Foto: Adventure Overland
Verdens lengste bussreise fra Istanbul til London:
Bussturen går via Norge fra Honningsvåg i nord til Oslo i sør
Nyhet
I august i år starter et indisk reiseselskap en 56 dagers busstur fra Istanbul til London, en 12 000 kilometer lang reise gjennom 22 land.
Paul Aage Hegvik
8.mai 2023
Reiseoperatøren Adventures Overland fra byen Gurugram i delstaten Haryana i India planla opprinnelig å etablere en bussreise fra Dehli i India til London, men denne ble utsatt på grunn av pandemien og krigen i Ukraina.
–Vi vil definitivt arrangere den opprinnelig planlagte ruten fra Delhi til London når landegrensene til Myanmar, Kina og Russland er åpne for turisme, sier Tushar Agarwal til World Travel Observer. Han grunnla prisbelønte Adventures Overland i 2012 sammen med Sanjay Madan.
Selskapet er Indias ledende ekspedisjonsarrangør med bil- og bussturer i store deler av verden, og har så langt besøkt mer enn 70 land.
Tushar Agarwal (t.v.) og Sanjay Madan etablerte Adventures Overland i 2012, Begge har skrevet bøker om reisene de har opplevd, og har blant annet erfaring fra TV-produksjoner i India,. Gründerne har besøkt mer enn 80 land. Bildet er fra Flåm i Aurland kommune på ekspedisjonsreisen i fjor. Foto: Adventures Overland.
Verdens lengste bussreise
Den 12 000 kilometer lange bussturen fra Istanbul til London for opp til 30 passasjerer går gjennom 22 land. Reisen fra Istanbul starter 7.august og ender opp i London 1.oktober.
Ifølge Guiness rekordbok er verdens lengste bussrute i dag en 6 195 kilometer lang rute med navnet Trans Ocenanica som forbinder Lima i Peru med Rio de Janiero i Brasil. Bussen går opp til en høyde på 3 500 meter over havet. Reisen opereres av selskapet Ormeño.
22 000 euro for hele pakken
Det første stoppestedet på turen fra Istanbul til London er Sofia i Bulgaria. Overnatting på hele reisen vil bli på førsteklasses hotell. Videre går reisen blant annet til Serbia, Kroatia, Slovenia, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, Polen, Litauen, Latvia, Estland og Finland. I Norge stopper bussen i Honningsvåg, Tromsø, Fauske, Trondheim, Ålesund, Bergen og Oslo. Herfra går tuen til Stockholm i Sverige, København i Danmark, Hamburg i Tyskland, Amsterdam i Nederland, Brussel i Belgia og London i England som endestasjon.
Turen kan vel ikke beskrives som en tur for hvermannsen. Hele pakken beløper seg til cirka 22 000 euro og inkluderer all transport, hotellovernatting for to personer som deler ett dobbeltrom, visumkostnader, en daglig frokost, 30 lunsjer og middager. Flybilletter til reisens start- og sluttpunkt er ikke inkludert. Reiseforsikring er heller ikke inkludert i prisen.
Bussen beskrives som en luksusbuss med god benplass, AUX- og USB-porter, sammenleggbart brett med flaske- og koppholdere. Hver passasjer har lov til å ta med seg to «kofferter i full størrelse».
Den 30 seters bussen er luksuriøst innredet. Foto: Adventures Overland.
Besøkte Norge i fjor
Adventures Overland har siden 2017 arrangert «Road to London», en tur med start i Iran til Tyrkia, Øst-Europa, Baltikum, Skandinavia og Vest-Europa. I fjor var de innom Norge. Nå skal dette turkonseptet danne grunnlaget for den nye episke bussruten.
– Hvordan opplevde dere denne reisen, og var den også en del av planleggingen av årets reise til Norge?
– Som en del av Road to London drive i fjor tilbrakte vi 11 dager i Norge. Det var en av de mest spennende og minneverdige etappene på hele reisen. Vi elsket det fantastiske landskapet, å se nordlyset og spesielt opplevelsen av å krysse mange fjorder med elektriske ferjer. Kjøreturen gjennom Norge hjalp oss definitivt med å planlegge ruten for buss til London som skal ta fatt på sin første sesong via Norge i år, forklarer Agarwal.
Variert opplevelser
– Hva har vært de største utfordringene i utviklingen av den nye ruten mellom Istanbul og London?
– Den største utfordringen har vært å lage en rute som ville vært like spennende (om ikke mer) enn den opprinnelige ruten som bød på mye variasjon når det gjelder kultur, mat og landskap som vi skulle krysse øst til vest fra Asia til Europa. Imidlertid har produktteamet vårt gjort mmange undersøkelser for å komme frem til en rute som ikke bare er kulturelt belønnet, men som også er beriket med historie, ukjente steder, variert i kulturer og klima. Og tilby deltakerne en mulighet til å nå Nordkapp helt nord for Polarsirkelen, det nordligste punktet i Europa hvor de også vil ha en sjanse til å se nordlyset.
– Er det to bussjåfører som bytter på å kjøre den 56 dager lange turen?
Ja, det vil være to bussjåfører som holder sjakk med de europeiske lovene og riksveiene
– Vil det være mulig å reise noen av strekningene hvis det er ledige plasser på bussen?
– Det er mulig, hvis vi har ledige seter på før avreise
– Hvor lang tid har passasjerene på å oppleve destinasjonene? Er det tid til å besøke severdighetene langs den 56-dagers ruten?
– Formatet vil gi passasjerene i gjennomsnitt to netter på hver destinasjon, slik at de vil ha minst en hel dag til å utforske hvert sted.
Inspirert av hippie-tiden
Sanjay Madan og Tushar Agarwal sier at reisen er i første rekke er av Hippie trail. en betegnelse for en alternativ turisme i 1960- og 1970-årene som hippier og andre unge ryggsekkturister gjennomførte fra Europa og Nord-Amerika over land til Sør-Asia, hovedsakelig India og Nepal. Det var spesielt mange unge fra Europa og USA som benyttet denne ruten, gjerne så billig som mulig og for å komme seg bort langt bort fra hjemmet. Deltakerne haiket eller brukte billige, private busser som trafikkerte ruten. Det gikk også tog på noen strekninger av ruten, spesielt fra Øst-Europa til Teheran eller østover til Mashhad i Iran gjennom Tyrkia.
Første rute startet i 1957
En rute som til tider ble brukt var busstjenesten mellom London og Kolkata (tidligere Calcutta), som ble startet i 1957. Den første avgangen var fra London 15. april 1957. Ankomsten til Kolkata var 5. juni. Den samme bussen returnerte til London 2. august 1957. Bussruten som hadde 20 seter ble drevet av reisebyrået Albert Travel, og organisert av Oswald-Joseph Garrow-Fisher. Bussen fikk navnet Indiaman. Turen gikk blant annet via Vest-Tyskland, Østerrike, tidligere Jugoslavia, Bulgaria, Tyrkia, Iran, Afghanistan, Pakistan og Nordvest-India. Shopping var tillatt i byer som Teheran, Salzburg, Kabul, Istanbul og Wien. Etter å ha kommet inn i India, nådde den til slutt Calcutta via New Delhi, Agra Allahabad og Banaras.
Det tok omtrent 50 dager for bussen nådde Kolkata, en strekning på cirka 16 000 kilometer som den gangen var verdens lengste bussrute. Den var i bruk fram til 1976. Kostnaden for turen én vei var 85 pund (returreise 65 pund) i 1957 og 145 pund i 1973. Dette beløpet inkluderte mat, reise og overnatting. Bussen var utstyrt med lesemuligheter, separate sovekøyer for alle, viftedrevne varmeovner, og radio og musikkanlegg som ble brukt til fester.
Fra London til Sydney
Bussen ble etter noen år kjøpt av engelske Andy Stewart, som bygget den om til en dobbeltdekker buss og kalte selskapet for Albert Tour. I 1968 startet han en rute fra London til Sydney i Australia som gikk via India. Bussen nådde India via Pakistan og kjørte deretter til Singapore via Myanmar (den gang Burma), Thailand og Malaysia. Fra Singapore ble bussen fraktet med skip til Perth i Australia. Omtrent 132 dager ble brukt på turen. Albert Tours gjennomførte angivelig omtrent 15 turer mellom Calcutta og London og fra London til Sydney. Busstjenesten ble avviklet i 1976 på grunn av problemer i Iran og eskalerende spenninger mellom Pakistan og India.
Flere ruter ble startet
I tiåret etter innvielsen av «The Indiaman» ble det arrangert minst 32 bussturer mellom Storbritannia og India. Flere operatører kom i gang, blant annet Waltzing Matilda, Topdeck Travel, Swagman Tour's Asian Greyhound, Tentrek Expeditions, King Kong, Crazy Bus, Penn Overland og No Sweat Overland Tours. Kjøretøyene varierte fra dobbeltdekkerbusser til ombygde brannbiler og tok vanligvis 20 dager hver vei. Penn Travel hadde en «Marco Polo Tour»-rute som gikk fra London til Kathmandu over 72 dager. Noen av selskapene ordnet også hoteller underveis og visum for passasjerene sine. Østgående reisende var vanligvis vestlige som søkte eventyr, mens vestgående reisende ofte var økonomiske migranter fra Punjab. Operatører hevdet at kulturelle forskjeller og vanskeligheter ved grenseovergangene gjorde vestgående turer mer plagsomme, og belastet ytterligere 20 pund for disse reisene. Minst én sjåfør insisterte på å være bevæpnet for alle vestgående reiser. på grunn av den iranske revolusjonen i 1978 og den sovjetiske invasjonen i perioden 1979 til 1989.