Barcelona har utfordringer med cruisetrafikk som fører til overbefolkning, forurensning og påvirkning av byens infrastruktur. For å håndtere dette har byen innført tiltak som begrensninger på antall cruiseskip som kan legge til kai, spesielt nær byens sentrum, og implementert miljøavgifter for å redusere utslipp. Foto: Marcel Sala, Flickr CC BY 2.0
Nå har mange fått nok av cruiseskipene
Barcelona i Spania, Santorini i Hellas, Dubrovnik i Kroatia og Venezia i Italia og Juneau i Alaska i USA er blant flere byer i verden som har satt inn begrensninger for cruisetrafikken.
Paul Aage Hegvik
15.juni 2024
Mange populære turistdestinasjoner rundt om i verden opplever utfordringer knyttet til stor cruiseskiptrafikk. Selv om cruiseindustrien bidrar betydelig til lokaløkonomien, medfører den også flere problemer som overbefolkning, miljøskader og forringelse av livskvaliteten for lokalbefolkningen.
Cruiseskipene bidrar til betydelig miljøskade. De store fartøyene produserer høye nivåer av forurensning, inkludert utslipp av CO2 og svoveldioksid, som påvirker luftkvaliteten negativt. I tillegg kan skipsankere skade havbunnen og det marine økosystemet rundt øya.
Den store tilstrømningen av turister legger enormt press på infrastruktur, inkludert transport, avfallshåndtering og vannforsyning. Dette fører til økt slitasje og behov for hyppigere vedlikehold.
Den konstante turistmengden påvirker livskvaliteten for de fastboende negativt. Overfylte gater og økt trafikk gjør det utfordrende for innbyggerne å utføre daglige aktiviteter. Økte levekostnader som følge av turistindustrien gjør det også dyrere for lokalbefolkningen å bo på øya.
Eldre skip, som ofte brukes i cruiseindustrien, har en tendens til å være mindre miljøvennlige, og utslipp fra disse skipene bidrar til luftforurensning og havforurensning. Byene tar derfor i bruk ulike strategier for å redusere den miljømessige belastningen, som innføring av grønnere teknologi og strengere utslippsreguleringer.
Sosialt sett kan den massive tilstrømningen av turister fra cruiseskip påvirke lokalsamfunn negativt ved å øke levekostnadene, presse ut lokale bedrifter og skape en ubalanse mellom turister og innbyggere. Tiltak som begrensninger på antall cruiseskip og avgifter for besøkende er forsøk på å gjenopprette denne balansen.
Santorini er en øygruppe i det sørøstlige Egeerhavet, en del av Kykladene i Hellas. Det er nå satt inn flere tiltak for å begrense cruisetrafikken til øya. Foto: Steve Sadowski, Flickr CC BY-ND 2.0
Santorini, Hellas
Santorini er kjent for sine spektakulære solnedganger og pittoreske landskap, noe som gjør øya til et populært reisemål for cruisepassasjerer. I 2023 tok øya imot 800 cruiseskipanløp med rundt 1,3 millioner passasjerer.
Dette fører til overbefolkning, spesielt i de mest populære områdene som Fira og Oia, noe som gjør det vanskelig for både turister og lokalbefolkningen å bevege seg rundt.
● For å redusere overbefolkningen har Santorini begynt å begrense antall cruiseskip som kan legge til kai hver dag. Dette tiltaket er ment å kontrollere strømmen av turister og redusere belastningen på øyas infrastruktur.
● Det innføres systemer der cruiseskip må forhåndsbestille anløpstidspunkter for å sikre en jevnere fordeling av turiststrømmen gjennom dagen. Dette bidrar til å unngå perioder med ekstrem overbefolkning.
● Myndighetene oppfordrer til bruk av grønnere teknologi på cruiseskipene som besøker Santorini. Dette inkluderer krav om bruk av lavsvovel drivstoff og installasjon av landstrømanlegg som tillater skipene å slå av motorene mens de ligger til kai.
● En turistavgift er innført for å bidra til finansiering av tiltak som beskytter miljøet og forbedrer infrastrukturen. Avgiften gjelder for alle besøkende og skal bidra til å dekke kostnadene knyttet til turismen.
● Kampanjer for å øke bevisstheten blant turister om deres påvirkning på øya har blitt igangsatt. Dette inkluderer informasjon om bærekraftig turisme og oppfordringer til respektfull oppførsel overfor lokalbefolkningen og miljøet.
Venezia har store problemer med cruisetrafikk, som har ført til overbelastning av turister, miljøskader og påvirkning av byens infrastruktur. Byen har innført tiltak som forbud mot store cruiseskip i historiske kanaler og planlegger strengere reguleringer for å beskytte sitt unike miljø og kulturelle arv. Foto: Hervé Simon, Flickr CC BY-SA 2.0
Venezia, Italia
Venezia har lenge vært en av verdens mest besøkte turistbyer, men har også blitt et symbol på utfordringene med stor cruiseskiptrafikk.
Venezia, kjent for sine kanaler, historiske bygninger og rike kulturarv, er en av verdens mest ikoniske turistdestinasjoner. Før pandemien opplevde Venezia en stor tilstrømning av cruiseskip. I 2019 ankom omtrent 600 cruiseskip til Venezia, med millioner av passasjerer som besøkte byen. Cruiseskiptrafikken fortsatte å øke i 2024, men var fortsatt noe regulert på grunn av nye tiltak og avgifter. Det ble registrert rundt 500 anløp i 2023, en betydelig økning fra de to foregående årene.
Men byens popularitet har også ført til betydelige problemer, særlig relatert til cruisetrafikk. De store cruiseskipene som ankommer Venezia, bringer med seg tusenvis av turister hver dag. Dette skaper overbefolkning i byens allerede travle gater og torg, noe som påvirker både turistopplevelsen og hverdagen til lokalbefolkningen negativt.
Cruiseskipene forårsaker betydelig miljøskade. De store fartøyene produserer høye nivåer av utslipp, inkludert CO2 og svoveldioksid, som bidrar til luftforurensning. I tillegg skaper bølgene fra skipene erosjon av kanalene og fundamentene til bygningene.
Den konstante tilstrømningen av turister sliter på byens skjøre infrastruktur. Bygninger, broer og historiske monumenter utsettes for stor belastning, noe som øker risikoen for skade og behovet for vedlikehold.
Lokalbefolkningen opplever redusert livskvalitet på grunn av den store mengden turister. Prisene på varer og tjenester stiger, og trengselen gjør det vanskelig for innbyggerne å bevege seg fritt i byen.
● I 2021 vedtok Venezia å innføre en turistavgift som trådte i kraft 25. april 2024. Denne avgiften, kjent som «contributo di sbarco,» gjelder for alle besøkende, uavhengig av om de ankommer med land, fly, tog eller sjø. Avgiften varierer avhengig av sesong og kan bidra til å redusere antall dagsturister.
● Det er innført strengere regler for hvor cruiseskip kan legge til kai. Skipene er nå forbudt å legge til i de mest sårbare områdene, som Giudecca-kanalen og nær Markusplassen. I stedet dirigeres de til det industrielle havneområdet Porto Marghera, som ligger utenfor det historiske sentrum.
● Venezia oppfordrer til bruk av mer miljøvennlige skip og teknologier. Det er lagt planer for å installere landstrømanlegg som gjør at skipene kan slå av motorene mens de ligger til kai, noe som reduserer utslippene betydelig.
● Myndighetene vurderer å innføre systemer for forhåndsregistrering og begrensning av antall daglige besøkende for å kontrollere turiststrømmen bedre. Dette kan inkludere billettsalg for tilgang til visse områder i byen, spesielt på de travleste dagene.
Det er igangsatt kampanjer for å øke bevisstheten blant turister om deres påvirkning på byen. Informasjonskampanjer og skilt oppfordrer til respektfull oppførsel og bærekraftig turisme.
I 2023 mottok Barcelona rundt 800 cruiseskip, noe som gjør det til en av de mest populære cruisedestinasjonene i Middelhavet. Foto: bvi4092, Flickr CC BY-SA 2.0
Barcelona, Spania
Barcelona er en annen by som har tatt grep for å håndtere den store tilstrømningen av cruisepassasjerer. I oktober 2023 innførte byen et delvis cruiseskipsforbud som forhindrer skip fra å legge til kai ved de nordlige kaiene og World Trade Center.
Formålet med dette tiltaket er å redusere eksosgasser i byens mest befolkede områder. I tillegg kunngjorde ordføreren i mai 2024 ytterligere tiltak for å begrense antall cruise-passasjerer per dag.
De store cruiseskipene som ankommer Barcelona, fører til en massiv tilstrømning av turister, spesielt i høysesongen. Dette skaper overbefolkning i byens gater, turistattraksjoner og offentlige transportmidler, noe som forringer opplevelsen for både besøkende og lokalbefolkningen.
Den store turistmengden driver opp prisene på varer og tjenester, noe som kan gjøre det dyrere for lokalbefolkningen å bo og leve i byen. I tillegg kan turismen føre til at lokale bedrifter erstattes av turistorienterte virksomheter, noe som påvirker byens sosiale struktur.
Den konstante tilstrømningen av turister, spesielt fra cruiseskip, legger press på byens infrastruktur. Offentlige områder, historiske bygninger og transportnettverket opplever økt slitasje, noe som krever hyppigere vedlikehold og reparasjoner.
● I oktober 2023 implementerte Barcelona et delvis cruiseskipsforbud som forhindrer skip fra å legge til kai ved byens nordlige kaier eller World Trade Center. Formålet med dette tiltaket er å holde cruiseskipene lenger unna byens sentrum for å redusere utslipp og overbefolkning i de mest befolkede områdene.
● Den 24. mai 2024 kunngjorde Barcelonas ordfører, Jaume Collboni, ytterligere tiltak for å begrense antall cruisepassasjerer som kan besøke byen daglig. Dette skal bidra til å redusere overbefolkning og bedre kontrollere turiststrømmen.
● Barcelona har innført strengere miljøkrav for cruiseskip som ønsker å legge til kai i byen. Dette inkluderer krav om bruk av mer miljøvennlig drivstoff og teknologi for å redusere utslipp. Byen arbeider også med å installere landstrømanlegg, slik at skip kan slå av motorene når de ligger til kai, noe som vil redusere luftforurensningen betydelig.
● For å håndtere turiststrømmen bedre har Barcelona innført økte avgifter for cruiseskip og passasjerer. Disse avgiftene brukes til å finansiere tiltak som beskytter miljøet og forbedrer byens infrastruktur.
● Byen har startet kampanjer for å spre turistene utover hele Barcelona og til omkringliggende områder for å redusere presset på de mest populære attraksjonene. Dette inkluderer promotering av mindre kjente områder og attraksjoner utenfor byens sentrum.
I 2023 mottok Dubrovnik rundt 400 cruiseskip. Byen har innført tiltak som begrensninger på antall skip per dag og økt turistavgifter for å beskytte sitt UNESCO-vernede gamlebyområde. Foto: Tony Hisgett, Flickr CC BY 2.0
Dubrovnik, Kroatia
Dubrovnik, også kjent som «Adriaterhavets perle», har opplevd en eksplosjon i cruiseturismen de siste årene. Før pandemien opplevde Dubrovnik en betydelig tilstrømning av cruiseskip. Omtrent 500 cruiseskip ankom byen, med over 1,2 millioner cruisepassasjerer som besøkte den gamle bydelen. Cruiseskiptrafikken fortsatte å øke etter pandemien, og Dubrovnik så rundt 400 anløp i 2023.
Byens historiske sentrum, som er en UNESCOs verdensarvliste, har vært under press på grunn av de store folkemengdene. For å beskytte byens kulturarv og forbedre opplevelsen for både innbyggere og turister, har lokale myndigheter innført begrensninger på antall cruiseskip som kan legge til kai daglig.
Den store tilstrømningen av cruisepassasjerer skaper overbefolkning, spesielt i den kompakte gamlebyen. Dette fører til trengsel i gatene, ved turistattraksjoner og på lokale transportmidler, noe som forringer opplevelsen for både turister og lokalbefolkningen.
Cruiseskipene bidrar til betydelig forurensning, både i form av luftforurensning fra skipenes utslipp og avfall som håndteres i havnene. Dette har en negativ innvirkning på byens miljø og det marine økosystemet.
Den konstante strømmen av turister sliter på byens historiske bygninger og infrastrukturer. Økt fottrafikk og aktivitet i gamlebyen fører til behov for hyppigere vedlikehold og restaurering.
Turismens sesongbetonte natur skaper økonomisk ustabilitet for lokalbefolkningen. Økte levekostnader og en økonomi som i stor grad er avhengig av turisme, kan gjøre det utfordrende for innbyggerne å opprettholde en bærekraftig livsstil.
● Myndighetene har innført en grense på antall cruiseskip som kan legge til kai hver dag. Dette skal bidra til å redusere overbefolkningen og spre turiststrømmen jevnere over tid.
For å unngå overbelastning på bestemte tider av dagen, er det innført et tidsskjema for ankomst og avgang av cruiseskip. Dette bidrar til å fordele turistene mer jevnt gjennom dagen.
● Dubrovnik oppfordrer til bruk av grønnere teknologi på cruiseskipene som besøker byen. Dette inkluderer krav om lavsvovel drivstoff og tiltak for å redusere utslipp mens skipene ligger til kai.
● En turistavgift for cruisepassasjerer er innført for å generere inntekter som kan brukes til å vedlikeholde byens infrastruktur og beskytte miljøet. Avgiften bidrar også til å finansiere ulike tiltak for å håndtere masseturismen.
● Dubrovnik har implementert et system for digital overvåking av turiststrømmer. Dette systemet bruker dataanalyse for å forutse og regulere turiststrømmen, slik at man kan unngå overbelastning i kritiske områder.
● Det er videre satt i gang kampanjer for å øke bevisstheten blant turister om viktigheten av bærekraftig turisme. Turister blir oppfordret til å respektere byens kulturarv og miljø gjennom informasjon og veiledning.
Palma de Mallorca har utfordringer med cruisetrafikk som fører til overbefolkning og miljøpåvirkning. I 2023 mottok Palma rundt 500 cruiseskip. Foto: Milachich, Flickr CC BY 2.0
Palma de Mallorca, Spania
Palma de Mallorca, hovedstaden på den spanske øya Mallorca, er en populær destinasjon for cruiseskip i Middelhavet. Øyas vakre landskap, historiske arkitektur og attraktive klima tiltrekker seg et stort antall cruiseturister. Palma har også tatt skritt for å håndtere cruiseturismen.
Før pandemien, opplevde Palma de Mallorca en stor tilstrømning av cruiseskip. Rundt 600 cruiseskip ankom byen, med over to millioner passasjerer som besøkte øya i løpet av året. Cruiseskiptrafikken fortsatte å øke, og Palma de Mallorca så rundt 500 anløp i 2023. Byen fortsatte å implementere tiltak for å håndtere de store turiststrømmene og minimere negativ påvirkning.
Den store tilstrømningen av cruisepassasjerer skaper overbefolkning, spesielt i sentrum av Palma og ved populære turistattraksjoner. Dette fører til trengsel i gatene, ved severdigheter og på lokale transportmidler, noe som forringer opplevelsen for både turister og lokalbefolkningen.
Cruiseskipene bidrar til betydelig forurensning, både i form av luftforurensning fra skipenes utslipp og avfall som håndteres i havnene. Dette har en negativ innvirkning på øyas miljø og det marine økosystemet.
Den konstante strømmen av turister sliter på byens infrastruktur, inkludert veier, offentlige fasiliteter og historiske bygninger. Økt fottrafikk og aktivitet i sentrum fører til behov for hyppigere vedlikehold og restaurering.
Overbefolkning og økt turisme kan redusere livskvaliteten for de fastboende. Det blir vanskeligere for innbyggerne å utføre daglige aktiviteter, og økte levekostnader som følge av turistindustrien gjør det dyrere å bo på øya.
● Myndighetene har innført en grense på antall cruiseskip som kan legge til kai hver dag. Dette tiltaket skal bidra til å redusere overbefolkningen og spre turiststrømmen jevnere over tid. Fra 2022 ble det satt en grense på tre cruiseskip per dag, med kun ett tillatt å frakte over 5 000 passasjerer.
● En turistavgift for cruisepassasjerer er innført for å generere inntekter som kan brukes til å vedlikeholde byens infrastruktur og beskytte miljøet. Avgiften bidrar også til å finansiere ulike tiltak for å håndtere masseturismen. Det er forslag om å utvide avgiftene med separate gebyrer for å ankomme havnen og for å komme inn i Palma.
● Palma de Mallorca oppfordrer til bruk av grønnere teknologi på cruiseskipene som besøker byen. Dette inkluderer krav om lavsvovel drivstoff og tiltak for å redusere utslipp mens skipene ligger til kai.
● Palma de Mallorca har implementert et system for digital overvåking av turiststrømmer. Dette systemet bruker dataanalyse for å forutse og regulere turiststrømmen, slik at man kan unngå overbelastning i kritiske områder.
● Det er satt i gang kampanjer for å øke bevisstheten blant turister om viktigheten av bærekraftig turisme. Turister blir oppfordret til å respektere byens kulturarv og miljø gjennom informasjon og veiledning.
Juneau, hovedstaden i Alaska, har en befolkning på rundt 32,000 innbyggere. Byen mottar betydelig cruisetrafikk, med over 1 million cruisepassasjerer årlig. Foto: paranoidnotandroid, Flickr CC BY 2.0
Juneau, Alaska i USA
Juneau, hovedstaden i Alaska, er en av de mest populære cruise-destinasjonene i USA. Den spektakulære naturen, inkludert isbreer, skoger og dyreliv, tiltrekker seg tusenvis av cruiseturister hvert år. Denne populariteten har imidlertid ført til en rekke utfordringer for byen.
Før pandemien, opplevde Juneau en stor tilstrømning av cruiseskip. Rundt 1,3 millioner cruisepassasjerer besøkte byen i løpet av året, med omtrent 600 skipsanløp. Cruiseskiptrafikken fortsatte å øke i 2023 med rundt 500 anløp.
Den store tilstrømningen av cruisepassasjerer skaper overbefolkning, spesielt i sentrum av Juneau og ved populære turistattraksjoner. Dette fører til trengsel i gatene, ved severdigheter og på lokale transportmidler, noe som forringer opplevelsen for både turister og lokalbefolkningen.
Cruiseskipene bidrar til betydelig forurensning, både i form av luftforurensning fra skipenes utslipp og avfall som håndteres i havnene. Dette har en negativ innvirkning på byens miljø og det marine økosystemet.
Den konstante strømmen av turister sliter ogs på byens infrastruktur som veier, offentlige fasiliteter og historiske bygninger. Økt trafikk og aktivitet i sentrum fører til behov for hyppigere vedlikehold og restaurering.
Overbefolkning og økt turisme kan redusere livskvaliteten for de fastboende. Det blir vanskeligere for innbyggerne å utføre daglige aktiviteter, og økte levekostnader som følge av turistindustrien gjør det dyrere å bo i byen.
● Myndighetene har innført en grense på antall cruiseskip som kan legge til kai hver dag. Fra 2024 er det satt en grense på fem cruiseskip per dag, noe som skal bidra til å redusere overbefolkningen og spre turiststrømmen jevnere over tid.
● Juneau oppfordrer til bruk av grønnere teknologi på cruiseskipene som besøker byen. Dette inkluderer krav om lavsvovel drivstoff og tiltak for å redusere utslipp mens skipene ligger til kai. Det er også innført strengere regler for avfallshåndtering og forurensningskontroll.
● En turistavgift for cruisepassasjerer er innført for å generere inntekter som kan brukes til å vedlikeholde byens infrastruktur og beskytte miljøet. Avgiften bidrar også til å finansiere ulike tiltak for å håndtere masseturismen.
● Det er satt i gang kampanjer for å øke bevisstheten blant turister om viktigheten av bærekraftig turisme. Turister blir oppfordret til å respektere byens natur og miljø gjennom informasjon og veiledning.
● For å spre turiststrømmen mer jevnt utover hele byen, har Juneau utviklet alternative turistruter og attraksjoner utenfor sentrum. Dette bidrar til å redusere belastningen på de mest populære områdene og gir besøkende muligheten til å oppleve flere sider av byen.