Flyselskap i internasjonalt kappløp for å kutte utslipp
Illustrasjon: Air Canada/Heart Aerospace
Nyhet
Flyselskaper kjemper om å være best, samtidig med at det pågår en rivalisering i flyproduksjonsindustrien for å lede den teknologiske utviklingen.
Paul Aage Hegvik
22.september 2022
Air Canada kunngjorde 15.september at de har bestilt 30 elektriske fly av typen av Heart Aerospaces ES-30. Selskapet har også fått en eierandel som minoritetsaksjonær med en investering på fem millioner dollar i den svenske produsenten. Saab, det svenske teknologiselskapet som er involvert i forsvars-, fly- og romindustrien, har også gått inn med det samme beløpet.
SAS presenterte avtalen «Letter of support» i en pressemelding på samme dag som Air Canada, og informerte om at det skandinaviske selskapet vil kjøpe to E-30 hvis alt går etter planen.
Går fra 19 til 30 seter
ES-30 erstatter E-19, et 19 seters fly. Det er planlagt at Heart Aerospaces ES-30 skal settes i drift i 2028. Flyet vil ha plass til 30 passasjerer, og vil ha en rekkevidde på 200 kilometer i helelektrisk modus, 400 kilometer med elektrisk/hybrid. og 800 kilometer med elektrisk/hybrid så lenge det er bare 25 passasjerer.
Elektrifiserer regionale flyreiser
–Vi er henrykt over å ha to så sterke partnere som Saab og Air Canada som slutter seg til vårt oppdrag om å elektrifisere regionale flyreiser. Saab ble etablert i Sverige og er synonymt med romfart. Partnerskapet vårt vil ikke bare støtte programmet vårt, men hjelpe oss til å bli en del av den stolte svenske romfartsarven, sier Anders Forslund, grunnlegger og administrerende direktør i Heart Aerospace.
- ES-30 er et elektrisk fly som industrien faktisk kan bruke. Vi har designet et kostnadseffektivt fly som lar flyselskapene levere god service på et bredt spekter av ruter.
Michael Rousseau, president og administrerende direktør i Air Canada, sier at han er veldig fornøyd med å samarbeide med Heart Aerospace om utviklingen av dette revolusjonerende flyet.
- Vi har jobbet hardt med stor suksess for å redusere karbonavtrykket vårt, men vi vet at det vil kreve ny teknologi som ES-30 for å nå våre mål om nullutslipp. Vi har full tillit til at teamet i Heart Aerospace har ekspertisen til å levere på ES-30s løfte om en renere og grønnere luftfartsfremtid.
SAS innledet samarbeid i 2019
SAS slo seg sammen med Heart Aerospace allerede i 2019 for å fremme utvikling av elektriske fly.
– Sammen med hele bransjen har vi et ansvar for å gjøre flyreiser mer bærekraftige. SAS streber etter er å forvandle luftfarten slik at også kommende generasjoner kan fortsette å knytte verden sammen og nyte fordelene ved å reise – men med et mer bærekraftig fotavtrykk. Det signerte «Letter of Support» med Heart Aerospace er et viktig steg i så måte, sier Anko van der Werff, president og administrerende direktør i SAS.
–De elektriske flyene blir et utmerket tilskudd til vår eksisterende flåte og vil betjene kortere og mindre trafikkerte ruter i Danmark, Norge og Sverige, på en mer bærekraftig måte. Innovasjonen og den nye teknologien dette representerer, tar oss i retning vårt fremtidige målet om å bli en nullutslippsbransje.
United Airlines kjøper 300 fly?
Selskapet har tidligere fått bestilling på E-19 fra det amerikanske flyselskapet United Airlines, 200 fly med opsjon på ytterligere 100 fly. Denne ordren er nå oppdatert til flyene med E30-design.
–Fra begynnelsen har Heart og United vært på samme side med fokus på sikkerhet, pålitelighet og bærekraft. Hearts spennende nye design, som inkluderer utvidet passasjerkapasitet fra 19 til 30 seter og en toppmoderne reservehybridmotor, er en typen revolusjonerende tenkning som vil bringe ekte innovasjon til luftfart, sier Scott Kirby, administrerende direktør for United Airlines.
I tillegg til disse bestillingene har Heart Aerospace inngått intensjonsavtaler med Braathens Regional Airlines (BRA), Icelandair, og selskapet Sounds Air fra New Zealand.
Widerøe og Rolls-Royce
Widerøe inngikk i 2019 en samarbeidsavtale med Rolls-Royce om utvikling av nullutslippsfly. Om avtalen skriver selskapet at «målet med prosjektet er å utvikle et elfly som både tilfredsstiller det norske nullutslippsmålet i 2030 og erstatte Widerøes flåte av fossildrevne fly på kortbanenettet.
Project Zero har som formål å påvirke produsenter til å utvikle et el-fly som er tilpasset det norske kortbanenettet, og ha dette ferdigstilt for implementering fra 2030. Dette er ingen selvfølge.»
Mange flere selskaper
British Airways meldte i mars 2021 at de har investert i den britisk/amerikanske utvikleren ZeroAvia i et forsøk på å akselerere utviklingen av 50+ seters fly som er i stand til å kjøre på nullutslipp av hydrogenelektrisk kraft.
KLM har inngått en avtale med det amerikanske selskapet Bye Aerospace som utvikler elektriske fly med navnet eFlyer. Amerikanerne utvikler flytypen sammen med det franske industrikonsernet Safran SA, en virksomhet som har fokus på flyfremdriftssystemer, flyutstyr, forsvarssikkerhet og kommunikasjon. Bye Aerospace har en ordrereserve på nærmere 900 fly av typen eFlyer.
Blant de mange har også det regionale flyselskapet Cape Air i USA, bestilt 75 fly av den amerikanske flyprodusenten og utvikleren Eviation Aircraft. Det amerikanske charterselskapet GlobalX har også signert en avtale om kjøp av 50 fly fra samme selskap.
Utover dette er det et hundretall selskaper som har inngått avtaler om kjøp, intensjonsavtaler, eller er i forhandlinger med ulike flyprodusenter.
Her er noen av de aktuelle selskapene som er i gang med utvikling av utslippsfrie fly:
-
Pipistrel Group
-
Heart Aerospace
-
ZeroAvia
-
Eviatiion Alice
-
Airbus
-
Bye Aerospace
-
Aerospace Limited
-
Yuneec Holding Limited
-
Leonardo S.p.A.
-
Faradair Aerospace Limited
-
Boeing
-
Digisky S.R.L.
-
Wright Electric
-
Groupe Gorge
Det USA-baserte oppstartsselskapet Wright Electric er blant de aktuelle produsentene som sikter mot større fly enn flere av de nevnte aktørene. Målet er å få et 4-motors 100-seters fly i lufta innen 2026. Med en rekkevidde på én times flyvninger mener selskapet at det skal være være mulig med ruter som dette for å illustrere framtida:
Europa
-
Frankfurt – Paris
-
Paris – London
-
Stockholm—København
-
Lisboa—Madrid
Amerika
-
New York—Boston
-
New York—Washington
-
San Francisco – Los Angeles
-
São Paulo – Rio de Janeiro
-
Atlanta—Orlando
Midtøsten
-
Doha—Dubai
-
Istanbul – Izmir
-
Riyadh – Medina
Asia
-
Sydney—Melbourne
-
Hong Kong – Taipei
-
Kuala Lumpur-Singapore
-
Tokyo-Osaka
-
Seoul – Jeju
Den amerikanske flyprodusenten Eviation Aircraft er blant de mange som er på markedet med nullutslippsfrie fly. Foto: Eviation
Ledende i verden
Velis Electro, produsert av det slovenske selskapet Pipistrel, er innen sitt felt som småfly en av de ledende i verden. Dette er det eneste elektriske flyet i verden som er fullt sertifisert i EU og Storbritannia. Siden det ble lansert i 2020 har fabrikken ifølge CNN Business solgt rundt 100 fly priset til 175 000 euro. Velis Electro er et to-seters lett fly som blant annet er designet for flyskoler. Flyet kan nå en høyde opp til 12 000 fot, har en maksimal hastighet på 98 knop (181 kilometer i timen), en flytid på rundt 50 minutter (pluss reserve) per lading, med to batterier som tar opptil to timer å lades helt opp. I tillegg til at det ikke produserer karbonutslipp i luften, er flyet stillegående med et lydnivå på 60 decibel.
Tine Tomažič, teknologisjef i Pipistrel Slovenia, forklarer at en med dette kan fly på småflyplasser i tettbygde strøk uten å irritere innbyggerne.
Pilotopplæring med elektrisk fly
Green Flight Academy i Skellefteå i Nord-Sverige har tre Velis Electro som brukes i pilotopplæringen.
–Rundt 30 prosent av flytimene som kreves for et kommersiell pilotsertifikat, foregår i det elektriske flyet, sier Johan Norberg, leder for flyopplæringen ved akademiet, til CNN. Han sier at det er en enorm forskjell operasjonelle energikostnader, og anslår at en 40-minutters flytur med Velis Electro bruker to til tre dollar i fornybar elektrisitet, sammenlignet med omtrent 45 dollar for flybensin for samme flytur i et tradisjonelt enmotors treningsfly som Cessna 172.
Batteriene (20 000 dollar) må skiftes ut etter 2 000 flytimer.
Selv med kostnadene ved å bytte batterier, anslår Norberg at det elektriske flyet er billigere i drift enn de andre flyene til akademiet, til tross for at de langsiktige driftskostnadene fortsatt gjenstår å verifisere.
40 milliarder dollar i 2030
Markedsundersøkelsesfirmaet Precedence Research skriver i en rapport at markedsstørrelsen for elektriske fly i 2021 var 10.93 milliarder dollar, og anslår at verdien kan nå nesten 40 milliarder dollar innen slutten av dette tiåret. I rapporten trekkes det fram at flyenes billige driftskostnader er en pådriver for salget i tillegg til miljøgevinsten.
Selskapet skriver at Europa forventes å utvikle seg raskest i løpet av prognoseperioden, og at Storbritannia dominerer markedet for elektriske fly i Europa-regionen. Det elektriske flymarkedet i Europa er drevet av eksistensen av store markedsaktører. I tillegg har folket i denne regionen råd til å reise med forretningsfly, noe som driver etterspørselen etter elektriske fly i Europa-regionen. Videre bidrar gunstig statlig politikk til markedsveksten.
Om de store utfordringene skriver Precedence Research at den største utfordringen som luftfartsindustrien og produsenter av elektriske fly står overfor er utviklingen av batterier med høy tetthet. Til nå er ikke produsentene i stand til å utvikle batterier som kan brukes over lengre avstander. Batteriene har ikke lang holdbarhet, noe som begrenser veksten i markedet for elektriske fly.
Netto null karbonutslipp
på IATAs dagsorden i Qatar
Et potensielt scenario er at 65 prosent vil bli redusert gjennom bærekraftig flydrivstoff.
William Matthew Walsh har vært generaldirektør for IATA siden november 2020. Foto: StuBaileyPhoto, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0
Den internasjonale organisasjonen for lufttransport (IATA) arrangerer 19. 22. september 2022 et symposium, IATA World Financial Symposium (WFS) i Doha i Qatar. Over 800 finansledere fra luftfartsindustrien er samlet. Bærekraftig utvikling for å oppnå netto null karbonutslipp er det viktigste temaet, sammen med bransjeutfordringer for å gjenreise flyindustrien etter Covid 19-pandemien.
–Flyselskapene er robuste. Nå er tiden inne for å bygge videre på det harde arbeidet og de vanskelige omstruktureringene de siste to årene for å gripe mulighetene som kommer ut av krisen. Finans vil spille en viktig rolle i å støtte den pågående gjenopprettingen, samtidig som den skaper en bærekraftig kapitalstruktur for å støtte vår ambisiøse miljøagenda, sier Willie Walsh, generaldirektøren for IATA.
Samlet mål i bransjen
IATA godkjente for ett år siden at den globale lufttransportindustrien må sikre netto null karbonutslipp innen 2050. Denne forpliktelsen vil samsvare med Parisavtalens mål om at global oppvarming ikke skal overstige 1,5 °C. når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. I praksis betyr dette at en må fjerne minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. I Paris-avtalen beskrives netto nullutslipp som «en balanse mellom menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser i andre halvpart av vårt århundre».
Netto null innen 2050
Willie Walsh kunngjorde 4.oktober i fjor at verdens flyselskaper har tatt en viktig beslutning for å sikre at flygingen er bærekraftig.
–Etter COVID-19 vil være på en klar vei mot netto null. Det vil sikre fremtidige generasjoners frihet til å utforske, lære, handle, bygge markeder, sette pris på kulturer og få kontakt med mennesker over hele verden. Med den kollektive innsatsen fra hele verdikjeden og støttende regjeringspolitikk, vil luftfart oppnå netto nullutslipp innen 2050, sier han i en melding på organisasjonens nettside.
Walsh ble allerede pilot som 17-åring, tok en mastergrad i ledelse og forretningsadministrasjon i løpet av pilotårene, og var blant annet direktør for Aer Lingus, British Airways og International Airlines Group før han ble leder for IATA.
65 prosent bærekraftig flydrivstoff
IATA er klar på at et netto nullutslipp vil være en stor utfordring, og skriver at luftfartsindustrien gradvis må redusere sine utslipp samtidig som den imøtekommer den økende etterspørselen fra en verden som er ivrig etter å fly. For å kunne dekke behovene til de ti milliarder menneskene som forventes å fly i 2050, må minst 1,8 gigatonn karbon reduseres dette året. Dessuten innebærer netto null-forpliktelsen at totalt 21,2 gigatonn karbon vil bli redusert mellom nå og 2050.
–Vi har en plan. Skalaen til industrien i 2050 vil kreve reduksjon av 1,8 gigatonn karbon. Et potensielt scenario er at 65 prosent av dette vil bli redusert gjennom bærekraftig flydrivstoff. Vi forventer at ny fremdriftsteknologi, som hydrogen, tar seg av ytterligere 13 prosent. Og effektivitetsforbedringer vil utgjøre ytterligere tre prosent. Resten kan håndteres gjennom 11 prosent karbonfangst og -lagring og åtte prosent klimakompensasjon. Selve splittelsen, og banen for å komme dit, vil avhenge av hvilke løsninger som til enhver tid er mest kostnadseffektivt. Uansett hva den ultimate veien til netto null vil være, er det helt sant at den eneste måten å komme dit på vil være at verdikjeden og myndighetene spiller sin rolle, sier Walsh.
Klimakompensasjon er å kompensere for sine egne utslipp av karbondioksid med å gi støtte til prosjekter som jobber med å forebygge og minske utslipp av drivhusgasser.
Menneskelig oppfinnsomhet
Willie Walsh sier at det vil være de som sier at vi står overfor umulige tall og tekniske utfordringer. – Luftfart har en historie med å innse det som ble antatt å være umulig - og gjøre det raskt. Fra den første kommersielle flyvningen til den første kommersielle jetflyet var det omtrent 35 år. Og tjue år senere hadde vi den første jumbojeten. Bærekraft er utfordringen til vår generasjon. Og i dag lanserer vi en overgang som er utfordrende. Men om 30 år er det også innen rekkevidde for menneskelig oppfinnsomhet, forutsatt at regjeringer og hele industrien jobber sammen og holder hverandre ansvarlige for levering.