfange i fem og et halvt år, til han ble ble løslatt i mars 1973. Foto: Richard Mortel, Wikimedia Commons CC BY 2.0 Å drikke dette er et tegn på vitalitet Rượu thuốc (betyr medisinsk alkohol) er et brennevin i Vietnam som tilsettes med ulike slanger, sjøhester, gecko eller termitter blandet med urter som kinajujube eller ginseng. I Vietnam antas det at rượu thuốc gir deg god helse og virilitet. Den drikkes vanligvis før et måltid. Brennevinet på bildet er med kobra og gecko. Foto: Deror Avi, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Under her var det 200 kilometer med tunneler Tunnelene i Cu Chi er et tunnel-system, 70 kilometer nordvest for byen Ho Chi Minh. De ble bygget av FNL (Den nasjonale frigjøringsfronten) under Vietnamkrigen, og hovedsakelig benyttet som gjemmesteder og hemmelige passasjer under kamper, og til å frambringe våpen og andre forsyninger. Den opprinnelige lengden var over 200 kilometer, men bare 120 kilometer er bevart. Tunnelene inneholdt sykehus, kjøkken, soverom, møterom og arsenaler. Foto: Peter van der Sluijs, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Verdens første badeland viet buddhismen Suối Tiên Amusement Park er en fornøyelsespark i Hồ Chí Minh City. Landskapet og attraksjonene i parken illustrerer Vietnams historie og legender, som Âu Cơ og Lạc Long Quân, så vel som slaget ved Son Tinh og Thuy Tinh (Fjellguden og River River). Parken betegnes som verdens første badeland viet buddhismen. Tiên Dong-stranden er en kunstig strand med en stor foss med ansiktet til en keiser skulpturert inn i den. Foto: pelican, Flickr CC BY-SA 2.0 Kjent som det «Det gale huset» Hang Nga Gjestgiveri i Dalat (202,124 innbyggere/2019) , også kjent som Det gale huset, er en utradisjonell bygning som er formgitt og konstruert av den vietnamesiske arkitekten Dang Viet Nga. Huset, som er beskrevet som et «eventyrhus», minner i form om et tre, med detaljer som likner dyr, sopp, spindelvev og grotter. Hotellet er omtalt i alle verdenshjørner, blant annet av CNN. Foto: Michael Karavanov, Wikimedia Commons CC BY 3.0 Den største i Vietnam Quan Âm de Sơn Trà er en 70 meter høy statue av barmhjertighetsgudinnen Guanyin i byen Da Nang (1,134,310 innbyggere/2019). Den ble fullført i 2010 og er 87 meter inkludert basen som er 17 meter. Statuen er den største i Vietnam, og blant de største i verden. Foto: CEphoto, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Turistattraksjon og utsiktspunkt Golden bridge er en 150 meter lang fotgjengerbro som ligger på en 1.400 meters høyde nær Da Nang. Broen går til en taubane, og ble også designet for å tjene som turistattraksjon og som et utsiktspunkt over de skogkledde åsene. Broen danner en løkke, og ser ut til å være støttet av to store hender som er laget av glassfiber og stålnetting. Foto: xiquinhosilva, Wikimedia Commons CC BY 2.0 Den lengste i Sørøst-Asia Can Tho-broen er en skråkabelbro i kommunen Can Tho i Mekong-deltaet. Broen krysser elven Bassac til provinsen Vinh Long. Den har et spenn på 2,750 meter, 26 meter bred, har en seilingshøyde på 39 meter og er den lengste skråkabelbroen i Sørøst-Asia. Opprinnelig skulle broen åpnet i 2008, men en del av broen kollapset 26. september 2007. 52 døde og 140 ble skadet i ulykken. Den åpnet i 2010. Foto: Tuong Lam Photos, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Den høyeste bygningen i Vietnam Landmark 81 er en skyskraper i Ho Chi Minh, den høyeste bygningen i Vietnam, den høyeste fullførte bygningen i Sørøst-Asia og 15. høyeste bygningen i verden. Den 461 meter høye bygningen på 81 etasjer er bygget på bredden av Saigon-elven. Brutto areal er 241,000 m². Bygningen ble fullført i 2018. 11. august 2018 oppsto det en brann i 64. etasje forårsaket av sveising. Brannen ble raskt kontrollert og forårsaket ingen skader. Foto: Huỳnh Vĩ Nhơn, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 18,009,000 turister i 2019 Vietnam registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 18,009,000 turister i 2019, og omsatte for cirka 11,83 milliarder amerikanske dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 4,4 prosent av bruttonasjonalproduktet. Sofitel Legend Metropole Hanoi er et femstjerners historisk luksushotell, åpnet i 1901 som Grand Métropole Hotel i Hanoi. Det er i dag en av de viktigste bygningene i Vietnam i fransk kolonistil. Hotellet har i dag 364 gjesterom. Foto: Daaé, Wikimedia Commons Public domain Rammet inn i glass etter besøket Den verdenskjente amerikanske kokken og tv-programlederen Anthony Bourdain (1956 - 2018) og president Barack Obama besøkte i mai 2016 restauranten Bún Chả Hương Liên i Hanoi. Ingen var forberedt på dette; at de to skulle sitte uformelt på en plastkrakk, spise og drikke øl sammen. Bún Chả Hương Liên fikk oppmerksomhet, og PR i hele verden da det skjedde. Bordet de spiste ved er nå rammet inn i glass, og står på stedet. Foto: manhai, Flickr CC BY 2.0 Her drar mange for å få det kjøligere Sa Pa eller Sapa er en by med cirka 7,000 innbyggere i Lào Cai-provinsen i nordvestre Vietnam. Byen ligger i en dal på 1,600 meter over havet og har kalde vintre. Rundt Sapa ligger Hoang Ling-fjellene og landets høyeste fjell. Stedet ble tidlig valgt som et turiststed da franskmennene bygde flere hoteller her. Foto: Bùi Thụy Đào Nguyên, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Mange ukjente fantastiske strender Phú Quốc er et av mange populære turistmål med mange rene strender. Landet har en rekke strandferie-destinasjoner som Con Dao, Halong Bay, Da Nang, Nha Trang, Doc Let, Mui Ne, Ho Coc, Ly Son og Hoi Nan. Vietnam registrerte totalt 15 millioner turister i 2018, og genererte rundt 10.08 milliarder amerikanske dollar i turistsektoren. Foto: Ronan Crowley, Flickr CC BY-ND 2.0 Den største øya og populært reisemål Phu Quoc er den største øya i Vietnam. Den ligger i Siambukta, nær den kambodsjanske kysten. Phú Quốc er et populært turistmål med mange rene strender. Fra mars 2014 tillot Vietnam alle utenlandske turister å besøke Phú Quốc visumfritt i en periode på opptil 30 dager. Foto: Quang Nguyen vinh, Pixabay James Bond har vært her to ganger Hạ Long-bukten er en bukt i Quang Ninh-provinsen i det nordlige Vietnam, og er et av landets fremste turistmål. Bukten har 1960 øyer, hvorav de fleste er kalkstein, i en rekke ulike former og fasonger. Bukten ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1994. Stedet er for øvrig brukt som lokalisering for to James Bond-filmer med Pierce Brosnan og Roger Moore. Foto: Todd Kay, Pixabay

På Lindgrens fødested kan du oppleve Pippi og pappaen. Illustrasjonsfoto: Astrid Lindgrens Värld Her kan du treffe Pippi, Emil og Ronja Tema Den svenske nettsiden Barnsemester kårer hvert år de beste ferietilbudene for barnefamilier. På nettstedet Barnsemester finner du tips om et betydelig antall fornøyelsesparker, temaparker, badeland, sommerland, museum, vitenskapssenter og annen familiemoro. Nettsiden har i mange år kåret de beste tilbudene i Norden for barn. ​ Temaparken High Chaparral i Gnosjö-regionen i Småland ble i 2020 kåret til den beste parken i 2020. Legoland i Billund har vunnet flere ganger, og mottatt en rekke internasjonale priser. Opplev Pippi, Ronja og Emil Astrid Lindgrens Värld ble en av vinnerne i 2019-kåringen av de ulike tilbudene, vinner av «Beste familiemoro i Sverige» og på tredjeplass innen kategorien «Nordens beste temapark». Parken tar med gjestene inn i Lindgrens verden, Pippi Langstrømpe, Emil i Lønneberga, Brødrene Løvehjerte og Ronja Røverdatter er noen av de som kan oppleves i den populære parken i Vimmerby i Småland, fødestedet til forfatteren. ​ Vinnere år etter år Liseberg i Gøteborg og Tivoliet i København er ikke overraskende kåret til Nordens beste fornøyelsesparker flere ganger. Mindre kjent blant nordmenn er Sveriges eldste tivoli, Grøna Lund i Stockholm, som kom på en tredjeplass i kåringen i 2019. Givskud Zoo er ikke så kjent i Norge, men ble kåret til Nordens beste dyrepark både i 202o, 2018 og 2019. På ulike stier i parken kan du oppleve dyr fra hele verden. Noe av det spesielle er også Dinosaur park hvor du kan opplevde 50 dinosaurer i sin naturlige størrelse på en gedigen storskjerm. Beste sommerland i Norden i 2020 ble Djurs Sommerland i Nimtofte i Danmark. Fårup Sommerland, som er gjemt i en skog i nærhten av stranden i Blokhus og Løkken, vant i både 2015, 2016, 2017 og 2019. ​ Barnsemester.se: Alle vinnere i 2020 ​ Her er noen av vinnerne i 2020: ​ Illustrasjonsfoto: Max Goncharov , Unsplash Noe å tenke på når du planlegger ferie med barn Pakking Barnevognen er alltid praktisk å ha med, selv om barnet vanligvis ikke bruker den mer. Det kan bli sene kvelder, lange, slitsomme dager og mye venting. Hvis du er usikker på om barnet spiser maten på destinasjonen eller du er usikker på om det kan kjøpes på feriestedet: Ta gjerne med ekstra som du kan bruke når det oppstår situasjoner med at barnet ikke vil spise det som tilbys. ​ Forbered barna Fortell barna så mye som mulig om reisen, sånn at de blir trygg på alle forandringene. Det anbefales også å forberede barna på at det kan bli mye venting på flyplasser, fornøyelsesparker, restauranter og andre steder. ​ Smil Vær fleksibel og forberedt på det kan bli en del rot og mye fram og tilbake når en reiser med barn. Prøv å ta det meste med et smil. Det kan virke som et unødvendig råd, men det kan ødelegge mye for reisen hvis mamma og/eller pappa blir stresset, sur og sint. Prøv gjerne å studere andre familier på turen hvis noen blir grinete. ​ Unngå stress Å reise med barn kan ofte medføre stress, men som alt annet blir også dette mer vellykket med god planlegging. Sørg for at du alltid har god tid, en stram tidsplan kan ødelegge deler av ferien. Finn gjerne mulighetene for barna på forhånd og spør hva de har lyst til å gjøre. ​ Sikkerhet Sørg for at du alltid har barna i sikte; at de alltid er i nærheten av deg. Forbered barna på dette. For sikkerhetens skyld - lag gjerne et armbånd med telefonnummeret med foreldrenes telefonnummer hvis de plutselig blir borte. Gjerne med både navn, telefonnummer, hjemadresse og overnattingssted. Du kan også henge en merkelapp i beltet eller andre klær. Fest gjerne en GPS-sporer i beltet eller skoen til barnet. ​ Sørg for at eldre barn kan telefonnumrene til mamma og/eller pappa. ​ Identifikasjonsdokumenter Hvis du skal krysse grenser i spesielle land kan det være lurt å sjekke om barnet trenger ekstra identifikasjonspapirer (for eksempel fødselsattest) for å få innreisetillatelse. Dette kreves i noen land som dokumentasjon på at du er barnets mor og/eller far. Hvis barnets mor/far ikke er med, kan det kreves at du har en skriftlig tillatelse fra foreldrene. ​ Fly med barnet - Hvis barnet er en baby anbefales det å bestille billetter så tidlig som mulig sånn at du kan sikre deg sete hvor flyet har babysenger som er festet på veggen som skiller seksjonene på flyet. Hvis du sjekker flightnummeret kan du gå inn på nettsiden til Seatguru for å se hvor babysengen/e er i flyet, og bestille på denne plassen. Du kan også sikre plassen med å ringe flyselskapet etter at bestillingen er gjort. Hvis setet allerede er bestilt av noen som ikke har med baby, vil de sannsynligvis være behjelpelig med at du får plassen. ​ ​ ​ Hvis barnet er under to år kan du også velge at hun/han sitter i fanget ditt som da er gratis. Hvis du velger eget sete kan du ta med barnestol som du kan feste med sikkerhetsbeltene på flyet. ​ - Det ideelle er at barnet sover så mye som mulig under reisen. Prøv derfor å bestille billetter til nattflyging som er tilpasset barnets døgnrytme. -Unngå stress og planlegg sånn at du kommer til flyplassen i god tid før avgang. Mye kan skje, det kan ta tid å finne parkering og kanskje må du skifte bleier før flyet går. ​ - For å unngå øresmerter kan det være til god hjelp hvis du ammer eller gir barnet flaske når flyet tar av og lander. Pass på at du ikke gjør dette for tidlig. Vær sikker på at avgang eller landing er i gang, at du ikke gjør det for tidlig i forhold til forsinkelser. Hvis barnet får smerter kan det hjelpe med en varm klut på begge ørene. ​ - Ta med favorittleketøyet som barnet ditt kan bruke for å unngå utålmodighet hvis/når hun/han sitter i fanget ditt. ​ - Hvis barnet bruker smokk er det alltid lurt å ha en ekstra i tilfelle det forsvinner under flysetet eller andre steder. ​ - Ta med et teppe hvis barnet må skifte bleie. Det finnes ingen muligheter på toalettet ombord. ​ - I tilfelle barnet kaster opp anbefales det å ta med en ekstra pose, til tross for at det er ombord i flyet. ​ - Bruk gjerne bæresele hvis du reiser alene med barnet. Det er mye ekstra du må bære når du reiser med barn. Barnevogn er også til god hjelp med å avlaste. ​ - Ta med et ekstra klesbytte, ekstra bleier, våtservietter og en ekstra pose for skittentøy og annet. ​ -Aktuelle barnemat hvis det er en lang flyreise. Det er som regel mulighet til å varme maten/drikken hvis det er et langdistansefly. ​ - Barnefilmer vises som regel på lange reiser, men ta gjerne med nettbrett/telefon med barnets favoritter som er lastet ned på forhånd. Bøker, tegneserier, fargestifter og ark kommer også godt med. ​ Vaksinasjon Før man tar med seg små barn på reiser til tropiske og subtropiske strøk, bør man gjøre en helhetsvurdering om hva som er best for barnet. ​ - Dersom barn tas med på slike reiser, bør de på forhånd vaksineres med de første dosene med vaksine mot difteri/tetanus/kikhoste/polio/Hib/hepB-vaksine (DTP-IPV-Hib-HepB). Barnet bør også ha fått vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine). Dette betyr at barnet normalt bør være over 15 måneder gammelt før avreise. ​ -I spesielle situasjoner hvor yngre barn skal ha et lengre opphold i tropiske eller subtropiske områder, for eksempel ved flytting, kan det være aktuelt å framskynde vaksinasjons­programmet. Første dose av vaksine mot difteri/tetanus/kikhoste/polio/Hib/hepB-vaksine (DTP-IPV-Hib-HepB) kan gis så tidlig som ved 6-8 ukers alder. Første dose av vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder kan tidligst gis ved 9 måneders alder. BCG -vaksine gis normalt ved seks uker alder men kan i spesielle tilfeller gis tidligere. ​ Skal man på reise med barn mellom 9 og 15 måneder til land med pågående meslingutbrudd, kan det være aktuelt å framskynde MMR-vaksinasjonen. For populære reisemål i Asia, for eksempel Thailand, er det generelt ikke grunnlag for å fraråde reise med barn, så lenge man tar følgende forholdsregler: - Er nøye med den generelle hygienen, spesielt håndhygienen. - Reiser etter at barnet har startet barnevaksinasjonsprogrammet. - Beskytter barnet mot myggstikk under oppholdet. - Gir barnet samme tilbud om reisevaksiner og malariatabletter som voksne, så lenge vaksinen og malariatablettene er godkjent for aldersgruppen. Bestill i god tid før avreise, sånn at du kan sikre deg babyseng på flyet. Illustrasjonsfoto: William Whyte, Flickr

Somalia Jeg vil at folk skal vite at Somalia handler om mer enn plyndring og piratvirksomhet. Michael Palin (1943 - ) Britisk komiker, skuespil ler og programleder Fakta Hovedstad Mogadishu ​ Etniske grupper Somali 85%, bantu og ikke-somali 15% (inkludert 30 000 arabere) ​ Språk Somali (offisielt), arabisk (offisielt), italiensk, engelsk ​ Religion Sunnimuslimer ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Parlamentarisk føderasjon ​ Areal 637 660 km² ​ Nasjonaldag 1. juli ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Somalia Tasteatlas International Cuisine ​ Utvalgte aviser Garowe Online - Somalia (EN) ​ Nettsted for turisme Somalia Tourism Association ​ UDs reiseråd Somalia ​ Nødnummer Politi 888 (Usikkert iht. respons) Helsefasiliteter er svært mangelfulle og nærmest fraværende i mange deler av Somalia. ​ Menneskerettigheter - Amnesty International Menneskerettigheter - Human Rights Watch Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen Transparency International Korrupsjonsindeksen ​ FN-sambandet - Landstatistikk ​ Portrett: The National Churches Trust, Flickr CC BY 2.0 Illustrasjonsfoto: World Humanitarian Summit, Flickr CC BY-ND 2.0 Historisk glimt G amle pyramidestrukturer, mausoleer, ødelagte byer og steinmurer som Wargaade-muren er tegn på en eldgammel sivilisasjon som en gang blomstret på Somali-halvøya. Denne sivilisasjonen hadde handelsforbindelser med det gamle Egypt og det mykenske Hellas . Nordvest-Somalia ble innlemmet i kongeriket Aksum fra omtrent 300-tallet til 700-tallet e.Kr. Etter det åttende århundre vokste islam i Somalia, spesielt etter grunnleggelsen av Mogadishu i 900. I løpet av middelalderen oppsto flere sultanater og riker rundt handelssteder langs kysten. En av disse var Adal-sultanatet fra det 10. århundre med sin storhetstid på 1400-tallet. ​ I løpet av 1800-tallet ble Afrikas Horn sin strategiske beliggenhet ved Adenbukta lagt merke til av engelskmennene. Britene etablerte en marinebase i Aden, ikke minst for å beskytte trafikken gjennom Suezkanalen til India. Frankrike fikk i 1860-årene fotfeste på Somalias kyst, en del som senere ble Djibouti. Mot slutten av 1800-tallet inngikk britene og italienerne flere avtaler med de lokale statene. Slik fikk britene og italienerne kontroll over deler av kysten, og førte til at det britiske Somaliland og italienske Somalia ble etablert. Den italienske okkupasjonen varte til 1941, da den ble erstattet av en britisk militær administrasjon. Etter 2.verdenskrig forble nordvest Somalia et britisk protektorat, mens det tidligere italienske Somaliland i 1950 ble gjort til et «tilsynsområde» av FN, under italiensk administrasjon, med løfte om uavhengighet etter ti år. I 1960 ble landet selvstendig. De to områdene ble forent i Den somaliske republikk. I ettertid har landet vært i en rekke kriger og konflikter. Kommandanten Muhammed Siad Barre tok i 1969 makten i et militærkupp med støtte fra Sovietunionen. Han erklærte landet for sosialistisk og nasjonaliserte det meste av økonomien. Barre ble styrtet i 1991, noe som førte til borgerkrig mellom ulike klaner i landet. I 1993 ble en USA –ledet FN -styrke på 28,000 mann (UNOSOM I ) sendt til Somalia for å sikre leveransene av matvarehjelp samt avvæpne de stridende hærene. Dette var første gang FN grep militært inn i et medlemsland uten landets aksept. Aksjonen var mislykket. FN-styrkene led nederlag i Mogadishu , der 24 pakistanske soldater og 18 amerikanere drept. Bildene av døde amerikanske soldater som ble slept etter biler gjennom Mogadishus gater gikk verden rundt, og utgjorde et betydelig PR–messig og moralsk nederlag for de amerikanske styrkene (hendelsene dannet senere grunnlaget for filmen Black Hawk Down ). Styrkene ble trukket tilbake i 1995 . ​ ​ Al-Shabaab er en ekstrem islamistisk bevegelse i Øst-Afrika som i 2012 sverget lojalitet til al-Qaida-nettverket. Bevegelsen opererer i flere land, hovedsakelig i Somalia, og med avleggere i Kenya, Tanzania og Etiopia. Gruppen ble i 2008 satt på USAs liste over terroristgrupper. Al-Shabaab kontrollerte store deler av Somalia i en periode. Terrorgruppen trakk seg ut av de store byene fra og med 2015, men har i ettertid allikevel gjennomført en rekke store terrorangrep. ​ Hassan Sheikh Mohamud ble valgt til president i mai 2022, etter at han også hadde embetet fra 2012 til 2017. I april 2013 ble Hassan kåret til Time 100, Time magazines årlige liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden. Hans innsats for å fremme nasjonal forsoning, anti-korrupsjonstiltak og sosioøkonomiske reformer og sikkerhetssektorreformer i Somalia ble oppgitt som grunner for valget. Mohamed Hussein Roble har vært statsminister siden september 2020. 18. desember 2020 skulle Roble tale til en samling på et stadion i Galkayo. Få minutter før han ankom, sprengte en selvmordsbomber seg selv utenfor stadion og drepte syv sivile og tre soldater. ​ Visste du at... Restaurantene er populære i mange byer i Somalia, men kvinner har siden 90-tallet sjeldent spist ut med menn. ​ Det mest anerkjente symbolet i Somalia er kamel. Dette skyldes at kamel gir kjøtt, melk, transport, inntekt og status for de som eier en. ​ Somalia er et av de fattigste landene i verden. På grunn av hungersnød, kriger og tørke, må Somalia i stor grad støtte seg på matvarehjelp for å overleve. ​ Befolkningstelling i Somalia er vanskelig, på grunn av et sammenbrutt statsapparat, en nomadisk bosetningsform og de store flyktningestrømmene i landet. Englands første kvinnelige muslimske fotballdommer er fra Somalia. Jawahir Roble bodde før i Mogadishu, men er nå dommer for fotballkamper i det nordvestlige London. ​ Piratvirksomhet ved Somalia har vært en trussel mot internasjonal skipsfart siden starten på borgerkrigen i Somalia tidlig på 1990-tallet. Etter 2005 uttrykte mange internasjonale organisasjoner, blant dem Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen og Verdens matvareprogram, stor bekymring for økende piratvirksomhet ved landets kyst. Hovedstaden Mogadishu Mogadishu (1,650,227 innbyggere/2014) er Somalias nominelle hovedstad. Byen ligger ved Østafrikas kyst mot Indiahavet. Etter uavhengigheten i 1960 ble Mogadishu hovedstad i Somalia. Siden 1977 har imidlertid borgerkrig preget landet. Foto: UN Photo/Omar Abdisalan, Flickr Public domain Hovedstad i den selverklærte republikken Hargeisa (741,000 innbyggere/2014) er landets nest største by. Hargeisa ligger i en dal i Galgodon (Ogo) høylandet, og ligger i en høyde på 1,334 meter. Den er senter for Hargeisa-distriktet og også hovedstad i den selverklærte uavhengige republikken Somaliland. Hargeisa er den største byen i Somaliland, og her ligger Universitetet i Hargeisa. Byen har blitt gjenoppbygget etter borgerkrigen. Foto: Clay Gilliland, Flickr CC BY-SA 2.0 Gjenerobret havneby Merca (499,000 innbyggere/2018) er en havneby i Somalia ved Det indiske hav. Den ligger cirka 70 kilometer sørvest for Mogadishu. Merca ble forlatt av regjeringsstyrker og erobret av terroristgruppen Al-Shabaab i februar 2016. Byen ble noen dager senere gjenerobret av Somalias nasjonale hær sammen med Den afrikanske unions tropper. Foto: Amisom, Flickr Public domain Strategisk og viktig havneby Berbera (374,000 innbyggere/2014) er en by i den selverklærte republikken Somaliland og er den største byen i Sahil-distriktet. Byen ligger 160 kilometer nord-øst for hovedstaden, Hargeisa. Berbera er en strategisk og viktig havneby. Byens havn har noen av de største oljelagring installasjoner i det røde havet, og har den senere tiden blitt utvidet av Dubai Port som har investert i havnebyen. Foto: Siirski, Wikimedia Commons Public domain Ble kalt «Dødens by» på 1990-tallet Baidoa (370,000 innbyggere/2005) er hovedstad i den sørvestlige Bay-regionen. Baidoa ble betydelig ødelagt tidlig på 1990-tallet, etter at borgerkrigen startet. Under hungersnøden 1991–1993 skal rundt en halv million mennesker ha sultet i hjel i regionen rundt byen. Baidoa ble kalt «Dødens by» på den tiden. Byen er for tiden kontrollert av det etiopiske militæret og AMISOM, en regional fredsbevarende FN-styrke. Foto: Hassanholac, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Preget av voldsomme kamper Kismayo (358,000 innbyggere/2014) er en by i den sørlige del av Somalia. Byen ligger ved munningen av elven Juba, ved landets kyst til Indiahavet. Byen har som så mange andre byer i Somalia vært preget av voldsomme kamper under den somaliske borgerkrig. Foto: Amisom, Flickr Public domain Røtter tilbake til middelalderen Borama (215,616 innbyggere/2005) er hovedstaden og den største byen i den nordvestlige Awdal- regionen i Somaliland. Byen er det kommersielle senter i provinsen, og ligger nær grensen til Etiopia. Med røtter tilbake til middelalderen er Borama i dag et senter handel, utdanning og helse i regionen. Foto: somaliland.com, Wikimedia Commons Public domain Stor havn og mangfoldig økonomi Bosaso (190,000 innbyggere/2017) er en by i den nordøstlige provinsen Bari, og fungerer som regionens kommersielle hovedstad og er en stor havn i den autonome Puntland- staten. Byen har en mangfoldig økonomi sentrert om utdanning, myndigheter, bank, turisme, luftfart, mat, klær, logistikk, stål, energi, helsevesen, detaljhandel og teknologi. Foto: Yusuf som, Flickr CC BY-SA 2.0 En gammel historisk by El Buur (86,000 innbyggere/2017) ligger i den sentrale delstaten Somalia, og er en gammel historisk by som har vært bebodd siden minst 1200-tallet. Byen fungerte en gang som et lokalt kommersielt knutepunkt under Ajuran-sultanatet, et somalisk imperium i middelalderen på Afrikas Horn som dominerte handelen i det nordlige Indiahavet. Området er spesielt kjent for sine steinbrudd. Foto: Ukjent, Wikimedia Commons Public domain 170 angrep hvert år i 2010/2011 Piratvirksomhet ved Somalia har vært en trussel mot internasjonal skipsfart siden starten på borgerkrigen i Somalia tidlig på 1990-tallet. Etter 2005 uttrykte mange internasjonale organisasjoner, blant dem Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen og Verdens matvareprogram, stor bekymring for økende piratvirksomhet ved landets kyst. Piratvirksomheten utenfor Somalia nådde sin topp i 2010 og 2011 med rundt 170 angrep hvert år. Foto: European Union Naval Force, Flickr CC BY-ND 2.0 Den største på Afrikas Horn Mogadishu's Isbahayesiga Mosque er en moské i Mogadishu. Moskeen ble konstruert i 1987 med økonomisk støtte fra Saudi Fahd bin Abdul Aziz Al Saud-stiftelsen. Det er den viktigste moskeen i Somalias hovedstad, og en ikonisk bygning i det somaliske samfunnet. Moskeen er den største på Afrikas Horn med kapasitet opp til 10,000 besøkende. Foto: Amisom, Flickr Public domain Den største moskeen på Afrikas Horn Mosque of Islamic Solidarity er en moské i Mogadishu. Det er hovedmoskeen i byen, ble bygget i 1987, er den største moskeen på Afrikas Horn. Moskeen har plass til opptil 10.000 tilbedere. Moskeen ble finansiert av den saudiske regjeringen med midler fra Fahd bin Abdul Aziz Al Saud-stiftelsen. Etter at borgerkrigen brøt ut på begynnelsen av 1990-tallet ble moskeen stengt, og senere renovert flere ganger. Foto: Welimo28, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Symbol på kamp for folket Hargeisa War Memorial er et monument i Hargeisa, hovedstaden i Somaliland, en selverklært republikk som er en autonom internasjonalt anerkjent region i Somalia. Minnesmerket ble satt opp for å feire Somalilands utbryterforsøk på 1980-tallet, og er et symbol på kamp for folket i denne provinsen. Minnesmerket ligger på Hargeisas Freedom Square. Den består av et MiG-17- jagerfly fra Somalias luftvåpen, som styrtet i nærheten. Foto: Vladimir Lysenko, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Borgerkrigen hindret utvikling Cal Madow er en fjellkjede i det nordøstlige Somalia, som strekker seg flere kilometer vest for Boosaaso til det nordvestlige området av Ceerigaabo. Det høyeste punktet er toppen av Shimbiris, som stiger til 2.460 m i den vestlige delen. Det var på 1980-tallet et populært turistmål, men utbruddet av borgerkrigen i Somalia i 1991 forhindret utviklingen av turisme i disse områdene. Foto: Abdirisak, Wikimedia Commons Public domain Noen av trærne er over 1,000 år gammel Daallo Mountain er en nasjonalpark i den østlige Sanaag- regionen i Somaliland, en del av Ogo-fjellene. Daallo, har historisk vært bebodd av de gamle forfedrene til de fleste av de opprinnelige somaliske stammene. Noen av trærne i parken er over 1,000 år gamle. Mange planter fra parken har medisinsk verdi. Foto: Abukar Musa, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Viktig turistmål før borgerkrigen Lamadaya er et fossefall som ligger i fjellkjeden Cal Madow i den østlige Sanaag-regionen i Somaliland. Fossen og fjellene var et av de viktigste turistmålene i Somalia på 1980-tallet før den somaliske borgerkrigen. Omtrent 1,000 plantearter vokser i området, hvorav rundt 200 er endemisk. Foto: Abdirisak, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Det vannrikeste området Juba er ei 1,6858 meter lang elv i Somalia. Elva har utspring i Mendebofjellene i Etiopia, men blir først en elv ved Doolow på grensa til Somalia der de to elvene Dawa og Genale løper sammen og danner hovedelva Juba. Den renner gjennom den sørvestsomaliske historiske regionen Jubaland, som er det vannrikeste området i landet, og munner ut i Det indiske hav ved Kismaayo. Foto: Baardhere, Wikimedia Commons Public domain En av de beste bevarte hulemaleriene i Afrika Laas Gaal er et lite bergmassiv i nærheten av Hargeysa i nord i Somalia som er kjent for hulemalerier. Hulene har noen av de tidligste og best bevarte bergkunstverkene som er kjent på Afrikas Horn og på det afrikanske kontinentet som helhet. De viser stort sett kyr og mennesker. De fleste av bildene er flerfarget, fargene som brukes er rød oker, hvit, gul oker og svart. Antatt alder varierer mellom 4000 f.Kr. F.Kr. og 3000 f.Kr. Foto: Gerard van de Bruinhorst, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Den lengste kystlinjen i Afrika Lido Beach er en strand i Mogadishu med utsikt over Somalihavet. Somalia har den lengste kystlinjen i Afrika, 3,100 kilometer langs Det indiske hav. Lido Beach har flere sjømatrestauranter, hoteller og parker. 16. august 2020 angrep Al-Shabaab et hotell på stranden, Elite Hotel. Angrepet drepte 16 mennesker. Foto: AMISOM, Wikimedia Commons Public domain

Mikronesia- føderasjonen Fakta Bestefaren min ba meg om og ikke holde kunnskapen for meg selv. Jeg må sende den videre. Noen navigatører delte ikke kunnskapen før. Men jeg deler det med alle, fordi jeg kanskje kanskje en gang mister det. Mau Piailug (1932 - 2010) Navigatør, kanobygger og lærer Portrett: Maiden Voyage Productions, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 llustrasjonsfoto : Shutterstocl Historisk glimt Øyene ble opprinnelig bosatt av mennesker som seilte østover fra Asia og nordover fra Polynesia. De fleste språklige og arkeologiske bevis indikerer at øyene først ble oppdaget og bosatt for 2000 til 3000 år siden. Nan Madol var det seremonielle og politiske setet for Saudeleur-dynastiet som forente om lag 25 000 innbyggerne på Pohnpei. De første menneskelige aktivitetene på området tok trolig til allerede i det første eller andre århundre, men det var først i det åttende og niende århundre konstruksjonsarbeidene startet. ​ I 1525 oppdaget portugiseren Diego da Rocha øyene Yap og Ulithi på jakt etter Molukkene i Indonesia (tidligere kjent som Krydderøyene). Øyene ble siden oppdaget av spanske oppdagelsesreisende, og ga dem i 1686 navnet Karolinene (Caroline Islands) etter kong Karl 2 av Spania. Øyene kom under spansk herredømme i 1886. Det tyske keiserriket kjøpte øyene i 1899 og området ble da en del av tysk Ny-Guinea. Under den første verdenskrig, i 1914, ble landet okkupert av Japan . Under den andre verdenskrigen ble øyene brukt som fly og flåtebase av Japan og USA erobret området i 1944. Øyene ble i 1947 et territorium under FN administrert av USA. Karolinene fikk selvstyre under navnet Mikronesiaføderasjonen i 1979. ​ Mikronesia ble i 1986 selvstendig , en føderal republikk, og undertegnet en avtale med fri tilknytning til USA, - «Compact of Free Association». Denne avtalen gir USA ansvaret for forsvaret av Mikronesia, rett til å opprette baser i nasjonen, og en rett til å nekte andre tilgang til landet. Til gjengjeld ble det inngått avtale om økonomisk bistand på om lag 100 millioner dollar per år, og ga mikronesere rett til å bo og jobbe i USA. I 2003 ble det inngått en ny, revidert avtale verdt 3,5 milliarder dollar som gjelder fram til 2023. ​ David W. Panuelo ble i 2019 valgt til sitt lands president. Panuelo studerte ved Eastern Oregon University i USA, der han i 1987 tok bachelorgrad i statsvitenskap. Etter fullførte studier begynte han i Mikronesiaføderasjonens utenrikstjeneste. Panuelo ble nestleder ved ambassadene i Australia, Fiji og New Zealand og chargé d'affaires ved Mikronesiaføderasjonens delegasjon ved FNs hovedkvarter i New York. Etter at oppdraget i New York var over, vendte han tilbake til arbeid for delstaten Pohnpei før han startet et firma i byggebransjen. I 2011 ble Panuelo valgt som senator i Mikronesiaføderasjonens kongress. Ved valget i 2019 utfordret Panuelo sittende president Peter Christian og vant over ham i valget. ​ Visste du at... Mikronesia består av rundt 607 øyer fordelt på fire regioner, - Kosrae, Pohnpei, Chuuk (Truk) og Yap. Landet er svært utsatt for naturkatastrofer, både orkaner og tørke. På grunn av at deler av øygruppen er svært lavtliggende, står flere øyer i en stor fare for å forsvinne på grunn av havstigningen. Hvert år siden 1952 har United States Air Force med Operation Christmas Drop gitt gaver til folket på den fjernliggende øya Kapingamarangi Atoll som har omlag 500 innbyggere. Gaver doneres av folket i Guam hvor amerikanerne har en stor base. I tillegg til forsyninger som fiskegarn og verktøy, inneholder pakken også leker og skolelever for barna til Kapingamarangi. ​ Den mikronesiske øya Yap er blant annet kjent for sine steinpenger, kjent som Rai, eller Fei. Dette er steiner som er skåret ut, blant annet av kalsitt, og ble brukt betalingsmiddel, Handelen for rai steiner ble til slutt stoppet i begynnelsen av 1900-tallet på grunn av handelstvister mellom spanske og tyske interesser i området. Yap-samfunnet er basert på et svært komplekst kastesystem med minst sju rangnivåer. Hovedstad Palikir ​ Etniske grupper Chuukesere/mortlockesere 49,3%, pohnpeianere 29,8%, kosraeanere 6,3%, yapesere 5,7%, yap (fra ytre øyer) 5,1%, polynesiere 1,6%, asiatere 1,4%, andre 0,8%, (2010) ​ Språk Engelsk (offisielt språk og daglidags tale), chuukese, kosrean, pohnpeian, yapese, ulithian, woleaian, nukuoro, kapingamarangi ​ Religion Romersk katolske 54,7%, ulike protestanter 41,1%, mormonere 1,5%, andre/ingen 2,7% (2010) ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Areal 700 km2 ​ Nasjonaldag 3. november ​ Levekostnader Sjekk Expatistan ​ Om mat fra Mikronesia Tasteatlas International Cuisine Arcgis ​ Offisielt nettsted for turisme Visit Micronesia ​ Utvalgte aviser Kaselehlie Press The Guam Daily Post ​ UDs reiseråd - Mikronesiaføderasjonen ​ Nødnummer Politi, ambulanse, brann 911 ​ FN-sambandet Landstatistikk ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index ​ The Global Economy - «Lykkeindeks» Vision of humanity - Fredsindeksen ​ En Boeing 737 fra flyselskapet Air Niugini havnet 28.september 208 i sjøen rett ved rullebanen til Chuuk International Airport i Weno. Lokalbefolkningen i små båter reddet de fleste passasjerene og alle besetningsmedlemmene. En passasjer ble først erklært savnet. Han ble senere funnet død av dykkere fra den amerikanske marinen som bisto i redningsarbeidet. Førtiseks mennesker overlevde, men seks av dem ble skadet. I følge kabinbesetningsmedlemmene ble ordet «evakuere» ikke forstått av noen av passasjerene. Flere passasjerer tok med seg håndbagasjen mot instruks. Dykkerne fra marinen lot en passasjer gå inn i flyet igjen for å hente skoene sine. Noen kabinbesetningsmedlemmer handlet imidlertid med mot, og hentet passasjerer som lå under vann i midtgangen eller var fastspent i setene. Etterforskere slo fast at mannskapet ikke hadde fulgt Air Niuginis standard operasjonsprosedyrer, unnlot å følge landingssjekklister og unnlot å gjennomføre en innflygingsbriefing. Foto: Lt. Zach Niezgodski, US Navy, Flickr CC BY 2.0 Hovedstaden Palikir Palikir (6,647 innbyggere/2010) på øya Pohnpei tok over som hovedstad i 1989 etter byen Kolonia. Amerikansk bistand på 15 millioner dollar ble gjort tilgjengelig for å utvikle stedet til en moderne by. Etter andre verdenskrig ble øya administrert av USAs regjering inntil FSM oppnådde uavhengighet i 1979. Hovedstadens økonomi gjenspeiles i de økonomiske ressursene til føderasjonen (600 øyer, atoller og holmer (inkludert Pohnpei-øya) som helhet. Foto: Lirneasia, Flickr CC BY 2.0 Den største byen i landet Kolonia (6,074 innbyggere/2010) er en kystby og den største byen i landet. Byen ligger i delstaten Pohnpei, og var hovedstad fram til 1989. Kolonia har flere statlige kontorer, offentlige og private skoler, dagligvarebutikker, restauranter, barer, hoteller og kirker og bedehus for forskjellige religiøse trossamfunn. Byens viktigste næringer er fiske og jordbruk. Foto: Shutterstock Bygde ny hovedstad på kort tid Palikir ble i 1985 utpekt som føderasjonens nye hovedstad og stedet for landets føderale institusjoner. Et kompleks med ni regjeringsbygninger ble reist på stedet. Forbundsregjeringen tok offisielt de nye lokalene i Palikir i bruk i november 1989. Mikronesiaføderasjonens president, kongressen og høyesterett holder til her. Foto: lirneasia, Flickr CC BY 2.0 Et av de våteste stedene i verden Pohnpei er en av de fire delstatene i landet. Det er også navnet på hovedøya, som er en av Senyavinøyene og den større øygruppen Karolinene. Den største byen på øya er Kolonia. Hovedstaden Palikir ligger fem kilometer sørvest for Kolonia. Pohnpei er et av de våteste stedene i verden, med en årsnedbør på over 7.600 millimeter enkelte steder i fjellområdene. Det eneste stedet i verden hvor det er målt høyere årsnedbør er øya Kauai på Hawaii. Foto: Gargoylepni, Flickr Public domain Kjent for sine steinpenger Øya og delstaten Yap er kjent for sine steinpenger. Den minste kan være rundt 3,5 centimeter og den største opptil fire meter. Mange av steinene ble hentet fra fjerntliggende øyer som New Guinea eller Palau. Verdien av dem var ofte basert på dette og faren som oppsto med å skaffe steinene, ofte på øyer hvor folket var fiendtlig. Foto: John Stevenson, Flickr CC BY-SA 2.0 Den mest folkerike staten Chuuk (også kjent som Truk) er en av de fire delstatene i Mikronesia. Chuuk er den mest folkerike delstaten i Mikronesia med 50.000 innbyggere på 120 kvadratkilometer. Foto: Marek Okon, Unsplash Øygruppe og delstat med mange øyer Kosrae er en av de fire delstatene i landet. Kosrae er hovedøya i ei øygruppen Kosraeøyene, som foruten Kosrae også består av øyene Lelu, Malem, Tafunsak, Tofol og Utwa. Øygruppa er omringet av et korallrev, er av vulkansk opprinnelse, og har et totalt areal på rundt 110 km². Det høyeste punktet er Mount Finkol på 640 meter over havet. Foto: Geoffrey Rhodes, Flickr CC BY 2.0 400 år gammel ruinby Nan Madol er en ruinby som ligger utenfor kysten av øya Pohnpei. Byen var tidligere hovedstad for Saudeleur-dynastiet frem til om lag 1500-tallet. Byen består av en rekke kunstige øyer som er forbundet med et nettverk av kanaler. Stedet ble i 2016 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Foto Foto: NOAA Photo Library, Flickr CC BY 2.0 Kjent fossefall ved ruinene Nan Madol Fossefallet Kepirohi på øya Pohnpei ligger i nærheten til ruinene Nan Madol. En godt vedlikeholdt stedvis steinbelagt sti går til Kepirohi som er øya mest kjente og fotograferte fossefall. Stedet er et populært utfartsområde. Foto: djandyw.com Flickr CC BY-SA 2.0 Verdens største vrakdykkedestinasjon Havområdene rundt Mikronesia er noen av de reneste og klareste farvannene i verden og er beskrives som perfekt for dykking hele året. Chuuk Lagoon er betegnet som verdens største vrakdykkedestinasjon og med god grunn. Mer enn 60 japanske krigsskip og fly ble senket under Operasjon Hailstone i februar 1944. Passasjerskipet Kensho Maru som var på oppdrag for den japanske marinen er blant skipene som finnes på havbunnen. Foto: montereydiver, Flickr CC BY 2.0 Mann fra New Zealand vant ferieanlegg Ekteparet Sally og Doug Beitz fra Australia som eide Kosrae Nautilus Resort i 22 år fram til 2016, valgte å lodde ut anlegget når de bestemte seg for å flytte tilbake til heimlandet. Det ble solgt 53.000 lodd og vinneren ble en mann fra New Zealand. Foto: Kosrae Nautilus Resort Kjent for sin lokale dans Folket fra Yap er kjent for sine ferdigheter i den lokale dansen, Churu, som utføres ved spesielle anledninger. Danserne blir kledd med kokosblader og blomster, samtidig med at kroppen blir gnidd inn med gurkemeie og kokosnøttole for å få den til å skinne. Foto: Dana Lee Ling, Flickr CC BY 2.0 Flytilbud for enormt område Mikronesia har seks asfalterte rullebaner, fire av dem er internasjonale lufthavner. I tillegg er det sju små flystriper fordelt på ulike øyer i landet som er 2.900 kilometer fra vest til øst. Mikronesias landmasse er ikke stor med 702 km², men den økonomiske havsonen er gedigen med 2.600 000 km², den 14.største i verden. Pohnpei International Airport (bildet) som er landets største flyplass ligger ved hovedstaden Palikir og byen Kolonia. Foto: Mike LaMonaca, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 18,000 turister i 2018 Mikronesia registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 18,000 turister i 2019, og genererte rundt 25 millioner amerikanske dollar i turistsektoren, 6,2 prosent av BNP. Infrastrukturen for turisme er ikke så godt utbygd, og skal du besøke landet må det planlegges godt på grunn av store avstander. Overnattingstilbudet er ikke luksuriøst, men en kan finne små trivelige resorter på mange av øyene. Yap Pacific Dive Resort (bildet) er en av dem. Foto: yappacific.com

Bussen har 20 seter og betegnes som en luksusbuss. Foto: Adventures Overland 20 000 kilometer på 70 dager gjennom 18 land Verdens lengste bussrute: Destinasjoner Oppstarten er nå satt til april 2023, og utsatt på grunn av pandemien. Paul Aage Hegvik 30.august 2022 Adventures Overland , en indisk reiseoperatør som har mottatt en rekke priser , planlegger oppstart av en 20 000 kilometer lang bussrute gjennom 18 land som skal bruke 70 dager fra New Delhi i India til London i England. Passasjerene vil kunne velge om de vil ta hele reisen, eller en av de fire etappene (Sørøst-Asia, Kina, Sentral-Asia, Europa). Prisen er satt til 15 000 pund. Prisen inkluderer alle hoteller, alle visa, en engelsktalende guide på hvert sted, lokal mat, samt en snack- og drikkebar ombord på bussen som er utstyrt med 20 Business Class-seter, inkludert WiFi og TV. Bussen har flere setejusteringsmuligheter og god benplass, WIFI, mobilladepunkter, USB, minibar og sammenleggbart brett for å spise eller bruke PC`en. Foto: Adventures Overland Restriksjoner i Kina Med en lengde på 20 000 kilometer blir reisen verdens lengste busstur. Oppstarten av turene har stadig blitt utsatt med nye datoer. I mars 2021 kunngjorde selskapet at lanseringen av tjenesten var utsatt til april 2022. Den siste annonserte datoen er nå satt til april 2023. Grunnen til utsettelsen er forklart med pandemien. De fleste land er åpen, men Kina har fremdeles restriksjoner som gjør det komplisert å gjennomføre reisen nå. Turen går blant annet gjennom Russland. World Travel Observer har kontaktet arrangøren på telefon og via e-post med spørsmål om utsettelsen er relatert til krigen i Ukraina, men vi har så langt ikke mottatt svar. ​ 18 land Reisen gjennom 18 land er svært variert. På turen kan en få med fra gigantiske pandaer i Chengdu, vandre på Den kinesiske mur, besøke de historiske byene Bukhara, Tasjkent og Samarkand i Usbekistan, og cruise på Det kaspiske hav i Kasakhstan. Den siste etappen går til europeiske byer som Moskva, Vilnius, Praha, Brussel og Frankfurt før reisen avsluttes i London. ​ Her er reiseruten: India: Dehli - Lucknow - Muzaffarpur - Siliguri - Guwahati - Kohima - Imphal Myanmar: Kalay - Bagan - Naypyidaw - Yangon - Kyaikto Thailand: Tak - Bangkok - Phitsanulok - Chiang Khong Laos: Luang Namtha Kina: Jinghong - Kunming - Xichang - Chengdu - Ruoergai - Xining - Jiayuguan - Dunhuang - Hami - Turpan - Korla - Aksu - Kashgar Kirgisistan : Bisjkek Kasakhstan: Tsjimkent Usbekistan: Tasjkent - Samarkand - Bukhara - Khiva - Nukus Kasakhstan: Atyrau Russland: Astrakhan - Volgograd - Moskva - Velikije Luki Latvia: Daugavpils Litauen: Vilnius Polen: Warszawa Tsjekkia: Praha Tyskland: Frankfurt Belgia: Brussel Storbritannia: London Freak Street i Kathmandu i Nepal var blant stedene som var preget av hippie-tiden på 1960- og 1970-tallet, og er beskrevet som episenteret for hippie-ruten. Freak Streets historie og sentrale beliggenhet i hjertet av Kathmandu gjør det fortsatt til et populært reisemål blant lokalbefolkningen. Foto: Holynow , Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Inspirert av hippie-tiden Sanjay Madan og Tushar Agarwal, grunnleggerne av reiseoperatøren Adventures Overland, har forklart at reisen i første rekke er inspirert av Hippie trail. en betegnelse for en alternativ turisme i 1960- og 1970-årene som hippier og andre unge ryggsekkturister gjennomførte fra Europa og Nord-Amerika over land til Sør-Asia, hovedsakelig India og Nepal. Det var spesielt mange unge fra Europa og USA som benyttet denne ruten, gjerne så billig som mulig og for å komme seg bort langt bort fra hjemmet. Deltakerne haiket eller brukte billige, private busser som trafikkerte ruten. Det gikk også tog på noen strekninger av ruten, spesielt fra Øst-Europa til Teheran eller østover til Mashhad i Iran gjennom Tyrkia. Første rute startet i 1957 En rute som til tider ble brukt var busstjenesten mellom London og Kolkata (tidligere Calcutta), som ble startet i 1957. Den første avgangen var fra London 15. april 1957. Ankomsten til Kolkata var 5. juni. Den samme bussen returnerte til London 2. august 1957. Bussruten som hadde 20 seter ble drevet av reisebyrået Albert Travel, og organisert av Oswald-Joseph Garrow-Fisher. Bussen fikk navnet Indiaman. Turen gikk blant annet via Vest-Tyskland, Østerrike, tidligere Jugoslavia, Bulgaria, Tyrkia, Iran, Afghanistan, Pakistan og Nordvest-India. Shopping var tillatt i byer som Teheran, Salzburg, Kabul, Istanbul og Wien. Etter å ha kommet inn i India, nådde den til slutt Calcutta via New Delhi, Agra Allahabad og Banaras. Det tok omtrent 50 dager for bussen nådde Kolkata, en strekning på cirka 16 000 kilometer som den gangen var verdens lengste bussrute. Den var i bruk fram til 1976. Kostnaden for turen én vei var 85 pund (returreise 65 pund) i 1957 og 145 pund i 1973. Dette beløpet inkluderte mat, reise og overnatting. Bussen var utstyrt med lesemuligheter, separate sovekøyer for alle, viftedrevne varmeovner, og radio og musikkanlegg som ble brukt til fester. Fra London til Sydney Bussen ble etter noen år kjøpt av engelske Andy Stewart, som bygget den om til en dobbeltdekker buss og kalte selskapet for Albert Tour. I 1968 startet han en rute fra London til Sydney i Australia som gikk via India. Bussen nådde India via Pakistan og kjørte deretter til Singapore via Myanmar (den gang Burma), Thailand og Malaysia. Fra Singapore ble bussen fraktet med skip til Perth i Australia. Omtrent 132 dager ble brukt på turen. Albert Tours gjennomførte angivelig omtrent 15 turer mellom Calcutta og London og fra London til Sydney. Busstjenesten ble avviklet i 1976 på grunn av problemer i Iran og eskalerende spenninger mellom Pakistan og India. ​ Flere ruter ble startet I tiåret etter innvielsen av «The Indiaman» ble det arrangert minst 32 bussturer mellom Storbritannia og India. Flere operatører kom i gang, blant annet Waltzing Matilda, Topdeck Travel, Swagman Tour's Asian Greyhound, Tentrek Expeditions, King Kong, Crazy Bus, Penn Overland og No Sweat Overland Tours. Kjøretøyene varierte fra dobbeltdekkerbusser til ombygde brannbiler og tok vanligvis 20 dager hver vei. Penn Travel hadde en «Marco Polo Tour»-rute som gikk fra London til Kathmandu over 72 dager. Noen av selskapene ordnet også hoteller underveis og visum for passasjerene sine. Østgående reisende var vanligvis vestlige som søkte eventyr, mens vestgående reisende ofte var økonomiske migranter fra Punjab. Operatører hevdet at kulturelle forskjeller og vanskeligheter ved grenseovergangene gjorde vestgående turer mer plagsomme, og belastet ytterligere 20 pund for disse reisene. Minst én sjåfør insisterte på å være bevæpnet for alle vestgående reiser. på grunn av den iranske revolusjonen i 1978 og den sovjetiske invasjonen i perioden 1979 til 1989.

Madagaskar Fakta Da jeg var student, skrev jeg en rapport om Madagaskar. Siden den gang var det min største drøm å dra dit. For tre år siden dro jeg, det var så annerledes. Vi lever i en høyteknologisk verden med Facebook, Twitter og mobiltelefoner, og der lander du og du har ingenting. Likevel lever folket, går forbi hver dag på veiene, lever dette superenkle livet, og er fortsatt lykkelige. Det er en opplevelse som holder deg ydmyk, setter ting i perspektiv. Irina Shayk (1986 - ) Russisk modell Portrett: Enric Fradera, Wikimedia Commons CC BY 3.0 Illustrasjonsfoto: Holly Bartley on Unsplash Hovedstad Antananarivo ​ Etniske grupper Malayo-indonesere (merina- folket og det beslektede betsileo- folket), cotiers (blandet afrikansk, malayo-indonesisk, og arabisk opphav; betsimisaraka, tsimihety, antaisaka, sakalava), franskmenn, indere, kreolere, komorere ​ Språk Fransk (offisiell), malagassisk (offisiell), engelsk ​ Religion Kristne, tradisjonelle trosretninger, muslimer ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Republikk ​ Areal 587,040 km² ​ Nasjonaldag 26. juni ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Madagaskar Tastleatlas International Cuisine ​ Utvalgte aviser Madagascar Tribune Midi Madagasikara ​ Nettsted for turisme Travel Madagascar ​ Nødtelefoner Politi 17 eller 117 fra mobiltelefon, brann 18 eller 118 fra mobiltelefon ​ Luftforurensning - IQAir Menneskerettigheter - Amnesty International ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen Transparency International Korrupsjonsindeksen FN-sambandet - Landstatistikk ​ Historisk glimt Mada gaskar var ubebodd før folk fra Indonesia kom til øya for rundt 2,000 år siden. Arabere etablerte et handelssenter på 600-tallet. Den første europeeren som nådde Madagaskar var portugisiske Diogo Dias i 1500. Men europeerne først liten interesse for øya, selv om pirater brukte den som en base i det 17. århundre. På begynnelsen av 1800-tallet overtok kongeriket Merina det meste av øya. Deres konge, Radama I, opprettet forhold til britene og tillot kristne misjonærer forkynning. un prøvde også å bevare uavhengighet fra europeiske makter. I 1890 ga imidlertid Storbritannia opp alle krav til Madagaskar, før Madagaskar ble et fransk protektorat i 1885. Frankrike annekterte formelt øya 11 år etterpå, og avsatte kongedømmet Merina. ​ Da Frankrike overga seg til Tyskland i 1940 ble det dannet en marionettstat i Vichy-regimet. Madagaskar var først under kontroll av Vichy-regimet, men i 1942 overgav den seg til britene. Etter krigen ble Madagaskar levert tilbake til Frankrike. I 1947 startet en nasjonalistisk bevegelse opprør mot Frankrike, men møtte en brutal motstand. Opprøret krevde flere titalls tusen madagassiske liv. Men Madagaskar ble autonom i 1958, før landet ble helt selvstendig 26. juni 1960. ​ Årene etter uavhengigheten har vært preget av politisk ustabilitet, inkludert kupp, voldelig uro og omstridte valg. Et statskupp ble gjennomført i 2009 av president Andry Rajoelina. Rajoelina ble i 2014 avløst av Hery Rajaonarimampianina som satt som president til 2018. Andry Rajoelina vant valget igjen i 2018 og ble satt inn som president januar 2019 (les mer under). ​ Visste du at... Madagaskar er et av de fattigste landene i Afrika med blant annet dårlig helse, dårlig utdanningssystem, økonomiske problemer og underernæring. Madagaskar var en av de siste stedene i verden som ble kolonisert. De første innbyggerne var ikke fra Afrika, men var asiatiske og kom fra Borneo. ​ Madagaskar har et utrolig mangfoldig plante- og dyreliv. Mer enn 90 prosent av dyre- og plantearter på Madagaskar finnes ingen andre steder i verden. Madagaskar skilte seg fra det afrikanske kontinentet for over 80 millioner år siden, noe som førte til utviklingen av sitt unike økosystem og dyreliv. ​ Verdens største produsent av vanilje per 2023 var Madagaskar. Mer enn tre millioner tonn vanilje kom fra dette landet, noe som er mer enn dobbelt så mye som produksjonen til landet på andreplass, Indonesia. De andre fem største vaniljeprodusentene etter Madagaskar og Indonesia er Mexico, Papua Ny-Guinea og Kina. ​ Mange av verdens dyreste safirer er funnet i Madagaskar. ​ Folket i Madagaskar bygger ofte rike, dyre graver for de døde og begrav selv sine kjære med juveler og edle metaller. ​ Arrangerte ekteskap hvor foreldre lover datterens hånd i ekteskap i bytte for penger eller storfe, er tradisjonelt i landet. ​ Kameleoner finnes over hele øya. Det er omtrent 60 arter, og nesten halvparten av verdens kameleoner, finnes på Madagaskar. ​ Madagaskar kalles ofte den «røde øya» på grunn av jordens farge. ​ Øyas bortgjemte bukter og begrenset besøk av europeere gjorde sitt til at Madagaskar en gang var et fristed for hundrevis av pirater. En av dem, kaptein James Misson, grunnla ifølge rykter en anarkistisk koloni på øya Libertatia på slutten av 1700-tallet, mens øya Ile Sainte-Marie utenfor Madagaskars østkyst, ble kalt «Island of pirates» på kart fra den tiden. ​ Madagaskar er kjent som hjemmet til lemurer med over 100 forskjellige arter. Noen av dem, som indri, er verdens største lemurer, mens andre, som aye-aye, har unike tilpasninger og oppførsel. ​ Madagaskar har en fargerik historie med bosetning av folk fra ulike deler av verden, blant annet Indonesia, Afrika og Arabia. Landet ble senere kolonisert av Frankrike og oppnådde uavhengighet i 1960. ​ Malagasy-folket har en rik kulturell arv med tradisjonell musikk, dans, håndverk, festivaler og seremonier. Kulturen er preget av sterke familiebånd, respekt for eldste og en tro på forfedrenes åndelige innflytelse. ​ Det malagasiske kjøkkenet er variert og inkluderer en blanding av afrikanske, asiatiske og europeiske påvirkninger. Ris er grunnleggende i de fleste måltider. ​ Hovedstaden Antananarivo Antananarivo (1,274,225 innbyggere/2018) er hovedstaden på Madagaskar i provinsen med samme navn. Madagaskars hovedstad ligger om lag midt mellom øyas nordligste og sørligste punkt, 145 kilometer fra østkysten. Den ligger på øyas høyslette, om lag 1,275 meter over havet. Selve byen ligger på et fire kilometer langt høydedrag som reiser seg om lag 200 meter over rismarkene nedenfor. Byen er kjent for sitt milde klima. Foto: Rod Waddington, Flickr CC BY-SA 2.0 Landets største havneby Toamasina (325,857 innbyggere/2018) er Madagaskars største havneby, og administrasjonssenter for regionen Atsinanana, og ligger på østkysten av Madagaskar ved Det indiske hav, 215 km nordøst for Antananarivo. Her eksporteres det blant annet kaffe, ris, bananer, vanilje, pepper og nellik. Toamasina ligger 12 kilometer fra Zoological Park of Ivoloina. Byen ble ødelagt av en tornado i 1927 og av en syklon i 1986. Foto: JialiangGao www.peace-on-earth.org, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Kulturelt og intellektuelt senter for hele øya Fianarantsoa (191,776 innbyggere/2018) er en by sør i Madagaskar og er hovedstaden i Haute Matsiatra- regionen. Byen ligger 1 200 meter over havet. Fianarantsoa betyr «god utdannelse» på madagaskisk . Det er et kulturelt og intellektuelt senter for hele øya. Byen har også en av de eldste protestantiske og lutherske katedralene på øya, og det eldste teologiske seminaret i landet. Foto: HoneyGaLe, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Grunnlagt av norsk misjonær Antsirabe (246,354 innbyggere/2018) ligger omtrent 1,500 meter over havet. Klimaet er derfor ganske kjølig i forhold til resten av landet. Byen har årlig et gjennomsnittlig besøk av rundt 30,000 turister. Byen ble grunnlagt av den norske misjonæren TG Rosaas i 1872. Barnehjemmet Akanisoa, som blant annet mottar økonomisk støtte av Det Norske Misjonsselskap og SOS-barnebyer. Foto: Bernard Gagnon, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Oppdrett av kongereker er hovednæringen Mahajanga (246,022 innbyggere/2018) er en by og havn på nordvestsiden av Madagaskar, og ligger ved elvemunningen til Betsiboka. Hovednæring i byen er oppdrett av kongereker. Dette gir ikke mange arbeidsplasser til lokalbefolkningen, men er økonomisk sett en stor næring. Det er etter hvert kommet flere hoteller og bungalower med overnattingsmuligheter for turister. Det er også en god del restauranter i byen. Foto: Francis de Chambure, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Viktig import- og eksportby Toliara (168,756 innbyggere/2018) er en by sørøst i landet, grunnlagt i middelalderen. Som havneby er den en viktig import- og eksportby på Madagaskar. Byen er også en stor turistby med mange strender og hoteller. Foto: Heinonlein, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Nasjonens vugge og et hellig sted Kongehøyden Ambohimanga, 21 kilometer nord for hovedstaden Antananarivo regnes av mange madagaskere som nasjonens vugge og et hellig sted, en status området har hatt i 500 år. Området, som er på 59 hektar ligger 1,468 meter over havet, mens landskapet rundt ligger på cirka 1300 meter over havet. På 1500-tallet, da Ambohimanga først ble bebygd var øya delt inn i småkongedømmer som lokale maktbaser. Området ble oppført som verdensarv i 2001. Foto: Heinonlein, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Mangfoldig by på vestkysten Morondava (53,510 innbyggere/2018) ligger ved Morondova-elven i provinsen Toliara, 750 kilometer fra hovedstaden Antananarivo. Byen er kjent for sine baobab-trær. Innbyggerne, hvorav flertallet tilhører Sakalava-folket, lever av fiske og jordbruk med ris, mais, kassava, bomull og sukker. Byen har beholdt sin muslimske karakter fra de mange innvandrerne av pakistansk, jemenittisk, komorisk og somalisk opprinnelse. Foto: Z thomas, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Statsministerresidens fra 1872 Andafiavaratra Palace, som ligger på den høyeste bakketoppen i Antananarivo, var residensen til statsminister Rainilaiarivony fra Madagaskar, som styrte øyriket i slutten av det 19. århundre. Residensen som ble bygget i 1872 fungerer for tiden som museum. De anslåtte 1.476 gjenstandene av historisk betydning for Madagaskar som ble reddet fra brannen i 1995 på Rova of Antananarivo (det tidligere kongelige palasset), ligger her. Foto: Maky (Alex Dunkel), Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Kampsport fra Madagaskar Moraingy er en kampsport som oppsto under Maroseranana-dynastiet (1675–1896) av Sakalava- riket på den vestlige kyst Madagaskar. Det har siden blitt populært over hele Madagaskar, men spesielt i kystregioner, og har spredd seg til nabolandene i Indiahavet inkludert Réunion, Mayotte, Komorene, Seychellene og Mauritius. Foto: Hery Zo Rakotondramanana, Flickr CC BY-SA 2.0 Den største etniske gruppen Merina-folket er den største etniske gruppen i Madagaskar. Deres opprinnelse er blandet, hovedsakelig med malayo-indonesere som ankom før 500-tallet e.Kr., og mange århundrer senere av arabere, afrikanere og andre etniske grupper. De snakker Merina-dialekten av det offisielle madagaskiske språket på Madagaskar. Foto: Salymfayad, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Det høyeste fjellmassivet i landet Tsaratanana-massivet i den nordlige enden av øya er det høyeste punktet på Madagaskar med Maromokotro som det høyeste fjellet, 2.876 meter over havet. Området er skogkledd uten stier. Å nå toppen tar tre dager fra landsbyen Mangaindrano. Maromokotro er ikke veldig populær blant klatrere og turister på grunn av sin avsidesliggende beliggenhet. Bildet er en del av Tsaratanana-massivet, ikke Maromokotro. Foto: Bat, Flickr Public domain Landets største innsjø Lake Alaotra er den største innsjøen på Madagaskar. Den ligger i Alaotra-Mangoro, en av de mest seismisk aktive regionene i landet i en høyde på 750 meter cirka 100 kilometer fra østkysten. Innsjøen har et areal på 220 km², men blir opp til 350 km² under regntiden. Her er det blant annet madagaskar-ender som er endemisk i landet. Endene er sammen med flere fuglearter i området truet. Flere arter er utryddet i habitatet. Foto: Arnaud DG, Flickr CC BY-SA 2.0 Den lengste elven i landet Mangoky River er en 564 kilometer lang elv i regionene Atsimo-Andrefana og Anosy, den lengste i landet. Den stiger i det sentrale høylandet på Madagaskar og flyter i vestlig retning til kystsletten og renner ut i Mosambik-kanalen. Det er mye jorderosjon langs bredden av elven forårsaket av avskoging som urbefolkningen har stått for i mange tiår. Foto: LeFnake, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Utbredt på Madagaskar Ringhalelemuren (Lemur catta), også kalt «katta», er en halvapene av familien Lemurer og er utbredt sør og sørvest på Madagaskar. Kattaen tilbringer mer tid på bakken enn noen andre nærslekt i familien makier, selv om den også er en ganske dyktig klatrer. Den er svært sosial og lever i flokker på 5–25 individer, med en kjerne av voksne hunner som danner et hierarki seg imellom og står over hannene i rang. Foto:Shutterstock Gjeninnføringsprogram for truede arter Andasibe-Mantadia nasjonalpark er et 155 kvadratkilometer beskyttet område, som ligger omtrent 150 km øst for Antananarivo, bestående hovedsakelig av primær vekstskog i Alaotra-Mangoro-regionen i østlige Madagaskar. Parkens høyde varierer fra 800 til 1.260 meter, med et fuktig klima. Det er satt i gang gjeninnføringsprogram for truede arter i parken, blant annet for lemurarten diadeem sifaka (bildet). Foto: C. Michael Hogan, Wikimedia Commons Public domain Nasjonalpark med unikt artsmangfold Tsimanampetsotsa nasjonalpark er 43.200 hektar stor, og ligger i regionen Atsimo-Andrefana sørvest på Madagaskar. Parken er blant annet kjent for grotten Mitoho Grotto. Mellom 75 og 90 prosent av faunaen og floraen er endemisk. Det er blant annet registrert 112 fuglearter, 39 reptilarter, 185 plantearter og fire ulike typer av lemurider. Som ringhalelemur på bildet. Foto: Maky (Alex Dunkel), Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 75 av 129 fuglearter er endemisk Ankarafantsika nasjonalpark ligger mellom Betsiboka-elven i vest og Mahajamba-elven i øst i regionen Boeny. Parken dekker cirka 1350 km² hektar er for det meste skog, og treslagene er typiske for tørr tropisk skog. Åtte forskjellige arter av lemur bor i parken, og 75 av 129 fuglearter er endemisk i parken, blant annet madagaskisk fiskeørn (bildet). Videre er det mange reptiler som kameleoner, leguaner, slanger og ferskvannsskilpadder. Foto: Frank Vassen, Flickr CC BY 2.0 Adgang bare for vitenskapelige studier Lokobe Strict Reserve er et naturreservat nordvest i landet. Det ligger på sørøstsiden av Nosy Be, en øy utenfor kysten av Madagaskar. Det er spesielt kjent for svarte lemurer og panterkameleoner. Reservatet har et areal på 15,23 km², og ble etablert i 1927. Det er kategorisert av IUCN (Verdens naturunion) som et strengt naturreservat. Disse områdene må være lukket for menneskelig utnyttelse og kun tilgjengelig for vitenskapelige studier. Foto: Charles J. Sharp, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 400 plantearter og mer enn 100 fuglearter Isalo nasjonalpark er en nasjonalpark i Ihorombe-regionen på Madagaskar, i det sørvestlige hjørnet av provinsen Fianarantsoa. Parken har 400 plantearter og mer enn 100 fuglearter. Det er et sandsteinslandskap som er blitt dissekert av vind- og vannerosjon til svaberg, platåer, omfattende sletter og opp til 200 meter dype kløfter. Foto: Rod Waddington, Flickr CC BY-SA 2.0 Seks nasjonalparker er verdensarvområder Andringitra National Park er et beskyttet område i regionen Haute Matsiatra. Parken er en del av Atsinananas regnskoger, en av seks parker som i 2007 ble innskrevet som verdensarvområde. De andre fem parkene er Marojejy, Masola, Zahamena og Andohahela. Parken utgjør tilsammen cirka 20 prosent av øystatens gjenværende regnskogområder. Med unntak av Masoala ligger alle parkene i fjellområder. Foto: Chris - Madagascar Andringitra, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Merkverdig natur og park med truede arter Tsingy de Bemaraha naturreservat ligger vest på Madagaskar, 60 - 80 kilometer fra kysten. Parkens geografi er slående, med steile canyoner, kalksteinsskoger og bratte klipper. Høyden varierer fra 150 til 700 moh. Tsingy de Bemaraha ble innskrvet på UNESCOs verdensarvliste i 1980. Begrunnelsen for verdensarvstatus var naturområder av usedvanlig karakter, og habitat for truede arter. Foto: Zigomar, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Trekker besøkende fra hele verden Avenue of the Baobabs er en samling med adansonia grandidieri, den største og mest kjente av arten baobab-trær, som ligger langs en grusvei mellom byene Morondava og Tsiribhina i regionen Menabe. Det spesielle landskapet med trærne trekker besøkende fra hele verden. Området er et beskyttet naturmonument. Trærne er endemisk for Madagaskar, og en truet art på grunn av utbredelsen av jordbruket. Foto: Rod Waddington, Flickr CC BY-SA 2.0 Mange er truet av utryddelse Arboretum d'Antsokay (Antsokay Arboret) er en botanisk hage 12 kilometer fra byen Toliara. Den ble grunnlagt i 1980 av den sveitsiske amatørbotanikeren Hermann Petignat. Her er det rundt 900 plantearter hvorav 90 prosent er endemisk. 80 prosent av dem anses å ha en medisinsk verdi og mange er truet av utryddelse. Et museum med redskaper og håndverk laget av urbefolkningen er en del av den botaniske hagen. Foto: reibai, Flickr CC BY 2.0 Denne regnskogen er truet av nærområdene Andasibe-Mantadia nasjonalpark er et beskyttet område på 155 kvadratkilometer, som ligger omtrent 150 km øst for Antananarivo. Parken består hovedsakelig av gammel urskog, en regnskog som er habitat for en rekke endemiske sjeldne og truede arter. Parken er truet i første rekke av av at habitat i nærområdet forsvinner, blant annet med kommersiell dyrking av australsk eukalyptus og kinesisk furuskog. Forsvinningen er hovedsakelig på grunn av hogst. Foto: Rod Waddington, Flickr CC BY-SA 2.0 Idyllisk fossefall og badested La Lily Falls er en idyllisk foss og badested som ligger ved byen Ambefy i regionen Itasy. Fossen er 23 meter høy, og ligger ved siden av en rekke små restauranter. Fosen har fått navnet etter en jente med navnet Lily som hadde en ulykke ved elva og forsvant. Foto: Rod Waddington, Flickr CC BY-SA 2.0 Vulkan ved tre innsjøer Mont Passot er en vulkan på øya Nosy Be. Fjellet har en høyde på 329 meter over havet, det høyeste punktet på øya etter Mont Lokobe. Vulkanen er oppkalt etter den franske kapteinen Pierre Passot som annekterte Nosy Be i 1841. Vulkanen ligger vest på øya, og er omgitt av flere innsjøer, inkludert den største innsjøen Nosy Be, Amparihibe og den tilstøtende innsjøen Antsidihy, Foto: Steve, Flickr CC BY-SA 2.0 291,000 turister i 2018 Madagaskar registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 291,000 turister i 2018, og omsatte for cirka 879 millioner amerikanske dollar i sektoren. Til tross for et høyt potensial for turisme, er turisme i Madagaskar underutviklet. Landet har fantastiske turistattraksjoner, men infrastrukturen er dårlig. Det finnes allikevel noen hoteller som er veldig gode, blant annet Andilana Beach Resort på Nosy Bee. Foto: andilanaresort.com Var en populær øy for pirater Nosy Boraha, tidligere kjent som Île Sainte-Marie, er en øy utenfor østkysten av Madagaskar. Hovedbyen er Ambodifotatra. Kanalen mellom Nosy Boraha og Madagaskar er kjent for hvalsafari. Øya var en populær base for pirater. Det startet i 1691 med en rekke legendariske pirater. Turismen spiller en stadig viktigere rolle på øya. Det er rekke hvite sandstrender. Foto: Antony Stanley, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 En av de mest populære Mahavelona, også kjent som Foulpointe, er en by som ligger på østkysten av Madagaskar, sør for munningen av elven Onibe og 58 kilometer nord for havnebyen. Toamasine. Mahavelona er i dag en av de mest populære turistmålene i Madagaskar på grunn av sine strender som er beskyttet av korallrev 150 meter utenfor byen, og for sjarmerende små hotell og bungalower. Alt fra det mest luksuriøse til det enkleste med rimelige priser. Foto: Souvaroff, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Enkelt øyliv nordvest for Madagaskar Nosy Komba er en liten vulkansk øy ved Nosy Be nordvest for Madagaskar. Øya har en diameter på åtte kilometer og høyeste punkt er vulkanen Antaninaomby, 622 meter over havet. Det er hjemmet til mange lemurer, ansett som hellige av øyfolket. En viktig inntekt for øya er produksjon av broderte duker. Fiske er også levebrød. Ris dyrkes i fjellet. Det er noen supermarkeder, restauranter og barer på øya, og det er mulig å leie rimelige bungalower. Foto: Jean-Louis Vandevivère, Flickr CC BY-SA 2.0 Madagaskars største turistdestinasjon Nosy Be er en øy og et distrikt i regionen Diana på nordkysten av landet. Nosy Be betyr «stor øy» på gassisk. Dette er Madagaskars største turistdestinasjon. Øyas største by heter Andoany, også kjent som Hell-Ville. Foto: Tatogra, Flickr CC BY-SA 3.0 Område med flotte strender Ifaty og Mangily er to landsbyer 30 kilometer nord for byen Toliara som ligger veldig nær hverandre. Navnene Ifaty og Mangily brukes ofte synonymt selv om de er to uavhengige landsbyer. Ifaty var opprinnelig en fiskerlandsby, men gunstig beliggenhet og flotte strender bidro til at infrastrukturen for turismen kom i gang på 1970-tallet. Det er en rekke gode hytter hoteller og hytter i området. Bildet er av Mangily beach. Foto: Bernard Gagnon, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

Fakta Nederland Nederland er kjent for å være et land der folk er direkte, ærlige og inkluderende. Carice van Houten (1976 - ) Nederlandsk skuespiller Portrett:Floris Looijesteijn , Wikimedia Commons Public domain Illustrasjonsfoto: holland.com/mediakit H istorisk glimt Nederlands historie går tilbake til antikken (fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.). De sørlige delene av landet ble da en del av Romerriket. Etter Romerrikets fall ble området en del av Karl den stores imperium, senere en del av det frankiske riket, etterfulgt av det tysk-romerske riket fram til 1500-tallet da landet kom under Spania. Under den tysk-romerske keiseren og spanske kongen Karl V var området en del av De sytten nederlandske provinsene, der også mesteparten av dagens Belgia var med. ​ Åttiårskrigen var en konflikt som fant sted i Nederlandene , det vil si det nåværende Nederland , Belgia og Luxembourg , fra 1568 til 1648 . Konflikten var basert på nederlendernes ønske om uavhengighet fra den habsburgiske kongen av Spania . Opprørene og den etterfølgende selvstendighetskampen er også blitt kalt Den nederlandske frihetskrigen. Nederland ble anerkjent som selvstendig stat under fredsforhandlingen i 1648. Landet ble i ettertid okkupert av Napoleon, men under fredsoppgjøret i 1815 ble Nederland igjen en selvstendig stat. Etter hvert vokste landet til å bli en av de største maktene innen sjøfart og handel i det 17. århundre. Landet etablerte kolonier og handelsstasjoner over hele verden i denne perioden, som blir kalt den nederlandske gullalderen. ​ Landet holdt seg nøytralt under første og andre verdenskrig, men ble likevel okkupert av Tyskland i 1940. Kongehuset og regjeringen flyktet til Storbritannia. ​ Mark Rutte har vært statsminister i Nederland siden oktober 2010. I juli 2018 ble Rutte et tema i de internasjonale nyhetene på grunn av at han avbrøt og motsa president Donald Trump under et møte med pressen i Det hvite hus. Han fikk også mye oppmerksomhet etter en parlamentarisk debatt 9. september 2020 der Rutte foreslo at EU kunne oppløses og omformes uten Polen og Ungarn, på grunn av at disse landenes regjeringer er i ferd med å bryte ned rettsstaten. ​ V isste du at... Wilhelmus, den nederlandske nasjonalsangen, er den eldste i verden. Tekst og og musikk er fra det 16. århundre. ​ Nederland rangeres på førsteplass som den mest sunne og næringsrike maten blant 125 land i en Oxfam-rapporten. Frankrike og Sveits er ledende i verden. ​ Nederland har 37.000 kilometer med sykkelstier, Amsterdam har 1281 broer og Rotterdam er en av de største havnene i verden. ​ Nederlenderne var de første i verden (2001) til å legalisere homofilt ekteskap. ​ Nederlandske menn er de høyeste i verden med en gjennomsnittlig høyde på 182.5 centimeter, mens nederlandske kvinner rangerer som nummer to i verden med en høyde på 169 centimeter ​ Gin ble oppfunnet av hollenderne og introdusert til britene. Gin ( Sjenever ) ble oppfunnet i det 16. århundre. ​ Det er over 1000 vindmøller fra cirka 1850 i Nederland. Den Kinderdijk-området er på UNESCOs verdensarvliste med 19 tradisjonelle vindmøller ​ Den nederlandske regjeringen har planer om å forby salg av bensin- og dieseldrevne biler i 2025. Å fremme grønn energi er vedtatt av underhuset, men trenger å bli ratifisert av Senatet. Regjeringens mål er at landet bare skal bruke elektriske biler. ​ «Wilhelmus van Nassouwe » som er landets nasjonalsang ble ikke offisiell hymne før i 1932, men musikken kan dateres tilbake til 1572. Dette gjør sangen til den eldste nasjonalsangen i verden, Det er usikkert knyttet til teksten, men det hevdes at den er omlag 400 år gammel. ​ Narkotika er ikke så lett tilgjengelig som tidligere. Cannabis er avkriminalisert, men å selge til utlendinger ble ulovlig i 2012, også på kaffebarer. Men denne loven håndheves ikke Amsterdam eller Rotterdam . Politiet ignorerer som regel offentlig besittelse av mindre enn fem gram (30g i privat) eller dyrking av under fem planter da dette anses personlig bruk. ​ CDer, DVDer og Blu-Ray ble oppfunnet i Nederland. Philips som er et stort nederlandsk selskap,utviklet CDer i 1979 i et samarbeid med Sony. ​ Nederlenderne er kjent for tresko som er et tradisjonelt fottøy som dateres tilbake til 1200-tallet. Men de fleste nederlandske innbyggere bruker dem ikke i dag, bortsette fra at noen bruker dem på landet, utenfor de store byene. Skoene har i stedet blitt et turistikon. Nederland produserer hvert år omlag seks millioner tresko som suvenirer. Hovedstad Amsterdam ​ Etniske grupper Nederlendere 80.7%, EU-innbyggere 5%, indonesere 2.4%, tyrkere 2.2%, surinamesere 2%, marokkanere 2%, karibiere 0.8%, andre 4.8% (2008) ​ Språk Nederlandsk (offisielt), frisisk (offisielt) ​ Religion Romersk-katolske 28%, protestanter 19%, muslimer 5%, andre 6%, ingen 42% (2009) ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Monarki ​ Areal 41,500 km² ​ Nasjonaldag 27. april ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Nederland Tasteatlas International Cuisine ​ Utvalgte aviser De Telegraaf de Volkskrant ​ Offisielt nettsted for turisme Holland.com ​ UDs reiseråd Nederland ​ Nødnummer Alle nødetater 112 ​ Luftforurensning - IQAir ​ FN-sambandet - Landstatistikk ​ Transparency International Korrupsjonsindeksen Vision of humanity - Fredsindeksen Menneskerettigheter - Amnesty International Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen ​ Hovedstaden Amsterdam Amsterdam (1,114,745 innbyggere/2018) er den offisielle hovedstaden, og den største byen i Nederland. Til tross for at Amsterdam er titulær hovedstad i landet, er Haag residensby for statsoverhodet. Også landets parlament og regjering sitter i Haag, og alle ambassader. Amsterdam har en bykjerne med mange kanaler, og ble grunnlagt rundt en demning i elven Amstel, som også har gitt byen navnet. Amsterdams tidligste historie kan spores til 1200-tallet. Foto: Piotr Chrobot, Unsplash Regjeringsete og Haag-domstolen Haag (803,835 innbyggere/2018) er den tredje største byen i Nederland etter Amsterdam og Rotterdam. Den er sete for Nederlands regjering, parlament, den kongelig residensen, høyesterett og diplomati (Amsterdam er konstitusjonell hovedstad). Haag er også sete for Den internasjonale domstolen (Haagdomstolen). Haag ble grunnlagt i 1248 av Vilhelm II, greve av Holland og konge av Tyskland. Foto: Roman Boed, Flickt En av verdens største havner Rotterdam (829,875 innbyggere/2018) er den nest største byen i Nederland. Havnen i Rotterdam er den største i Europa og var verdens travleste havn fra 1962 til 2004, da Shanghai overtok denne posisjonen. Rotterdam har blitt verdensberømt på grunn av sin moderne og banebrytende arkitektur. Foto: Rene Mensen, Flickr CC BY 2.0 Utdanningsinstitusjonene er grunnlaget for byen Utrecht (382,520 innbyggere/2018) er en by og kommune i provinsen Utrecht. Romerne grunnla Utrecht som en militærforlegning omkring år 50 e.Kr. Utrecht er hjemsted for Universitetet i Utrecht, Nederlands største universitet, og for en rekke andre læresteder for høyere utdannelse. Økonomien i Utrecht avhenger for en stor del av de flere store institusjonene som ligger i byen. Foto: Denise Jans, Unsplash Kjent for Maastricht-traktaten Maastricht (118,250 innbyggere/2018) har også fått en sentral plass i Europas nyere historie ved at man her, i 1992, underskrev Maastricht-traktaten som omdannet Det europeiske fellesskap (EF) til Den europeiske union (EU). Det ble enighet om ikke bare å ha en politisk, men også en økonomisk og monetær union som blant annet la grunnlaget for innføring av en felles valuta, euro (€). Foto: Dimitris Karagiorgos, Flickr Lyspærefabrikk ble en av verdens største Eindhoven er en by og kommune i provinsen Noord-Brabant. Byen ble først nevnt i skriftlige kilder i 1232, den gang en liten by med om lag 170 hus innenfor festningsvoller. Store deler av byen ble ødelagt av bombing under 2.verdenskrig. Gjenoppbyggingen etterlot få historiske rester og byen ble bygd opp igjen med mange høyhus. Byens industri er viktigste næringsvei, blant annet lyspærefabrikken Philips som vokste til å bli en av verdens største elektronikkbedrifter. Foto: Omar Ram, Unsplash Kjent for sine kanaler, øyer og broer Kanalene i Amsterdam var et prosjekt for å få hovedstaden i Nederland, Amsterdam til å bli en ny «portby». Det ble bygd på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet. Det er et komplisert nettverk av kanaler til vest og sør fra den historiske gamlebyen, og havnen fra middelalderen som omringet gamlebyen. Kanalene består av over 100 kanaler, omkring 90 øyer og 1600 broer. De ble i 2010 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Foto: Kent Wang, Flickr CC BY-SA 2.0 Dampdrevet pumpestasjon Wouda pumping station er en pumpestasjon i kommunen De Friese Meren, den største dampdrevne i verden. Dronning Wilhelmina åpnet stasjonen 7.oktober 1920. Pumpestasjonen ble i 1998 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Foto: Bertknot, Flickr CC By-SA 2.0 Et av de mest kjente slottene i Nederland Muiden Castle ligger ved munningen av elven Vecht, omtrent 15 kilometer sørøst for Amsterdam. Det er et av de mest kjente slottene i Nederland og omtalt i mange TV-show om middelalderen. Det bly bygd rundt 1285 og er restaurert flere ganger, siste gang i 1999. Rundt slottet er det blant annet en restaurert grønnsakshage og en urtehage. Foto: Tim Schroder, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 nl Beskrives som det mest luksuriøse i landet De Haar Castle ligger i Utrecht. Den eldste bygningen som er registrert er fra 1391. I 1482 ble slottet brent ned og murene ble ødelagt, bortsett fra delene som ikke hadde en militær funksjon. Disse delene ble trolig innlemmet i slottet da det ble gjenoppbygd tidlig på 1500-tallet. Slottet beskrives som det mest luksuriøse i landet, har 200 rom og 30 bad, hvorav bare et lite antall i første etasje har blitt åpnet for publikum. Foto: Jan Koning, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 nl «Most Haunted» sjekket spøkelser Doorwerth Castle er et middelalderslott som ligger ved elven Rhinen nær byen Arnhem (110,245 innbyggere/2018). Et opprinnelig slott, trolig bygd i tre, er først nevnt i 1260.Dette brant ned. Slottet ble kontinuerlig utvidet på 1300-tallet. I 1944 ble det betydelig skadet av nazistene under 2.verdenskrig. I 2004 ble slottet undersøkt for spøkelser som angivelig hjemsøkte det av det britiske paranormale TV-showet «Most Haunted». Foto: Vincent van Zeijst, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Flest vindmøller i Nederland Kinderdijk er en landsby, rundt 15 km øst for Rotterdam. Området er spesielt kjent for vindmøllene langs vannkanalene. Vindmøllene i området ble bygd på 1700-tallet for å drenere polderen. Kinderdijk ble før ofte oversvømt. De 19 vindmøllene ved Kinderdijk er den største gruppen av vindmøller i Nederland og er et av landets best kjente turistmål. I 1997 ble de ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Foto: Vishwas Katti, Unsplash Mistet status som øy da stedet ble drenert Schokland er en tidligere øy i Zuiderzee, men mistet sin status som øy da Noordostpolderen ble drenert i 1942. Restene av øya vises ved en svakt hevet område i polderen og ved den delvis bevarte muren ved den tidligere bredden i Middelbuurt. Schokland var det første stedet som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste (1995). Foto: Hanno Lans, Flickr CC BY2.0 Vest-Europas største innsjø IJsselmeer er en kunstig innsjø på grensen mellom provinsene Noord-Holland, Friesland og Flevoland nordvest i Nederland. Innsjøen har en overflate på 1 100 km² og er dermed Vest-Europas største. På grunn av betydelige mengder vann fra Rhinen som kom fra elven IJssel til IJsselmeer, fungerer den stengte bukten som et stort ferskvannsreservoar, og som en kilde for jordbruk og drikkevann. Utløpsslusene i Afsluitdijk regulerer vannstanden. Foto: FaceMePLS, Flickr CC BY 2.0 Høyest i europeiske Nederland - 322,7 meter Vaalserberg er en 322,7 meter høy ås og det høyeste punktet i den europeiske delen av Nederland. Berget ligger i kommunen Vaals, om lag tre kilometer vest for den tyske byen Aachen. Frem til 10. oktober 2010 var Vaalserberg det høyeste punkt i hele Kongeriket Nederlandene, helt til De nederlandske Antiller ble oppløst og Mount Scenery (877 moh.) på Saba ble en del av kongeriket. Foto: Xamos, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 26,000 besøkende hver dag Tulipanene ble innført fra Asia på 1500-tallet, og kom først til Holland. Landet er i dag verdenskjent for sin tulipanproduksjon, og verdens største blomstereksportør. Keukenhof i byen Lisse er en av verdens største blomsterhager. Keukenhof er viden kjent for sine tulipaner, den har også mange andre blomster, inkludert hyasinter, påskeliljer, liljer, roser, nelliker og iris. I 2019 besøkte 1,5 millioner mennesker Keukenhof, 26,000 besøkende per dag. Foto: Luu, Wikimedia Commons Public domain Til minne om Anne Frank Anne Frank-huset, Prinsengracht 263, er stedet i Amsterdam der jøden Anne Frank sammen med sin familie, en vennefamilie og en eldre mann gjemte seg for jødeforfølgerne under den andre verdenskrig da Tyskland okkuperte Nederland. Huset er et museum i dag. Foto: RNW.org, Flickr CC BY-ND 2.0 Permanent utstilling om romforskning European Space Research and Technology Centre (ESTEC) i byen Noordwijk (24,300 innbyggere/2018) er den europeiske romfartsorganisasjonens hovedsenter for teknologiutvikling og testsenter for romskip og romteknologi. Hos ESTEC jobber rundt 2500 ingeniører, teknikere og forskere. Space Expo er romfartsorganisasjonens besøkssenter som har en permanent utstilling om romforskning. Foto: Jan Van Haarlem/ ESA, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 igo Opp i denne krana er det fem suiter Suitene på Crane Hotel Faralda på havna i Amsterdam er kanskje ikke noe for dem med høydeskrekk. Med gatekunst og containere som nærmeste naboer er en ombygd havnekran et hotell med fem suiter med flott utsikt over byen. Prisen for en natt er 600 euro. Foto: Fred Romero, Flickr CC BY 2.0 Fra piratvirksomhet i Nordsjøen til restaurant Restaurant Rem Eiland i Amsterdam er i seg selv en uvanlig restaurant i et 80 meter høyt tårn, men fortiden er kanskje vel så snodig. Plattformen som lå i internasjonalt farvann i Nordsjøen har en fortid fra 1964 som lokalisering for en piratdrevet radio- og tv-kanal. Etter fire måneders drift ble den stengt av den nederlandske marinen som bordet plattformen. Fram mot 2006 ble den brukt som statlig målestasjon for temperaturer og saltnivå. Foto: Apus apus, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 En stabel med mange hus er blitt til hotell Inntel Hotel Zaandam i byen Zaandam (76,804 innbyggere/2017) åpnet i 2010, og har en spesiell arkitektur med at det er nesten 70 hus som er stablet oppe på hverandre. Hotellet har vært på toppen av en CNNs liste med de meste uvanlige hotellene i verden. Foto: Mikroturisme , Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Det største og mest kjente red light-distriktet De Wallen er det største og mest kjente av red light-distriktene i Amsterdam, og en stor turistattraksjon. Området har nærmere 300 ett-romsleiligheter, som hovedsakelig ligger i sidegater og alléer, der kvinner tilbyr seksuelle tjenester, fra vinduer, vanligvis opplyst med rødt lys. Stedet har også en rekke barer, pornobutikker, stripteaseklubber, sex-museer, cannabismuseer, og en rekke kaffebarer som selger marihuana. Foto: Free On Line Photos, Wikimedia Commons, Copyrighted free use Instagram-favoritt med enormt turistbesøk Landsbyen Giethoorn i provinsen Overijssel er kjent som «Venezia i Nederland», et samfunn med ni kilometer kanaler, 170 trebruer og sykkelveier. Stedet ble kjent gjennom filmkomedien «Fanfare» i 1958. I 2015 fikk stedet nok stemmer til å være med på den internasjonale utgaven av spillet «Monopol» sammen med byer som London og New York. Alt dette har bidratt til mye turistbesøk, blant annet av mer enn 200,000 kinesere i året. Foto: Bob Denaro, Flickr CC BY 2.0 En av de eldste fornøyelsesparkene i verden Efteling i byen Kaatsheuvel er den mest populære fornøyelsesparken i Nederland. Parken har de siste årene hatt mer enn fem millioner besøkende hvert år. Attraksjonene gjenspeiler elementer fra gamle myter og sagn, eventyr, fabler og folklore. Parken åpnet i mai 1952. Den utviklet seg fra en naturpark med en lekeplass og en eventyrskog til en temapark i full størrelse. Det er den største fornøyelsesparken i Nederland og en av de eldste fornøyelsesparkene i verden. Foto: efteling.com - press Her kan du se Nederland i miniatyr Madurodam er en miniatyrby som ligger i Haag. Byen er bygget i målestokk 1:25. Hvert år besøker rundt 100.000 turister museet. Madurodam er oppkalt etter George Maduro, en nederlandsk motstandsmann fra 2.verdenskrig, og har eksistert siden 1952. I miniatyrbyen er det berømte nederlandske bygninger og landskap. Foto: Cqui, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.5 Det eldste i Nederland Teylers Museum er et kunst-, naturhistorisk og vitenskapsmuseum i byen Haarlem (204,570 innbyggere/2018), grunnlagt i 1784 som et senter for samtidskunst og vitenskap. Pieter Teyler var en velstående kledehandler og bankmann av skotsk avstamning, som testamenterte sin formue for å fremme religion, kunst og vitenskap. Museet er det eldste i Nederland, og hadde 137.000 besøkende i 2019. Foto: Teylers Museum, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Til minne om katten John Pierpont Morgan Kattenkabinet er et privateid kunstmuseum i sentrum av Amsterdam dedikert til katten innen kunst. Den ble grunnlagt i 1990 av nederlenderen William Meijer for å hedre minnet om katten hans John Pierpont Morgan. Samlingene inkluderer malerier, tegninger, skulpturer, fotografier og plakater av blant andre Sal Meijer, Henriëtte Ronner-Knip, Tsuguharu Foujita, Théophile Steinlen og Ed van der Elsken. Museet ligger i et hus bygget i 1667 på Herengracht 497. Foto: Jorge Royan, Flickr CC BY-SA 3.0 En av verdens eldste private samlinger Louwman Museum er et bilmuseum i Haag. Museet inneholder en av verdens eldste private samlinger. Den ble startet i 1934 av den daværende Dodge- importøren Pieter Louwman. Utstillingen har rundt 300 biler. Her finner du verdens største samling av biler bygget før 1910, flertallet av de gjenværende bilene bygget av den originale Spyker og en rekke luksus- og sportsbiler. Bygningen består av tre etasjer og mer enn 10.000 m² utstillingsareal. Foto: Alf van Beem, Wikimeia Commons Public domain 20,129,000 turister i 2019 Nederland registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 20,129,000 turister i 2019, og omsatte for cirka 25,85 milliarder amerikanske dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 2,8 prosent av bruttonasjonalproduktet.De L'Europe Amsterdam er et femstjerners hotell som ligger ved elven Amstel i sentrum av Amsterdam. Siden 2012 har hotellet fra 1896 huset restauranten Bord'Eau Restaurant Gastronomique med Michelin-stjerne. Foto: Blanca ras, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 En av de største pubene i Europa Drie Gezusters er en restaurantkjede som eies av gründeren Sjoerd Kooistra. Kjeden stammer fra kafeen med samme navn, som ble åpnet i Groningen i 1972. Drie Gezusters i Groningen var den første store suksessen for Kooistra. Den består av flere bygninger med fem forskjellige innganger og ti ulike konsepter med 20 barer og en kapasitet for 3700 mennesker. Dette gjør stedet til en av de største i Europa. Foto: Hardscarf, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Historisk bygning ble til hotell Hotel New York i Rotterdam er basert i den tidligere kontorbygningen til Holland America Lines. Det ble brukt som midlertidig innkvartering for europeiske emigranter på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hotellet åpnet i 1993, og har 72 rom, hvorav to ligger i de to tårnene. I tillegg til konferanserom, er det også en restaurant med 400 sitteplasser. Foto: Quistnix, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.5 Det eldste hotellet i Nederland Grand Hotel de Draak er det eldste hotellet i Nederland og ligger i det historiske sentrum av byen Bergen op Zoom. Bygningen kan spores tilbake til før år 1397, hvor en brann la mye av Bergen op Zoom i aske. I 2013 forårsaket en stor brann fra en badstue i 1. etasje mye skade inne, men den ble raskt rekonstruert. Grand Hotel de Draak har 62 hotellrom. Foto: Rijksdienst voor het Cultureel Erfgoed, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 En av de mest populære i landet Zandvoort (15,550 innbyggere/2018) ligger i Nord-Holland, 24 kilometer fra Amsterdam, er en strand som er en av de mest populære strendene i landet. Her er det mange restauranter, barer og en nudiststrand. Nederland har en rekke lange strender med behagelig sand. Zandvoort aan Zee, Scheveningen, Texel og Stenen Hoofd for å nevne noen. Foto: CityCandys, Flickr CC BY-ND 2.0 Hovedstaden i Curaçao CURACAO - Willemstad (136,660 innbygger/2011) er hovedstaden i Curaçao og den største byen i De små Antiller. Sammen med Nederland, Aruba og Sint Maarten utgjør Curaçao det Kongeriket Nederlandene. Willemstad ble grunnlagt i 1634, da nederlenderne erobret Curaçao fra Spania. Willemstads bysentrum ble erklært som verdensarvsted av UNESCO i 1997. Foto: Terry Ott, Flickr Høyeste fjell i Kongeriket Nederlandene SABA/KARIBIA - Mount Scenery er en sovende vulkan på 877 meter på øya Saba i Karibia. Saba er ei lita øy i Karibia som fra 2010 er en kommune med særstatus i Nederland. Toppen er det høyeste punkt i Kongeriket Nederlandene. Mount Scenery er toppen av stratovulkanen som utgjør øya Saba. Den har en tursti til toppen, som er en av Sabas største turistattraksjoner. Foto: Richie Diesterheft, Wikimedia Commons CC By-SA 2.0 En av de farligste i verden SABA/KARIBIA - Juancho E. Yrausquin Airport er en flyplass som har den korteste kommersielle rullebanen i verden, bare 400 meter lang. Flyplassen har et lite fjell på den ene siden, og bratte klipper mot sjøen i begge endene av rullebanen. Flyplassen betegnes av mange som en av de farligste i verden. Den betjenes av det lokalt eide flyselskapet Winair som bruker Twin Otter på flyruten. Foto: Richie Diesterheft, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Hovedstaden i Sint Maarten SINT MAARTEN - Philipsburg (1,894 innbyggere/2017) er hovedstaden i Sint Maarten, et av de fire landene som utgjør Kongeriket Nederland. Sint Maarten består av den sørlige delen av øyen Saint Martin. Den nordlige delen tilhører Frankrike. Nederland tok kontroll over i 1631. Philipsburg ble grunnlagt i 1791 av skotten John Philips, som var i nederlandsk tjeneste. Foto: David Stanley, Flickr CC BY 2.0 Hovedstaden på Aruba ARUBA - Oranjestad (28,294 innbyggere/2010) er hovedstaden på Aruba, et av landene i Kongeriket Nederlandene. Byen har navn etter det nederlandske kongedynastiet, huset Oranien. Aruba ligger like utenfor kysten av Venezuela, og ble kolonisert av nederlenderne i 1636. Større deler av Arubas økonomi baserer seg på turisme, særlig turister fra USA. I tillegg er oljeraffinerier viktige for landets økonomi. Foto: oberbayer, Flickr CC BY-ND 2.0

Fakta Guatemala Vi er ikke myter fra fortiden, ruiner i jungelen eller dyreparker. Vi er mennesker og ønsker å bli respektert, ikke være ofre for intoleranse og rasisme. Rigoberta Menchu (1959 - ) Menneskerettighetsaktivist, politiker og nobelprisvinner fra Guatemala Hovedstad Guatemala by ​ Etniske grupper Mestis (blanding av spansk og urbefolkning) og Europeere 60.1%, maya 39.3% (k'iche 11.3%, q'eqchi 7.6%, kaqchikel 7.4%, mam 5.5%, andre 7.5%) ikke-maya, ikke-mestis 0.15% (xinca (urbefolkning, ikke-maya), garifuna (blanding vest- og sentral afrikansk, karibisk urbefolkning og arawak)), andre 0.5% (2001) ​ Språk Spansk (offisielt) 68.9%, maya språk 30.9% (k'iche 8.7%, q'eqchi 7%, mam 4.6%, kaqchikel 4.3%, andre 6.3%), andre 0.3% (inkludert xinca og garifuna) (2001), (Det er 23 offisielt anerkjente urspråk, inkludert 21 mayaspråk, xinca og garifuna) ​ Religion Romersk-katolske, protestanter, mayareligioner ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Befolkningsframskriving ​ Styreform Republikk ​ Areal 108 890 km² Nasjonaldag 15. september ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Grenada Tasteatlas International Cuisine ​ Utvalgte aviser elPeriódico Diario de Centro América ​ Offisielt nettsted for turisme Visit Guatemala ​ UDs reiseråd Guatemala ​ Nødnummer Alle nødetater 110. Lokalt turistpoliti kan kontaktes på telefonnummer 1500 ​ Luftforurensning - IQAir ​ Menneskerettigheter - Amnesty International ​ Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FN-sambandet Landstatistikk ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen Transparency International Korrupsjonsindeksen ​ The Global Economy - «Lykkeindeks» Vision of humanity - Fredsindeksen ​ Portrett: Surizar, Flickr CC BY 2.0 Illustrasjonsfoto: Nico Boersen , Pixabay Historisk glimt Før de første europeere ankom, var Guatemala landet til maya-folket. Her kom matematikere opp med begrepet null, astronomer utviklet en solkalender, og skriftlærde oppfant et 850-ords hieroglyfisk ordforråd som forskere anser som verdens første avanserte skriftsystem. Mayaene hadde samtidig en monumentalarkitektur (pyramider) av stein. I motsetning til inkaene i Peru hadde mayaene ingen sentralisert hersker. I stedet besto sivilisasjonen av en serie uavhengige bystater, vanligvis styrt av arvelige konger, ofte i krig med hverandre. Den mest berømte bystaten er Tikal, i den nordlige Petén-regionen. Bevis for menneskelig tilstedeværelse i Maya-regionen går helt tilbake til 1000 f.Kr. På høyden av utviklingen kan så mange som ti millioner mayaer ha bebodd det som nå er Guatemala, Belize, Mexicos Yucatán-halvøya og deler av Honduras og El Salvador. Ingen vet med sikkerhet hva som førte til nedgangen til den klassiske maya-tiden, men et sted rundt 900 e.Kr. gikk samfunnet deres inn i en alvorlig og rask nedgang. Hungersnød, krigføring, avskoging, klimaendringer og religiøs profeti er alle nevnt som mulige årsaker. ​ På sin fjerde og siste reise til den nye verden i 1502 seilte Christopher Columbus forbi den karibiske kysten av Guatemala på vei til Panama, men landet ikke. Spania tok herredømmet med brødrene Gonzalo de Alvarado og Pedro de Alvarado som fikk i oppdrag å erobre området. Mange maya-folk døde som en følge av nye sykdommer som spanjolene tok med seg fra Europa. Guatemala erklærte seg som selvstendig fra Spania den 15. september i 1821 som en del av keiserriket Mexico. To år senere abdiserte keiser Agustín I, og Guatemala brøt ut og ble en del av den Sentral-Amerikanske Føderasjon (Federacion de Estados Centroamericanos). Føderasjonen ble oppløst etter en borgerkrig fra 1838 til 1840, og Guatemala ble helt selvstendig i 1838. ​ USA fikk mye makt etter selvstendigheten med delaktighet i plantasjer, landets viktigste inntektskilde. En sentral aktør i dette spillet var United Fruit Company som hadde stor innflytelse på den økonomiske og politiske utviklingen i flere latinamerikanske land. Politisk uro førte til et USA-støttet militærkupp i 1954. Ustabiliteten fortsatte og ledet til en borgerkrig som startet i 1961, en krig som varte i 36 år og drepte over 200.000 mennesker, i første rekke urbefolkningen. Krigen er den lengste i latinamerikansk historie. Etter en fredsavtale i 1996 har landet fortsatt store problemer omfattende kriminalitet, vold, korrupsjon og store politiske omveltninger. ​ Jimmy Morales ble i 2015 valgt til president i Guatemala med 72 prosent av stemmene. Valget fant sted en måned etter at president Otto Perez Molina gikk av og ble arrestert beskyldt for å lede et korrupt nettverk av politikere og tollmyndigheter. ​ Alejandro Giammattei ble i 2019 valgt til Guatemalas president. Giammattei stilte til presidentvalg første gang i 2007 og deltok deretter også ved presidentvalgene i 2011 og 2015. Giammatteis program i presidentvalgkampen i 2019 la vekt på at det måtte skapes arbeidsplasser for å bekjempe fattigdom og migrasjon. Han ville endre migrasjonsavtalen med USA som innebærer at Guatemala tar tilbake migranter fra Honduras som har reist via Guatemala. Han la vekt på kamp mot korrupsjon og bekjempelse av kriminalitet og vil gjenoppta utøvelsen av dødsstraff. ​ Visste du at... Guatemala stammer sannsynligvis fra nahuatl-ordet «quahtlemallan», som betyr «land med mange trær». Nahuatl, også kalt aztekisk eller meksikansk, er et språk, eller en gruppe uto-aztekiske språk, som snakkes av i overkant av 1,5 millioner mennesker i Mexico. Guatemala var en del av keiserriket Mexico i perioden 1821 til 1823. ​ Selv om spansk er det offisielle språket og det som er mest nyttig i hele landet, er det mange andre språk som snakkes i Guatemala. De 21 maya-samfunnene har hvert sitt språk, og mange er fortsatt mye brukt i dag. Det er mer enn 30 vulkaner i Guatemala. Av disse er Tajumulco den mest bemerkelsesverdige vulkanen. Tre av vulkanene er aktive - Fuego, Pacaya og Santiaguito. ​ Tradisjonell mat i Guatemala i dag er fortsatt basert på tradisjonell mat spist av mayaene. Kostholdet deres er i stor grad basert på mais, bønner og chili. ​ Guatemala var i 2020 ifølge The Observatory of Economic Complexity (OEC) den femte største eksportøren av bananer. Landet har 6,3 prosent av verdensmarkedet med en omsetning på 955,6 millioner dollar. ​ Ifølge Elevencoffees var Guatemala i 2020 den 11. største produsenten av kaffe i verden med 216,000 tonn. Brazil var den største med 3,558,000 tonn. ​ Mayaene, toltekerne og aztekerne startet å kultivere kakao for 3,000 år siden. Kakaoen ble i første rekke brukt som drikke uten tilsetning av sukker. Mayaene fra Guatemala brukte kakaobønner som valuta da kolonistene kom til landet. ​ Guatemala har 252 våtmarksområder knyttet opp mot 100 elver, 61 laguner, fem innsjøer og tre sumper. ​ Rigoberta Menchú Tum (født i1959 i Chimel ) er en prisbelønt rettighetsaktivist og politiker fra Guatemala. Hun er maya og kjemper for urbefolkningers rettigheter, særlig i Guatemala, men også globalt. Rigoberta Menchú ble tildelt Nobels fredspris i 1992 og Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid i 1998. Bøkene «Jeg, Rigoberta Menchu» og «Crossing Borders» omhandler henne og hennes arbeid. ​ Begravelser i Guatemala skjer så snart personen er død. Det er tradisjonelt å ha en begravelse raskt for å bidra til at personens sjel kan gå så fort som mulig til himmelen. Hovedstaden Guatemala by Guatemala (923,392 innbyggere/2018) by er hovedstaden og den største byen. Byen er også det mest folerike området i Mellom-Amerika. Det anslås at innbyggertallet er rundt en million mennesker. Byen ble nesten fullstendig ødelagt av jordskjelvene 1917–18 . Rekonstruksjoner etter jordskjelvene har resultert i et mer moderne arkitektonisk landskap. Foto: Rene Hernandez, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 By med mange store industriselskap Mixco (463,019 innbyggere/2018) er en by og kommune i departementet Guatemala, og har blitt en del av hovedstadens storbyområde. Byen ligger omtrent 17 kilometer vest for sentrum av Guatemala by, i en høyde på 1,788 meter over havet. Mange større industri- og serviceselskaper er etablert i byen, noen av dem er multinasjonale. Foto: Carolina Regalado de Rivera, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Har rundt 100 fabrikker Villa Nueva (426,316 innbyggere/2018) er en by i departementet Guatemala, og ligger 16 kilometer sør for Guatemala by. Den lokale økonomien er i stor grad avhengig av industri, og kommunen har rundt 100 fabrikker som produserer tekstiler, metallurgiske varer og plast. Områdets landbruksprodukter er blant annet ris, meierivarer, frukt og grønnsaker. Byen har flere kjøpesentre, blant annet Metrocentro og Santa Clara. Foto: JenserPalma, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Kjent for sin møbelindustri San Juan Sacatepéquez (155,965 innbyggere/2018) er en by som ligger 32 kilometer nordvest for Guatemala by i en høyde på omtrent 1.800 meter. San Juan Sacatepéquez er kjent for sin møbelindustri, mange håndverksbutikker og hagebedrifter som også eksporterer sine produkter til utlandet. Det er også noen steinbrudd. Det militære akademiet for de væpnede styrkene i Guatemala, Escuela Politécnica, ligger i San Juan Sacatepéquez. Foto: Juan Francisco, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Mange kommer for å lære spansk Quetzaltenango (180,706 innbyggere/2018) ligger i en fjelldal på 2 333 meters høyde, og ble grunnlagt i 1524. Byen har mange språkskoler. Folk fra hele verden kommer derfor til byen for å lære spansk. Foto: Jvito3312, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 «Boligby» med mange pendlere Petapa (135,447 innbyggere/2018) er en by som ligger 1,260 meter over havet og rundt 20 kilometer sør for hovedstaden Guatemala. Kommunen er i første rekke en pendlerby med mange som reiser daglig til Villa Nueva og Guatemala by for å arbeide. Jobbene i kommunen er hovedsakelig basert på tjenester og butikker. Som banker, supermarkeder, sykehus, skoler og universiteter. Foto: Paniagua713, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 95 prosent er quiché-indianere Chichicastenango (71,394 innbyggere/2018) er en by i departementet El Quiché. Kommunen har et areal på 400 km², og ligger 1,965 meter over havet. 95 prosent av innbyggerne er quiché-indianere, et folk som har beavrt mye av sine tradisjonelle kultur. Chichicastenango er blant annet kjent for kirken Santo Tomás og det tradisjonelle maya-markedet som blir avholdt hver torsdag og søndag. Byen har også en fargerik kirkegård som er en spennende severdighet. Foto: Toby Argüelles, Flickr CC BY-SA 2.0 Spansk barokkstil og spektakulære kirkeruiner Antigua Guatemala (46,054 innbyggere/2018) er en by i landets sentrale fjellområde, 1 500 meter over havet, kjent for godt bevarte bygninger i spansk barokkstil og sine kirkeruiner. Byen er landets gamle hovedstad, og ble utpekt som verdensarv i 1979. I dag er Antigua først og fremst kjent for feiringen av den hellige uken før påske. Byen har også mange språkskoler, og er av de mest populære stedene i Latin-Amerika for å studere spansk. Foto: Chad Davis, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Etablert i 1527 Ciudad Vieja (32,802 innbyggere/2018) er en by i Almolonga-dalen i departementet Sacatepequez, seks kilometer fra byen Antigua Guatemala. Byen ble etablert av den spanske erobreren Pedro de Alvarado i 1527. Landbruket er det viktigste næringsgrunnlaget for byen. Her dyrkes det blant annet mais, bønner, tomater, chili, løk, kasjutre, macadamia og japansk mispel. Foto: Rene Hernandez, Flickr CC BY-SA 2.0 Har utviklet turismen de siste tiårene Livingston (17,923 innbyggere/2018) er en liten by i departementet Izabal, ved munningen av Río Dulce i Hondurasbukta. Byen er bare tilgjengelig via sjøveien. De viktigste næringene er fiske og dyrking av bananer, kassava, mais og bønner. Og de siste tiårene har Livingston utviklet en stor turistindustri. Foto: Exploraguate, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Besøkstallet styrtet under borgerkrigen Panajachel (13,767 innbyggere/2018) er en by ved Atitlánsjøen, et av landets turistsentre ved siden av Antigua Guatemala og Quetzaltenango. Byen er et utgangspunkt for utflukter til nærområdet, og har mange hoteller, restauranter. På 1960-tallet var det mange hippier som besøkte byen, men tallet på turister fra utlandet styrtet under den guatemalanske borgerkrigen. Krigen varte i 36 år, fra 1960 til 1996. Men besøket har siden den gang økt igjen. Foto: Toby Argüelles, Flickr CC BY-SA 2.0 Klarte ikke å erobre denne øya før i 1697 Santa Elena de la Cruz er en by som sammen med øya Flores er hovedstaden i provinsen Petén. Den gamle bydelen Florez ligger på en øy i Petén Itza-sjøen, som er forbundet med fastlandet med en bro. I førkolumbisk tid var Flores mayabyen Tayasal. Det var her at den siste uavhengige mayastaten holdt ut mot de spanske erobrerne. Spanjolene klarte ikke å erobre øya før i 1697, da de marsjerte inn, angrep via båter og ødela den. Foto: Sara Fratti, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Kjent for hesteveddeløpene i årlig festival Todos Santos Cuchumatán er en kommune i departementet Huehuetenang. Landsbyen San Martin Cuchumatáner er landbrukshjertet i Cuchumateca-dalen. En årlig festival arrangeres i månedsskiftet oktober - november. Her er det tradisjonell dans, marimba-musikk og hesteveddeløp. Som ofte er kaotisk med blodsutgytelse på grunn av rytternes alkoholdrikking i dagene fram til løpene. Foto: Yves Picq, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Det største utgravde området i Amerika Tikal er et et av de største arkeologiske og urbane sentrene i den førkolumbiske Mayasivilisasjonen. Tikal er det største utgravde område på det amerikanske kontinentet. Parken ligger i en subtropisk regnskog i departementet El Petén nord i Guatemala. Her er det tusenvis av gamle ruinstrukturer. Bare en brøkdel av disse har blitt gravd ut etter tiår med arkeologisk arbeid. Parken ble innskrevet som verdensarv i 1979. Foto: Aaron Thomas, Unsplash 2,500 år gammel historie Quiriguá er en oldtids mayaby i distriktet Izabal, som var bebodd under den klassiske Mayaperioden. Omkring 550 begynte byggingen av byens akropolis og på 700-tallet og fram til omkring år 850 pågikk en stor byggeboom når flere store monumentale byggverk ble oppført. Archaeological Park and Ruins of Quirigua har vært registrert som verdensarv siden 1981. Foto: jjmusgrove, Flickr CC BY 2.0 De største og eldste mayabyene El Mirador er et stort precolumbiansk mayaområde som ligger nord for departementet El Petén. El Mirador er den siste jomfruelige regnskogen som er gjenværende i Mellom-Amerika. I El Mirador lå de største og eldste mayabyene og er det nyeste området for viktige arkeologiske undersøkelser. El Mirador blomstret fra det 6. århundre f.Kr., og nådde sin høyde fra 3. århundre f.Kr. til 1. århundre e.Kr. Problemet for området er at det ofte herjes av brann. Foto: Dennis Jarvis, Flickr CC BY-SA 2.0 Brent ned og forlatt i 1526 Iximche er et førkolumbisk arkeologisk sted som ligger 90 kilometer vest for Guatemala by. På et skogkledd fjellplatå i en høyde på cirka 2.270 meter. Byen ble grunnlagt rundt 1470-1485. Her er det ruiner av fire templer, palasser, ballplasser og mye annet. Erobreren Pedro de Alvarado etablerte landets første spanske by på stedet, men da cakchiquel-folket gjorde opprør i 1526, ble byen brent ned og forlatt. Foto: Tom Fortunato, Wikimedia Commons CC BY 4.0 Mer enn 120 byggverk - ruinert i 1525 Mixco Viejo er et arkeologisk sted nordøst i departementet Chimaltenango, rundt 50 kilometer nord for Guatemala by. Ruinene består av minst 120 byggverk, og stammer fra den postklassiske perioden i mayaenes sivilisasjon. Man tror at Byen hadde omtrent 10.000 innbyggere på det meste, på begynnelsen av 1500-tallet. Mixco Viejo ble erobra og ødelagt av spanjolen Pedro de Alvarado i 1525 etter en tre måneder lang beleiring. Foto: Fernando Reyes Palencia, Flickr CC BY-SA 2.0 900 bygninger på åtte kvadratkilometer Naranjo i Yaxha-Nakum-Naranjo nasjonalpark er et viktig førkolumbisk arkeologisk sted i provinsen Peten, omtrent 100 kilometer øst for Tikal nær grensen til Belize. Området består av rundt 900 bygninger i et nedslagsfelt på rundt 8 km². Stedet ble først kartlagt og fotografert av Teoberto Maler i 1905. Han var en tysk oppdagelsesreisende som brukte mye tid på å dokumentere ruinene av Maya-sivilisasjonen. Foto: Rudy Canales, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Nesten 400 år gammelt fort Castillo de San Felipe de Lara er et spansk kolonifort ved inngangen til Lake Izabal i østlige Guatemala. Fortet var strategisk plassert på det smaleste punktet i elven og ble brukt av spanjolene i århundrer, blant annet som beskyttelse mot pirater. Fortet ble bygget i 1644. I 2002 ble fortet plassert på landets foreløpige (tentative) verdensarvliste. Foto: Gusjer, Flickr CC BY 2.0 Har opplevd flere jordskjelv Cathedral of Guatemala City er hovedkirken i Guatemala by og erkebispedømmet i Guatemala. Katedralen ble bygd mellom 1782 og 1815. Tårnene sto ferdig i 1867. Foran katedralen er det 12 statuer av de 12 apostlene. Den massive strukturen inneholder barokke og klassiske elementer som har motstått mange jordskjelv. Men katedralen ble betydelig restaurert etter et jordskjelv i 1976 med en styrke på 7,5 på Richters skala. Foto: Toby Argüelles, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Hevdes at denne er eldst i Mellom-Amerika Chapel of San Jacinto er et katolsk kapell som ligger i byen Salcajá. Det sies at den ble etablert av Fransiskanerordenen i 1524, og hevdes å være den første kirken som ble bygget i Mellom -Amerika. Selv om det ikke er noen historisk bevis for denne påstanden, kan kapellet betraktes som et godt eksempel på tidlig spansk koloniarkitektur. Etter nesten 500 år og flere jordskjelv er bygningen fremdeles i relativt god stand. Foto: Carlos López Mendizábal, Wikimedia Commons GFDL Fasade med 200 helgener og engler San Andrés Xecul er en liten by i departementet Totonicapán, 12 kilometer nordøst for Quetzaltenango i en høyde på 2,440 meter. Byen er kjent for kirken San Andrés Xecul som er fra midten av 1600-tallet. Den har en fargerik blanding av europeiske arkitektur og stilistiske og dekorative elementer fra urfolket. På fasaden er det rundt 200 helgener og engler i alle variasjoner. Noen av dem sitter på gesimsen, og dingler med beina. Foto: chensiyuan, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 En av de største samlingene i verden Museo Nacional de Arqueología y Etnologia - Nasjonalmuseet for arkeologi og etnologi i Guatemala by er dedikert til bevaring av arkeologiske og etnologiske gjenstander og forskning på Guatemalas historie og kulturarv. Museet har en av de største samlingene av Maya-gjenstander i verden. Foto: BBCLCD, Wikimedia Commons Best bevart i landets gamle hovedstad La Merced kirke i byen Antigua Guatemala er den best bevarte barokke bygningen i landets gamle hovedstad. Den ble fullført og innviet i 1767. Byen bl seks år senere ødelagt av et jordskjelv. La Merced var den eneste kirken som overlevde jordskjelvet til tross for skader og sprekker. De tilstøtende klosterbygningene ble imidlertid nesten fullstendig ødelagt. Den årlige «Semana Santa Holy Week», en viktig turistattraksjon, starter her. Foto: Raymond Ostertag, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.5 Kloster bygd i 1538 - knust av jordskjelv i 1773 Santo Domingo Church and Monastery er et kloster i Antigua Guatemala som ble ødelagt av et jordskjelv i 1773. En del av ruinene har blitt omgjort til et hotell, Hotel Casa Santo Domingo. Klosteret ble bygd av Dominikanerordenen i 1538. Foto: ZackClark, Wikimedia Commons Public domain Religiøs tradisjon i 500 år Byen Antigua Guatemala våkner til livet med sin årlige «Semana Santa Holy Week», som blir avholdt en gang mellom 22. mars og 23. april. Hele byen deltar i de høytidelige aktivitetene i løpet av uken med feiring i påsken. Spanske misjonærer fra Sevilla innledet denne religiøse tradisjonen i kolonitiden, for rundt 500 år siden. Foto: Taylorgonzalez331, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Fargerik kirkegård Kirkegården ved byen Chichicastenango i departementet El Quiché betegnes som en av verdens mest fargerike. Mange av gravene til maya-folket baseres på personens familiestatus. Graver for mødre har er ofte turkisfarget som signaliserer beskyttelse, bestefedre-gravene er ofte gul indikere at den gylne solen vil beskytte menneskeheten. Andre graver bryter med tradisjonene, og kan for eksempel baseres på den dødes favorittfarge. Foto: Richard Liblanc, Flickr CC BY 2.0 Det høyeste fjellet i Mellom-Amerika Volcán Tajumulco er en stor stratovolkan i San Marcos i vestlige Guatemala. Det er det høyeste fjellet i Mellom-Amerika, 4 202 meter. Det er en del av fjellkjeden til Sierra Madre de Chiapas, som begynner i Mexicos sørligste delstat Chiapas. Foto: Luispospoy, Pixabay Den største innsjøen i landet Lake Izabal er den største innsjøen i landet med et overflateareal på 589,6 km², og en maksimal dybde på 18 meter. Polochic River er den største elva som renner ut i innsjøen. De spanske koloniherskerne måtte gjentatte ganger forsvare seg mot angrep fra britiske pirater og bygde fortet Castillo de San Felipe de Lara som forsvar. I innsjøen er det blant annet manater. Og i området rundt sjøen er det blant annet klamreaper og brølaper. Foto: mardoqueo sagastume, Wikimedia Commons CC BY 3.0 Den dypeste innsjøen i Mellom-Amerika Atitlánsjøen (spansk: Lago de Atitlán) er en endorheisk innsjø i høylandet i Guatemala. Det er den dypeste innsjøen i Mellom-Amerika, sannsynligvis opptil 340 meter dyp. Sør for Atitlánsjøen er det tre vulkaner: Atitlán, Tolimán og San Pedro. Det er også en rekke maya-landsbyer rundt innsjøen. Den største av dem er Panajachel. Foto: Mark Harpur, Unsplash Fire vulkaner i samme område Volcán de Agua ligger i et område med fire vulkaner. Vulkanen har en høyde på 3,761 meter. Innenfor en radius på ti kilometer ligger byene Antigua Guatemala, Ciudad Vieja og San Juan Alotenango. Vulkanene Acatenango og Volcán de Fuego ligger omtrent 14 kilometer vest, mens Pacaya ligger 18 kilometer sørøst. Agua er best å klatre i perioden fra januar til april. Toppkrateret kan nås til fots på fire - fem timer fra landsbyen Santa María de Jesús. Foto: ZackClark, Wikimedia Commons Public domain En av de mest aktive i verden Pacaya er en aktiv 2,552 meter høy vulkan som ligger i departementet Escuintla, 47 kilometer sør for Guatemala by. Vulkanen beskrives som en av de mest aktive vulkanene i verden. Det har vært et tjuetalls utbrudd siden den spanske koloniseringen. 3,000 mennesker evakuerte i 2014 da det var et utbrudd. Men landsbyboere i nærheten av Pacaya ignorerte i mars 2021 et evakueringsråd. Vulkanen er for øvrig er populært turistmål. Foto: MatSi, Wikimedia Commons Public domain Drepte 114 mennesker i 2018 Volcán de Fuego er en aktiv stratovulkan på grensene til deartementene Chimaltenango, Escuintla og Sacatepéquez, omtrent 16 kilometer vest for byen Antigua Guatemala. Fuego er kjent for å være nesten konstant aktiv på et lavt nivå. Små gass- og askeutbrudd forekommer hvert 15. til 20. minutt. 3.juni 2018 var det derimot et utbrudd som drepte 114 mennesker, og skadet rundt 300. Foto: Scottydude, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Landets lengste elv Motagua River er en 486 kilometer lang elv, landets lengste, som starter i høylandet i vest hvor den også kalles Rio Grande. De siste kilometerne av elven utgjør en del av grensen mellom Guatemala og Honduras. Motagua renner ut i Hondurasbukta i øst. Foto: Kymacpherson, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Badested i krystallklart vatn Cráter Azul i provinsen Petén er en liten innsjø som er en av kildene til elven Rio La Pasión. Her er det marineblåe eller turkis vatnet krystallklart, sånn at en kan se helt ned til bunnen. Innsjøen er fem til sju meter dyp, og beskrives som et fint badested. Foto: Sayli.soto, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Ansett som et guddommelig dyr Hvis du besøker maya-byen Tikal i departementet El Petén, kan du oppleve å se flere klamreaper (slekten ateles) som lever i kolonier med 20 til 40 individer. I maya -sivilisasjonen ble apen ansett som et guddommelig dyr. De hadde ikke noe kunnskap om den menneskelige evolusjonsteorien, men tenkte på apekatter som menneskets ærverdige forfedre. Det er også brølaper på området. Dette kan høres når gruppens alfahann starter de «skumle hylene». Foto: Lozseex, Wikimedia Commons CC BY 3.0 Dyrehage grunnlagt i 1924 Parque Zoológico La Aurora er en dyrepark i Guatemala by. Dyrehagen som ble grunnlagt i 1924 har tre forskjellige områder, hvor en kan se dyr fra Asia, Afrika og Amerika. Blant annet sjiraffer, flodhester, neshorn, lemurer, sjimpanser, kameler, elefanter, hjort og tigre. Foto: Zoológico La Aurora, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Populært for ryggsekkturister Semuc Champey er et naturreservat i departementet Alta Verapaz nær byen Lanquin. Det populære turistmålet består av mange turkisgrønne naturlige basseng som er fra en til tre meter dyp. Bassengene mates av elven Cahabón. Mange ryggsekkturister besøker stedet hvor det tilbys overnatting på vandrerhjem. Foto: Christopher William Adach, Flickr CC BY-SA 2.0 Innspillingssted for Tarzan-film i 1935 Dulce River er en 43 kilometer lang elv i Río Dulce National Park, som starter ved Lake Izabal og renner ut ved byen Livingstone i Hondurasbukten. Elven var og er farbar for seilbåter. Fortet Castillo de San Felipe de Lara ble derfor bygd for å hindre trafikk inn i innsjøen. Scener fra filmen «The New Adventures of Tarzan» (1935) ble innspilt i området. Foto: Strikjes, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Det best bevarte mangrovereservatet Monterrico y Hawaii er et beskyttet naturområde i departementet Santa Rosa, det best bevarte mangrovereservatet ved landets kyst. Mange trekkfugler som pelikaner hekker blant mangrovene. På strendene i området er det viktige habitat for havskilpaddearter som bastardskilpadder og havlærskilpadder. I motsetning til de høye innlandsregionene er området rundt Monterrico varmt og tropisk. Strendene har en vulkansk opprinnelse med mørkegrå sand og er egnet for surfing. Foto: Semio, Flickr CC BY 2.0 Den mest omfattende som er funnet Naj Tunich er en hule og et urgammelt monument i Guatemala. Naj Tunich er den mest fremtredende av Maya-hulene, med den mest omfattende hulearkitekturen som noen gang er funnet. Denne hulen er så rik på kunstverk, gjenstander, graver og monumental arkitektur at den revolusjonerer vårt syn på huler som et element i det sosiale og religiøse livet til mayaene, spesielt blant overklassen. Hulen ble innskrevet som tentativ verdensarv i 2002. Foto: Philippe Costa 281280, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 42 prosent av innbyggerne er maya-folk I Guatemala utgjør urfolk med maya-avstamning rundt 42 prosent av befolkningen. De største og mest tradisjonelle mayapopulasjonene er i det vestlige høylandet. Mens spansk er det offisielle språket og det som er mest nyttig over hele landet, er det mange andre språk som snakkes i Guatemala. De 21 innfødte mayasamfunnene har hver sitt språk, og mange er fortsatt mye brukt i dag. Foto: Vasse Nicolas, Antoine, Flickr CC BY 2.0 Minnes de døde med dragefestival Folk samles 1.november hvert år i kommunene Santiago Sacatepéquez og Sumpango, på de dødes dag under «All Saints Day Kite Festival», og flyr gigantiske drager laget av papir og tøy med bambusrammer. Lokalbefolkningen kler seg ut i fargerike klær og går til kirkegården for å tilbringe dagen ved gravene, og dekorerer dem med blomster, mens de har piknik rett ved siden av de avdøde familiemedlemmene. Foto: Andrew Hass, Flickr CC BY-SA 2.0 Størst og mest besøkt Xocomil er et badeland i departementet Retalhuleu sørvest i landet. Det er den største og mest besøkte vannparken i landet. Parken dekker et område på 77,300 m². Xocomil -parken er sammen med Great Xetulul fornøyelsespark den største og mest besøkte av lokale og utenlandske turister. Great Xetulul er på samme område, og er den tredje største fornøyelsesparken i Latin-Amerika. Foto: Rene T Hernandez Orento, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Amerikanske skolebusser blir fargerike doninger Når store gule amerikanske skolebusser nærmer seg ti år eller har gått rundt 250,000 kilometer, blir noen auksjonert bort og kjørt ned til Guatemala. Bussene gjenopplives av lokalbefolkningen med malestrøk i alle regnbuens farger for å bruke den til transport. Foto: Steven dosRemedios, Flickr CC BY-ND 2.0 2,560,000 turister i 2019 Guatemala registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 2,560,000 turister i 2019, og omsatte for cirka 1,23 milliarder dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 1,6 prosent av bruttonasjonalproduktet. Porta Hotel Antigua (bildet) er et hotell i byen Antigua Guatemala. Hotellet har 110 gjesterom, og har blitt kåret til et av de beste overnattingsstedene i Mellom-Amerika av magasinet Condé Nast Traveler. Foto: portahotelantigua.com Forvandlet fra kloster til hotell Hotel Casa Santo Domingo er et kjent trestjerners hotell og museum i Antigua Guatemala. Hotellet åpnet i 1989, og ligger i det gamle Santo Domingo-klosteret, som en gang var en av de største klostrene i Amerika. Overnattingsstedet har barokkarkitektur fra kolonitiden. Flere gjenstander fra denne tiden som presenteres på museet. Foto: Mario Pleitez, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2

Romania Fakta En av de mest vanskelige periodene i livet mitt var i november 1989 da jeg rømte fra Romania. Nadia Comaneci (1961 - ) Rumensk turner Portrett: Acrofan, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Illustrasjonsfoto: Céline Harrand, Unsplash Hovedstad Bucuresti ​ Etniske grupper Rumenere 89.5%, ungarere 6.6%, roma 2.5%, ukrainere 0.3%, tyskere 0.3%, russere 0.2%, tyrkere 0.2%, andre 0.4% (2002) ​ Språk Rumensk, ungarsk, romani ​ Religion Ortodokse kristne 86,8%, protestantiske kristne 7,5%, katolikker 4,7%, andre/ingen/uspesifisert 1% (2002) ​ Areal 238,397 km² ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Republikk ​ BNI pr innbygger 21 403 PPP$ ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Romania Tasteatlas International Cuisine Wikipedia ​ Utvalgte aviser Nine O'Clock Jurnalul National (rumensk) Cotidianul(rumensk) ​ Offsielt nettsted for turisme Romania Tourism ​ UDs reiseråd Romania ​ Nødnummer Ambulanse 112 Brann 112 Politi 112 ​ Luftforurensning - IQAir ​ FN-sambandet - Landstatistikk ​ Transparency International Korrupsjonsindeksen Vision of humanity - Fredsindeksen Menneskerettigheter - Amnesty International Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen ​ Historisk glimt Området som i dag utgjør Romania , har vært befolket fra forhistorisk tid. Et av fossilene som er funnet er et kjeveben fra en voksen mann, og regnes for å være mellom 34 000 og 36 000 år gammelt, noe som gjør dette til det eldste fossil av moderne mennesker som er funnet i Europa. Den første kjente bosettingen med etnisk bakgrunn ble kalt getere av grekerne og dakerne av romerne. På 200-tallet var dakerne en del av et kongerike som ble erobret av den romerske keiser Trajan i 106 evt. Romania ble en provins i Romerriket omtrent 200 e.Kr. Etter Romerrikets fall som startet på 300-tallet lå ble Romania plyndret av en rekke nomidiske folkeslag. Landet var underlagt en rekke naboland i flere hundre år fram til de to fyrstedømmene Vallakia og Moldavia ble grunnlagt på 1300-tallet. Det osmanske riket tok makten på 1400-tallet, en periode som varte fram til slutten av 1700-tallet. Osmanerne trakk seg ut av landet etter press fra Østerrike-Ungarn og Russland. Full uavhengighet fra osmaerne ble oppnådd i 1878 og ble et kongedømme i 1881. Romania ble som en følge av første verdenskrig utvidet med Transilvania og Bessarabia. Andre verdenskrig førte til territoriale tap for Romania, som måtte avstå Bukovina og Bessarabia til Sovjetunionen (det senere uavhengige landet Moldova) og det Sør-Dobrudsja til Bulgaria. Men Ungarn måtte i 1944 gi tilbake det nordlige Transilvania til Romania. ​ Kommunistene tok makten etter andre verdenskrig og avskaffet monarkiet. Romania ble i perioden 1965-1989 styrt av den brutale diktatoren Nicolae Ceaucescu. Mens Ceaușescu levde i luksus sammen med sin familie, levde store deler av folket i stor fattigdom. Ceaușescu var også en hensynsløs diktator som systematisk forfulgte annerledestenkende og minoriteter gjennom sitt fryktede sikkerhetspoliti, Securitate. Få våget imidlertid å protestere på grunn av redsel for regimets represalier. I likhet med mange andre land i Øst-Europa gjorde befolkningen opprør på slutten av 1980-årene, men i Romania ble dette betydelig blodigere enn i de andre landene. Dråpen som fikk begeret til å renne over var Ceaușescus ordre om å skyte ubevæpnede demonstranter i Timișoara. Den 22. desember 1989 flyktet Ceaușescu sammen med konen og noen få medarbeidere med helikopter fra taket på kommunistpartiets sentralkomitébygningen i București, men ble tatt til fange og stilt for en militærdomstol. Etter en summarisk rettergang ble ekteparet Ceaușescu dømt til døden og henrettet ved skyting den 25. desember 1989 i Târgoviște. En overgang til markedsøkonomi og flerpartisystem startet etter kommunistregimets fall. ​ Klaus Iohannis ble valgt som Romanias president i 2014 og gjenvalgt i 2019. I desember 2014 ble Iohannis kritisert fordi han ga ordenen Romanias stjerne til Octav Bjoza. Han skal ha uttrykt sympati for den fascistiske Jerngarden, en fascistisk bevegelse og et politisk parti i Romania fra 1927 og fram til andre verdenskrig . Octav Bjoza avviste beskyldningene. Iohannis kom også i søkelyset under presidentkampanjen på grunn av at det ble stilt spørsmål om hvordan han har klart å anskaffe tre hus og tre leiligheter som han eier. Han jobbet blant annet som lærer før han ble politiker. ​ Nicolae Ciuca har vært statsminister i Romania siden november 2021. Ciucă har deltatt i krigene i Afghanistan og Irak . Han var sjef for den rumenske generalstaben fra 2015 til 2019, og fra 2019 til 2021 var han forsvarsminister. ​ Visste du at... Den moderne jetmotoren ble oppfunnet av den Bukaresti-fødte oppfinneren Henri Coanda i 1910. ​ I 1889 fikk den rumenske byen Timisoara Europas første elektrisk gatebelysning. Timisoara var også den første europeiske byen som fikk hestetrikker, også i 1869. ​ Fyllepennen ble oppfunnet av Craiova-fødte Petrache Poenaru i 1799-1875, og ble patentert mai 1827. ​ Skuespilleren som først spilte rollen som Tarzan (1932) var rumenskfødte Johnny Weissmuller. ​ Den første som fikk 10 poeng i OL var den rumenske turneren Nadia Comaneci. I OL i Montreal fikk hun tre gullmedaljer. ​ Romania var en inspirasjonskilde for to svært kjente romaner: «The Castle i Karpatene» av Jules Verne og «Dracula» av Bram Stoker. ​ Francesco Illy, grunnleggeren av illycaffè, ble født i Timisoara i 1892. Han oppfant også den første automatiske dampespressomaskinen. ​ Romania har en rik folkloretradisjon som inkluderer eventyr, legender, sanger og danser som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Mytiske skapninger som vampyrer, varulver (ulvevampyrer) og strigoi (onde ånder) er en viktig del av rumensk folklore og har inspirert mange bøker, filmer og TV-serier. ​ Transilvania-regionen i Romania er kjent for sin unike arkitektur, inkludert de berømte trekirker som er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Disse kirkene, som ble bygget på 1600- og 1700-tallet, er bemerkelsesverdige for sin vakre trekonstruksjon og intrikate dekorasjoner. ​ Roma-folket, ofte feilaktig kalt «sigøynere» eller «zigenere» , har en rik kultur og historie i Romania. De er kjent for sin musikk, dans og håndverkstradisjoner, men de står også overfor sosiale og økonomiske utfordringer, inkludert diskriminering og marginalisering. Hovedstaden București București (1,883,425 innbyggere/2011) er Romanias hovedstad og landets økonomiske og industrielle sentrum. București er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1459. Byen ble et viktig handelssted i fyrstedømmet Valakia og var i perioder hovedstad og residensby for fyrstene. Etter at Valakia ble forent med Moldova i fyrstedømmet Romania i 1859, ble București landets hovedstad i 1862. Foto: Aleksandr Osipov, Flickr CC BY-SA 2.0 Viktig by for utdanning og kultur Byen Cluj-Napoca (324,576 innbyggere/2011) er et av de viktigste akademiske, kulturelle og industrielle sentra i Romania. Byen ble etablert på 1300-tallet, og ligger i den nordvestlige delen av landet, cirka 480 km fra București. Cluj-Napoca er senter for to internasjonale kulturfestivaler, som begge arrangeres av byens dukketeater Teatrul de păpuși «PUCK». Foto: Dennis Jarvis, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Her startet oppstanden mot diktatoren Timișoara (319,279 innbyggere/2011) er en by i regionen Banat i det vestlige Romania. Timișoara er en industriby og var den første byen i Europa som hadde elektrisk gatebelysning. Dette skjedde i 1884 og i 1899 ble byen en av de første byer med elektriske sporvogner. Oppstanden mot det kommunistiske regime og Romanias diktator Nicolae Ceauşescu begynte i Timişoara 15. desember 1989. Foto: George Damian, Flickr CC BY 2.0 Landets kulturelle hovedstad Iași (290,422 innbyggere/2011) blir ansett som landets kulturelle hovedstad. Den ligger i det historiske området Moldova. I juni 1941 under andre verdenskrig ble minst 13.000 jøder myrdet i løpet av bare et par dager. Byen huser blant annet det rumenske nasjonalteater, nasjonalopera og filharmonisk orkester, såvel som flere universiteter, inkludert Grigore T. Popa medisinsk-farmasøytiske universitet. Foto: Mngck, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Er Sighisoara Draculas fødested? Sighisoara (28,102 innbyggere/2011) er en by ved elven Târnava Mare i i fylket Mureș. Det blir hevdet at byen var Draculas fødested. Hans far, Vlad II. Dracul, bodde i byen mellom 1431 og 1435 (eller 1436). Byen er et populært turistmål, blant annet på grunn av byens gamle del som er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Foto: Jwalters7, Pixabay Diktatorens overdådige palasset Parlamentspalasset i Bucuresti var verdens nest største administrative bygning etter Pentagon da det ble bygget. Bygningen huser i dag Romanias parlament. Det var et av de mest overdådige og kostbare bygninger noensinne. Palassets opprinnelige navn var Folkets Hus (rumensk: Casa Poporului), men ble omdøpt i den post-kommunistiske tid, først under revolusjonen i 1989 med det nedsettende Ceaușescus Hus og deretter til dagens navn. Foto: János Korom Dr., Flickr CC BY-SA 2.0 Modell for Bram Stokers Draculaslott Bran slott ligger i Transilvania, omkring 30 kilometer sørvest for byen Braşov (253,200 innbyggere/2011). Slottet er kjent i populærkulturen som modell for Bram Stokers Draculaslott. Slottet ble beslaglagt av kommunistregimet i Romania i 1950, men gitt tilbake til den rettmessige eieren Dominic von Habsburg i 2006. I følge Daily Mail og andre medier, har slottet vært til salgs siden 2014 på grunn av at dagens eiere leter etter noen yngre som kan ta over. Foto: Gary Todd, Flickr Public domain Brukt mye på ulike filmsett Corvin Castle er et gotisk renessanseslott i byen Hunedoara (60,525 innbyggere/2011), anlagt i 1446, som er ett av de sju underverkene i Romania. Slottet er åpent for publikum hele året. Slottet leies ofte ut som filmsett. Et stort antall rumenske og internasjonale filmproduksjoner er produsert på slottet, blant annet som et av lokaliseringsstedene i filmen «The Nun» fra 2018. Foto: Paszczur01, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 ro Berømt for sine skulpturelle detaljer Klosteret Horezu Walachia i Sør-Romania ble grunnlagt i 1690 av prins Constantine Brancoveanu og betegnes som et mesterverk i Brancovenesti -stilen. Klosteret er berømt for sine skulpturelle detaljer, behandlingen av de religiøse komposisjoner og sine malte dekorative arbeider. Det huser dyrebare samlinger av fresker og ikoner fra slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. Klosteret ble oppført på verdensarvlisten i 1993. Foto: fusion-of-horizons, Flickr CC BY 2.0 En av åtte på verdensarvlisten Voroneț Monastery er et middelaldersk kloster i den rumenske landsbyen Voroneţ, nå en del av byen Gura Humorului. Stedet er blant de åtte kirkene og klostrene i Moldavia som i 2010 ble oppført på verdensarvlisten. Klosteret ble bygget av Stephen den store i 1488 over en periode på tre måneder og tre uker for å minnes seieren i Slaget ved Vaslu. Foto: Dstefanescu, Wikimedia Commons Public domain Først i verden med elektrisk strøm Peleș castle er et nyrenessanse-slott i nærheten av byen Sinaia (10,410 innbyggere/2011) i fjellkjeden Karpatene. Slottet ble bygget for kong Carol mellom 1873 og 1914. Peleș ble verdens første borg fullt drevet av lokalprodusert elektrisitet, en sentralfyr montert i 1888. Peleș Castle har en planløsning på 3200 kvadratmeter med over 170 rom. Slottet er åpent for guidede turer. Foto: jtriefen, Flickr CC BY 2.0 2 Festning og arkeologisk museum Făgăraș Citadel er en festning fra 1300-tallet i byen Făgăraș (30,714 innbyggere/2011) i fylket Brasov. Festningen huset et arkeologisk museum. Selv om den i dag er litt skadet på grunn av mangel på vedlikehold, er den fortsatt godt bevart for sin alder. Foto: TudorTulok, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Landemerke i hovedstaden Romanian Athenaeum er en konsertsal i sentrum av hovedstaden Bucuresti, et landemerke i byen. Den utsmykkede, kuppelformede, sirkulære bygningen ble åpnet i 1888. George Enescu Philharmonic Orchestra har tilholdssted i konsertsalen. Foto: Diego Delso, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 En av de vakreste i landet Cărturești Carusel er en bokhandel i Bucuresti, Bygget ble satt opp på starten av 1900-tallet av en bankfamilie. På 1950-tallet ble eiendommen konfiskert av kommunistregimet, og gjort om til matvarebutikk. Da regimet kollapset forfalte bygningen, før de tidligere eierne startet en 24 års kamp i retten for å få eiendommen tilbake. Bokhandelen åpnet i 2015 etter omfattende restaurering. Nå beskrives den som en av de vakreste bokhandlene i landet. Foto: Mihai Petre, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Den største innsjøen i landet Razelm er en innsjø, eller en gruppe innsjøer, like ved Svartehavet, sør for Donaudeltaet. Razelm er den største innsjøen i landet og er et kompleks av limaner og laguner. Gruppen av innsjøer kan deles inn i to grupper. Den nordlige gruppen inneholder ferskvannssjøene Razelm og Golovița, mens den sørlige gruppen består av saltvannssjøer. Alle disse innsjøene dekker et område på om lag 1000 km², der Razelm utgjør 500 km² alene. Foto: Alexandru Panoiu, Flickr CC BY 2.0 Kåret til verdens vakreste foss Fossefallet Bigar i Nerei-Beusnita nasjonalpark som ligger i nærheten av byen Bozovic (2,924 innbyggere/2011) betegnes som en av de meste spektakulære fossene i verden. World Geography rangerte i 2013 som verdens vakreste foss. I de siste årene er det bygget en turistvei til fossen sånn at den er lett tilgjengelig. Foto: I C, Flickr CC BY-SA 2.0 Den største turistattraksjonen i Apuseni-fjellene Scarisoara Cave er en hule på 1.082 meter over havet i rumenske Apusenifjella, omtrent 40 kilometer fra byen Câmpeni (7,221 innbyggere/2011). Fra Gârda de Sus kan du nå hulene på en 10 kilometer lang, smal asfaltvei. Grotten er en del av Apuseni naturpark og består av en underjordisk isbre med et volum på 75.000 kubikkmeter og en tykkelse på opptil 26 meter. Scărișoara Cave er den største turistattraksjonen i Apuseni-fjellene. Foto: Mpdus, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Det best bevarte deltaet i Europa Donaudeltaet er Donaus munningsområde ved Svartehavet og omfatter cirka 4.178 km² av rumensk og ukrainsk landområde. Deltaet ble oppført som verdensarv i 1991, og regnes som det best bevarte deltaet i Europa. Biosfærereservatet omfatter i tillegg til Donaudeltaet blant annet Razim-Sinoie-lagunen i sør. Medregnet de sistnevnte områdene omfatter deltaet ca. 5.800 km², og er det tredje største i Europa etter munningsområdene til Volga og Kuban. Foto: Raffaele Fronzi, Wikimedia Commons CC BY 2.0 En av de mest kjente fjellene i Romania Ceahlău er en av de mest kjente fjellene i Romania. Fjellene ligger i de østlige Karpatene i fylket Neamt i Moldavia-regionen. De to største toppene er Toaca (1.904 moh) og Ocolaşul Mare (1.907 moh). Mount Ceahlău er et populært turmål i Romania. Det er sju stier bygget for turgåere og turister. Det er inngangsgebyrer for å besøke Ceahlău nasjonalpark, og bøter for ikke å overholde parkens forskrifter. Foto: Florin Chelaru, Wikimedia Commons CC BY 2.0 En av de meste uvanlige i verden Izvorul Bigăr ligger et naturreservat i Bozovici kommune i fylket Caraş-Severin, og beskrives som en av de mest uvanlige fossene i verden og en av de vakreste i Romania. Ifølge The World Geography er fossene spesiell med at vannet «sprer seg og faller ned som fine gardiner». Foto: I C, Flickr CC BY 2.0 Nasjonalpark med rik fauna og flora Nera Gorge-Beușnița National Park i Anina-fjellene i fylket Caraş-Severin ble erklært som beskyttet område allerede i 1943. Parken har en rik fauna og flora med blant annet brunbjørn, rådyr, ulv, villsvin, oter, villkatt og grevling. En del av parken ble i 2017 oppført som verdensarv under betegnelsen «Bøkeurskog og gamle bøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa». Foto: Sorin Besnea, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Fjellkjede og nasjonalpark Ceahlăumassivet er en av fjellkjedene i Romania. Massivet ligger øst i Karpatane i fylket Neamţ i regionen Moldavia. De to største toppene er Toaca (1,904 meter over havet) og Ocolaşul Mare (1,907 meter over havet). Kjeden grenser i øst til elven Bistriţa og Bicazsjøen og i sør til Bicazelven. Ceahlău nasjonalpark verner dyre- og plantelivet i fjellet. Inngangen til nasjonalparken er ved landsbyen Izvorul Muntelui, 12 kilometer nordøst for Bicaz. Foto: mccrya, Flickr CC BY-SA 2.0 To dagers fottur Piatra Craiului-fjellene er en fjellkjede sør i Karpatane, og en del av Piatra Craiului nasjonalpark som har en svært rik fauna og flora. Blant annet 270 sommarfuglarter, amfibium og reptilar, 110 fuglearter og rovdyr som ulv, brunbjørn og gaupe. Det tar to dager å krysse ryggen fra nord til sør til fots. Foto: Marek Slusarczyk, Wikimedia Commons CC BY 3.0 Romanias høyeste fjell - 2.544 meter Moldoveanu på 2.544 meter over havet er det høyeste fjellet i Romania. Det ligger i fylket Argeș i Făgărașfjellene i Sør-Karpatene. De mest populære rutene for å nå Moldoveanu går over fjellet Viștea Mare, på stier som kommer fra Podragu, Sâmbăta eller fra Vištea-dalen. Toppen kan nås uten klatreutstyr. Foto: Mihail, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Nasjonalt med et rikt dyre- og fugleliv Retezat National Park er et beskyttet område som ligger i Retezat Mountains i fylket Hunedoara. Retezat-fjellene inneholder mer enn 60 topper over 2.300 meter. Det høyeste punktet er Peleaga på 2.509 meter. Parken har flere rovdyrarter som brunbjørn, ulv, gaupe og mindre arter som rødrev og eurpeisk villkatt. Her kan du også møte rådyr og villsvin. Det er også 120 forskjellige fuglearter som kongeørn, småskrikørn, hubro, gåsegribb og munkegribb. Foto: grialbastrui, Flickr CC BY 2.0 Fargerik kirkegård med humor og poesi Merry cemetery (Cimitrul vesel) er en kirkegård i landsbyen Săpânța i fylket Maramures. Kirkegården er kjent fargerike gravsteiner med naive malerier som på en original, poetisk og humoristisk måte beskriver menneskene som er gravlagt på stedet. Bakgrunnen forklares blant annet med at skikken er knyttet til Dacian-kulturen som tror på sjelens udødelighet, at døden skal gi en glede og forventing om et bedre liv. Stedet er en nasjonal turistattraksjon. Foto: Aw58, Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0 Et av de sju underverkene i Romania Sphinx er en naturlig steinformasjon i Bucegi Natural Park i Bucegifjella. Formasjonen ligger i en høyde av 2,216 meter, og er åtte meter høy og 12 meter bred. Det fikk bare kallenavnet sitt, med henvisning til den store sfinxen i Giza i Egypt. The Sphinx er med i filmen «The Dacians» fra 1967, der den er et offersted for guden Zalmoxis. Den spiller også en viktig rolle i filmen «Burebista» fra 1980. Sphinx er ett av de sju underverkene i landet. Foto: Al, Wikimedia Commons Public domain Tolv skulptører i arbeid Bergskulpturen av Decebalus ligger i nærheten av byen Orșova i fylket Mehedinți. Decebalus var den siste kongen i Dacia i perioden 85-106 e.Kr. Dacia var et land som nå er en del av Romania. Skulpturen er 55 meter høy og 28 meter bred, og er den største steinreliefen på en klippe i Europa. Totalt tolv skulptører var involvert i prosjektet. Det tok ti år å fullføre (1994–2004) og kostet over en million amerikanske dollar. Foto: George Bufan, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 12,815,000 turister i 2019 Romania registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 12,815,000 turister i 2019, og omsatte for cirka 4,24 milliarder amerikanske dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 1,7 prosent av bruttonasjonalproduktet og omtrent seks prosent av alle internasjonale reiselivsinntekter i Øst -Europa. Dacia Hotel er et trestjerners hotell i byen Satu Mare som ble ferdigstilt i 1902. Foto: ferengra, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Det største skistedet i landet Skiresorten Straja ligger i en høyde på 1.440 m i Vâlcan-fjellene i Karpatene. Anlegget er det største i landet, har 26 kilometer løyper, 12 bakker og 11 heiser. Turistkomplekset består av 210 hytter, feriehus, gjestehus og villaer. Straja har mange snøkanoner for å sikre at det er gode forhold. Foto: skistraja.ro - media En av mange kursteder i Romania Băile Felix er et kursted i nærheten av kommunen Sânmartin i fylket Bihor. Stedet tilbyr behandling av revmatisme og nevrologiske og gynekologiske sykdommer. Baile Felix er en av mange spa-tilbud med varme kilder i Romania. Foto: Saturnian, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Populært partysted ved Svartehavet Costineşti (2,866 innbyggere/2011) er et feriested ved Svartehavet, som består av landsbyene Costinești og Schitu. Stedet ble allerede på 1960-tallet et populært sted for studenter og unge mennesker. Det ble bygd et hotell- og villakompleks i kommunisttiden. Etter revolusjonenen i 1989 er stedet oppgradert og modernisert. Utelivet er konsentrert omkring to diskoteker. I sommermånedene arrangeres det en rekke konserter med landets mest kjent band. Foto: A.G., Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Turisme i mer enn 100 år Mamaia er et turiststed i Romania. Ved Mamaia er det en åtte kilometer lang og 100 - 250 meter bred strandlinje med Svartehavet på den ene siden, og Siutghiol-innsjøen på motsatt side. Stedet ligger cirka seks kilometer nord for Constanța. Mamaias historie som turiststed går tilbake til 1906, men det første hotellet ble bygd i 1939. I årene 1960–65 ble området bygget ut som en ren turistmaskin av de daværende planøkonomene. Foto: U.S. Navy photo, Flickr Public domain

Fakta Marokko Ordets kraft i Marokko tilhørte menn og myndighetene. Ingen spurte synspunktet til fattige mennesker eller kvinner. Tahar Ben Jelloun (1944 - ) Marokkansk forfatter Portrett; MActuaLitté, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Illustrasjonsfoto: Philipp Klausner, Unsplash Historisk glimt Urbe folkningen antas å være berbere som har bodd i området siden yngre steinalder, rundt 8000 f .Kr. I den klassiske antikken (1000 fvt. - 476 evt.) opplevde Marokko bølger av inntrengere, blant annet av fønikere, karthaginere, romere, vandaler og bysantiner, men med ankomsten av islam utviklet Marokko uavhengige stater som holdt mektige inntrengere i sjakk. I 702 undergav berberne seg for islams hærer og adopterte islam. De første marokkanske statene ble dannet i løpet av disse årene, men mange ble fremdeles styrt av utenforstående, hvorav noen var en del av Umayyad-kalifatet som kontrollerte det meste av Nord-Afrika. I 1056 oppstod imidlertid et berberimperium under Almoravid-dynastiet, og i de neste fem hundre årene ble Marokko styrt av berber-dynastier, blant annet Almoravidene (fra 1056) og Almohads (fra 1174). Det var under disse to dynastiene at Marokko kontrollerte mye av Nord-Afrika, Spania og Portugal. I 1238 mistet Almohad kontrollen over den muslimske delen av Spania og Portugal, kjent som al-Andalus. ​ På midten av 1800-tallet, i en tid da innflytelsen fra det osmanske riket var i tilbakegang, begynte Frankrike og Spania å vise interesse for Marokko. Marokko ble et fransk protektorat i 1906. På 1920-tallet gjorde rifberbere i Marokko, under ledelse av Muhammad Abd el-Krim, opprør mot de franske og spanske kolonimakten. Den kortvarige Rif-republikken ble knust av en felles fransk/spansk operasjon i 1926. ​ I 1953 avsatte Frankrike den nasjonalistiske lederen og sultanen Mohammed V ibn Yusuf, men både nasjonalistiske og religiøse grupper ba om at han kom tilbake. Frankrike kapitulerte, og Mohammed V kom tilbake i 1955. I 1956 fikk fransk Marokko uavhengighet. Spanske Marokko, bortsett fra enklavene Ceuta og Melilla, fikk uavhengighet i april 1956. Marokko ble et konstitusjonelt monarki i 1977. Da Spania trakk seg fra spanske Sahara i 1976, hevdet Marokko suverenitet i nord. De spanske delene i sør, kjent som Vest-Sahara , skulle bli uavhengige, men Marokko okkuperte regionen. Opprinnelig delte Marokko territoriet med Mauritania, men da de trakk seg i 1979, hevdet Marokko hele området. Territoriets status er et omstridt spørsmål, med mange internasjonale organer som De forente nasjoner som anerkjenner det som et ikke-selvstyrende territorium kalt Den saharawiske arabiske demokratiske republikk. ​ Mohammed VI overtok tronen i 1999 etter at hans far, kong Hassan II, døde. ​ Aziz Akhannouch har vært statsminister siden oktober 2021. Han er administrerende direktør i Akwa Group og fungerte også som landbruksminister fra 2007 til 2021. Akwa Group er et marokkansk konglomerat som er spesielt aktivt innen olje- og gasssektoren. Forbes estimerte nettoformuen hans til 1,4 milliarder dollar i november 2013, og i 2020 ble Ajanuch rangert som 12. på Forbes sin årlige liste over Afrikas rikeste milliardærer. ​ Visste du at... Hvit er fargen for sorg i Marokko. En marokkansk enke bærer hvit i 40 dager etter hennes manns død. ​ Marokko er en av verdens største produsenter av ulovlig hasj. En av de viktigste inntektskildene for familier i Marokkos nordlige Rif-region er cannabis (marijuana) dyrking. ​ Casablanca - filmen oppkalt etter den marokkanske byen, med Humphrey Bogart og Ingrid Bergman i hovedrollene, vant Oscarprisen for beste film i 1942 og regnes som en av de beste filmene gjennom tidene. ​ Tradisjonelt er leveren , ikke hjertet, ansett for å være symbolet på kjærligheten i Marokko. ​ På 1950-tallet bodde Orson Welles på Hôtel des Îles i Essaouira i Marokko da han produserte filmen Othello. Det førte blant annet Winston Churchill til stedet. Essaouira ble også kjent som en hangout for musikere som Cat Stevens og Jimi Hendrix på 1960-tallet. ​ Hovedstad Rabat ​ Etniske grupper Araber-berbere 99%, andre 1% ​ Språk Offisielt språk er arabisk. Arabiske dialekter snakkes av ca. 60 % av befolkningen imens ca. 40 % snakker berberspråk. ​ Religion Muslimer 99%, kristne 1%, jøder omtrent 6000 (2010) ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Konstitusjonelt monarki ​ Areal 446,550 km² ​ Nasjonaldag 30. juli ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Marokko Tasteatlas International Cuisine ​ Utvalgte aviser Actu-maroc Le Matin ​ Offisielt nettsted for turisme Visit Morocco ​ UDs reiseråd Marokko ​ Nødnummer Politi 19 (byer) og 177 (utenfor byene). Brann/ulykker 15 ​ Luftforurensning - IQAir Menneskerettigheter - Amnesty International ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index Reportere uten grenser Pressefrihetsindeksen Transparency International Korrupsjonsindeksen FN-sambandet - Landstatistikk Hovedstaden Rabat Rabat er hovedstaden i Marokko, og ligger ved elva Bou Regregs utløp. Byen er kjent blant annet for praktfulle hager og en rik og lang forhistorie. Rabat ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 2012. I Rabat og områdene rundt byen bor det 1,9 millioner mennesker. Foto: MW, Pixabay Sagnomsuste Casablanca Casablanca er den største byen i Marokko. Byen ligger vest i Marokko, ved Atlanterhavet. Casablanca har landets største havn og er Marokkos økonomiske sentrum; selv om hovedstaden er Rabat. Etter landgangen i Nord-Afrika i november 1942 inntok allierte grupper byen, og i januar 1943 var den åsted for den såkalte Casablanca-konferansen mellom Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt og deres militære rådgivere. Foto: Denis Carrascosa, Flickr Public domain Det travleste torget i Afrika Marrakesh er en by sørvest i Marokko, ved foten av Atlasfjellene. Byen har Marokkos største tradisjonelle markeded (souk) og det store torget Djemaa el Fna skal være det travleste i Afrika. I 1985 ble medinaen i Marrakech oppført på UNESCOs verdensarvliste. Begrunnelsen var gamlebyens store antall bygninger og anlegg fra dens historiske gullalder. Byen er en populær turistdestinasjon. Foto: WorldEnglish, Pixabay Viktig handels- og håndverkssenter Fez er Marokkos fjerde største by (etter Casablanca, Rabat og Marrakech). Byen ligger rett ovenfor sammenløpet av elvene Oued Fès og Oued Sebou. Byen er et viktig handels- og håndverkssenter. Byens næringsliv omfatter ull-, bomull- og såpeindustri, teppeindustri og våpenindustri. Foto: Esin Üstün, Flickr CC BY 2.0 Mystiske Tanger Tanger er en havneby nord i Marokko. Byen har blant annet skipsverft, hermetikkindustri og turisme. Byen har fergeforbindelse med Spania og Gibraltar. Den gamle bydelen (medinaen) har bebyggelse fra middelalderen. I 1923 ble det ansett å ha internasjonal status av utenlandske kolonimakter og ble et mål for mange europeiske og amerikanske diplomater, spioner, forfattere og forretningsmenn. Tanger var for øvrig et kjent smuglersentrum i årene etter 2. verdenskrig. Foto: Raul Cacho Oses, Unsplash Kystby fra forhistorisk tid Essaouira er en kystby sør i landet Byen er fra forhistorisk tid, og ble etablert rundt en gunstig havn i le av øya Mogador. Allerede år 100 f.Kr. eksporterte byen purpur til Roma. Byen ble erobret av portugiserne for 500 år siden, og de lot bygge festningen Castelo Real de Mogador. Mange filmregissører har brukt byen som filmlokalisering, blant annet Orson Welles. Essaouiras arkitektur og medina står på UNESCOs verdensarvsliste (2001). Foto: mwanasimba, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Kultur- og handelssentrum med 34 moskeer Byen Tétouan er et kultur- og handelssentrum og har 34 moskéer, flere museer og en del tekstilindustri. Tétouan ble grunnlagt på 300-tallet. I perioden 1913—1956 var byen hovedstaden i Spansk Marokko. Medinaen (en type bydel man finner i mange byer i Nord-Afrika) ble i 1997 erklært som et verdensarvminne. Foto: Aleksandr Zykov, Flickr CC BY-SA 2.0 Kjent for sine blå bygninger Chefchaouen er en by i innlandet nordvest i Marokko, 111 kilometer fra Tanger. Den ligger på en høyde mellom 560 og 600 meter, og er kjent for sine bygninger i blå nyanser. Byen ble grunnlagt i 1471 som en kasbah (festning). Chefchauen er med tiden blitt en turist. Blant annet på grunn av byens spesielle arkitektur, og at byen var og er et av sentrene for hasjdyrking i Marokko, noe som er offisielt forbudt, men i all hemmelighet fortsatt tolereres. Foto: Ismailbrk, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 3,500 år gammel by Asilah er en befestet by på nordvestspissen av Atlanterhavskysten, omtrent 31 kilometer sør for Tanger. Byens historie går tilbake til 1500 f.Kr. Det arrangerer årlige musikk- og kunstfestivaler, blant annet en veggmaleri-festival. Asilah er nå en populær badeby. Foto: Robert Prazeres, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Den fantastiske gamlebyen i El Jadida El Jadida er Marrakech sin havneby. Den portugisiske gamlebyen i El Jadina ble oppført som verdensarvområde i 2004, med en dobbel begrunnelse: Som et fremragende eksempel på gjensidig innflytelse mellom europeisk og marokkansk kultur; og som et tidlig eksempel på renessansens stilidealer integrert med portugisisk bygningsteknikk. Foto: Global Panorama, Flickr CC BY-SA 2.0 Romersk ruinby - ødelagt av jordskjelv Volubilis er en romersk ruinby nær byen Meknès mellom Fès og Rabat. Volubilis er den best bevarte romerbyen i denne delen av Nord-Afrika, og ble oppført på verdensarvlisten i 1997. Romerne forlot det meste av Marokko rundt år 300, men beholdt Volubilis til byen etter alt å dømme ble ødelagt av et jordskjelv på slutten av 300-tallet. Foto: CarlOttersen, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Historisk 1,200 gammel by Fes el Bali i byen Fez ble grunnlagt som hovedstaden i Idrisid-dynastiet mellom 789 og 808 e.Kr. UNESCO oppførte Fes el Bali, sammen med Fes Jdid, som verdensarvsted i 1981 under navnet Medina of Fez. I dag er Fes el-Bali og den større historiske medinaen et viktig turistmål på grunn av sin historiske arv. Fez el-Bali er helt bilfri, og hevdes å være den største sammenhengende bilfrie sonen i verden. Foto: xiquinhosilva, Flickr CC BY 2.0 Den mest utpregede turistbyen Kystbyen Agadir er den sørligste storbyen i landet. I dag er byen en viktig turistby. Men også fiske- og handelshavn som eksporterer blant annet kobolt, mangan, sink og sitrusfrukter. 29. februar 1960 ble byen rammet av et kraftig jordskjelv som la byen i ruiner og krevde mer enn 10.000 menneskeliv. Etter skjelvet ble byen bygget opp like ved med strenge krav til bygningskvalitet. Byen er i dag den mest utpregede turistbyen i landet. Foto: Mhamedi Youssef, Pixabay Hovedstad i gullalderen på 1600- og 1700-tallet Meknès ligger cirka 130 km øst for hovedstaden Rabat og 60 km vest for Fez. Meknès hadde sin gullalder på 1600- og 1700-tallet, da byen var hovedstad i Marokko under sultan Ismail Ibn Sharif (1672 – 1727), før hovedstaden ble lagt til Rabat. Den vellykkede blandingen av europeisk, islamsk og nordafrikansk stil er fremdeles synlig i gamlebyen, medinaen, og er grunnen til at gamlebyen er et verdensarvminne (1996). Foto: Ouayl Elbasraoui, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Vakker by med mange filmproduksjoner Ait-Ben-Haddou er en befestet by langs den gamle karavaneruten mellom Sahara og Marrakech i Marokko, som er et ledd i de transsahariske handelsrutene. Byen ligger i Ouarzazate-provinsen, og er kjent for sine vakre kasbaher (en type medina, islamsk by eller festning). En rekke kjente filmer og tv-serier har brukt landsbyen som lokalisering. Stedet ble oppført som verdensarv i 1987. Foto: Latifa Harmouch, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Bygget på 1100-tallet Kasbah of the Udayas er en kasbah (en type medina, islamsk by eller festning) i Rabat som ble bygget på 1100-tallet. Den ligger ved munningen av elven Bou Regreg og ved siden av den gamle medinaen i Rabat. Den ble i 2012 oppført som verdensarv sammen med andre steder i Rabat. En av de første palassene bygget av Alawite-dynastiet (som fremdeles regjerer i landet) befinner seg på stedet. Foto: Davide Cesare Veniani, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Historisk sted og populært utkikkspunkt Marinid Tombs er en nekropolis-ruin fra Marinid-dynastiet som styrte Marokko i det 13. til 15. århundre. Stedet ligger på en høyde nord for byen Fez, et populært utkikkspunkt over den historiske byen og ekstra populært ved solnedgang. I tillegg til utsikten er det også et bemerkelsesverdig sted å høre det islamske kallet til bønn (adhan som betyr «å høre» eller «å lytte») som sendes samtidig fra alle moskeene i den gamle byen. Foto: JahlilMA, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Mange bygninger fra historisk gullalder I 1985 ble medinaen i Marrakesh oppført på UNESCOs verdensarvliste. Begrunnelsen var gamlebyens store antall bygninger og anlegg fra dens historiske gullalder. Blant byens kulturhistoriske bygninger og severdigheter som ga grunnlag for verdensarvstatus kan nevnes Saadi-dynastiets mausoleum, Koutoubia-moskéen og Bin Yousuf-madrassaen. Marrakesh ble grunnlagt i 1070–1072, for å avløse Aghmat som hovedstad. Foto: Misa.stefanovic.07, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Ofte omtalt som det eldste i verden Universitetet ved al-Karaouine er et universitet ved al-Karaouinemoskeen i Fez. Lærestedet og moskeen ble grunnlagt av Fatima al-Fihri i 859, og ble deretter et av de ledende åndelige og utdanningssentre i den historiske muslimske verden. Universitetet blir derfor ofte omtalt som det eldste i verden som fremdeles er i drift. Det ble del av det moderne marokkanske universitetssystemet i 1963. Foto: Abdel Hassouni, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Landets eldste museum Dar Batha er et tidligere kongelig palass i byen Fez. Slottet ble bestilt av Alaouite Sultan Hassan I på slutten av 1800-tallet. Det ble omgjort til et museum for historisk kunst og håndverk i 1915, er det eldste museet i Marokko, og har en samling som nå består av over 6.500 gjenstander. Foto: Henry Zbyszynski, Wikimedia Commons CC BY 2.0 Et av mesterverkene i Marokko Bahia Palace er et palass og flere hager som ligger i Marrakesh. Byggingen startet i 1866 og ble ferdigstilt i 1900. Det var da det største, mest imponerende og mest overdådige palasset i Marokko. Palasset beskrives i dag som et av mesterverkene til marokkansk arkitektur og kunst. Det er spredt over nesten åtte hektar, med en moske, mausoleum, tyrkisk bad, harem, staller og mye mere. Foto: Val Traveler, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Det høyeste fjellet i Nord-Afrika Jbel Toubkal er den høyeste toppen i Atlasfjellene. Fjellet, som er 4.167 meter høyt, ligger i det sørvestlige Marokko. Jbel Toubkal er også landets høyeste fjell, og det høyeste fjellet i Nord-Afrika. For klatrere er dette det mest populære fjellmålet i Atlasfjellene. Foto: Julia Maudlin, Flickr CC BY 2.0 Verdensdelens lengste fjellkjede Atlasfjellene beliggende i Nord-Afrika, er verdensdelens lengste fjellkjede. Fjellkjeden er rundt 2400 km lang, og går gjennom Marokko, Algerie og Tunisia. Fjellene er rike på naturressurser med forekomster av jernmalm, blymalm, kobber, sølv, kvikksølv, steinsalt, fosfat, marmor, antrasittkull og naturgass blant andre ressurser. Foto: Erwin, Flickr CC BY-ND 2.0 40 prosent av all hasjisj blir dyrket her Riffjellene er en fjellkjede og et geografisk område langs Marokkos middelhavskyst. Rif er kjent for Rifkrigen der spanjoler og franskmenn kjempet en langvarig kamp mot berbiske opprørere på 1920-tallet. Over 40 prosent av verdensproduksjonen av hasjisj blir dyrket i Riffjellene. Foto: Steven dosRemedios, Flickr CC BY-ND 2.0 Den nest største i Afrika Al Wahda Dam er den nest største demningen i Afrika og den største i Marokko. Den ble konstruert for flomkontroll, vanning, vannforsyning og vannkraftproduksjon. Den er 88 meter høy på sitt høyeste punkt, og hoveddelen av demningen er 1.600 meter lang. Den ble innviet i 1997. Foto: Alaa Fahmy, Wikimedia Commons CC0 Den lengste elva i Marokko Wadi Draa er den lengste elva i Marokko, 1.100 km lang. Den springer ut i Høy-Atlas, renner først sørøstover, før den snur mot vest og munner ut i Atlanterhavet nord for Tan-Tan. Store deler av året tørker elva ut før den når havet. Vannet fra Draa forsyner en rekke med oaser langs elveløpet med vann. Deler av elveløpet danner grensen mellom Marokko og Algerie. Foto: Jon Lean, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 De høyeste og mest vannrike i landet Ouzoud Falls er de høyeste og mest vannrike fossefallene i Marokko. Fossefallene ligger på 1.600 meters høyde nær landsbyen Ouzoud i provinsen Azilal, cirka 150 kilometer nordøst for Marrakesh. De er mest imponerende om våren. Fossene faller 110 meter i flere kaskader over røde bergarter ned til en liten innsjø. Det er en gangsti for å komme til toppen av fossen. Foto: fr.zil, Flickr CC BY-SA 2.0 Verdens høyeste moske Hassan IIs moské er en moské i Casablanca, og er verdens høyeste moské. Moskéen er navngitt etter Marokkos konge Hassan II. Den måler 200 x 100 meter, og står rett ved havet. Minareten er 210 meter høy. Bønnehallen rommer 25.000 mennesker. Ytterligere 80.000 mennesker får plass på torget utenfor moskeen. Foto: Errammani Abderrazak, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Det mest nordvestlige punktet i Afrika Cape Spartel er en odde i Marokko 326 meter over havet ved inngangen til Gibraltarsundet. Det er det mest nordvestlige punktet på fastlandet i Afrika. Hercules Grotto ligger under odden. Fyrtårnet (bidet) ble satt i drift i 1864. Stedet er kjent for Slaget ved Cape Spartel, et sjøslag mellom en fransk–spansk flåte og den britiske flåten i 1782. Foto: Diego Delso, Flickr CC BY-SA 2.0 Åpen også for ikke-muslimer Tinmal Mosque er fra det 12.århundre og ligger i byen Tinmel i Atlasfjellene. Bygningen har et festningslignende utvendig utseende, og er 43 x 40 meter. Den er ikke i drift som moske lengre, er åpen for besøkende som et historisk sted, og gjør den også til en av de få moskebygningene i Marokko som er åpne for ikke-muslimer. Foto: Sambasoccer27, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Stadig mer skadet og kollapser sakte Telouet Kasbah ligger i 1.800 meters høyde i utkanten av landsbyen Télouet, og er en kasbah (en type medina, islamsk by eller festning) langs den tidligere karavaneruten fra Sahara over Atlasfjellene til Marrakesh. Byggingen startet i 1860 og ble utvidet ytterligere i senere år. Slottet kan fortsatt besøkes, men det blir stadig mer skadet og kollapser sakte. I 2010 arbeidet det med å restaurere eiendommen. Foto: Bzgru, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Spektakulært juv i Atlasfjellene Todgha Gorge er en wadi (elveleie i ørken eller på steppe som normalt er tørt) som ligger nær byen Tinerhir øst i Atlasfjellene. De bratte spektakulære veggene i juvet er opp til 300 meter høye. Området er ikke lenger så fjernt som det en gang var. En godt vedlikeholdt asfaltvei fører opp dalen fra Tinerhir til juvet. Stedet er populært for fjellklatrere, og har mange hoteller i området. Foto: Mrinal Mohit, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 200 til 500 meter høye juv Dadès Gorges er en serie med juv (wadi - elveleie i ørken eller på steppe som normalt er tørt) som ligger i provinsen Tinghir i Atlasfjellene. Juvene er formet av 350 kilometer lange Dadès river. De mange fargede veggene i juvene varierer fra 200 til 500 meter. Det høyeste punktet i nærheten er 2,402 meter over havet, 1,1 kilometer øst for Dadès Gorges. Foto: Rosino, Flickr CC BY-SA 2.0 «Kartet over Afrika» Hercules Grotto er en hule, en av de mest berømte severdighetene i Tanger-regionen. Det ligger cirka 14 kilometer vest for Tanger i nærheten av Cape Spartel, det mest nordvestlige punktet i Afrika. Hulen har to åpninger, den ene mot land og den andre mot havet. Den som vender mot havet kalles også «Kartet over Afrika» på grunn av åpningen ligner kontinentets form. Foto: MarkHuene, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Den største og uberørte Erg Chigaga ligger i regionen Drâa-Tafilalet, omtrent 98 km sør for byen Zagora. Dette er den største og fremdeles uberørte av de store ergene (ørken dekket av sanddyner som er dannet av vinden over en veldig lang periode) i Marokko. Den andre er Erg Chebbi i nærheten av landsbyen Merzouga. Erg Chigaga er 35 x 15 kilometer stort. Noen sanddyner er over 50 meter over det omkringliggende landskapet. Foto: Sergey Pesterev, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Verdens største filmstudio Atlas Studios er et filmstudio som ligger fem kilometer vest for byen Ouarzazate. Studioet målt etter areal er verdens største filmstudio, og har vært filmarena for blant annet Nilens juvel, Gladiator, Game of Thrones, Babel, Atterix & Obelix og mange andre verdenskjente filmer. Foto: János Korom Dr., Flickr CC BY-SA 2.0 Paradisdalen nord for Agadir Paradise Valley er en del av fjelldalen Tamraght i Atlasfjellene. Den ligger omtrent 34 kilometer nord for Agadir. Dalen beskrives som en liten oase med palmer, elver, og små fossefall. Her er det gode muligheter for å bade i krystallklart vatn, og fint terreng for fotturer. Foto: Kad09, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Et av de mest besøkte stedene i Marokko Den botaniske hagen Majorelle Garden i Marrakesh er et av de mest besøkte stedene i Marokko. Yves Saint Laurent og Pierre Bergé kjøpte Jardin Majorelle i 1980 og reddet den fra å bli offer for et eiendomsprosjekt og bli et hotellkompleks. Foto: Tracy Hunter, Flickr CC BY 2.0 Beskriver dette som et eventyrland Anima garden ligger i Marrakesh er en hage som åpnet i 2016 som er designet av den østerrikske multimediekunstneren André Heller. I hagen er det et hundretalls skulpturer som refererer til lokale og internasjonale temaer som er skjult blant blomster, kaktus og gress. New York Times har beskrevet stedet som et «Et eventyrland med eksotiske hager, lysthus, dammer og mystiske kunstverk». Foto: mhobl, Flickr CC BY-ND 2.0 USAs første offisielle bygning i utlandet American Legation - den amerikanske ambassaden er en bygning i medinaen til byen Tanger. Det var den første offisielle bygningen USA kjøpte i utlandet, og og huset det amerikanske diplomatiske oppdraget i Marokko i 140 år, fra 1821 til 1961. Det kalles nå offisielt Tangier American Legation Institute for Moroccan Studies, og er et kultursenter, museum og et forskningsbibliotek som i første rekke fokuserer på arabiske språkstudier. Foto: Abdelbaar Mounadi, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 «Verdensfestival» i Essaouira Gnaoua World Music Festival er en årlig begivenhet i byen Essaouira. Festivalen er et møtepunkt for musikk og dialog mellom utenlandske artister og musikere fra den etniske gruppen Gnaoua (eller gnawa). Folket regnes som etterkommere av slaver fra det vestlige Afrika sør for Sahara. Foto: Magharebia, Flickr CC BY 2.0 Verdens største konsentrerte solkraftverk Ouarzazate Solar Power Station er et solenergianlegg som i regionen Drâa-Tafilalet, til kilometer fra byen Ouarzazate. Dette er verdens største konsentrerte solkraftverk, og dekker et område på 2,500 hektar. I drift har anlegget 100 ansatte. Komplekset reduserer karbondioksidutslipp med opptil 760,000 tonn i året, som kan forsyne en by som Marrakech i Marokko. Verdensbanken anslår de totale kostnadene på 2,5 milliarder dollar. Foto: Richard Allaway, Flickr CC BY 2.0 Det største kjøpesenteret i Afrika Morocco Mall i Casablanca er det største kjøpesenteret i Afrika med et gulvareal på 190.000 m². Senteret ble ferdigstilt i 2011. Det gedigne anlegget har blant annet et akvarium, en av de største i verden med en million liter vann som inneholder over 40 fiskearter. Senteret har 300 butikker, et eventyrland, et mat-torg med 45 restauranter og mye mer. Foto: OuSs 200xp, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 En av de mest krevende løpene i verden Maraton des Sables (også kjent som Sahara Marathon) er et seksdagers løp i Sahara-ørkenen som ble arrangert første gang i 1986. Løpet er totalt 251 kilometer, den lengste distansen er 91 kilometer. Løpet blir ansett for å være en av de tøffeste i verden. Foto: Kaisove, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 13,109,000 turister i 2019 Marokko registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 13,109,000 turister i 2019, og omsatte for cirka 10,01 milliarder amerikanske dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 8,9 prosent av bruttonasjonalproduktet, og omtrent 37 prosent av alle internasjonale reiselivsinntekter i Nord -Afrika. Hyatt Regency Casablanca er et luksushotell i den gamle medinaen i byen Casablanca. Hotellet har 255 rom. Foto: UggBoy - UggGirl, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Landets mest kjente strender er her Noen av de vakreste strendene i Marokko ligger nord for Agadir. Områder som også er kjent for utmerket surfing, ligger i nærheten av landsbyen Taghazout til Cap Ghir. Mange mindre og rene strender ligger langs denne kysten. Noen av dem mellom Agadir og Essaouira er: Agadir Beach (bildet), Tamaounza, Aitswal Beach, Imouran, Taghazout, Bouyirdn, Timzguida, Aghroud og Imiouadar. Foto: Joao Maximo, Flickr CC BY 2.0 Fiskerlandsby satser stort på turisme Taghazout er en liten fiskerlandsby 19 kilometer nord for byen Agadir sørvest i Marokko. Innbyggerne er for det meste berbere. Fiske, turisme og produksjon av Argan- olje er den viktigste inntektskilden. De siste årene har turismen økt i betydning for den lokale økonomien. Det er igangsatt store prosjekter for å øke turismen, men i motsetning til Marrakesh og Agadir er Taghazout fremdeles et sted som oppsøkes for de som vil ha en mer rolig ferie. Foto: Heather Cowper, Flickr CC BY 2.0

Vatikanstaten Fakta Vatikanet tar pusten f ra deg. Joseph T homas «Joe» Elliott (1959 - ) (Vokalist i Def Leppard) Portrett: Matt Becker, Wikimedia Commons CC BY 3.0 Illustrasjonsfoto: Booth Kates, Pixabay Hovedstad Vatikanstaten Etniske grupper Italienere, sveitsere Språk Latin, fransk, italiensk (tjenestespråk) Religion Romersk-katolsk kristendom Innbyggertall Mellom 800 og 1000 Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving Areal 0.44 km² Styreform Ekklesiastisk monarki Utvalgte aviser The Holy see (eget pressekontor) Vatican News Offisielt nettsted for besøkende Museet i Vatikanet UDs reiseråd Italia Nødnummer Lokalt nødnummer i Italia: 112 Historisk glimt Vatikanstaten, også kjent som Den hellige stol, er et uavhengig mikrostat som ligger inne i byen Roma, Italia. Det er et viktig senter for den katolske kirken, og historien til Vatikanstaten er sterkt knyttet til historien til Den katolske kirken. ​ Området som nå utgjør Vatikanstaten, var en del av det antikke Roma. Det var her St. Peter, en av Jesu disipler, ble angivelig korsfestet og gravlagt på Petersplassen. Peter regnes som den første biskopen av Roma, og hans gravsted ble etter hvert et viktig pilgrimsmål. På 700-tallet ble området rundt Peterskirken en del av den pavelige staten under ledelse av paven. Denne territoriale enheten vokste gradvis i størrelse og betydning. På grunn av politiske og kirkelige uroligheter, flyttet pavene fra Roma til Avignon i Frankrike. Dette perioden kalles ofte for «Pavens fangenskap.» Paven vendte tilbake til Roma i 1377. I renessansen begynte byggingen av den nåværende Peterskirken under pave Julius II og senere pave Leo X. Arkitekter som Bramante, Michelangelo og Bernini spilte viktige roller i utformingen av kirken og Petersplassen. På 1800-tallet ble den pavelige staten gradvis redusert som følge av den italienske enhetsprosessen. I 1929 ble Lateranavtalen inngått mellom Den hellige stol og Kongedømmet Italia, og Vatikanstaten ble formelt opprettet som en uavhengig stat under pavelig suverenitet. Under andre verdenskrig ble Vatikanet erklært som nøytralt territorium. Etter krigen spilte pave Pius XII en viktig rolle i gjenoppbyggingen av Europa og arbeidet for å lindre lidelsene til krigens ofre. ​ På midten av 1900-tallet gjennomgikk Vatikanstaten moderniseringsprosesser under paver som Johannes XXIII og Johannes Paul II. Kirken har også vært involvert i internasjonale anliggender, og paver som pave Frans har vært kjent for sitt engasjement for sosial rettferdighet og miljøspørsmål. ​ Visste du at... Vatikanet er det minste landet i verden. Vatikanet er på UNESCOs verdensarvliste, det eneste stedet som omfatter et helt land. ​ Passetto di Borgo er en passasje som sammenlenker Vatikanet med borgen Castel Sant'Angelo . Det er en ca 800 meter lang tunnel i en mur i bydelen Borgo i Roma . Den ble bygd i 1277 av pave Nikolaus III . Selve forsvarsmuren var blitt oppført i 852 av pave Leo IV . Fra utsiden ser det ut som en mur, men på innsiden er det en tunnel som paven kunne flykte gjennom dersom han er i fare. Pave Alexander VI gjorde bruk av den i 1494, da Karl VIII av Frankrike invaderte byen. Pave Klemens VII bragte seg selv i sikkerhet gjennom passagen i samband med plyndringen av Roma i 1527 (Sacco di Roma). Nesten hele Sveitsergarden ble massakrert da de forsvarte Vatikanet mot Karl Vs soldater. Målet var å gi paven tid til å flykte gjennom Passetto. ​ Vatikanet har sitt eget postkontor og utsteder egne frimerker. Vatican Bank er en bank som ligger i Vatikanet: Den leder finansielle aktiviteter på verdensbasis. Den har en minibank med instruksjoner på latinsk, trolig den eneste i verden. ​ Vatikanets radiostasjon ligger i et tårn i Vatikanets hage og sender på 20 språk over hele verden. Swiss Guard fungerer som både en seremoniell enhet og livvakter for paven . Etablert i 1506 er det en av de eldste militære enhetene i verden. Å være en Swiss guard krever at man må være fra Sveits, minst 1,74 meter høy, mann, katolikk, mellom 19 og 30, og ha gjennomført grunnleggende opplæring i den sveitsiske militære. Peterskirken er verdens nest største kristne kirke etter Yamoussoukro-basilikaen i Cote d'Ivoire. Den er bygd på fundamentet av den første Peterskirken. Den nye basilikaen tok 120 år å fullføre. Arbeidet med mur, skulpturer, maleri og mosaikk fortsatte i nesten 200 år. Den gamle Peterskirken er fra det 4. århundre e.Kr., ble påbegynt 18. april 1506 , og avsluttet 18. november 1626. Kuppelens basilika ble designet av Michelangelo, og er 122 meter høy og 42 meter i diameter. Kirken er formet som et kors, er nesten 213 meter lang og 137 meter på det bredeste punktet, Vatikanets palasser består av flere sammenhengende bygninger med over 1000 rom. Innenfor palassene er det leiligheter, kapeller, museer, møterom og offentlige kontorer. Petersplassens søyle ble designet og bygget av Bernini (ferdig i 1667). Den er 314 meter lang og 240 meter bred og det største torget i Roma. Bernini (med hjelp av hans elever) designet 140 statuer av helgener som dekorerer søylegangen. ​ Det hevdes med historisk dokumentasjon at St. Peter ble korsfestet på eller nær Neronian Gardens på Vatikanhøyden og begravet ved foten av bakken rett under der høyalteret i Peterskirken nå står. ​ På sin offisielle hjemmeside bruker Vatikanet italiensk, engelsk, fransk, tysk og spansk, latin, portugisisk, kinesisk og arabisk. Hovedstad og land Vatikanstaten (832 innbyggere/2021) er verdens minste etter både areal og folketall. Staten har setet for paven, katolisismens øverste leder og er et valgmonarki. Staten er nært tilknyttet Italia og det meste av kommunikasjon går på italiensk, men latin er statens offisielle språk. Vatikanet ble innskrevet på verdensarvlisten i 1984. Foto: Bogdan Korneker, Pixabay Historie tilbake til år 324 Peterskirken er en av Den katolske kirkes patriarkalbasilikaer. Den første kirken på stedet ble påbegynt i 324 på ordre fra keiser Konstantin den store. Peterskirken er formelt sett et pavelig kapell, og omtales i offisielle kunngjøringer fra Den hellige stol ofte som Capella Papale. Peterskirken var fram til 1990 verdens største kirke da paven innviet en enda større kirke i Yamoussoukro, hovedstaden i Elfenbenskysten. Foto: Dennis Jarvis, Flickr CC BY-SA 2.0 Enormt stor samling med kunst Vatikanmuseene er museene i Vatikanstaten i Roma i Italia og er lokalisert innenfor Vatikanets grenser. Museene viser verker fra en enormt stor samling kunst som er samlet av ulike paver i århundrenes løp, inkludert en rekke av de mest berømte klassiske skulpturer og de viktigste mesterverker innenfor renessansens kunst. Foto: David Blackwell, Flickr CC BY-ND 2.0 Størst i den vestlige verden Vatikanbiblioteket er Den hellige stols bibliotek, og ligger i Vatikanet. Blant bibliotekets mest fremstående skatter er Codex Vaticanus, det eldste bibelmanuskript som kjennes til. Procopius' «hemmelige historie» ble oppdaget i biblioteket i 1623. Da den første bibliotekaren, Bartolomeo Platina, satte opp en bestandfortegnelse i 1481, kom den på over 3500 enkeltposter. Dermed stod det fast at biblioteket allerede da var det største i den vestlige verden. Foto: Anna & Michal, Flickr CC BY-SA 2.0 Palasset er hovedsetet for Vatikanstaten Guvernørens palass er sete for den pavelige kommisjon for Vatikanstaten. Slottet ligger i Vatikanets hage bak Peterskirken. Slottet ble dannet ved å slutte seg til tre tilstøtende bygninger. Den ble bygget i eklektisk stil mellom 1927 og 1931 av Giuseppe Momo Piedmont. Kirken Santa Maria Regina della Famiglia, også bygget av Piemonte, ligger i palasskomplekset. Slottet fikk betydelig skade under bombingen av Vatikanet under andre verdenskrig. Foto: Larry Koester, Flickr CC BY 2.0 Vatikanpalasset har over 1,000 rom Vatikanpalasset har over 1,000 rom, er pavens offisielle residens i Vatikanstaten, og ligger ved siden av Peterskirken. Palasset er et sammensatt kompleks av bygninger, bestående av pavens leiligheter, den romersk-katolske kirkes hovedkontorer, et antall kapeller, Vatikanmuseene og Vatikanbiblioteket. Pave Frans er for øvrig den første som har valgt, og ikke bo i palasset. Foto: xiquinhosilva, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Pavens sommerpalass er museum Palace of Castel Gandolfo er et 54,6 hektar stort kompleks med bygninger i byen Castel Gandolfo, 25 kilometer sørøst for Roma. Hovedstrukturen, pavens palass, har vært et museum siden oktober 2016. Det fungerte i århundrer som sommerresidens. Selv om palasset ligger innenfor grensene til Castel Gandolfo har det ekstraterritorial status som en del av Vatikanstaten. Foto: Ra Boe, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Sender på 40 språk Vatikanradioen er Vatikanstatens offisielle kringkastingstjeneste. Kanalen sender på over 40 språk til hele verden, og har rundt 350 ansatte fra 60 land. Vatikanradioen produserer over 42 000 timer med sendinger innen internasjonale nyheter, religiøse feiringer, innsiktsprogrammer og musikk. Foto: Joshua Sherurcij, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Pave Frans har valgt å bo her Domus Sanctae Marthae («St. Martas hus») er et moderne bygningskompleks fullført i 1996, beliggende umiddelbart ved siden av Peterskirken i Vatikanet. Det fungerer hovedsakelig som innkvarteringssted for medlemmer av presteskapet som er i Vatikanet på tjenestereise til Den hellige stol. For tiden fungerer det også som bolig for den nåværende pave Frans, som ikke ønsker å flytte inn i Vatikanpalasset. Foto: Johannes Müller, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Hagene åpnet for publikum i 2014 Vatikanhagene er de kunstnerisk anlagte hagene som ligger i Vatikanstaten. Hagene dekker omtrent 23 hektar, omtrent halvparten av byen. Vatikanhagene ble anlagt i renessansen og barokken og er utsmykket med fontener og skulpturer. Pave Frans åpnet Vatikanhagen for publikum i 2014. De kan bare besøkes med guide. Foto: Addy Cameron-Huff, Flickr CC BY 2.0 Ligger over graven til apostelen Peter St. Peter's Baldachin ligger i Peterskirken i Roma over graven til apostelen Peter. Baldakinen er 28,7 meter høy, en bronseskulptur og ble bygget i 1624-1633 av Gianlorenzo Bernini med den hensikt å markere koblingen mellom graven og basilikaen. Foto: Jebulon, Wikimedia Commons CC0 Vatikanets fire hellige porter Den hellige porten refererer til en inngangsport i hver av de fire pavelige basilikaene i Roma: Laterankirken, Peterskirken, San Paolo fuori le Mura og Santa Maria Maggiore. Disse portene er vanligvis forseglet med mørtel og sement for å forhindre at de åpnes. Portene åpnes seremonielt ved hvert hellige år. Et hellig år, eller jubelår, er et jubileumsår som markeres hvert 25. år i Den katolske kirke. Bildet er av porten i Peterskirken. Foto: Dnalor 01, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Nekropolis under Peterskirken Vatikanstatens nekropolis ligger under Peterskirken i Vatikanstaten på en dybde på mellom 5 og 12 meter. Under en Vatikanfinansiert utgravning av Peterskirken i 1940 til 1949 ble deler av en nekropolis fra det romerske imperiets tid frigjort (27 f.Kr.-476 e.Kr.). Utgravningen begynte på forespørsel fra pave Pius XI . Han ønsket å bli gravlagt så nær apostelen Peter som mulig. Foto: Blue 439, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 91 graver i den underjordiske kirkegården Vatikanets grotter er den enorme underjordiske kirkegården under Peterskirken. Dette er stedet som huser gravene til flere påver og helgener, gravplassen til 91 paver og noen andre kirkelige høytstående som kardinaler som dateres tilbake til det 10. århundre og fremover. I tillegg inkluderer grottene noen graver til sekulære monarker, som graven til dronning Charlotte av Kypros, graven til Stuarts og graven til dronning Christina av Sverige. Foto: Abir Anwar, Flickr CC BY 2.0 En av de mest berømte fra høyrenessansen Taket i det sixtinske kapell i Vatikanet, som er malt av Michelangelo mellom 1508 og 1512, er en av de mest berømte kunstverkene fra høyrenessansen. Kapellet ble påbegynt i 1477 og ferdiggjort innen 1480. Sentralt i takdekorasjonen er ni scener fra Første Mosebok hvor Adams skapelse er den best kjente og har en ikonisk rang som kun er likestilt med Leonardo da Vincis Mona Lisa. Foto: Antoine Taveneaux, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 En av de meste kjente kunstverkene Pietà (1498–1499) av Michelangelo er en marmorskulptur i Peterskirken i Roma, den første av et antall verker over det samme temaet av håndverkeren selv. Statuen er blant de mest kjente av kunstverkene i Vatikanet. Den ble laget for kardinalens begravelsesmonument, men ble i det attende århundre flyttet til det første kapellet til høyre når en kommer inn i basilikaen. Foto: Jebulon, Wikimedia Commons CC0 Vaktstyrke etablert i 1506 Pontifical Swiss Guard er en mindre væpnet styrke og æresvakter for opprettholdes av Den hellige stol (eller Den apostoliske stol) som beskytter paven og det apostoliske palasset, og tjener som forsvar for Vatikanstaten. Pontifical Swiss Guard ble opprettet i 1506 under pave Julius II, og er blant de eldste militære enhetene i kontinuerlig drift. Foto: Waldo Miguez, Pixabay Den korteste i verden Jernbanen i Vatikanstaten er to 300 meter lange jernbanespor innenfor statens grenser. Dette er den korteste, nasjonale jernbanestrekning i verden. Det meste av trafikken er inngående gods, men fra tid til annen er banen også brukt til passasjertransport, oftest av symbolske eller seremonielle årsaker. Foto: Reinhard Dietrich, Wikimedia Commons Public domain Introduserte frimerker i 1852 Poste Vaticane er en organisasjon som er ansvarlig for posttjenester i Vatikanstaten. Bruk av frimerker ble introdusert i Vatikanet i 1852. Det første postkontoret åpnet i 1929. Tre postkontor er åpen for publikum i dag. Postkort med Vatikanets frimerker kan bare sendes fra Vatikanstaten. Foto: Craig Murphy, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2

Fakta Vanuatu Jeg møtte de mest ekstraordinære menneskene i hele Stillehavet. Men det spesielle er menneskene i Vanuatu som i en materiell forstand er de fattigste jeg noen gang har møtt. De eier ingenting, men i velvære er det de rikeste menneskene jeg har møtt. Nigel John Dermot «Sam» Neill (1947 - ) Britisk-nyzealandisk skuespiller Hovedstad Port-Vila ​ Etniske grupper Ni-vanuatu 97,6%, delvis ni-vanuatu 1,1 %, andre 1.3% (2009) ​ Språk Stammespråk (over 100) 63,2 %, bislama (offisielt) 33,7 %, engelsk (offisielt) 2 %, fransk (offisielt) 0,6 %, andre 0,5 % (2009) ​ Religion Protestantiske kristne 70 % (mange ulike retninger), romersk-katolske 12,4 %, tradisjonelle religioner 3,7 %, andre 12,6 %, ingen 1,1 %, uspesifisert 0,2 % (2009) ​ Styreform Parlamentarisk republikk ​ Areal 12 190 km² ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Nasjonaldag 30. juli ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Vanuatu Tasteatlas International Cuisine Wikipedia ​ Utvalgte aviser Daily Post (engelsk) ​ UDs reiseråd - Vanuatu ​ Nødnummer Brann 112/22333, politi 112/22222, ambulanse er ikke anbefalt. ​ FN-sambandet Landstatistikk ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index ​ Transparency International Korrupsjonsindeksen ​ The Global Economy - «Lykkeindeks» Vision of humanity - Fredsindeksen Portrett: New Zealand Government, Wikimedia Commons CC BY 4.0 Illustrasjonsfoto: Shutterstock Historisk glimt Mange av øyene i Vanuatu har vært bebodd i tusenvis av år, det eldste beviset på bosetning er datert til år 2200 f. kr. Fragmenter av keramikk eller liknende produkter som er funnet kan dateres til årene 1300–1100 f.Kr. Den første øyen i Vanuatu som ble oppdaget av europeere var Espiritu Santo, da portugisernes oppdager, Pedro Fernández de Quirós, i 1606 så hva han trodde var et sørlig kontinent. Europeere besøkte ikke øyene igjen før i 1768, da Louis-Antoine de Bougainville gjenoppdaget øyene. I 1774 gav den britiske oppdageren James Cook øyene navnet Ny-Hebridene (New Hebrides). Navnet ble brukt frem til landets uavhengighet i 1980. ​ I 1906 ble Frankrike og Storbritannia enige om et britisk-fransk fellesstyre for Ny-Hebridene , som var Vanuatus navn på den tiden. På 1960-tallet begynte folket en prosess for å kreve selvstyre og senere uavhengighet. Frankrike og Storbritannia godkjente Vanuatu som en selvstendig stat 30. juli 1980. På 1990-tallet opplevde Vanuatu politisk ustabilitet. Dette førte til slutt til et mer desentralisert styre av staten. ​ Syklonen Pam raserte øystaten 14. mars 2015. Det ble erklært unntakstilstand i deler av landet. I hovedstaden Port Vila ble opptil 10.000 mennesker hjemløse. President Baldwin Lonsdale appellerte om internasjonal hjelp. I alt ble 22 øyer og 166,000 mennesker ble berørt. 16 personer omkom. 50–90 prosent av boligene ble ødelagt og 65,000 mennesker trengte et midlertidig sted å bo. Ødeleggelsene skapte problemer med forsyning av mat, vann og elektrisitet. 500 skoler ble ødelagt og 50,000 til 70,000 skolebarn trengte midlertidige lokaler. ​ Tallis Obed Moses ble sverget inn som president i juli 2017 etter å ha blitt valgt av parlamentet. Han har tidligere jobbet som pastor i mange år, og var leder for den presbyterianske kirken i Vanuatu. ​ Bob Loughman har vært statsminister i Vanuatu siden april 2020. Loughman har vært leder for det sosialdemokratiske partiet Vanua'aku Pati («Vårt lands parti») siden 2018. Loughman er en åpen kritiker av den indonesiske regjeringens håndtering av situasjonen i Vest-Papua (Papua Barat) og støtter separatistene i provinsen. Under en tale i FNs generalforsamling i 2020 kritiserte Loughman Indonesias menneskerettighetsbrudd i provinsen, noe som førte til at indonesiske diplomater stemplet talen hans som å ha en «overdreven og usunn besettelse» av saken til Vest-Papua og anklaget han for blande seg inn i Indonesias indre anliggender. ​ Visste du at... Vanutu består av 82 øyer, 12 store og 70 mindre øyer. 65 av øyene er bebodd. De fleste er fjellrike. Regnskog dekker mye av landet, men det er mye avskoging i landet. Landet er svært utsatt for tyfoner. Den mest ødeleggende noensinne var i 1987 da de fleste av boligene på øya ble ødelagt. Landbruk og fiske er fortsatt viktig for landet, men turismen er sterkt økende. Landet tjener også en del penger gjennom sine liberale skatteregler, som skatteparadis. ​ Folket i Vanuatu snakker 113 språk , noe som gjør det til den nest mest språkmangfoldige nasjonen etter Papua Ny-Guinea. ​ Kitesurfing øker i popularitet både for lokalbefolkningen og besøkende. I 2007 ble The Imere International Kite Surfing Challenge arrangert på halvøya nær Hideaway Island. Det var en stor suksess med deltakere fra Vanuatu, Australia, New Caledonia, Frankrike og New Zealand. ​ Den siste rapporterte kannibalismen i landet var på øya Malikula i 1969. De første britiske misjonærene som ankom i 1839 ble drept og spist på øya som nå er kjent som Erromango. ​ Vanuatu er kjent for sine strender med myk hvit sand, koraller, turkis farvann, og de gode mulighetene for bading og dykking. Mele Cascades er en populær badeplass med en 35 meter høy foss, cirka 10 kilometer fra Port Vila. ​ Det anbefales for besøkende i landet å dekke til skuldre og knær når en er på offentlige steder, spesielt i landsbyene. Avstå fra avslørende bekledning. Forvent ikke øyekontakt, for dette får du ikke. Å snakke høyt og øyekontakt betegnes som å bryte intimsonen. ​ Du kan oppleve at menn holder menn i hendene. Eller at kvinner holder kvinner. Men menn og kvinner holder ikke hender i offentligheten, fordi dette gir et seksuelt signal. ​ Pentecost Star er en ukeavis som er utgitt på Pentecost Island, en av de 89 øyene på Vanuatu. Den ble grunnlagt i august 2007 av Keithly Hango. Pentecost Star har det særegne med at den er skrevet for hånd. Grunnleggeren var en 37 år gammel tidligere avisgutt for Trading Post, som uttalte at målet var å spre interessant, saklig informasjon til øya. Hovedstaden Port Vila Port Vila (49,528 innbyggere/2021) er hovedstaden og den største byen på Vanuatu. Byen ligger på sørkysten av øya Efate i provinsen Shefa. Port Vila fikk omfattende skader av orkanen Pam 13.mars 2015. Store næringer i byen er jordbruk og fiske. Reiselivsnæringen er også viktig, hovedsakelig med turister fra Australia og New Zealand. Foto: Michael Coghland, Flickr CC BY-SA 2.0 Vanuatus viktigste havn Port Vila er Vanuatus viktigste havn og sentrum for landets handel. Den internasjonale flyplassen, Bauerfield International, ligger også i byen. Air Vanuatu har hovedkontor i Vanuatu House i Port Vila. Foto: David Mark, Pixabay Den nest største byen Luganville (18,062 innbyggere/2021) er den nest største byen på Vanuatu. Byen kalles Santo av folk fra Vanuatus nordøyer, som bruker Luganville som sin store by. Byen er en av landets travleste havner, spesielt som et omlastningssted for copra og kakao. Foto: Simon Sees, Flickr CC BY 2.0 Tradisjonell landsby åpen for turister Bunlap er en landsby på Pentecost Island i provinsen Penama. Dette er den mest berømte av de mange lokale tradisjonelle landsbyene hvor folk prøver å opprettholde en tradisjonell livsstil med minimal vestlig innflytelse. I motsetning til noen andre landsbyer, som fremdeles er strengt for utlendinger, har Bunlap aktivt hatt nytte av turisme de siste årene. Tradisjonelle klær brukes fortsatt av mange. Foto: Victor Pinchuk, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Samfunn med familieklaner i uberørt regnskog Butmas er et lite samfunn på øya Espiritu Santo som er hjemmet til seks lokale familieklaner. Samfunnet består av rundt 100 landsbyboere, 50 av dem er barn som deltar på lokale barneskolen og landsbyen snakker en lokal dialekt, Butmas-Tur. Stedet ligger i en høyde på cirka 500 meter i en regnskog som er fri for hogst. Dette hemmer avlingene. Folket kan beskrives som mer eller mindre nomader fordi de flytter på seg til steder hvor det er avlinger. Foto: Eruhland, Wikimedia Commons Public domain Kjent for grønne åser og hvite sandstrender Port Olry er en liten fransktalende landsby på øya Espiritu Santo. Landsbyen er kjent for sine frodige grønne åser, krystallklare vann og hvite sandstrender. Den lokale økonomien er sterkt avhengig av fiske, en tradisjonell mannlig rolle, mens mange kvinner driver i første rekke med hagearbeid. Port Olry har inntekter fra blant annett blekksprut, storfekjøtt, copra og kakao. Foto: lin padghamFollow, Flickr CC BY 2.0 Her er en rekke turistattraksjoner og aktiviteter Hovedstadsøya Efate er den mest folkerike øya på Vanuatu. Hovedstaden Port Vila er navet i turismen i Vanuatu som årlig tar imot cirka 60 000 turister. Populære destinasjoner som Tanna og Santo kan nås daglig fra Port Vila. Efate tilbyr en rekke turistattraksjoner og aktiviteter. Under andre verdenskrig tjente Efate en viktig rolle som en amerikansk militærbase. Foto: Phillip Capper, Flickr CC BY 2.0 Fargerikt flott marked i hovedstaden Port Vila Market er det sentrale markedet i hovedstaden Port Vila. Lonely Planet beskriver markedet som fargerikt og travelt med kvinnene i sine fargerike kjoler. Her selges det grønnsaker, blomster, klær, smykker, halskjeder, treskjæringer og suvenirer. Foto: Phillip Capper, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Innspillingssted for prisbelønt film Tanna er en øy i provinsen Tafea, og er en av de mest fruktbare i Vanuatu. Øya har blant annet fått fokus i dokumentarer som Travel Channel har produsert. Det mest kjente med øya er at den ble brukt som innspillingssted for den australske kjærlighetsfilmen «Tanna». Filmen vant to priser ved filmfestivalen i Venezia, og ble i 2017 nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Foto: Dominik M. Ramík, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Landets nasjonalmuseum The National Museum of Vanuatu ligger i Vanuatu Cultural Centre (VCC) i hovedstaden Port Vila. Kultursenteret ble grunnlagt i 1959. Museet presenterer kulturen og historien til øygruppen. Blant annet en samling arkeologiske og etnografiske gjenstander. På kultursenteret, i tillegg til nasjonalmuseet, er også landets riksarkiv og nasjonalbiblioteket. Foto: PhillipC, Wikimedia Commons CC BY 2.0 Nakamal - en tradisjonell møteplass Nakamal er en tradisjonell møteplass i Vanuatu. Den brukes til samlinger, seremonier og drikke av kava. En nakamal finnes i hvert betydelig Vanuatu-samfunn, men utformingen av nakamal og tradisjonene rundt det varierer mellom områdene. Foto: Phillip Capper, Flickr Her er peniskjede tradisjon og kultur To stammer på øya Malakula bruker namba som er et tradisjonelt peniskjede på Vanuatu. Nambas, bundet på med et kransebelte, er karakteristiske for sentrale deler av Vanuatu. I de nordlige øyene bæres i stedet lange matter pakket rundt livet. Foto: Department of Foreign Affairs and Trade (Australia), Flickr CC BY 2.0 800 år gammelt gravsted Roi Mata var en mektig melanesisk høvding på 1200-tallet i det som nå er Vanuatu. Hans forseggjorte grav, som inneholder likene til over 25 medlemmer av hans følge, ble oppdaget av den franske arkeologen Jose Garranger i 1967. Roi Mata ble oppført på verdensarvlisten i 2008 sammen med tre andre stder. - Efate, Lelepa og Eretoka. Foto: Phillip Capper, Flickr CC BY 2.0 Eventyrlig og vakkert sted Matevulu Blue Hole er en av de største blå hullene på øya Espiritu Santo, og beskrives som svært vakker. Her tilbys det kajakkturer. Å padle til det blå hullet tar 30 minutter. Blått hull er et begrep som nyttes for synkehull (landskap som synker) i bunnen av havområder. Foto: Mickaël T., Flickr CC BY 2.0 Utbrudd uten stopp i nesten 800 år Mount Yasur er en aktiv stratovulkan på øya Tanna i Vanuatu. Den er 361 meter høy, og befinner seg ved kysten nær Sulphurbukta. Den har en stor, pyroklastisk kjegle med et nesten sirkulært krater på 400 meter i diameter. Den har hatt utbrudd nærmest konstant de siste 800 åra. Foto: Brad, Flickr CC BY-ND 2.0 Mange turister vil se den aktive vulkanen Ambrym er en øy og vulkan i provinsen Malampa, den femte største øya (678 km²) i landet. De indre delene av øya er sterkt formet av vulkanene som har kontinuerlig aktiv siden 1996. Mange turister besøker stedet. I sentrum av øya ligger en 12 x 8 kilometer stor kaldera. Flesteparten av de rundt 8.000 innbyggerne på øya bor derfor ved kystsonen. Den vestlige delen av øya er et viktig fugleområde. Foto: Mickael Foucaux, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Opprinnelsen til Bungee-jumping Den originale bungee-hoppingen i Vanuatu ble etablert på øya Pentecost som en del av en tradisjonell rituell praksis kjent som «land diving» eller «Nagol». Dette har blitt ansett som en forløper til moderne bungee jumping. Foto: Choguet, Wikipedia CC BY-SA 4.0 Vrakdykking ved amerikansk luksusskip «President Coolidge» var et amerikansk luksuriøst passasjerskip som ble sjøsatt i 1931. Fram til 2.verdenskrig ble skipet drevet som et cruiseskip med persontrafikk og godstransport over Stillehavet. I 1942 ble det omgjort for transport av soldater. I oktober dette året traff skipet to miner ved øya Espiritu Santo som førte til at det eksploderte. Mannskapet på 5.300 mann klarte å evakuere, men skipet sank. Nå er det er populært dykkested ved øya. Foto: Roderick Eime, Flickr CC BY 2.0 Dumpet varer for millioner av dollar Million dollar point ved øya Espiritu Santo er et populært dykkested etter at amerikanerne dumpet varer for millioner av dollar da de forlot militærbasen som de brukte under 2.verdenskrig. Her er det alt fra militære kjøretøy, til våpen og colaflasker. Basen ble brukt som utgangspunkt for krigføringen mot Japan etter angrepet på Pearl Harbor. De ønsket ikke at varene skulle komme i hendene på landets koloniherrer den gangen, britene og franskmennene. Foto: Roderick Eime, Flickr CC BY 2.0 256,000 turister i 2019 Vanuatu registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 256,000 turister i 2019, og omsatte for rundt 325 millioner amerikanske dollar i turistsektoren. Dette tilsvarer 38 prosent av bruttonasjonalproduktet og omtrent 18 prosent av alle internasjonale turistinntekter i Melanesia. Warwick Le Lagon er en ferieresort ved hovedstaden Port Vila med 142 gjesterom, tre restauranter og en privat hvit sandstrand. Hotellet har fått gode anmeldelser. Foto: Jean Van Jean, Wikimedia Commons CC BY 3.0 Privat resort - stadig utsatt for sykloner Iririki er en privat leid øy som ligger i Mele Bay, nær Port Vila. Hele øya eies og drives av de australske forretningsmennene Shane Pettiona, Darren Pettiona og Peter Stockley. Feriestedet har vært utsatt for sykloner, blant annet i 2015 med en vindhastighet på 300 km/t, som i ettertid krevde en betydelig renovering. Det første britiske sykehuset i New Hebrides ble etablert på Iririki Island i 1910. Foto: Phillip Capper, Flickr CC BY 2.0 En av de mest populære utfartsstedene Cascade Falls i nærheten av hovedstaden Port Vila er et svært populært utfartssted for både turister og lokalbefolkningen, en av de ledende attraksjonene i landet. På veien til fossene vandrer du gjennom flotte hager, og får en fantastisk utsikt over Mele Bay og Hideaway Island. Klatringen er kort og glatt og passer ikke for de med svake knær, men det er forskjellige utsikter over fossen uten at du trenger å gå til toppen. Foto: eGuide Travel, Flickr CC BY 2.0 En av de beste sør i Stillehavet Champagne Beach er en populær strand som ligger i nærheten av landsbyen Hog Harbor på øya Espiritu Santo. Stranden er kjent for sitt krystallklare vann og hvite pulveraktige sand, som er en av de beste i Sør-Stillehavsregionen. Stranden besøkes regelmessig av turister og cruisebåter fra Australia. Foto: Bkj1000, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

Togselskap i Afrika Togselskap i Europa A - N Togselskap i Europa O - S Togselskap i alle verdenshjørner Togselskap i Asia - A - J Togselskap i Europa T - Ø Togselskap i Amerika Togselskap i Oceania Togselskap i Asia K - V «Verdens tregeste ekspresstog» Den mest spektakulære jernbanen i Sveits, om ikke i verden. er ofte sagt å være «Glacier Express» på norsk kjent som «Glacierekspressen». ​ Glacierekspressen blir ofte omtalt som «verdens langsomste ekspresstog», på grunn av sin rolige fart som lar passasjerene nyte de storslåtte alpelandskapene i ro og mak. Turen tar deg gjennom hjertet av de sveitsiske alper og forbinder de to ikoniske fjellstedene Zermatt og St. Moritz. ​ Under den omtrent åtte timer lange reisen passerer Glacierekspressen gjennom dype juv, krysser 291 broer, kjører gjennom 91 tunneler, og klatrer opp til høye fjellpass, og tilbyr panoramautsikt over snødekte topper, isbreer, pittoreske daler og sjarmerende sveitsiske landsbyer underveis. Toget har store panoramavinduer som gir uhindret utsikt over den fortryllende naturen. Foto: Glacier Express Europa T - Ø Tsjekkia České dráhy Nettsted: cd.cz Tsjekkia Jindřichohradecké místní dráhy Nettsted: hmd.cz - museumsjernbane Tsjekkia RegioJet Nettsted: studentagency.cz Tsjekkia Leo Express Nettsted: leoexpress.com Foto: NÖLB Mh, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Foto: Kevin Prince, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Foto: MartinŽáržo, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Foto: Szombat78, Wikimedia Commons CC0 Tsjekkia GW Train Regio Nettsted: gwtr.cz Tyrkia TCDD Taşımacılık Nettsted: tcddtasimacilik.gov.tr Tyrkia İzban Nettsted: izban.com Tyskland Abellio Nettsted: abellio.de Foto: Harold, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Foto: mikhail.krivyy - TrainPix, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Foto: B'Tian Denizcan P. Dorsam, Wikimedia Commons CC BY 3.0 Foto: Undercover2002, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Die Bahnstrecke Dessau-Gohrau-Rehsen Nettsted: dvv-dessau.de Foto: M_H.DE , Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Tyskland AKN Eisenbahn Nettsted: akn.de Foto: M. Bienick , Wikimedia Commons CC BY-SA 2.5 Tyskland Die Länderbahn Nettsted: laenderbahn.com Foto: Falk2, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Albtal-Verkehrs-Gesellschaft Nettsted: avg.info Foto: JeLuF, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Borkumer Kleinbahn Nettsted: borkumer-kleinbahn.de - Tyskland BLB Burgenlandbahn (Saxony-Anhalt) Nettsted: regional.bahn.de Tyskland Bayerische Oberlandbahn Nettsted: brb.de Tyskland Bodensee-Oberschwaben-Bahn Nettsted: bob-fn.de Foto: Dietmar Rabich, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Foto: Giorno2, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Cropped Foto: Fuchsenthaler, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Foto: Hohenzollernsche Lande, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Cropped Tyskland Breisgau S-Bahn Nettsted: zrf.de Tyskland Bavarian Zugspitze Railway Nettsted: grainau.de Tyskland Cantus Verkehrsgesellschaft Nettsted: cantus-bahn.de Foto: Hoff1980, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Foto: Whgler , Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Foto: MdE , Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 de Tyskland Chemnitzer Verkehrs-Aktiengesellschaft Nettsted: cvag.de Foto: Olaf Just , Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Tyskland Chiemsee-Bahn Nettsted: chiemsee-schifffahrt.de Foto: Bbb, Wikimedia Commons CC BY-SA 1.0 Tyskland Deutsche Bahn Nettsted: bahn.com Foto: Wiki-observer, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.5 Tyskland Drachenfels Railway Nettsted: drachenfelsbahn.de Tyskland Erfurter Bahn Nettsted: erfurter-bahn.de Foto: Tohma, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Foto: Andreas Müller, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Tyskland Erzgebirgsbahn Nettsted: erzgebirgsbahn.de Foto: Norbert Kaiser, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.5 Tyskland Eurobahn Nettsted: eurobahn.de Foto: Roel Hemkes, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Tyskland Eisenbahnen und Verkehrsbetriebe Elbe-Weser Nettsted: evb-elbe-weser.de Foto: Olga Ernst, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Freiberger Eisenbahn Nettsted: reiberger-eisenbahn.de Foto: Manfred Kopka, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Frankfurt-Königsteiner Eisenbahn Nettsted: hlb-online.de Foto: X-angel, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Franconian Museum Railway Nettsted: fraenkische-museumseisenbahn.de Foto: Nillerdk, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Tyskland Hessische Landesbahn Nettsted: hlb-online.de Foto: Clic , Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Harz Narrow Gauge Railways Nettsted: hsb-wr.de Foto: Markus Trienke, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Tyskland Hohenzollerische Landesbahn Nettsted: sweg.de Foto: Flominator, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Tyskland Kurhessenbahn Nettsted: kurhessenbahn.de Foto: Falk2 , Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Molli railway Nettsted: molli-bahn.de Foto: Norbert Kaiser, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.5 Tyskland Metronom Eisenbahngesellschaft Nettsted: der-metronom.com Foto: Phil Richards, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Tyskland Niederbarnimer Eisenbahn Nettsted: neb.de Tyskland Norddeutsche Eisenbahngesellschaft Niebüll Nettsted: neg-niebuell.de Tyskland Nord-Ostsee-Bahn Nettsted: rail.cc Tyskland NordWestBahn Nettsted: nordwestbahn.de Foto: Jonas Reichard, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Foto: Dagebül l, Wikimedia Commons FAL Foto: Bombardier Talent, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 de Foto: GeorgDerReisende, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Ostdeutsche Eisenbahn Nettsted: odeg.de Foto: Geoprofi Lars, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Die Länderbahn Nettsted: laenderbahn.com Foto: Clic , Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Ortenau S-Bahn Nettsted: sweg.de Foto: Kevin B , Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Netinera Nettsted:netinera.de Foto: MOs810, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Regentalbahn Nettsted: laenderbahn.com Foto: MPW57, Wikimedia Commons CC BY 3.0 Tyskland Regionalbahn Kassel Nettsted: kvg.de Foto: 8ENGTW (Drehscheibe Online Foren) , Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Tyskland Rhein-Neckar-Verkehr Nettsted: rnv-online.de Foto: Radosław Drożdżewski (Zwiadowca21), Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Rurtalbahn GmbH Nettsted: rurtalbahn.de Foto: Busbahnhof , Wikimedia Commons CC BY 3.0 Tyskland Rügen narrow-gauge railway Nettsted: ruegensche-baederbahn.de Foto: JoachimKohlerBremen, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Saarbahn Nettsted: saarbahn.de Foto: Lsjm, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Tyskland Berlin S-Bahn Nettsted: sbahn.berlin Tyskland Děčín–Dresden-Neustadt railway Nettsted: suedostbayernbahn.de Foto: Boevaya mashina, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Foto: Norbert Kaiser, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Tyskland Schleswig-Holstein-Bahn Nettsted: nah.sh Tyskland Hamburg S-Bahn Nettsted: s-bahn-hamburg.de Sveits SüdostBayernBahn Nettsted: montegeneroso.ch Tyskland Saxon-Upper Lusatian Railway Company Nettsted: zittauer-schmalspurbahn.de ​ Foto: C.Mezzo-1, Wikimedia Commons Public domain Foto: Clic , Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Foto: PaperYoshi, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Foto: K. Jähne , Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 de Tyskland Stuttgarter Straßenbahnen Nettsted: ssb-ag.de Tyskland Strausberg Railway Nettsted: strausbergereisenbahn.de Tyskland SWEG Südwestdeutsche Landesverkehrs-AG Nettsted: sweg.de Tyskland Trans Regio Nettsted: mittelrheinbahn.de Foto: Karlo , Wikimedia Commons Public domain Foto: AndiOlli, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Foto: W. Bulach , Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Foto: Rob Dammers, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2 Tyskland Trossingen Railway Nettsted: trossinger-eisenbahn.de Foto: Achimbodewig, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland Usedomer Bäderbahn Nettsted: ubb-online.com Foto: Sebastian Wallroth, Wikimedia Commons Public domain Tyskland Verkehrsbetriebe Karlsruhe Nettsted: vbk.info Foto: nenntmichruhigip, Wikimedia Commons FAL Tyskland Vectus Verkehrsgesellschaft Nettsted: hlb-online.de Foto: Whgler, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Tyskland Vias (Unternehmen) Nettsted: vias-online.de Foto: Fly2Blue, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Tyskland WestfalenBahn Nettsted: westfalenbahn.de Tyskland Westerwaldbahn GmbH Nettsted: westerwaldbahn.de Foto: Clic, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Foto: Busbahnhof, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Tyskland Württembergische Eisenbahn-Gesellschaft Nettsted: weg-bahn.de Foto: Joachim Lutz , Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Cropped Tyskland Wendelstein Rack Railway Nettsted: wendelsteinbahn.de Foto: Rufus46, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Tyskland Stuttgart Rack Railway Nettsted: Wikipedia Foto: Silesia711, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Ukraina Ukrainian Railways Nettsted: uz.gov.ua Foto: Volodymyr Krynytskyi, Wikimedia Commons Public domain Ungarn Hungarian State Railways Nettsted: mavcsoport.hu Foto: Fazekas Attila , Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Ungarn Raaberbahn Nettsted: raaberbahn.at Foto: Salsim5774, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Vatikanet Ferrovie dello Stato Italiane Nettsted: fsitaliane.it Foto: Robot8A, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Vatikanet Trenitalia Nettsted: trenitalia.com Foto: Superalbs, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Østerrike ÖBB Nettsted: oebb.at Foto: NÖLB Mh, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Østerrike Stubaitalbahn Nettsted: ivb.at Foto: dario88, Wikimedia Commons CC BY 2.5 Østerrike Westbahn Nettsted: westbahn.at Foto: Oedker1, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0

Sør-Korea Fakta Favoritten min i forhold til Sør-Korea er at folket er så hyggelige og hjelpsomme. Elana Meyers (1984 - ) Amerikansk bobkjører Hovedstad Seoul ​ Etniske grupper Koreanere ​ Språk Koreansk, engelsk ​ Religion Protestanter 20 %, buddhister 16 %, katolikker 8 %, ingen 57 % (2015) Mange praktiserer konfutsianisme uavhengig av religiøs tilhørighet ​ Innbyggertall Sjekk Worldometer ​ Sjekk City population Offisielle tall og befolkningsframskriving ​ Styreform Republikk ​ Areal 100,150 km² ​ Nasjonaldag 15. august ​ Levekostnader Sjekk Numbeo ​ Om mat fra Sør-Korea Tasteatlas International Cuisine Ethnic Foods R us Wikipedia ​ Utvalgte aviser The Korea Herald Korea Times KBS World ​ UDs reiseråd Sør-Korea ​ Nødnummer Politi 112, brann 119, medisinsk nødhjelp 1339, Korea Travel Hotline 1330, Lost and Found 112 ​ Luftforurensning - IQAir ​ FN-sambandet - Landstatistikk Menneskerettigheter - Amnesty International Menneskerettigheter - Human Rights Watch ​ FNs utviklingsprogram Human Development Index ​ Portrettfoto: Jonslate,Wikimedia Commons Illustrasjonsfoto: Daniel Bernard , Unsplash Historisk glimt Sivilisasjonen i Korea går 4,000 år tilbake i tid. Korea ble til et rike i år 688. Landets lokalisering mellom Kina og Japan har sitt sitt preg på historien. Kina hadde størst innflytelse over Kora i flere hundre år, før Japan fikk overtaket på 1800-tallet og fram til andre verdenskrig sluttet. Korea ble delt i to soner etter Japans nederlag i andre verdenskrig, en plan som egentlig skulle være imidertidig. Sovietunionen kontrollert den nordlige delen, og USA den sørlig delen. Sør-Korea og Nord-Korea ble selvstendige i 1948, men USA fortsatte med et betydelig makt over Sør-Korea, både økonomisk, militært og politisk. Etter nordkoreansk aggresjon i 1950 starte Koreakrigen. USA med FN-støtte forsvarte Sør-Korea og Nord-Korea fikk støtte fra Kina og Sovietunionen. Krigen tok slutt etter tre år. 2,5 millioner mennesker mistet livet. En fredsavtale er fremdeles ikke skrevet under. General og militærdiktator Park Chung-hee i Sør-Korea tok makten i landet i 1961 med et militærkupp. Park var Sør-Koreas president frem til han ble myrdet av etterretningssjef Kim Jae-kyu i 1979. Store protester i landet i 1988 tvang fram demokrati og en grunnlov som sikret menneskerettighetene. ​ Park Geun-hye var president i landet fra 2013 til høsten 2017 , da det det ble avslørt at Park over lengre tid hadde gitt en nær venn og uformell rådgiver, Choi Tae-min, tilgang til hemmeligstemplede dokumenter uten sikkerhetsklarering. Hun ble stilt for riksrett, arrestert i mars 2017 og dømt i april 2018 til 24 års fengsel og en bot på 18 milliarder won. ​ Kim Boo-kyum (født 1958) har vært statsminister siden mai 2021. Kim studerte statsvitenskap ved Seoul National University i 1976, men ble utvist for å ha deltatt i protester mot Yushin-konstitusjonen i 1977, før han ble tatt opp igjen og utvist igjen for brudd på krigsloven i 1980. Yushin-konstitusjonen var et autoritært dokument, preget av en sterkere utøvende og lovgivende makt for presidenten. Han regnes som en mulig kandidat i presidentvalget i Sør-Korea i 2022. Kims datter, Yoon Se-in (født Kim Ji-su), er en TV-skuespiller. ​ Yoon Suk-yeol har vært president i Sør-Korea siden mai 2022. Motstanderne hans beskriver ham som en høyrepopulist. I følge et spørreskjema fra Amnesty International som ble sendt til sentrale presidentkandidater i presidentvalget i 2022, skilte han seg ut med å ha et moderat syn på LHBT-samfunnet. Under valgkampanjen sa han blant at «alle sørkoreanske presidentkandidater bør tydelig oppgi sine holdninger i menneskerettighetsspørsmål, og at sørkoreanske velgere bør vite hva deres fremtidige president mener om diskriminering, ulikhet, og ytringsfrihet». Han utnevnte allikevel en minister som støtter konverteringsterapi. Yoon avskaffet også likestillings- og familiedepartementet, og mottok kritikk for at kvinneandelen i regjeringen er liten. Etter kritikken gjorde han noen endringer som bidro til at andelen ble 30 prosent. ​ V isste du at... På den sydkoreanske øya Jeju går kvinner tradisjonelt på jobb, mens deres ektemenn er hjemme. Disse kvinnene heter haenyeo. De dykker etter sjøkyllinger, snegler og blekksprut, en tradisjon i 1,500 år. ​ Sørkoreanske menn elsker sminke. De bruker nesten 900 millioner dollar i året, eller en fjerdedel av all kosmetikk for menn i verden. Opptil 20 prosent av den mannlige befolkningen bruker sminke regelmessig. Sør-Korea er for øvrig det største markedet for plastikk-kirurgi per innbygger i verden. Det anslås at mellom en femtedel og en tredjedel av kvinnene i Seoul har gått under kniven for minst en kosmetisk operasjon. Øyekirurgi er en av de vanligste plastikkoperasjonene som utføres i Sør-Korea. De fleste velstående unge sørkoreanere får øyelokk-kirurgi på sin 16-årsdag, som en gave for å få øynene til å virke mer vestlige. ​ I Sør-Korea er det helt lovlig å drikke alkohol i det offentlige. Folk kan bære åpne beholdere med alkoholholdige drikke og gjerne ta med en drink eller to. ​ Når et koreansk navn er skrevet med rød blekk, indikerer dette at personen er i ferd med å dø eller allerede er død. ​ Sørkoreerne liker å vise sine forhold offentlig. Det er vanlig å se par som holder hender, kysser og ofte med matchende antrekk. ​ Sørkoreanerne elsker shopping. Landet har noen av de største kjøpesentrene i verden. Butikkene er åpne til kl. 04.00 om morgenen, mens de fleste restauranter, barer og kafeer er åpne bare til kl. 11.00. ​ Drosjer i Sør-Korea er fargekodet basert på servicenivået som tilbys. En grå eller hvit taxi er en bil med en kvalifisert, men potensielt uerfaren sjåfør. De svarte drosjene er luksusbiler med erfarne sjåfører.​ Hovedstaden Seoul Seoul (10,010,983 innbyggere/2019) er hovedstaden i Sør-Korea. Byen har nærmere ti millioner innbyggere og utgjør sammen med forsteder i naboprovinsene Incheon og Gyeonggi storbyområdet Sudogwon verdens nest mest befolkede urbane område med over 25 millioner innbyggere. Byen er klassifisert som verdensby på grunn av byens innflytelse på forretningsliv, handel, utdanning, teknologi, underholdning og politikk. Byen er en av verdens ti viktigste finanshovedsteder. Foto: Jenny Kim, Unsplash Verdens femte travleste havn Busan (3,459,840 innbyggere/2019) ligger i det sørøstre hjørnet av Koreahalvøya ved Koreastredet og er landets nest største by med sine vel 3,6 millioner innbyggere. Busan er landets viktigste og verdens femte travleste havn. På bildet - Gwangan Bro. Foto: Sungho Song, Pixabay Den store forretningsbyen sørøst i landet Daegu (2,205,642 innbyggere/2019) er en storby i Sør-Korea. Byen er landets tredje største målt i folketall (rundt 2,6 millioner), og ligger i innlandet sørøst i landet og nordvest for havnebyen Busan. Daegu har lenge vært det sørøstre Koreas administrative, kulturelle og forretningsmessige tyngdepunkt, og var lenge regionhovedstad. Foto: Hyungnam Park, Pixabay Her er verdens største skipsverft og bilfabrikk Byen Ulsan (938,005 innbyggere/2019) er det sørkoreanske industrilokomotivet, og ligger i hjertet av det som kalles Ulsan industriområde. Den ligger sørøst i landet, i nærheten av Busan i sør og mot Gyeongju i nord. Her er verdens største bilfabrikk, eid av Hyundai Motor, foruten verdens største skipsverft, Hyundai Heavy Industries, og verdens største oljeraffineri, eid av SK Energy. Foto: Jasmine Halki, Flickr CC BY 2.0 Eldgamle tradisjoner Andong (118,300 innbyggere/2019) er en by i Nord-Gyeongsang-provinsen. Andong er kjent som et sentrum for kultur- og folketradisjoner. Området rundt opprettholder mange eldgamle tradisjoner. Andong er også et markedssenter for de omkringliggende landbruksområdene. Foto: Mathew Schwartz, Unsplash Kosmopolitiske Itaewon Itaewon som ligger i utkanten av Seoul er kjent for sine kosmopolitiske spise- og utesteder, med koreanske grillrestauranter og eksklusive bistroer, samt uformelle kebabsjapper, som er populære blant de som har vært på byen. Uformelle ølbarer og homsepuber ligger side om side med hippe danseklubber der DJ-er spiller hip-hop og house. Foto: Bundo Kim, Unsplash Femstjerners flyplass og en av de største i Asia Incheon internasjonale lufthavn er den største flyplassen i Sør-Korea og en av de største i Asia. Flyplassen ligger 30 minutters reise øst for Seoul. Den ble kåret til verdens beste flyplass i 2006, og har mottatt en fem-stjernes rangering av Skytrax, som er en prestisjefull utmerkelse flyplassen de deler med to andre, Hongkong internasjonale lufthavn og Singapore Changi Airport. Foto: byeangel, Flickr CC BY-SA 2.0 En av verdens høyeste skyskrapere Skyskraperen Lotte World Tower i Seoul har 123 etasjer, og er 555 meter høy. Den åpnet for publikum 11. april 2017, og er for tiden den høyeste bygningen i Sør-Korea og den femte høyeste i verden. Foto: cmmellow, Pixabay Koreansk tradisjon siden 1300-tallet En hanok er et tradisjonelt koreansk hus. Hanoks ble først designet og bygget på 1300-tallet under Joseon-dynastiet. Koreansk arkitektur vurderer plasseringen av huset i forhold til omgivelsene, med tanke over landet og årstidene. Interiøret i huset er også planlagt deretter. Foto: Young Kun Lee, Pixabay Festningsverk med 41 bevarte bygninger Hwasong er et festningsverk i byen Suwon, sør for Seoul. Festningen som ble ferdig i 1796 dekker både ett stort flatt området, samt et område med flere mindre åser og fjell, noe som er sjelden for Øst-Asia. Murene er 5,52 km lange og det finnes 41 bevarte bygninger og bygningsrester langs forsvarsverket. I 1997 ble Hwaseong ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Foto: dconvertini, Flickr CC BY-SA 2.0 Tempel fra år 774 Bulguksa er et hovedtempel i Jogye Order of Korean Buddhism og er syv nasjonale skatter i Sør-Korea. Bygningen ble ferdigstilt i år 774. Tempelet regnes som et mesterverk fra den buddhistiske kunstens gullalderen i Silla- riket. Bulguksa ble i 1995 lagt til på UNESCOs verdensarvliste sammen med Seokguram Grotto som ligger fire kilometer mot øst. Foto: la minai, Flickr CC BY-ND 2.0 Verdensarv med 81.340 tretavler Haeinsa-tempelet som ligger i Gayafjellet nasjonalpark i provinsen Sør-Gyeongsang er et av de fremste buddhist-templene i Sør-Korea, blant annet fordi det er oppbevaringssted for Tripitaka Koreana, som er den mest komplette samlingen med buddhistskrifter som finnes, 81 340 tretavler. Haeinsa med Tripitaka Koreana ble i 1995 ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Foto: xiquinhosilva, Flickr CC BY 2.0 Vulkanøya og landets høyeste fjell Vulkanøya Jeju og lavatunnelene ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2007. Jeju er en vulkansk øy, 130 km sørvest for Koreahalvøya. Sentralt på Jeju er fjellet Hallafjellet (nasjonalpark), landets høyeste fjell som er en hvilende vulkan 1.950 meter over havet. 360 mindre vulkaner er en del av hovedvulkanen. 17 pattedyrarter, 198 fuglearter, 8 amfibier, 8 reptiler og 947 ulike insektarter er katalogisert i nasjonalparken. Foto: Hallasan 2, Wikimedia Commons, Public Domain 41 graver fra en tidsepoke på 500 år Joseondynastiets kongegraver er en gruppe med 40 graver med medlemmer av det koreanske Kongedømmet Joseon (1392–1910). Gravene ble en del av UNESCOs verdensarv i 2009. Disse gravene er spredt på over 18 steder over hele Sør-Korea. De ble bygget for å ære og respektere forfedrene og deres prestasjoner, og hevde sin kongelige autoritet. Foto: Republic of Korea, Flickr CC BY-SA 2.0 1,300 år gammelt astronomisk observatorium Cheomseongdae er et astronomisk observatorium i byen Gyeongju. Cheomseongdae betyr tårnet for stjerneobservasjoner på koreansk. Cheomseongdae er et av Øst-Asias eldste fremdeles eksisterende observatorier i sitt slag og en av de eldste vitenskapelige installasjonene i verden. Noen kilder hevder at dette er det eldste i verden. Den daterer seg tilbake til 7. århundre. Foto: Christophe95, Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0 Det mest solgte spritmerket i verden Det er nok ukjent for mange i Vesten, men ifølge det britiske baserte magasinet Drinks International og Korean Herald har koreanske Jinro soju vært det mest solgte spritmerket i verden i 16 år på rad fram til 2017. Det er tradisjonelt laget av ris, men også destillert fra søtpoteter, tapioka og andre stivelser. Andre merker på topp 3-listen de siste årene er Officer`s choice fra India og Emperador fra Filippinene. Foto: Graham Hills, Flickr CC BY 2.0 1,400 år gammelt nærkampsystem er OL-gren Taekwondo er opprinnelig et koreansk selvforsvarssystem og militært nærkampsystem, som gjennom det 20. århundre også har utviklet seg til en global internasjonal idrett og en olympisk konkurranseidrett. Taekwondo stod for første gang på OL-programmet som offisiell gren i Sydney i 2000. Historisk plasserer man gjerne starten på den koreanske kampkunsten til perioden da de tre kongedømmene Silla, Koguryo og Baek Je eksisterte for cirka 1,400 år siden. Foto: Republic of Korea, Flickr CC BY-SA 2.0 Her kan du fotografere morsomme bilder Trickeye Museum i Seoul har store veggmalerier og installasjoner som har AR-effekt (norsk navn: Utvidet virkelighet) eller 3D-illusjoner. Trickeye Museum i Seoul inneholder nå 65 kunstverk. Det første Trickeye-museet var åpent i Seoul , Sør-Korea i 2010. I 2012 var det andre museet åpent i Busan. I 2013 ble Seoul Trickeye Museum lagt til med Ice museum og Love museum. Foto: cezzie901, Flickr CC BY 2.0 Landets største fornøyelsespark Everland i byen Yongin (920,466 innbyggere/2020) er Sør-Koreas største fornøyelsespark. Parken åpnet i 1976. Everland er delt inn i fem soner: Global Fair, Zoo-Topia, European Adventure, Magic Land og American Adventure. Foto: Christophe95, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0 Ektepar bygget gedigen botanisk hage alene På øya Oedo i provinsen Gyeongsangnam-do har Lee Chang-ho og hans kone Choi Ho Suk, anlagt en stor botanisk hage etter at de bosatte seg på øya i 1969. De har gjort alt alene. Først dyrket de mandariner og avlet svin. Men da det mislyktes, bestemte de seg for å lage en botanisk hage. Her har de plantet en rekke sjeldne planter som amerika-agave, vindmøllepalmer og peruansk kaktus. Det er totalt 3.000 plantearter i hagen. Foto: Steve46814, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 Nord-Korea har bygd opp til 20 hemmelige tunneler Third Tunnel of Aggression i Paju er en av fire kjente tunneler under den demilitariserte sonen. Den ble oppdaget 44 kilometer fra Seoul i 1978 etter informasjon fra en avhopper. Tunnelen er 1,7 kilometer lang, to meter høy, to meter bred, og 73 meter dyp. Den ser ut til å ha blitt bygget for et nordkoreansk overraskelsesangrep på Seoul, og kan huse 30. 000 menn med lette våpen. Det er oppdaget fire tuneller så langt, men det er trolig 20 flere. Foto: Josh Berglund, Wikimedia Commons CC BY 2.0 15 millioner turister i 2018 Sør-Korea registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 15 millioner turister i 2018 og omsatte for nesten 20 milliarder dollar, 1,2 prosent av BNP. Haeundae Beach er en bystrand i storbyen Busan (rundt 3,4 millioner innbyggere), og en av landets mest berømte og populære. Her er det arrangementer hele året, blant annet «Polar Bear Club», hvor deltakerne bader i iskaldt vann. På grunn av berømmelsen er Haeundae et av de dyreste områdene i Sør-Korea. Foto: Jens-Olaf Walter, Flickr CC BY 2.0 Arrangerte vinter-OL i 2018 Alpensia Resort er et idretts- og turistområde ved byen Pyeongchang i provinsen Gangwon, et anlegg som var hovedarena for Vinter-OL 2018. Her er det flere golfbaner, skiskytterarena, langrennsarena, hoppbakker, hoteller og et konferansesenter. Pyeongchang ble tildelt VM i skiskyting 2009, og debuterte med verdenscuprenn vinteren 2008. Mesterskapet ble avviklet i februar 2009. Foto: Republic of Korea, Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Har dette skipet gått på grunn? Sun Cruise Resort & Yacht er et hotellanlegg i i byen Jeongdongjin. Hotellet er designet som et cruiseskip, er 165 meter langt og 45 meter bredt og har utsikt over badebyen. Det antas å være den første i sitt slag i verden. Hotellet er bygget på toppen av en stor klippe og vender ut mot havet, og gir inntrykk av at et cruiseskip har gått på grunn. Hotellet har 211 rom, seks selskapslokaler, seks restauranter, golfbane, volleyballbane og et treningssenter. Foto: 2il org, Flickr CC BY 2.0

Jorden rundt med de glemte kvinnene som skrev verdenshistorie Eliza Ruhamah Scidmore ble kjent for sin fjellklatring i Himalaya, og er en av de mange kvinnene som ikke har fått så mye oppmerksomhet etter det hun gjennomførte. Foto: George Grantham Bain Collection , Wikimedia Commons Public domain Destinasjoner Mange heltemodige kvinner som har gjennomført eventyrlige reiser i ulike deler av verden har fått lite oppmerksomhet, kvinner som kjempet mot fordommer. Paul Aage Hegvik 21.oktober 2022 Leif Ericson, Marco Polo, Christopher Columbus, Vasco da Gama, Amerigo Vespucci, Ferdinand Magellan, Hernan Cortes, John Cabot, James Cook, Sir Francis Drake, Sir Walter Raleigh, Charles Darwin, Dr David Livingstone, Roald Amundsen, Edmund Hillary og Neil Armstrong. Dette er kjente oppdagere som mange av oss er kjent med. I skyggen av disse mennene finnes det svært mange kvinner som har gjennomført eventyrlige og fantastiske bragder som svært få kjenner til. Her er noen av dem som må fram i lyset med mer oppmerksomhet i verdenshistorien. ​ Gudrid Thorbjarnardóttir (Trolig født rundt 980) Fant den nye verden 500 år før Christopher Columbus Gudrid Thorbjarnardóttirs historie er fortalt i Erik den rødes saga og grønlendernes saga, samlet kjent som Vinlandssagaene. Gudrid ble født på Snæfellsnes på Island. Hennes farfar Vivil kom til Island fra Irland som trell . Gudrid ble født ved Laugarbrekka (Hellnar) på Snæfellsnes antagelig en gang rundt 980. Hennes foreldre var Halveig og Torbjørn. Eirik Raudes saga nevner at hun var «.. svært vakker kvinne, myndig og ferm i all sin ferd». ​ Grønland, Newfoundland og Norge Som 15-åring avslo faren hennes et frieri hun fikk på grunn av at faren til frieren var slave. I stedet ble hun med sin far på en reise til Grønland for å bli med i den nye vikingbosetningen til Erik den Røde – den første nybyggeren på Grønland. Da hun kom til Grønland giftet Gudrid seg med en norsk mann ved navn Thorir, men han døde vinteren etter under en hungersnød som rammet kolonien. Deretter giftet hun seg med Torsten Eiriksson, sønnen til Erik den røde og den yngre broren til Leif Erikson, den første europeiske mannen som satte foten i Amerika som vikingene kalte Vinland. Stedet er identifisert av Helge Ingstad som L'Anse aux Meadows på Newfoundland i Canada. Gudrid ble med sin nye ektemann på hans søken etter å hente liket av broren Thorvald fra Vinland, vikingbosetningen i kystområdet i Nord-Amerika (i dag Canada). Før de seilte vestover, bestemte de seg for å tilbringe vinteren i Lysufjord (Lysefjorden) i Norge, hvor Torsten døde under en pest som rammet området. Legenden forteller at hennes døde manns spøkelse viste seg for henne, som fortalte henne at hun ville bli en storhet og at en kirke ville bli bygget på gården hennes på Island. Det er satt opp en statue av Gudfrid på Snæfellsnes på Island der hun ble født. Foto: Gerd Eichmann , Wikimedia Commons CC BY-SA 2.0 Den første europeeren 17 år gammel og to ganger enke vendte Gudrid tilbake til bosetningen på Grønland. Der giftet hun seg med en mann som het Torfinn Karlsevne. Hun oppfordret sin nye ektemann til å reise til Vinland, og paret ble med på en ekspedisjon som inkluderte seksti menn, fem kvinner og et utvalg husdyr. De nye nybyggerne kom trygt til Nord-Amerika, og nådde den nye verden 500 år før Columbus. Gudrid og mannen hennes bodde i Vinland i tre år, og dro angivelig på grunn av fiendtlige møter med urbefolkningen. I løpet av denne tiden fødte Gudrid sønnen Snorri Thorfinnsson, som ble den første europeeren som ble født på den vestlige halvkule. Da de kom tilbake til Island, bosatte Gudrid og hennes familie seg på en gård som het Glaumbær, hvor Gudrid fikk et barn til, Torbjørn Torfinnsson. Etter Torfinns død dro Gudrid ut på reise igjen, da på pilegrimsferd til Vatikanet i Roma hvor hun redegjorde om sine reiser og erfaringer. Etter at hun kom tilbake fra Roma ble hun nonne og valgte å leve som eremitt ved den kirken som sønnen Snorre hadde latt bygge på Island. Hun levde resten av livet tilbaketrukket i en kirke. Det fortelles at hun gjennom hele livet krysset Nord-Atlanteren åtte ganger, og reiste lenger enn noen annen viking. Jeanne Barret (27. juli 1740 – 5. august 1807) Den første kvinnen som fullførte en jordomseiling Jeanne Baret ble født i landsbyen La Comelle i Bourgogne-regionen i Frankrike. Faren hennes er identifisert som en dagarbeider og ser ut til å ha vært analfabet, siden han ikke skrev under på menighetsboken. Hun var medlem av Louis Antoine de Bougainvilles ekspedisjon på skipene La Boudeuse og Étoile i 1766–1769. Baret er anerkjent som den første kvinnen som har fullført en reise med jordomseiling. Hun dro med ekspedisjonen forkledd som en mann, og kalte seg Jean Baret. Hun vervet seg som betjent og assistent for ekspedisjonens naturforsker, Philibert Commerçon (anglikisert som Commerson), kort tid før Bougainvilles skip seilte fra Frankrike. I følge Bougainvilles beretning var Baret selv en ekspert botaniker. Baret oppdaget høyst sannsynlig mange planter på ekspedisjonen. Tegning: Ukjent , Wikimedia Commons Public domain Forkledd som mann Lite er kjent om Barets barndom eller unge voksen alder. Hun fortalte senere Bougainville at hun hadde blitt foreldreløs og mistet formuen i et søksmål før hun begynte å forkle seg som en mann. Moren hennes døde 15 måneder etter at Jeanne ble født og faren hennes da hun var 15. På et tidspunkt mellom 1760 og 1764 ble Baret ansatt som husholderske hos Commerson, som hadde slått seg ned i Toulon-sur-Arroux, omtrent 20 kilometer sør for La Comelle, etter at han giftet seg i 1760. Commersons kone, som var søsteren til sognepresten, døde kort tid etter å ha født en sønn i april 1762, og det virker mest sannsynlig at Baret overtok Commersons husholdning på den tiden, om ikke før. Det er også tydelig at Baret og Commerson delte et mer personlig forhold, ettersom Baret ble gravid i 1764. Fransk lov på den tiden krevde at kvinner som ble gravide utenfor ekteskap måtte vise en «graviditetsattest» der de kunne navngi faren til deres ufødte barn. Barets attest, fra august 1764, ble bevitnet av to menn og arkivert i en by 30 kilometer unna. Hun nektet å navngi faren til barnet sitt, men historikere tviler ikke på at det var Commerson og at det var han som også gjorde avtalene med advokaten og vitnene på hennes vegne. Kort tid etter flyttet Baret og Commerson sammen til Paris , hvor hun fortsatte i rollen som husholdersken hans. Barnet hennes, født i desember 1764, fikk navnet Jean-Pierre Baret. Baret ga barnet til Paris Foundlings Hospital . Han ble raskt plassert hos en fostermor, men døde sommeren 1765. Bougainvilles ekspedisjon I 1765 ble Commerson invitert til å bli med på Bougainvilles ekspedisjon. Han nølte med å akseptere fordi han ofte hadde dårlig helse; han trengte Barets hjelp som sykepleier så vel som til å drive husholdningen og administrere samlingene og papirene hans. Utnevnelsen hans tillot ham en tjener, betalt som en kongelig utgift, men kvinner var fullstendig forbudt på franske marineskip på denne tiden. På et tidspunkt ble ideen om at Baret forkledde seg som en mann for å følge Commerson unnfanget. For å unngå gransking, skulle hun bli med på ekspedisjonen rett før skipet seilte, og late som om hun var en fremmed for Commerson. Baret og Commerson ble med på Bougainville-ekspedisjonen ved havnen i Rochefort i slutten av desember 1766. De fikk i oppdrag å seile på lagerskipet Étoile. På grunn av den enorme mengden utstyr Commerson hadde med seg på reisen, ga skipets kaptein, François Chenard de la Giraudais, fra seg sin store lugar på skipet til Commerson og hans «assistent». Dette ga Baret betydelig mer privatliv enn hun ellers ville hatt om bord på det overfylte skipet. Sør-Amerika og Stillehavet Commerson led hardt av både sjøsyke og et tilbakevendende sår på beinet i den tidlige delen av reisen, og Baret brukte sannsynligvis mesteparten av tiden på å passe ham. Bortsett fra seremonien med linjedåpen (etter gamle tradisjoner skal den som passerer ekvator (linjen) for første gang døpes av Kong Neptun for å regnes som fullbefaren sjøfarer). som Commerson beskrev i memoarene sine, var det lite for botanikerne å gjøre før Étoile nådde Montevideo i Uruguay. Der la de ut på ekspedisjoner til de omkringliggende slettene og fjellene. I Rio de Janeiro i Brasil, et mye farligere sted, ble skipets kapellan myrdet etter ankomsten. Etter et nytt besøk i Montevideo var deres neste mulighet å samle planter i Patagonia (et område i Sør-Amerika som ligger øst for Andesfjellene), mens ekspedisjonsskipene ventet på gunstig vind for å frakte dem gjennom Magellanstredet. Her fulgte Baret Commerson på svært krevende utflukter over ulendt terreng, og fikk et rykte for mot og styrke. I tillegg til det manuelle arbeidet hun utførte med å samle planter, steiner og skjell, hjalp Baret også Commerson med å organisere og katalogisere deres eksemplarer og notater i ukene som fulgte, da skipene kom inn i Stillehavet. Paret klarte å holde hemmeligheten om at Baret var en kvinne for mannskapet på over 100 menn i en periode. Overlevende beretninger om ekspedisjonen er forskjellige når Barets kjønn først ble oppdaget. Ifølge Bougainville hadde rykter om at Baret var en kvinne sirkulert en stund, men kjønnet hennes ble ikke endelig bekreftet før ekspedisjonen nådde Tahiti i april 1768. Så snart hun og Commerson landet på land, ble Baret umiddelbart omringet av tahitianere som skrek høyt at hun var en kvinne. Det var derfor nødvendig å returnere henne til skipet for å beskytte henne mot Tahiti-folket. Bougainville registrerte denne hendelsen i dagboken sin noen uker etter at det skjedde, da han hadde en mulighet til å besøke Étoile for å intervjue Baret personlig. Drev taverna på Mauritius Etter å ha krysset Stillehavet, manglet ekspedisjonen desperat mat. Etter en kort stopp for forsyninger i Nederlandsk India (nå Indonesia), gjorde skipene et lengre stopp på øya Mauritius i Det indiske hav, som da var en viktig fransk handelsstasjon. Commerson var henrykt over å finne at hans gamle venn og andre botaniker Pierre Poivre tjente som guvernør på øya, og Commerson og Baret ble igjen som Poivres gjester. Sannsynligvis oppmuntret Bougainville også aktivt denne ordningen, da den tillot ham å kvitte seg med problemet med en kvinne ulovlig om bord på ekspedisjonen hans. På Mauritius fortsatte Baret i rollen som Commersons assistent og husholderske. Hun fulgte sannsynligvis med ham i planteinnsamling på Madagaskar og øya Réunion (800 kilometer øst for Madagaskar. i 1770–1772. Commerson fortsatte med sine alvorlige helseproblemer, og døde på Mauritius i februar 1773. Etter Commersons død drev Baret en taverna i hovedstaden Port Louis. Hun ble bøtelagt med 50 livres for å ha servert alkohol på søndager i 1773. 17. mai 1774 giftet hun seg med Jean Dubernat, en underoffiser i den franske hæren som mest sannsynlig var på øya på vei hjem til Frankrike. Jeanne tok med en liten formue til ekteskapet, antagelig fra tavernaen og kanskje andre forretningsforetak hun drev på øya. Kjøpte eiendom i Frankrike Det er ingen oversikt over nøyaktig når Baret og mannen hennes ankom Frankrike, og dermed fullførte sin jordomseiling. Mest sannsynlig var det en gang i 1775. I april 1776 mottok hun pengene som tilkom henne etter Commersons testamente etter å ha søkt direkte til riksadvokaten. Med disse pengene slo hun seg ned med Dubernat i hans fødeby Saint-Aulaye, Dordogne, hvor de kjøpte en eiendom med Jeannes rikdom og bodde hos både Dubernat og Jeannes nieser og nevøer. Hun døde i Saint-Aulaye 5. august 1807, 67 år gammel. Lady Hester Stanhope (12. mars 1776 – 23.juni 1839) Reisebrevene og memoarene gjorde henne berømt Hester Stanhope var en britisk aristokrat, eventyrer, antikvar og en av de mest kjente reisende på hennes tid. Hennes arkeologiske utgravning av Ashkelon i 1815 regnes som den første som brukte moderne arkeologiske prinsipper, og hennes bruk av et middelaldersk italiensk dokument beskrives som en av de tidligste brukerne av tekstkilder av feltarkeologene. Brevene og memoarene hennes gjorde henne berømt som oppdagelsesreisende. ​ ​ Statsministerens husholderske Stanhope var det eldste barnet til Charles Stanhope, en britisk statsmann og vitenskapsmann, og datter av hans første kone, Lady Hester Pitt. Hun ble født ved farens sete i Chevening og bodde der til tidlig i 1800, da hun ble sendt for å bo hos sin bestemor, Hester Pitt, grevinne av Chatham, i Burton Pynsent. I august 1803 flyttet hun inn i hjemmet til onkelen, William Pitt den yngre, for å styre husholdningen og fungere som hans vertinne. I sin stilling som britisk statsminister trengte Pitt, som var ugift, hjelp med det politisk sosiale livet. Lady Hester satt ved enden ved bordet hans, og hjalp han med å ta imot gjestene. Kun ble kjent for sin skjønnhet og konversasjonsevner. Da Pitt var ute av kontoret, fungerte hun som hans private sekretær. Hester Stanhope bodde i tre tiår i et kloster i Libanon, der hun ble beskrevet som Europas «dronning av ørkenen» og «Orientens mystiske frue». Foto: United States, Wikimedia Commons Public domain Forlot Storbritannia for godt Etter å ha bodd en stund på Montagu Square i London , flyttet hun til Wales og forlot deretter Storbritannia for godt i februar 1810 etter brorens død. En rekke romantiske skuffelser kan ha fått henne til å bestemme seg for å dra på en lang sjøreise. I februar 1810 forlot Stanhope Portsmouth sammen med broren James Hamilton Stanhope, som fulgte henne så langt som til Rhodos i Hellas. Blant hennes følge var hennes lege og senere biograf Charles Lewis Meryon, og hushjelpene Elizabeth Williams og Ann Fry. På Rhodos møtte hun Michael Bruce, en eventyrer og senere parlamentsmedlem, som ble hennes kjæreste og reisefølge. Fra Athen reiste Stanhope og hennes følge videre til Konstantinopel (dagens Istanbul i Tyrkia), hovedstaden i det osmanske riket. De hadde til hensikt å fortsette til Kairo i Egypt, en by som da var i kaos etter Napoleons invasjon av Egypt og de internasjonale konfliktene som fulgte. På vei til Kairo havnet skipet i en storm og forliste på Rhodos . Da alle eiendelene deres var borte, lånte Stanhope og hennes følge tyrkiske klær . Hun nektet å bære slør , og valgte drakten til en tyrkisk mann, - kappe, turban og tøfler. Da en britisk fregatt tok dem til Kairo, fortsatte hun å bruke klær som var ekstremt uortodokse for en engelsk kvinne. Hun kjøpte en lilla fløyelskåpe, broderte bukser, vest, jakke, sal og sabel. I denne drakten gikk hun for å hilse på Pashaen (den høyeste militære og sivile embetstittel i Det osmanske rike). ​ Reisene i Midtøsten Fra Kairo fortsatte hun sine reiser i Midtøsten. I løpet av en periode på to år besøkte hun Gibraltar, Malta, De joniske øyer, Peloponnes, Athen, Konstantinopel, Rhodos, Egypt, Palestina, Libanon og Syria. Hun nektet å bære slør selv i Damaskus. I Jerusalem ble Den hellige gravs kirke ryddet for besøkende og gjenåpnet til hennes ære. Hun bestemte seg for å besøke byen Palmyra, selv om ruten gikk gjennom en ørken med potensielt fiendtlige beduiner. Hun kledde seg som en beduin og tok med seg en karavane med 22 kameler for å bære bagasjen. Emir Mahannah el Fadel tok imot henne og hun ble kjent som «dronning Hester», men ble senere hans fiende på av at hun ga et fristed til hundrevis av flyktninger fra drusiske klaner. ​ Den første arkeologiske utgravningen i Palestina I følge Charles Meryon kom hun i besittelse av et middelaldersk italiensk manuskript kopiert fra opptegnelsene til et kloster et sted i Syria. I følge dette dokumentet ble en stor skatt gjemt under ruinene av en moske ved havnebyen Ashkelon som hadde ligget i ruiner i 600 år. I 1815, på grunn av dette kartet, reiste hun til ruinene av Ashkelon på Middelhavskysten nord for Gaza, og overtalte de osmanske myndighetene til å tillate henne å grave ut stedet. Guvernøren i Jaffa, Muhammad Abu Nabbut, ble beordret til å følge henne. Dette resulterte i den første arkeologiske utgravningen i Palestina. ​ I kloster Lady Hester slo seg ned nær Sidon, en by ved Middelhavskysten i det som nå er Libanon, omtrent halvveis mellom Tyrus og Beirut . Hun bodde først i det nedlagte Mar Elias-klosteret i landsbyen Abra, og deretter i et annet kloster, Deir Mashmousheh, sørvest for Casa of Jezzine. Da Meryon dro til England, flyttet Lady Hester til et avsidesliggende forlatt kloster i Joun, en landsby åtte mil fra Sidon, hvor hun bodde til sin død. ​ Døde fattig Da hun befant seg dypt i gjeld, brukte hun pensjonen fra England for å betale ned sine kreditorer i Syria. Fra midten av 1830-årene trakk hun seg stadig mer tilbake fra verden, og tjenerne hennes begynte å stjele eiendelene hennes, fordi hun var mindre og mindre i stand til å styre sin husholdning. Stanhope kan ha lidd av alvorlig depresjon; det har blitt antydet at hun alternativt var blitt for tidlig senil. I alle fall, de siste årene ville hun ikke få besøk før det ble mørkt, og selv da ville hun bare la dem se hendene og ansiktet hennes. Hun hadde en turban over det barberte hodet. Lady Hester døde i 1839. Hun døde fattig; Andrew Bonar og Robert Murray M'Cheyne , som besøkte regionen noen uker senere, rapporterte at det etter hennes død ikke ble funnet en penger i huset hennes. Ida Laura Pfeiffer (14. oktober 1797 – 27. oktober 1858) Verdens første kvinnelige reiseskribent som reiste alene Ida Laura Pfeiffer finansierte de fleste reisene med sine bokutgivelser. Foto: Franz Hanfstaengl , Wikimedia Commons Public domain Ida Laura Pfeiffer var en østerriksk oppdagelsesreisende, reiseskribent og etnograf. Hun var en av de første kvinnelige reisende, og kreditert som verdens første kvinnelige reiseskribent som reise alene. Hennes tidsskrifter ble oversatt til sju språk. Hun reiste anslagsvis 32 000 kilometer til lands og 240 000 kilometer til sjøs gjennom Sørøst-Asia, Amerika , Midtøsten og Afrika, inkludert to turer rundt i verden fra 1846 til 1855 .Hun var medlem av geografiske samfunn i både Berlin og Paris, men ble nektet medlemskap av Royal Geographical Society i London da det forbød valg av kvinner før 1913. «Vill som en gutt» Ida Reyer ble født i Wien i Østerrike i 1797 av en velstående tekstilprodusent ved navn Aloys Reyer. Hun hadde fem brødre og en yngre søster. Som barn foretrakk hun gutteklær, likte sport og trening, og fikk samme utdannelse som brødrene sine under oppmuntring fra faren. «Jeg var ikke sjenert. men vill som en gutt, og dristigere og mer fremadstormende enn mine eldste brødre» skrev hun i sin selvbiografi. ​ Den første lange reisen Hennes første lange reise var en reise til Palestina og Egypt da hun var fem år gammel. Innflytelsen fra denne opplevelsen forble hos henne. Etter farens død i 1806, insisterte moren Anna, som mislikte hennes tidligere ukonvensjonelle oppvekst, at hun skulle bruke kjoler og ta pianotimer. Etter at Napoleon Bonaparte erobret Wien i 1809, ble noen av de franske troppene innkvartert i Reyers hjem til Idas motvilje. Under den store revyen som ble holdt i Schönbrunn-palasset , protesterte hun mot utenlandsk okkupasjon ved å snu ryggen til mens generalene syklet forbi. Hun ble introdusert for samtidens oppdagere av læreren sin, Franz Josef Trimmel, og ble spesielt interessert i Robinson Crusoe og skriftene til Alexander von Humboldt , som hun senere skulle møte i Berlin ​ Ekteskapet Da Pfeiffer var 22 år gammel, ble hun gift, mot hennes ønske, med Dr. Mark Anton Pfeiffer, en advokat i Lemberg, nå Lviv i Ukraina. Han var 24 år eldre fra henne og hadde en voksen sønn. Pfeiffer fikk to sønner, en i 1821 og en er 1824. Pfeiffers mann kunne ikke finne arbeid. Hun underviste derfor i musikk og tegning, men familien hennes levde i fattigdom. ​ Startet reisene da hun var 45 år Da begge sønnene hennes hadde jobb, la hun ut på sine verdensreiser i en alder av 45 år. I 1842 reiste hun langs Donau-elven til Istanbul. Derfra fortsatte hun til Jerusalem, og stoppet ved Gallipoli, Smyrna, Rhodos, Kypros, Beirut, Cæsarea og Jaffa. Hun returnerte til Beirut 10. juli 1842 og seilte til Egypt. Hun besøkte Alexandria, Kairo og Rødehavet før hun reiste hjem via Roma. Blant dem hun møtte på turen var landskapsmaleren Hubert Sattler, den britiske kunstneren William Henry Bartlett, og den bohemske botanikeren, grev Friedrich von Berchtold. Hun publiserte en anonym beretning om sin reise i En Wienerkvinnes reise til det hellige land . Til gjengjeld fikk hun 700 floriner for å finansiere sin neste tur. Boken ble en umiddelbar suksess. Den gikk gjennom tre utgaver og ble oversatt til tsjekkisk i 1846 og engelsk i 1852. Skandinavia-reisen I 1845 dro Pfeiffer til Skandinavia og Island. Som forberedelse til reisen studerte hun engelsk og dansk, samt hvordan man kan bevare natureksemplarer og ta daguerreotypier (en forløper til moderne fotografi). Eventyret begynte 10. april 1845. Hun reiste fra Wien til København, og gikk deretter om bord på Johann 4. mai, og nådde Hafnarfjörður på sørvestkysten av Island på elleve dager. Hun red til Reykjavík på hesteryggen og turnerte i det geotermiske området Krýsuvík. Hun fortsatte med å besøke Golden Falls og bestige vulkanen Mount Hekla. Etter hjemkomsten til Danmark tok hun en liten dampbåt nordover til Gøteborg i Sverige og dro derfra videre nordover til Norge. Hun kom tilbake til Wien 4. oktober 1845 og publiserte dagboken sitt året etter: Tur til det skandinaviske nord og øya Island . Engelske oversettelser av boken dukket opp i Storbritannia og USA i 1852. «En kvinnes reise rundt om i verden» I 1846 besøkte Pfeiffer Brasil, Chile og andre søramerikanske land, samt Tahiti, Kina, India, Persia, Lilleasia og Hellas. Den 23. april 1848 reiste Pfeiffer til Bagdad hvor hun besøkte de arkeologiske stedene Babylon, Borsippa og Nineve. I august 1848 dro hun til Nakhchivan som grenset til Armenia, og dro deretter til Tbilisi, hovedstaden i Georgia. Hun krysset deretter Svartehavet inn i det russiske imperiet. Kort tid etter kom Pfeiffer tilbake til Wien og publiserte En kvinnes reise rundt om i verden i 1850 i tre bind. ​ «Min andre tur rundt om i verden» I 1851 dro hun til Berlin, og dro deretter fra Hamburg til London. Like etter dro Pfeiffer til Sør-Afrika 27. mai, og reiste deretter over Det indiske hav til den malaysiske skjærgården. Der tilbrakte hun 18 måneder på Sundaøyene hvor hun besøkte Dayaks på Borneo, og ble den første europeiske kvinne som krysset de indre delene av øya Borneo. Pfeiffer seilte deretter over Stillehavet til Nord-Amerika 6. juli 1853. Hun ankom vestkysten av USA og besøkte Sacramento, Marysville, Crescent City, Santa Clara og San José før hun dro sørover til Mellom-Amerika. Etter stopp i New Granada og Peru returnerte hun til Ecuador. Den 31. mai 1854 gikk Pfeiffer om bord i en dampbåt på vei til New Orleans hvor hun ble i tre uker og deretter turnerte Great Lakes-regionen. Pfeiffer kom tilbake til Wien i slutten av juli i 1855 og fullførte Min andre tur rundt om i verden , utgitt i Wien i 1856. ​ Den siste reisen Pfeiffers siste reise var til Madagaskar i mai 1857. Hennes første stopp var Sør-Afrika hvor hun møtte en franskmann som var involvert i et komplott for å styrte dronningen av Madagaskar. Hun ble uforvarende en del av konspirasjonen, og ble utvist fra Madagaskar etter at dronningen oppdaget kuppforsøket. Under Pfeiffers passasje til avgangshavnen ved kysten, fikk hun dessverre en sykdom (potensielt malaria) og klarte ikke å bli helt frisk. Ida Pfeiffer døde 27. oktober 1858 i Wien i en alder av 63 år. En reiseskildring som beskrev hennes siste reise, Reise til Madagaskar , ble utgitt i 1861 i 2 bind og inkluderte en biografi skrevet av sønnen Oscar Pfeiffer. Rett før hennes død hadde Pfeiffer blitt valgt til æresmedlem i de geografiske samfunnene i Berlin og Paris. Mary Seacole (1805 - 14.mai 1881 ) Heltinnen fra Krim-krigen Mary Seacole ble tildelt en Krim-medalje, og en byste ble laget av henne av prins Victor av Hohenlohe-Langenburg, skulptør og nevø av dronning Victoria. Foto: Ukjent , Wikimedia Commons Public domain Mary Jane Seacole var en britisk-jamaicansk forfatter, sykepleier, forretningskvinne og healer. Det har blitt hevdet at Seacole var den første sykepleierutøveren (i betydningen en praktiserende sykepleier med avanserte medisinske ferdigheter). Hun var kjent som «Mother Seacole», en heltinne fra Krim-krigen for sin innsats for å ta vare på syke og sårede soldater. Krim-krigen var en væpnet konflikt som ble utkjempet fra 28. mars 1853 til februar 1856 mellom det russiske imperiet på den ene siden og en allianse mellom Storbritannia, Frankrike, kongeriket Sardinia og det osmanske riket på den andre. De mest kjente hendelsene fant sted på Krim-halvøya i Svartehavet. Hennes selvbiografi Wonderful Adventures of Mrs. Seacole som kom ut i 1857 er en levende beretning om hennes opplevelser, og er en av de tidligste selvbiografiene som utelukkende handler om en afro-karibisk kvinne. Hun giftet seg med Edwin Horatio Hamilton Seacole i Kingston 10. november 1836. Ekteskapet er beskrevet i bare ni linjer ved avslutningen av det første kapittelet i selvbiografien hennes. Karibisk og afrikansk urtemedisin Mary Seacole ble født i den britiske kolonien Jamaica, Dette var i perioden da mange svarte mennesker i Karibia ble tvunget til å jobbe som slaver. Selv om Marys mor var svart, var faren James Grant en hvit skotsk hæroffiser og Mary ble dermed født som en «fri person». Hun hadde en søster, Louisa, og en bror, Edward. Seacole tilbrakte barndommen i Blundell Hall i hovedstaden Kingston, et pensjonat som moren hennes drev for å helbrede invalide soldater og deres koner. Fra moren hennes lærte Seacole om de tradisjonell karibiske og afrikansk urtemedisin, og tilegnet seg stor kunnskap om behandling av plager, tropiske sykdommer og krigsskader. Hun praktiserte medisin på dukken, hundene og kattene sine og seg selv. I sin selvbiografi skriver hun: «Det var veldig naturlig at jeg skulle arve mors interesse Jeg hadde fra tidlig ungdom en lengsel etter medisinsk kunnskap og praksis som aldri forlot meg.... Og jeg var veldig ung da jeg begynte å bruke den lille kunnskapen jeg hadde tilegnet meg ved å se på min mor... uansett hvilken sykdom som var mest utbredt i Kingston, var jeg sikker på at min stakkars dukke snart fikk den». ​ Mye reising På 1820-tallet besøkte Seacole London to ganger der hun blant annet besøkte slektningene hennes i kjøpmannsfamilien Henriques. Dette var en mulighet til å tilegne seg kunnskap om moderne europeisk medisin som supplerte hennes kunnskap i tradisjonell urtemedisin. Da hun reise den andre gangen tok hun med seg et stort lager av vestindiske sylteagurker og syltetøy for salg. Etter å ha returnert til Jamaica jobbet hun en del sammen med sin mor på pensjonatet, og ble av og til kalt for å gi sykepleie ved hærsykehuset i Up-Park Camp, hovedkvarteret til den britiske hæren i Jamaica. Hun reiste også rundt i Karibia, og besøkte den britiske kolonien New Providence på Bahamas, den spanske kolonien Cuba og den nye republikken Haiti. I 1851 reiste Seacole til Panama der hennes bror drev et hotell. Kort tid etter hennes ankomst ble byen rammet av kolera. Seacole var til stede for å behandle det første offeret. Som overlevde. Dette bidro til at hun fikk flere pasienter etter hvert som infeksjonen spredte seg. De rike betalte, men hun behandlet de fattige gratis. Mange, både rike og fattige, bukket under. Epidemien raste gjennom befolkningen. Seacole uttrykte senere irritasjon over deres svake motstand, og hevdet at de «bøyde seg ned for pesten i slavisk fortvilelse». ​ Krim-halvøya I håp om å hjelpe til med å pleie de sårede ved utbruddet av Krim-krigen, søkte Seacole det britiske krigsministeriet om å bli inkludert i pleiekontingenten på 38 sykepleiere ledet av en av Florence Nightingales assistenter, men fikk avslag, Er det mulig. Ville de ikke ta imot min hjelp fordi blodet mitt rant under en noe mørkere hud enn deres? At amerikanske fordommer mot fargede hadde slått rot her, spurte hun seg selv, I sin skuffelse gråt Mary på gaten. Hun lånte derfor penger, og reiste derfor 6 500 kilometer til fronten på eget initiativ. En fjern slektning av henne, kalt Day, skulle til Balaclava (en tidligere by på Krim-halvøya som siden 1957 har vært innlemmet i storbyen Sevastopol) på forretningsreise, og de ble enige om å starte et firma kalt Seacole and Day, som skulle være en landhandel og et hotell nær den britiske leiren på Krim. Så i en alder av 50, med sitt store lager av medisiner, dro Mary til kampsonen som en sutler, en person som følger hæren og selger proviant til troppene. I det øyeblikket hun ankom Balaclava var det syke og sårede å ta seg av. Hun åpnet sitt britiske hotell sommeren 1855, nær den beleirede byen Sevastopol. Snart visste hele den britiske hæren om «Mother Seacole». Soldatene var hennes sønner og hun var deres mor. Selv om noen av hærlegene, til tross for at hun sparte dem for mye arbeid, så på henne som en kvakksalver, var andre mindre streng og kritisk. Assisterende kirurg ved 90th Light Infantry så med beundring på da hun, følelsesløs av kulde ville administrere soldatene, gi dem te og mat og trøstende ord. Hun var ofte i frontlinjen og ofte under ild. ​ «En varm og vellykket lege» William Howard Russell var en irsk reporter for avisa The Times, og ble ansett for å ha vært en av de første moderne krigskorrespondentene etter at han brukte 22 måneder på å dekke Krimkrigen. Han beskrev henne som «en varm og vellykket lege, som leger og kurerer alle slags menn med ekstraordinær suksess. Hun er alltid til stede nær slagmarken for å hjelpe de sårede, og har tjent mange fattiges velsignelser». ​ Forut for sin tid Hun ble en av de første som anerkjente og praktiserte moderne sykepleieferdigheter, til tross for sin mangel på formell utdanning inkludert bruk av hygiene, ventilasjon, hydrering og hvile. Seacoles mor og andre jamaicanske sykepleiere praktiserte bruken av god hygiene nesten et århundre før Florence Nightingale skrev om viktigheten. Seacole ble først anerkjent posthumt i 1954 da Jamaican General Trained Nurses' Association fikk navnet Mary Seacole House og deretter i 1991 ble hun tildelt Jamaican Order of Bragd. Graven hennes på St. Marys romersk-katolske kirkegård ble gjenoppdaget i 1973, og restaurert av British Commonwealth Nurses' War Memorial Fund og Lignum Vitae Club. ​ Mary Jane Seacole døde av apopleksi i sitt hjem i London, England 14. mai 1881. Harriet Tubman (1822 - 10.mars 1913) Et ikon for mot og frihet Harriet Tubman, også kalt Black Moses, var en amerikansk borgerrettsforkjemper og rømt slave. Hun reiste i store deler av nord- og sørstatene for å redde afroamerikanere fra slaveriet. Under oppveksten ble Tubman både slått og pisket på plantasjene hun ble satt til å arbeide på. Som ganske liten fikk hun en alvorlig hodeskade etter at en rasende oppsynsmann traff henne med en tung metallvekt som han hadde kastet etter en annen slave. Hun fikk store senskader, som blant annet forårsaket anfall, epilepsi, kramper, hodepine, kraftige visjoner og drømmer gjennom resten av livet hennes. Hun giftet seg omkring 1844 med en fri svart mann ved navn John Tubman. Kort tid etter ekteskapsinngåelsen skiftet hun fornavn fra Araminta til Harriet. Det nye fornavnet tok hun etter sin mor. Dette kan ha skjedd som ledd i en religiøs omvending, eller for å ære et annet familiemedlem. ​ Harriet Tubmans mor gjenfortalte bibelhistorier for datteren, og dette skulle prege datterens livssyn. Hun var en hengiven kristen hele livet- Foto: Library of Congress , Wikimedia Commons Public domain Rømte i 1849 Etter at Harriet selv rømte fra fangenskap i 1849 og vunnet sin egen frihet, vendte hun flere ganger tilbake til sin tidligere eiers plantasje og hjalp familiemedlemmene sine til å flykte. Hun bar alltid en revolver , og var ikke redd for å bruke den. Når en slave ble enig om å bli med henne på ekspedisjonen, var det ingen vei tilbake, og hun truet med å skyte alle slaver som forsøkte å returnere. ​ Utlovet belønning på 40 000 dollar Hun er kjent for sitt arbeid innen organisasjonen Underground Railroad. Denne organisasjonen hjalp rømte slaver å komme seg fra sør-statene i USA, hvor slaveri var utbredt, til frie stater. Hun foretok 19 reiser med rømte slaver fra sør til nord, og ledet selv 300 slaver over grensen til friheten. De reiste bare om natten og i største hemmelighet. Hun hjalp også de tidligere slavene å finne arbeid. Hun hevdet selv å aldri ha mistet noen av slavene hun hjalp, til tross for at det var utlovet en belønning på 40 000 dollar for å gripe henne. Dette var det høyeste beløpet som ble utlovet for noen av deltagerne i anti-slaveri-bevegelsen. ​ Omstridt lov skapte problemer Etter at Fugitive Slave Act av 1850 ble vedtatt, hjalp hun med å lede flyktninger lenger nord inn i Britisk Nord-Amerika (Canada), og hjalp nylig frigjorte slaver med å finne arbeid. Fugitive Slave Law, også kjent som Fugitive Slave Act, var en amerikansk føderal lov som tvang nordstatene til å returnere rømte slaver til sine sørlige eiere. Loven ble vedtatt av kongressen 18. september 1850. Dette var en del av et kompromissforsøk mellom nord- og sørstatene og en av de mest omstridte delene av den kompromisspakken mellom partene. ​ Væpnet speider og spion Da borgerkrigen brøt ut i 1861, jobbet Tubman for Union Army først som kokk og sykepleier, og deretter som en væpnet speider og spion. I 1863 ble hun den første kvinnen i USAs historie som var leder for en væpnet militæroperasjon da hun ledet 150 menn i Combahee River Raid. Raidet frigjorde mer enn 700 slaver. ​ Fordømte Lincolns svar Tubman møtte general David Hunter , en sterk tilhenger av avskaffelse. Han erklærte alle «smykker» i Port Royal-distriktet for fri, og begynte å samle tidligere slaver i et regiment med svarte soldater. USAs president Abraham Lincoln var imidlertid ikke forberedt på å håndheve frigjøring av sørstatene, og irettesatte Hunter for hans handlinger. Tubman fordømte Lincolns svar og hans generelle uvilje til å vurdere å avslutte slaveriet i USA, både av moralske og praktiske grunner. ​ Kvinnenes stemmerettsbevegelse Etter krigen tok Tubman til orde for tidligere slaver og samlet inn midler for å hjelpe frigjorte. Hun sluttet seg til suffragister som Susan B. Anthony og Elizabeth Cady Stanton i kampen for kvinners rettigheter, der hun var en stemme for afroamerikanske kvinner. Hun trakk seg senere tilbake til familiens hjem på eiendom hun hadde kjøpt i 1859 i Auburn i staten New York, hvor hun tok seg av sine aldrende foreldre. Hun var aktiv i kvinnenes stemmerettsbevegelse inntil sykdom innhentet henne, og hun måtte legges inn på et hjem for eldre afroamerikanere som hun hadde vært med på å etablere år tidligere. Hun ble et ikon for mot og frihet. Skulpturer av Tubman har blitt plassert i flere amerikanske byer. Harriet Tubman døde av lungebetennelse 10. mars 1913. Hun ble gravlagt med militær æresbevisning på Fort Hill Cemetery i Auburn, New York. Hun ble posthumt en del av National Women's Hall of Fame (1973) og Maryland Women's Hall of Fame (1985). ​ Film og TV Tubmans liv ble dramatisert på TV i 1963 i CBS -serien «The Great Adventure» i en episode med tittelen «Go Down Moses» med Ruby Dee i hovedrollen som Tubman. I desember 1978 portretterte Cicely Tyson henne i NBC- miniserien «A Woman Called Moses». I 1994 spilte Alfre Woodard Tubman i TV-filmen «Race to Freedom: The Underground Railroad». I 2017 portretterte Aisha Hinds Tubman i den andre sesongen av WGN America i dramaserien «Underground». I 2018 portretterte Christine Horn henne i en episode av science fiction-serien «Timeless», som dekker rollen hennes i borgerkrigen. «Harriet», en biografisk film med Cynthia Erivo i tittelrollen, hadde premiere på Toronto International Film Festival i september 2019. Produksjonen fikk gode anmeldelser, og Oscar-nominasjoner for beste skuespillerinne og beste sang. ​ ​ ​ Isabella Bird (15. oktober 1831 - 7. oktober 1904) Første kvinne som ble medlem av Royal Geographical Society Anker Isabella Bird Foto: G.P. Putnam's Sons , Wikimedia Commons Public domain Isabella Bird var en britisk oppdagelsesreisende, forfatter, fotograf og naturforsker. Sammen med Fanny Jane Butler grunnla hun John Bishop Memorial Hospital i Srinagar, en by i den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Hun var den første kvinnen som ble tildelt et æresstipend fra Royal Scottish Geographical Society og det første kvinnelige medlemmet av Royal Geographical Society. Hun skrev en rekke publikasjoner, ble tildelt Royal Order of Kapiolani av kong Kalākaua av Hawaii og ble skrevet inn i Colorado Women's Hall of Fame. ​ Frittalende i ung alder Isabella Bird ble født i Yorkshire i England. Hun ble utdannet hjemme av foreldrene, pastor Edward Bird og hans andre kone, Dora Lawson. Fra tidlig barndom led Bird av flere helseproblemer, og legen hennes foreslo å bruke mer tid i friluft. Bird ble kjent for å være frittalende fra en tidlig alder. Da hun var seks år gammel, konfronterte hun et parlamentsmedlem for South Cheshire, Sir Malpas de Gray Tatton Egerton, mens han holdt valgkamp. –Fortalte du faren min at søsteren min var så pen fordi du ville ha hans stemme, spurte hun. Til USA og Australia I 1854 reiste Bird til USA og bodde i flere måneder hos slektninger. Hun skrev flere brev om sine reiseopplevelser til søsteren Henrietta og andre slektninger. Da hun kom hjem brukte hun disse brevene til å skrive sin første bok, «An Englishwoman in America». I 1872 tok Bird en ny tur, denne gang til Australia og deretter Hawaii. Hun ble på Hawaii i seks måneder og besteg vulkantoppene Mauna Kea og Mauna Loa. Fugleboken «A Lady's Life In The Rocky Mountains» dekker hennes opplevelse i Rocky Mountains i det vestlige Amerika. Hun tilbakela nærmere 1 300 kilometer i iskaldt vær og tilbrakte tiden alene i en hytte. ​ Eventyrlige ekspedisjoner Hun fortsatte sine ekspedisjoner til Japan og bodde sammen med urfolket i Ainu-stammen. Dette bidro til at hun ga ut en annen bok, «Unbeaten Tracks in Japan» i 1880. Bird reiste deretter til Korea, Vietnam, Singapore og Malaysia. ​ Grunnla to sykehus Etter søsterens død giftet Bird seg med Dr. John Bishop i 1881. Han døde imidlertid fem år senere, hvoretter hun studerte medisin og bestemte seg for å reise som misjonær. I India grunnla hun to sykehus, Henrietta Bird Hospital i Amritsar, navngitt ettersøsteren og John Bishop Memorial Hospital i Srinagar for mannen hennes. ​ De siste turene Utforskningen hennes fortsatte til Ladakh i India, Kurdistan, Persia og Tyrkia. Da hun kom tilbake til Storbritannia, holdt hun en komitétale om grusomhetene mot armenere i Kurdistan. Like etter reiste hun til elvene Yangtze og Han i Kina og Korea. Hennes opplevelser ble publisert i «The Yangtze Valley and Beyond» i 1900. Birds siste tur var til Marokko i 1901. Hun døde 7. oktober 1904, 72 år gammel i Edinburgh. Anne M. Stoddart skrev den første biografien om Bird i 1907. Alexine Tinne (17. oktober 1835 – 1. august 1869) Den første europeiske kvinnen som krysset Sahara Alexandrine «Alexine» Pieternella Françoise Tinne var en nederlandsk oppdagelsesreisende i Afrika, og den første europeiske kvinnen som forsøkte å krysse Sahara-ørkenen. Hun var datter av Philippe Frédéric Tinne (1772-1844) og hans andre kone, baronesse Henriette van Capellen, datter av en nederlandsk viseadmiral og en hoffdame for dronning Sofia. Faren var en nederlandsk kjøpmann, og var 63 år gammel da Alexine ble født. I 1813 ble Philip Tinne full partner i Liverpool-firmaet Sandbach, Tinne & Company, et firma som fra 1782 til 1920-tallet eide skip og plantasjer, drev med både slaveri og transport av slaver og sukker. Han døde da Alexine var ti år gammel. Arven etter han førte til at den unge jenta ble den rikeste kvinnen i Nederland. Alexine Tinne var også Hollands første viktige fotograf. Foto: Robert Jefferson Bingham , Wikimedia Commons Public domain Fotografen Alexandrine Tinne ble undervist hjemme og viste ferdigheter innen maleri, piano, språk, fotografi og geografi. Tinne begynte å eksperimentere med fotografering i hjembyen Haag og havnen i Scheveningen. Hun jobbet med flere kjente fotografer, Robert Jefferson Bingham (som besøkte Haag), Francis Frith (som hun møtte i Egypt) og J. Geiser fotostudio i Alger. ​ Rikdom og status Tinné-familiens rikdom og status ga dem muligheten til å reise ofte. Unge Tinné deltok i en Grand Tour of Europe etter farens bortgang i 1845. En Grand Tour var en reise mange unge, velstående adelsmenn i viktoriansk tid foretok der de reiste gjennom Europa for å vise frem sin rikdom, uavhengighet og kulturelle gjenstander som ble brakt tilbake som suvenirer. De første kvinnene Tinné og moren reiste først gang til Afrika i 1855. De holdt seg borte i to år og besøkte også Libanon, Syria og Palestina på denne turen. De dro med båt fra Kairo i Egypt nedover Nilen til Luxor i 1856, og deretter over ørkenen for å nå Rødehavet. En andre reise fulgte i 1857 hvor baronessen og Tinné forsøkte å følge Nilen til Sudan, men de lyktes ikke. Som et resultat dro mor og datter tilbake til Nederland for å planlegge en tredje, mer ambisiøs reise. Før den tredje reisen til Afrika reiste de blant annet til England, Tyskland og Russland. På denne tredje reisen ønsket Tinné å reise fra Kairo til Khartoum, hovedstad i dagens Sudan . Byen ligger der hvor Hvite-Nilen (som kommer fra Uganda ), møter Blå-Nilen (som kommer fra Etiopia ) i det som poetisk kalles historiens lengste kyss, Al mogran . Den 9. januar 1862 forlot Tinné, sammen med moren, tanten, fire tjenere og en rekke andre assistenter og guider fra Kairo i tre store båter. Under denne ekspedisjonen var Alexine og det kvinnelige følget de første vestlige kvinnene som nådde Sentral-Afrika. Alexine er også den første vestlige kvinnen som reiste dypt inn i Sahara. ​ 102 kameler og 32 kofferter De tok med seg de nødvendige tingene på reisen. For eksempel besto ekspedisjonens karavan av 102 kameler, med 32 kofferter alene som inneholdt møbler hentet fra Haag, inkludert speil, jernsenger, utskjæringer, lysestaker og Alexines fem hunder. Som hang fra kamelene i spesielle kurver. Alexine hadde en bærbar seng med baldakin og moren en komfortabel stol. Hver av dem hadde tolv tjenere til å bære dem i skift på fire. Selv om Alexine hadde de nødvendige tjenerne og omtalte de opprinnelige innbyggerne i Afrika som «villmenn», var hun frittalende mot slavehandelen og de systematiske grusomhetene hun møtte. Hun skrev: «For hvis det er noe mer syndig enn villmennene i dette landet, er det europeerne og kjøpmennene som bor her. Når de først er på Nilen, anser de seg selv utenfor enhver guddommelig og menneskelig lov. De raner, dreper, og gjør det som faller dem inn». Hun løste ut en rekke slaver, og ble rasende over at hun selv senere ble anklaget for slaveri. ​ Mistet mor, tante og hushjelp De nådde Khartoum 1. april 1862. Tinné ønsket da å utforske Bahr-el-Ghazal-regionen. Sammen med familien møtte Tinné en ornitolog, Theodor von Heuglin, og en botaniker, Dr. Hermann Steudner. Tilstedeværelsen av disse forskerne ga troverdighet og legitimitet til ekspedisjonen i øynene til andre oppdagere på den tiden. Mens de reiste, presset, konserverte og tegnet Tinné alle biologiske prøver hun kom over. Disse eksemplene dannet grunnlaget for hennes publikasjon «Plantae Tinnéennes». På denne turen mistet imidlertid Tinné moren, tanten og barndommens hushjelper på grunn av sykdom. Til tross for dette ble hun værende. I Kairo levde Tinne i orientalsk stil i løpet av de neste fire årene, og besøkte Algerie , Tunisia og andre deler av Middelhavet. Ble drept 33 år gammel Et forsøk på å nå tuaregene (et nomadisk berber-folk) i 1868 fra Alger mislyktes. I januar 1869 gjorde hun igjen et forsøk på å nå tuaregene. Hun dro med en karavane fra Tripoli i Libya med mål om å reise til Tsjadsjøen , etterfulgt av sultanatet Wadai , Darfur og Kordofan (regioner i dagens Sudan) før hun nådde øvre Nilen. I Murzuq (en oase og hovedsete i distriktet Fezzan i Libya) møtte hun den tyske oppdageren Gustav Nachtigal, som hun hadde til hensikt å krysse ørkenen med. Siden Nachtigal først ønsket å dra til Tibesti-fjellene i Sahara, dro hun sørover på egen hånd. Karavanen hennes avanserte sakte. På grunn av sykdommene hennes (giktanfall og betennelse i øynene) klarte hun ikke å opprettholde orden i følget. Tidlig morgen den 1. august, på Libya-ruten fra Murzuk til Ghat , ble hun myrdet sammen med to nederlandske sjømenn i følget hennes, angivelig av tuaregfolk i hennes følge. Ifølge uttalelser under rettssaken i Tripoli i desember 1869 og januar 1870, kollapset hun av to sverdslag, ett i nakken og ett på en av hendene. De lot henne blø i hjel. Hun var bare 33 år gammel da hun døde. Mange forklaringer Det er ulike forklaringer om drapet. En av versjonene går på at Alexine forsøkte å megle i et slagsmål og ble dødelig skadet av en tuareg. En annen forklaring er at karavanen hennes ble angrepet av tuareger, som ble hjulpet (og sannsynligvis engasjert) av arabere fra Alexine Tinnes eget følge. ​ En viktig samling av hennes etnografiske gjenstander fra Sentral- og Nord-Afrika er bevart i World Museum i Liverpool. ​ Fanny Jane Butler (5. oktober 1850 – 26. oktober 1889) Behandlet flere tusen pasienter på sykehus i India Foto: Annie Ryder Gracey , Wikimedia Commons Public domain Fanny Jane Butler var en medisinsk misjonær fra England som var blant de første kvinnelige legene som reiste til India og den første ferdigutdannede legen fra England som gjorde det. Butler var en del av første klassen ved London School of Medicine for Women ( LSMW ) som åpnet i 1874, den første medisinske skolen i Storbritannia for kvinner. Butler tilbrakte syv år i India frem til hennes død i 1889, og var den første som åpnet medisinske tilbud i byen Srinagar i delstaten Jammu og Kashmir. Hun satte også i gang byggingen av det første sykehuset i Srinagar, John Bishop Memorial Hospital, i 1888. ​ Fanny Butler ble født i Chelsea i London. Butler var det åttende av ti barn i familien hennes. Bare brødrene hennes fikk en formell utdannelse, og de underviste henne uformelt før hun startet på West London College i 1865 da hun var 15 år gammel. Etter ett års skolegang kom Butler hjem for å hjelpe til med husarbeid og dro regelmessig til Saint Simon Zelotes Church i Chelsea. Sendt til India Butler var interessert i religion og ble søndagsskolelærer da hun var 14 år gammel. I 1872 dro Butler for å bo i Birmingham for å pleie sin eldste søster. I Birmingham leste Butler en artikkel om den fremtredende skotske medisinske misjonæren William Elmslie, som ba kvinnelige misjonærer å hjelpe kvinnene i India. Denne artikkelen vekket Butlers interesse for medisinsk misjonsarbeid, og to år senere i 1874 ble hun akseptert i India Female Normal School and Instruction Society, en ikke-kirkelig misjonsgruppe som til slutt ble Church of England Zenana Missionary Society i 1880. Senere samme år ble Butler tatt opp i første klasse ved London School of Medicine for Women, som var den første medisinske skolen for kvinner i England. Butler fikk en formell medisinsk utdannelse, og ble uteksaminert med høye karakterer. På denne tiden var mulighetene for kvinnelige leger i England begrensede. Butlers medisinske opplæring kunne imidlertid brukes andre steder. I deler av India var det nødvendig med kvinnelige leger fordi purdah, kvinnene som bodde der ikke var komfortable med å motta omsorg fra mannlige leger. Purdah er praksisen i nordindisk muslimsk og hinduistisk kultur for å isolere og skjule kvinner fra menn som ikke er deres slektninger. Som svar på dette behovet ble Butler sendt til India av Church of Zenana Missionary Society, en anglikansk gruppe spesielt viet til å kristne kvinnene i India gjennom forskjellige metoder, inkludert medisinsk misjonsarbeid. ​ Behandlet flere tusen pasienter Butler ankom India i 1880, ble først i byen Jabalpur i delstaten Madhya Pradesh. og reiste deretter til byen Bhagalpur i delstaten Bihar hvor hun ble i fire og et halvt år. I Bhagalpur drev Butler to medisinske tilbud der hun tok i mot flere tusen pasienter, utførte kirurgi og administrerte medisiner. Etter å ha reist tilbake til England for en elleve måneders permisjon, returnerte Butler til India i august 1888 og ble utnevnt til å jobbe i Kashmir. Hun startet å jobbe i byen Srinagar i delstaten Jammu og Kashmir, men måtte bo cirka seks kilometer utenfor sentrum fordi ingen utlendinger fikk bo i selve byen. Hun reiste derfor daglig inn til byen med en ponni eller båt. I løpet av de første sju månedene behandlet Butler og hennes ansatte 8832 polikliniske pasienter og utførte 500 operasjoner. I denne perioden bygget hun et apotek, misjonshus og sykehus for kvinner. På den tiden møtte hun Isabella Bird (britisk oppdagelsesreisende, forfatter, fotograf og naturforsker) som var på besøk i Kashmir. Bird var interessert i medisinsk misjonsarbeid, og ga Butler pengene til å bygge de medisinske fasilitetene. Dermed etablerte Butler John Bishop Memorial Hospital, som ble bygget til minne om Isabella Birds avdøde ektemann. Sykehuset ble senere gjenoppbygd i Anantnag i 1902 etter at en flom ødela sykehuset i Srinagar. ​ Butler ble syk da hun jobbet i Kashmir, og døde av dysenteri 26. oktober 1889. Arven hennes som en tidlig leder innen det medisinske feltet lever videre gjennom et stipend i hennes navn ved London School of Medicine for Women. ​ Annie Smith Peck (19. oktober 1850 – 18. juli 1935) Fjellklatrer og eventyrer Annie Smith Peck var en amerikansk fjellklatrer, forfatter og eventyrer. Den nordlige toppen av den peruanske fjellkjeden Cordillera Blanca, Huascarán, ble kalt Cumbre Aña Peck til Pecks ære. Hun var en ivrig stemmerettsforkjemper og kjent foredragsholder. Hun foreleste mye i mange år over hele verden, og skrev fire bøker som oppmuntret til reise og utforskning. ​ Peck ble født i Providence på delstaten Rhode Island i USA. Hun var den yngste av fem barn født av Ann Power (Smith) Peck (1820–1896) og George Bacheler Peck (1807–1882). Brødrene hennes, George Bacheler Peck (1843–1934), en lege; William Thane Peck (1848–1939), rektor ved Providence Classical High School og John Brownell Peck (1845–1923), en ingeniør, kjøpmann, lærer og bonde. Hun ble innpodet i konkurranseevne av brødrene i ung alder. Søsteren hennes, Emily Smith Peck (1847–1847), døde i spedbarnsalderen. Annie Smith Peck var den første kvinnen som brukte bukser da hun besteg Matterhorn i Sveits, og fikk med dette mye oppmerksomhet i pressen på grunn av at hun ikke fulgte datidens normer. Foto: Library of Congress Wikimedia Commons Public domain Allsidig utdanning Peck vokste opp i Providence, hvor hun gikk på Dr. Stockbridge's School for Young Ladies og Providence High School . Hun ble uteksaminert i 1872 fra Rhode Island Normal School (dagens Rhode Island College ), en forberedende skole for lærere. Peck underviste en kort tid i latin ved Providence High School, men ønsket å gå på Brown University slik faren og brødrene hennes hadde gjort. Hun ble imidlertid nektet opptak til universitetet på grunn av at hun var kvinne. ​ I stedet for å gå på Brown University, flyttet Peck til Saginaw i Michigan , og hadde til hensikt å bo alene og forsørge seg selv. Peck fant arbeid som preceptres ( forskere ved universitetet i humanistiske og samfunnsvitenskapelige emne med tjenestestilling nærmest under professor) og lærer i språk og matematikk ved Saginaw High School , hvor hun ble værende til 1874. Mens hun underviste i Saginaw, bestemte Peck seg for å videreutdanne seg på et universitet. Peck tok utdanning ved University of Michigan i 1878 med hovedfag i greske og klassiske språk og en mastergrad i gresk fra universitetet i 1881. Hun underviste i latin ved Purdue University fra 1881 til 1883. I 1884 reiste Peck til Europa, hvor hun fortsatte sin utdanning i Hannover i Tyskland og i Athen i Hellas. I 1885 ble Peck den første kvinnen som gikk på American School of Classical Studies i Athen , hvor hun studerte arkeologi. ​ Matterhorn med bukser Peck begynte med fjellklatring i førtiårene, en interesse hun fikk etter sin tid i Europa. Hun startet med å bestige mellomstore topper i USA og Europa, blant annet Mount Hymettus og Mount Pentecus i Hellas og Mount Shasta i California i USA i 1888. I 1892 tjente Peck til livets opphold ved å forelese og skrive om arkeologi, fjellklatring og hennes reiser. I 1895 ble hun den tredje kvinnen som toppet Matterhorn i de sveitsiske alpene og den første kvinnen som gjorde det med bukser. Klesvalget hennes fikk mye oppmerksomhet på grunn av datidens normer. Pressens oppmerksomhet førte blant annet til offentlig diskusjon og debatt i avisen New York Times. ​ Besteg 6 700 meter høyt fjell I 1908 besteg hun Perus Mount Huascarán (6 700 meter) i en alder av 58 år. Reisen tok henne nesten et tiår, og seks forsøk. På den tiden var den nøyaktige høyden til Huascarán, og de andre høyeste toppene ikke fastsatt. Hun trodde hun besteg den høyeste toppen i Amerika, men var likevel den første personen som nådde høyden. For å klare å komme til topps designet hun sine egne fjellsko og fikk dem laget på bestilling. I 1911 besteg Peck Perus Mount Coropuna (6 400 meter) og plasserte et flagg der det var brodert «Joan of Arc Equal Suffrage League - Votes for Women».. Hun og klatrefølget hennes gikk ned østsiden av fjellet til La Paz. Der holdt hun et foredrag om USA for en gruppe med blant annet presidenten i Bolivia. ​ Verdensturne 84 år gammel Annie Smith Peck døde av lungebetennelse 18. juli 1935, i en alder av 84 år. Peck startet en verdensturné, men ble syk mens hun var på Akropolis i Athen. Hun returnerte deretter til New York City hvor hun døde. ​ Fire bøker Peck ga ut fire bøker: «A Search for the Apex of South America» (1911), «The South American Tour» (1913), «Industrial and Commercial South America» (1922) og «Flying over South America—20.000 Miles by Air» (1932). I 1927 omdøpte Lima Geographical Society den nordlige toppen av Huascarán til Cumbre Aña Peck til hennes ære. Hennes arbeid og forskning er bevart ved Brooklyn College Library Archives and Special Collections, inkludert dagbøker, personlige papirer og fotografier. ​ Eliza Ruhamah Scidmore (14. oktober 1856–1928) Kjent for sine reiseskildringer Eliza Ruhamah Scidmore var en amerikansk oppdagelsesreisende, journalist, geograf og fotograf. Hun begynte i National Geographic Society i 1890, og var det første kvinnelige styremedlemmet i National Geographic Society. Scidmore besøkte Japan mange ganger mellom 1885 og 1928. ​ Scidmore ble født i Clinton, Iowa i USA. Hun vokste opp i morens pensjonat hvor hun møtte reisende og politikere, og var vitne til borgerkrigstropper i området. Scidmore gikk på Oberlin College i Ohio. Interessen hennes for reising ble forsterket av jobben til broren, George Hawthorne Scidmore, en karrierediplomat som tjenestegjorde i Fjerne Østen fra 1884 til 1922. Eliza fulgte han ofte på oppdrag. Hans diplomatiske stilling ga henne innpass inn i regioner som er utilgjengelige for vanlige reisende. ​ Eliza R.Scidmore ble hedret av keiseren av Japan for sin tjeneste for det japanske folket. Foto: Ukjent Wikimedia Commons Public domain Journalisten Hun bygde vennskap med innflytelsesrike medlemmer av Washington-samfunnet under arrangementer og var journalist for forskjellige aviser. Hun jobbet som en av de kvinnelige korrespondentene som rapporterte om Gilded Age-samfunnet i Washington, og ble omtalt av pressen som en av «dameforfatterne.» I USAs historie var den forgylte tidsalder en epoke som strekker seg omtrent fra 1870 til 1900. Det var en tid med rask økonomisk vekst, spesielt i det nordlige og vestlige USA. ​ Reiseskildringer Mens de var på en sightseeingtur til Alaska, ble Scidmore og hennes andre dampskippassasjerer noen av de første turistene som besøkte Glacier Bay som i 1925 ble nasjonalpark. Hun tok turen igjen et år senere og laget den første guideboken om Alaska med bruk av hennes avisartikler. Publikasjonene hennes bidro til å påvirke åpningen av Alaska for vestlig turisme. ​ Eliza reiste til Japan mange ganger mellom 1885 og 1928 for å besøke broren sin, som var diplomat i landet. Da hun kom tilbake, fikk hun ideen om å plante sakura (japanske kirsebærtrær) i Washington DC. Storparten av Washingtons berømte sakura-trær omkranser Tidal Basin og betegnes som ikonisk i dag. Hun rapporterte fra hele Fjernøsten, ga ut reisebøker om Japan, Java, Kina og India, og skrev en roman om Japans behandling av russiske fanger under den russisk-japanske krigen. Artikkelen hennes fra juli 1914 «Young Japan» var sannsynligvis første gang en kvinne tok bilder i National Geographic. Scidmore døde 3. november 1928, 72 år gammel, etter en akutt blindtarmoperasjon. Hun er gravlagt på en Yokohama-kirkegård i Japan ved siden av moren og brorens aske. Fanny Bullock Workman (8. januar 1859 – 22. januar 1925) En av de mest kjente kvinnelige klatrerne i verden Fanny og ektemannen var de første amerikanerne som utforsket Himalaya i dybden og brøt det britiske monopolet over fjellklatring i Himalaya. Foto: George Grantham Bain Collection , Wikimedia Commons Public domain Fanny Bullock Workman var en amerikansk geograf, kartograf, oppdagelsesreisende, reiseskribent og fjellklatrer, særlig i Himalaya. Hun var en av de første kvinnelige profesjonelle fjellklatrerne. Workman satte flere høyderekorder for kvinner, ga ut åtte reisebøker sammen med mannen sin, og kjempet for kvinnerettigheter, blant annet stemmerett for kvinner. HUn fikk æresmedaljer fra 10 europeiske geografiske samfunn. Hun var medlem av Royal Asiatic Society, Club Alpino Italiano, Deutscher und Österreichischer Alpenverein, Club Alpin Francais, og en grunnlegger av American Alpine Club. ​ Fanny Bullock Workman ble født i en velstående familie i Worcester i Massachusetts i USA. Workmans tidlige utdannelse var fra guvernanter, og hun gikk senere på Miss Graham's Finishing School i New York City. Den 16. juni 1882 giftet Workman seg med William Hunter Workman, som også var fra en velstående familie. Paret hadde to barn. Rachel ble født i 1884 og Siegfried ble født i 1889, men døde av influensa og lungebetennelse i 1893. Men Fanny var ikke en moderlig type; de etterlot barna sine på skoler og hos sykepleiere. Sykkelturer i Europa Fanny Workman begynte å klatre sammen med mannen sin og tilbrakte mye tid i White Mountains i New Hampshire i USA, og toppet Mount Washington flere ganger. Amerikanske klatreklubber i White Mountains oppmuntret kvinner til å klatre, i motsetning til europeiske klubber. I 1886, i New England, var kvinner noen ganger flere enn menn på fotturekspedisjoner. De brukte mye av sin rikdommen og sine forbindelser til å reise rundt i Europa, Nord-Afrika og Asia. Mellom 1888 og 1893 gjennomførte paret flere sykkelturer i Italia, Frankrike og Sveits. I 1889 flyttet de til Tyskland. Workman skrev de fleste reisebøkene og fokuserte på kvinnenes situasjon i disse områdene. I løpet av denne tiden ble Workman en av de første kvinnene som klatret Mont Blanc, Jungfrau og Matterhorn. Workman bestemte seg for å ta en lengre tur og i 1895 syklet de 4 500 kilometer på tvers av Spania. Etter denne turen skrev de boen «Sketches Awheel in Modern Iberia». ​ Ble betatt av fjellklatring Sammen med Annie Smith Peck ble Workman på begynnelsen av 1900-tallet en av de mest kjente kvinnelige klatrerne i verden. Deres rivalisering viste at kvinner kunne klatre i det mest avsidesliggende og vanskeligste terrenget i verden. Kvinner hadde klatret regelmessig i Alpene siden 1850-tallet, men i Himalaya var fjellklatring dominert av velstående engelske menn. Ingen andre kvinner klatret imidlertid i Himalaya før etter første verdenskrig, da forbedringer i utstyr og organisering hadde endret arten av risikoer og vanskeligheter ved ekspedisjoner. Fra november 1897 reiste de til sammen 22 500 kilometer i India. Da de nådde Himalaya, gikk de over fjellovergangene som var mellom 4200 og 5500 meter høy. Etter deres første opplevelse i Himalaya ble de betatt av klatring og reiste åtte ganger til til området. Siden det var uutforsket og ikke kartlagt på den tiden, laget hun kart, kartla og fotograferte området. ​ Høyderekorder I 1899 begynte de å utforske Biafo-breen i Karakoram, en fjellkjede i grenseområdet mellom Pakistan , Kina og India , nærmere bestemt innenfor regionene Gilgit , Ladakh og Baltistan . Men de endret til Skoro La-breen på grunn av dårlig vær og farlige sprekker. De nådde en topp på 5700 meter, der Workman satte høyderekord for kvinner og kalte den Siegfriedhorn etter sønnen hennes. Fra deres utsiktspunkt kunne de se K2, det nest høyeste fjellet i verden. Workman blir kreditert for å muligens være den første kvinnen som ble registrert som har sett den. I 1902 var hun den første fra den vestlige verden som utforsket Chogo Lungma-breen. I 1903 utforsket de Hoh Lumba-breen. Workman satte nok en høyderekord ved å bestige en 6 878 meter topp på Pyramid Peak, senere omdøpt til Spantik. I 1906, i en alder av 47, klatret Workman 6 930 meter på Pinnacle Peak og satte en høyderekord for kvinner som sto til 1934 da den ble overgått av Hetti Dhyrenfurth. ​ Fanny og William sluttet å reise rundt 1914, og begynte å skrive og holde foredrag. Ekteparet var medlemmer av British Royal Geographical Society og Royal Scottish Geographical Society og mottok ti æresmedaljer fra europeiske geologiske institutter. I 1917 ble hun syk og døde i 1925 i Cannes, Frankrike. ​