top of page

Hun var den første kvinnen som kjørte jorden rundt 

Destinasjoner

«En av de mest uvanlige eventyr- og kjærlighetshistoriene fra det 20. århundre»

Paul Aage Hegvik

2.september 2022

Clarenore Stinnes begynte sin reise 25. mai 1927. Midt i mellomkrigstiden krysset hun flere kontinenter, et eventyr med nye kulturer, lidenskap og vanskeligheter som satte livet hennes og de som fulgte henne i fare. Med denne eventyrlige turen ble hun den første i verden som reiste jorden rundt i en vanlig personbil.

 

Datter av industrimagnat
Eventyreren ble født 21. januar 1901 i Mülheim an der Ruhr, også kalt «Byen ved elven», som ligger i det kjente industriområdet Ruhr i delstaten Nordrhein-Westfalen 30 kilometer nordøst for Düsseldorf. Clarenore var det tredje av syv barn av industrimagnaten og politikeren Hugo Stinnes og hans kone Clare. Faren sto bak Stinnes AG, et av Tysklands største industrikonglomerater, et imperium som drev med gruvedrift, industri og handel. Etter første verdenskrig vokste virksomheten betydelig, noe som bidro til at han ble en av de mest innflytelsesrike personligheter i det tyske keiserrike, frem til begynnelsen av Weimarrepublikken i 1918. I de siste årene av sitt liv ledet Hugo Stinnes over 3 000 ulike selskaper. 

17 titler i billøp
Som barn var Clarenore Stinnes mer opptatt av å leke cowboy og indianere med brødrene enn å sy med moren. Hun ble fascinert av biler i ung alder, biler som var produsert i en av farens fabrikker. Clarenore begynte å kjøre rundt fabrikken da hun var 15 år gammel, og hadde førerkortet i 18-årsalderen. Etter endt skolegang ble hun farens fortrolige, personlige sekretær. I begynnelsen av 20-årene hjalp Clarenore faren med å drive en filial av familiebedriften i Sør-Amerika, Da han døde i 1924 vendte hun tilbake til Berlin. I en alder av 24 år startet Clarenore som den eneste kvinnen med billøp. To år senere hadde hun 17 titler, og ble en av de mest fremtredende racerbilkjørerne i Europa.

1926_Berlin_Secession_Ball_-_by_Zander_and_Labisch_-_published_in_Die_Dame.jpg

Etter skoleutdanningen ble Clarenore farens fortrolige, men etter hans død insisterte moren på at hun skulle skilles fra forretningsvirksomheten til fordel for sønnene hennes. Foto: Zander & Labisch, Wikimedia Commons Public domain

Klar for reisen
Da Clarenore fylte 26 år i 1927 følte hun at konkurranseverden ble for liten, og fikk ideen om å reise verden rundt med bil. Hun sikret finansiering, og ble sponset med med 100 000 Reichsmarks fra selskapene Adler, Bosch og Aral, tre tyske bilmerker knyttet til bilindustrien som vokste raskt i mellomkrigstidens Tyskland. 

Den 25.mai 1927 var hun Clarenore for å begynne reisen med en bil som var avansert for tiden, en Adler Standard 6. Inspirert av Charles Lindbergh, som noen dager før (20.mai 1927) ble den første som alene fløy non-stop over Atlanterhavet. Hun ble ledsaget av tre menn. En svensk kameramann, Carl-Axel Söderström som blant annet i 1924 var kameramann i filmen «The Legend of Gösta Berling» med Greta Garbo, to mekanikere, en liten lastebil med reservedeler og drivstoff og hunden hennes, Lord. En kvinne alene på tur med tre menn hun knapt kjente var spesielt på denne tida, og brøt med datidens konvensjoner. 

MHV_Adler.jpg

Clarenore Stinnes valgte bilmodellen Adler Standard 6, som hadde en sekssylindret rekkemotor med 45 hestekrefter,  bakhjulsdrift og firetrinns girkasse. Foto: MartinHansV, Wikimedia Commons Public domain

Mekanikerne reise heim
De fire deltakerne startet i Frankfurt, og krysset Balkan, Libanon og Syria i retning Istanbul, 2 000 kilometer på tjue dager, før de fortsatte til Beirut, deretter til Teheran i Iran, Moskva og Jekaterinburg i tidligere Sovjetunionen. På denne ruten måtte de fikse en ødelagt clutch, en ødelagt bensintank, eksploderte dekk og tapte bolter på et bakhjul. Videre herfra krysset de Sibir vinterstid, en prøvelse som endte med at vinteren satte dem fast. Vanskelighetene førte til at mekanikerne ga opp og reiste heim. Stinnes og Söderström kjørte videre alene og krysset blant annet Baikalsjøen og Gobi-ørkenen mellom Kina og Mongolia. Her ble de forfulgt av banditter, samtidig med at lastebilen startet å brenne med mye drivstoff og brannfarlig film. 

 

Hyllet i USA
I Japan gikk de om bord på et skip til Hawaii og Los Angeles i USA. Her lot de lastebilen, og Lord bli igjen, før de fortsatte med et skip til Peru i Sør-Amerika. Etter dette kjørte de gjennom Bolivia og Argentina, før de krysset Andesfjellene over til Chile. På et tidspunkt sank bilen i kvikksand og måtte trekkes ut av 42 mann med tau. En annen gang måtte de bruke dynamitt for å rydde steiner vekk fra vanskelig terreng som hindret bilen i å komme seg fram. Da de var ved Titicacasjøen, måtte de vente på en ny clutch fra Tyskland, og på at Söderström ble frisk etter sykdom. Og mens de var i en ørken, måtte de drikke vann fra bilens radiator for å unngå å dø av tørst. Etter å ha kommet seg gjennom Sør-Amerika, tok de et skip fra Valparaiso i Chile via Mellom-Amerika tilbake til Los Angeles, hentet Lord og kjørte gjennom USA til Washington DC og til New York. Her ble de ønsket velkommen som helter og turnerte landet rundt, besøkte Ford-fabrikker og ble møtt av både Henry Ford og president Herbert Hoover.  

1024px-Clärenore_Stinnes_und_Axel_Söderström_-_1930_-_by_Robert_Sennecke_-_published_in_Te

Til ære for Söderström bestemte Clarenore Stinnes seg for å fortsette reisen  til Stockholm der de ble feiret igjen. Foto: Robert Sennecke, Wikimedia Commons Public domain

Gift og flyttet til Sverige

Fra New York tok de et skip til Le Havre, Frankrike og fortsatte videre til Berlin i Tyskland. Turen tok to år og en måned og var 46 758 kilometer lang. Eventyret ble fullført 24. juni 1929. I Frankrike fikk de selskap av Söderströms kone, Marta. men det forklares som unngåelig at sjåføren og kameramannen ble nærme hverandre under den to år lange reisen, at det ble kjærlighet mellom dem på turen. Marta søkte derfor om skilsmisse. Lidenskapen førte til at Stinnes og Söderström giftet seg i 1930, og flyttet deretter til Sverige der de drev en gård som sitt nye levebrød. Paret hadde tre barn og hadde flere fosterbarn. Clarenore Stinnes døde 7. september 1990, 89 år gammel.

Filmopptak og reisedagbok
Stinnes skrev en dagbok under reisen. Reisedagboken forteller alt fra hvordan de overlevde sandstormer og ekstreme temperaturer til nysgjerrigheten til hundrevis av mennesker som møtte dem på veien, og som aldri hadde sett en bil i livet. Med Söderströms filmopptak og reisedagboken som grunnlag er det laget en dokumentar om reisen med tittelen «Im Auto durch zwei Welten» («Med bil gjennom to verdener»). I 2009 ble det laget nok en film, en dramadokumentar med navnet «Fräulein Stinnes fährt um die Welt». I beskrivelsen av filmen står det blant annet: «En uuttalt kjærlighet utvikler seg mellom de to, men de må først overvinne hindringene på reisen, følelsene og konvensjonene, for å finne hverandre og bli partnere for livet. Dokumentaren inneholder en blanding av spektakulære opptak, tatt av Söderström og Stinnes i 1927-29, samt skuespillscener med de tyske skuespillerne Sandra Hüller og Bjarne Henriksen. Dermed blir en av de mest uvanlige eventyr- og kjærlighetshistoriene fra det 20. århundre vekket til live igjen.»

bottom of page