top of page

Fakta

Haiti
41871824481_d73621ef87_c.jpg
145px-Flag_of_Haiti.svg.png

 Wyclef Jean (1969 - ) 
Amerikansk-haitisk musiker, 
musikkprodusent og politisk aktivist

patrice-s-dorsainville-h4SK-2MOnHA-unsplash.jpg

Historisk glimt

Rundt en halv million taino-indianere bodde på øya før Christopher Columbus i 1492 kom til Haiti, der han først landet ved Mole Saint-Nicholas. Tre uker senere fortsatte skipet hans til Cap-Haitien, som i dag er en by på Haitis nordkyst. Taino-indianerne forsøkte å kjempe mot en utenlandsk invasjon, men måtte til slutt gi tapt og ble utryddet gjennom en periode på 25 år. I 1697 avsto Spania den vestlige tredjedelen av øya til Frankrike, som ved hjelp av afrikanske slaver og en meget alvorlig miljøforringelse tjente store inntekter på skogbruk og sukkerindustrien.

Toussaint l'Ouverture, en tidligere slave organiserte på slutten av 1700-tallet en disiplinert og fleksibel hær. Ved å bruke hæren som grunnlag, organiserte han mesteparten av øyas 500 000 slaveriske afrikanere i et opprør. De drev ikke bare spanjolene ut, men også britiske inntrengere som truet kolonien. Haiti ble frigjort og uavhengig 1.januar 1804. Historikere har estimert ofrene for uavhengighetskrigen til 100 000 svarte og 24 000 av de 40 000 fra den hvite kolonimakten.

Siden den gang har kaotiske forhold hersket.  De påfølgende årene på 1800-tallet var en maktkamp, ​​og innen 1915 tok det amerikanske militæret Haiti i et forsøk på å gjenopprette politisk stabilitet. Deres tilstedeværelse varte til 1934. 

 

Fra 1957 til 1971 styrte François Duvalier («Papa Doc») diktatorisk og brutalt. Makten gikk deretter til sønnen Jean-Claude («Baby Doc»), som fortsatte sin fars terrorregime i en noe dempet form. Han ble avsatt av militæret i 1986.

 

Etter et nytt diktatorisk styre i 1988 ble den venstreorienterte presten Jean-Bertrand Aristide valgt til president i 1990 med et overveldende flertall.  I september 1991 ble han styrtet i et kupp av hærkommandoen ledet av general Raoul Cédras. I 1993 lanserte USA og en rekke andre land en blokade av landet, og sommeren 1993 innførte FN en økonomisk blokade av Haiti for å tvinge militærregjeringen til å trekke seg. Etter forhandlinger med juntaen flyttet amerikanske tropper inn i landet sommeren 1994. De administrere overgangen fra et militær til et sivilt regime og gjeninnsatte Aristide. Cédras ble tvunget til å forlate landet. Aristide ble erstattet som president i 1996 av René Préval, men ble gjenvalgt som president i november 2000 . Etter et opprør fratrådte Aristide  i februar 2004 og gikk i eksil. I mars samme år dannet Gérard Latortue en ny regjering.

 

Kronisk ustabilitet, diktaturer og naturkatastrofer de siste tiårene har forlatt den som den fattigste nasjonen i Amerika. En FNs fredsbevarende styrke ble etablert i 2004 for å bidra til å stabilisere landet, og trakk seg først i 2017. 

 

President Jovenel Moise ble ble myrdet i sin bolig 7. juli 2021. Hans ektefelle ble alvorlig såret i attentatet. Han vant presidentvalget 20. november 2016. Attentatet ble ifølge politiet utført av en gruppe på 28 leiesoldater. Minst 15 var fra Colombia og to fra USA. Minst tre av gjerningsmennene ble skutt og drept under attentatet. Sinte innbyggere hjalp politiet i letingen etter gjerningsmennene. Elleve ble funnet inne området tilhørende Taiwans ambassade. Leiesoldatene skal ha kommet til Haiti tre måneder tidligere og skaffet seg kjøretøy, mobiltelefoner og store mengder våpen. Ifølge noen rapporter drepte politiet syv av attentatmennene i forbindelse med skuddveksling.

Ariel Henry har vært landets fungerende statsminister og president etter at Haitis president Jovenel Moïse ble drept. 

Bedford Claude, som ledet etterforskningen etter drapet på president Moïse, hevdet 10. september at Ariel Henry hadde vært i kontakt med Joseph Felix Badio, en av de hovedmistenkte etter attentatet. Claude ba om tillatelse til å etterforske Henrys rolle og ba også immigrasjonsmyndighetene om å nekte ham å forlate landet. Henry avsatte Claude, men det var tvil om han hadde myndighet til det. Den 8. februar offentliggjorde CNN et opptak av dommer Garry Orélien, som tidligere etterforsket saken, hvor Orélien anklaget Henry for å ha vært delaktig i planleggingen ev attentatet på Moïse. Han anklaget også Henry for å ha hatt nære forbindelser til den hovedmistenkte. Orélien benektet senere dette og hevdet at CNN prøvde å ødelegge hans karriere og tvinge ham til å gå i eksil eller bli drept.

Visste du at...

Haiti er ifølge Human Development Index (Indeks for menneskelig utvikling) blant de fattigste landene i verden med en rangering som nummer 170 av 189 land (2020).

 

Et kraftig jordskjelv rammet Haiti 12. januar 2010. Skjelvets episenter lå noe utenfor hovedstaden Port-au-Prince, men byen ble svært hardt rammet. Offisielt antar man at mer enn 230 000 mennesker omkom i skjelvet. Andre kilder har operert med tall godt over 300 000 døde. Omtrent 1,2 millioner ble husløse og mange av dem har måttet bo i teltleir siden. En koleraepidemi i vinter 2010-2011 krevde ytterlige 3 500 liv.

Voodooisme (eller haitisk Vodou) ble utviklet på Haiti i det 17. og 18. århundre. Religionen er basert på forfedres ånder og skytshelgener. Det er et vanlig ordtak som sier at haitierne er «70 prosent katolikker, 30 prosent protestanter og 100 prosent Vodou».

Zombie er et haitisk ord. Zombie er ifølge afro-karibisk voodoo-kult en «levende død», det vil si en død kropp som gjenopplives av en overnaturlig kraft. Slaver på Haiti brukte ordet med henvisning til deres tro på at døende ville frigjøre dem tilbake til Guinea, eller Afrika generelt, en form for et liv etter døden der de ville være fri. 

Landet var for mange tiår siden dekket av frodig, men trehogst på plantasjene har ført til en betydelig avskoging som har bidratt at mange steder er utsatt for flom og skred.

Forfatteren Graham Greene skrev en nedsettende bok om Duvalier-epoken (under styret til diktatoren François Duvalier, kjent som Papa Doc) kalt The Comedians. Han ble senere utestengt fra å komme inn i landet.

Wyclef Jean (født 1972er en verdenskjent haitisk-amerikansk sanger, musikkprodusent og politisk aktivist. I 2010 ønsket han å stille til presidentvalg på Haiti, men fikk ikke stille fordi han ikke har fast base i landet. Den 19. mars 2011 ble han skutt i hånden utenfor Port-au-Prince, men ble utskrevet fra sykehuset dagen etter.

Hovedstad

Port-au-Prince

Etniske grupper

Afrikansk opprinnelse 95%, europeisk opprinnelse/blandet 5%

Språk

Fransk (offiselt), kreolsk (offiselt)

Religion

Katolikker 54,7%, protestanter 28,5%, voodo 2,1%, andre/ingen 14,8%. Mange praktiserer elementer av voodoo som en del av andre religioner.

Innbyggertall

Worldometer

Sjekk City population

Offisielle tall og befolkningsframskriving​​

Styreform

Republikk

Areal

27 750 km²

Nasjonaldag

1. januar

Levekostnader
Sjekk Numbeo

Om mat fra Haiti
Tasteatlas
International Cuisine

Utvalgte aviser

HaitiNews.net (engelsk)

Haitian Times (engelsk)

Offisielt nettsted for turisme

Visit Haiti

UDs reiseråd

Grenada

Nødnummer

Brann 115, Politi 114 Ambulanse 116

Menneskerettigheter - Human Rights Watch

FN-sambandet
Landstatistikk

FNs utviklingsprogram

Human Development Index

Transparency International

Korrupsjonsindeksen

The Global Economy - «Lykkeindeks»

 

Vision of humanity - Fredsindeksen

Hovedstaden Port-au-Prince

Hovedstaden Port-au-Prince

Port-au-Prince (987 310 innbyggere/2015) er hovedstaden og den største byen på Haiti. Byen ble grunnlagt av franske kolonister i 1749 over en eldre spansk bosetting. I 1770 ble Port-au-Prince hovedstad i den franske kolonien Saint-Domingue og i 1804 ble den hovedstad for det selvstendige Haiti. Bildet er utsikt fra Hotel Montana som ble ødelagt av jordskjelvet i 2010. Foto: Elena Heredero, Wikimedia Commons CC BY 2.0

Cap-Haïtien - et arnested for opprør

Cap-Haïtien - et arnested for opprør

Cap-Haïtien (274 404 innbyggere/2015) er en by på Haitis nordkyst. I kolonitiden het den Cap-Français. Den store avstanden til hovedstaden Port-au-Prince i kombinasjon med det dårlige veinettet har ført til at Cap-Haïtien stadig har vært arnested for opprør. I februar 2004 ble byen overtatt av kuppmakere som var imot regjeringen under president Jean-Bertrand Aristide, og opprøret førte etter en tid til at Aristide mistet makten. Foto: Rèmi Kaupp, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

«Den første svarte hovedstaden i Amerika»

«Den første svarte hovedstaden i Amerika»

Dessalines (26 219 innbyggere/2009) er en by oppkalt etter Jean-Jacques Dessalines (1758-1806), leder for den haitiske revolusjonen som senere utnevnte seg selv til keiser av Haiti. Da han kom til makten krevde han at alle hvite franskmenn på Haiti skulle massakreres, men mange av dem hadde allerede flyktet. Med han som leder ble byen landets hovedstad (1804), og dermed kjent som «den første svarte hovedstaden i Amerika». Foto: André Lachance, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

Haitis «uavhengighetsby»

Haitis «uavhengighetsby»

Gonaïves (228 725 innbyggere/2009) er en by i distriktet Artibonite. Byen er kjent som Haitis «uavhengighetsby». Det var her at Jean-Jacques Dessalines (1758-1806), erklærte landet som uavhengig fra Frankrike den 1. januar 1804, ved å lese opp uavhengighetsloven, som var skrevet av forfatteren og historikeren Boisrond Tonnerre (1776-1806). Foto: Roosewelt Pinheiro/ABr, Wikimedia Commons CC BY 3.0

Den første i Karibia som hadde strøm

Den første i Karibia som hadde strøm

Jacmel (39 643 innbyggere/2009) er en by i det sydlige Haiti, grunnlagt i 1698, og regnes for et viktig kulturelt senter i landet. Byen er kjent for sin godt bevarte franske koloniarkitektur. I 1925 ble Jacmel kalt «Lysets by», og ble den første i Karibia som hadde strøm. Byen ble oppført som tentativ verdensarv i 2004. Foto: Lëa-Kim Châteauneuf, Flickr CC BY-SA 2.0 Cropped

«Dikternes by»

«Dikternes by»

Jérémie (34 788 innbyggere/2009) er en by i distriktet Grand'Anse. I 1964 ble 27 personer massakrert av den haitiske hæren og en militsgruppe, etter at eksilgruppen Jeune Haiti forsøkte å styrte regjeringen til diktatoren François Duvalier («Papa Doc»). Jérémie kalles dikternes by på grunn av de mange forfatterne, dikterne og historikerne som ble født der. Forfatteren Alexandre Dumas sin far ble for øvrig født i Jérémie. Foto: Bruno Le Bansais, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

Høyestliggende i Karibia

Høyestliggende i Karibia

Kenscoff (52 232 innbyggere/usikker kilde) en by i fjellkjeden Chaîne de la Selle cirka ti kilometer fra hovedstaden Port-au-Prince. Byen ligger på cirka 1,500 meter over havet, noe som gjør byen til den høyeste permanente bosetningen i Karibia. Kenscoff har et kjølig klima. Mange velstående familier fra Port-au-Prince har luksuriøse feriehus i byen på grunn av klimaet. Gjennomsnittstemperaturen varierer mellom 15°C i februar og 18,6°C i september. Foto: Hispaniola News, Flickr CC BY-ND 2.0

Den største havnen i landet

Den største havnen i landet

Saint-Marc (122 747 innbyggere/2009) er en havneby i det vestre Haiti i distriktet L'Artibonite. En stor del av Haiti betjenes handelsmessig av havnen i Saint-Marc, noe som er en viktig grunn til at havnen der er blitt den største i landet, den mest brukte til import av forbruksvarer til landet. Mellom Saint-Marc og hovedstaden Port-au-Prince går en 100 kilometer lang jernbane bygget i 1905 av Compagnie Nationale. Foto: Seaman Desiree Green, Wikimedia Commons Public domain

Nesten alle veiene har asfalt

Nesten alle veiene har asfalt

Dame Marie (27 127 innbyggere/2003) er en liten by i distriktet Grand'Anse ved kysten som ligger på den vestlige spissen av Haiti. I motsetning til andre byer i Haiti er nesten alle veiene i Dame Marie asfalterte. Stedet er relativt godt utviklet. Landbruk og fiske er de økonomiske bærebjelkene, men virksomheten sliter dårlige fortjenestemarginer på grunn av dårlig utstyr, mangel på lagringsplasser og dårlig transport. Foto: Bruno Le Bansais, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

By med grensekonflikter i mange tiår

By med grensekonflikter i mange tiår

Ouanaminthe (58 250 innbyggere/2009) er en by ved Dajabón River i distriktet Nord-Est, og er grenseby mot Den dominikanske republikk. En av de fire hovedveiene mellom Haiti og Den dominikanske republikk passerer gjennom byen. Gjennom historien har byen gjentatte ganger vært et sted for konflikt i internasjonale tvister, først mellom franske og spanske koloniene, og i mer moderne tid som en del av den mangeårige haitisk-dominikanske konflikten. Foto: Maris Teteris, Wikimedia Commons CC BY 3.0

Kaffe, sitron og appelsin er viktig i dag

Kaffe, sitron og appelsin er viktig i dag

Pignon (29 327 innbyggere/2003) er en by i distriktet Saint-Raphaël, grunnlagt i 1699 av Jean Guillaume de Pignon, en av de første franske handelsmennene og plantasjeeierne som bosatte den vestlige delen av Hispaniola. De store dalene var egnet for blant annet tobakk, sukkerrør, kaffe, banan, mango og kakao på grunn av at området er beskyttet for tropiske stormer. Byen er i dag er basert på dyrking av kaffe, sitron og appelsintrær. Foto: Yinan Chen, Wikimedia Commons Public domain

En av de eldste byene i landet

En av de eldste byene i landet

Petit-Goâve (76 243 innbyggere/2009) er en kystby i distriktet Ouest, og ligger cirka 68 kilometer vest for hovedstaden Port-au-Prince. Byen er en av de eldste i landet. Petit-Goâve var i nærheten av episenteret for jordskjelvet i 2010. Det anslås at cirka 1 000 mennesker døde. Faustin-Élie Soulouque (1782-1867), en militærkommandør som fungerte som president i Haiti fra 1847 til 1849, ble født i denne byen. Foto: Bdx, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0

Verdensledende i eksport av parfymeingrediens

Verdensledende i eksport av parfymeingrediens

Les Cayes (71 236 innbyggere/2009) er en viktig havneby På grunn av sin isolasjon fra den politiske uroen i hovedstaden Port-au-Prince, er det en av Haitis største havner, med eksporthandel som hovedsakelig konsentrerer seg om kaffe og sukkerrør. Stedet er også verdensledende i eksport av vetiver, en plante som gir en aromatisk olje brukt i parfymeindustrien. Les Cayes er også en turistby med fine strender, mange hoteller og restauranter. Foto: Rency Inson Michel, Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0

Tradisjonelle fargerike busser

Tradisjonelle fargerike busser

Tap-Tap er navnet på busser eller pick-up`er som brukes som drosjer på Haiti. Tap-tap betyr rask rask på haitisk kreolsk. Kjøretøyene er overdådig malt, motivene kan være for eksempel være popstjerner, fotballspillere og slektninger som bor i utlandet og som har finansiert kjøretøyene. Land som Canada og USA fraråder å bruke tap tap fordi de ofte er i en dårlig teknisk og kjører trafikkfarlig. Foto: Stefan Krasowski, Wikimedia Commons CC BY 2.0

Tidenes verste katastrofe på Haiti

Tidenes verste katastrofe på Haiti

Jordskjelvet på Haiti i 2010 var et jordskjelv med styrke 7,3 på Richters skala. Antall rammede var meget høyt: Ett år etter jordskjelvet uttalte statsminister Jean-Max Bellerive at over 230 000 mennesker var omkommet, og ytterligere tre tusen omkom som følge av kolera etter jordskjelvet. Ytterligere 250 000 ble skadet og 1,5 millioner mistet sine hjem. Foto: RIBI Image Library, Flickr CC BY 2.0

Episenteret for jordskjelvet - titusener omkom

Episenteret for jordskjelvet - titusener omkom

Léogâne (90 000 innbyggere/usikker kilde) er en by i distriktet Ouest, cirka 29 kilometer vest for Port-au-Prince. Léogâne var episenteret for jordskjelvet på Haiti 12. januar 2010. Et FN-team som vurderte tilstanden i tre større byer vest for Port-au-Prince meldte at Léogâne var det hardest rammede området med at 80-90 prosent av bygningsmassen var ødelagt. Det ble anslått at 20 000 til 30 000 mennesker var omkommet. Foto: Sondra-Kay Kneen - U.S. Coast Guard, Wikimedia Commons Public domain

Flott katedral knust av jordskjelvet

Flott katedral knust av jordskjelvet

Katedralen i Port-au-Prince ble sterkt skadet, en ruin under jordskjelvet i Haiti i januar 2010. Katedralen ble påbegynt i 1884 og stod ferdig i 1915. Den var et landemerke i byen også på grunn av sine arkitektoniske kvaliteter. Amerikanske katolikker har gitt mange millioner i støtte til renovering av katolske kirker etter jordskjelvet, men ingen ting er gjort så langt (2021) med katedralen i hovedstaden. Foto: Marco Dormino, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0 igo

Den første kirken ble reist i 1670

Den første kirken ble reist i 1670

Our Lady of the Assumption Cathedral er en katolsk katedral i byen Cap-Haïtien. Den første kirken på stedet ble reist i 1670 da landet var en koloni under Frankrike. I ettertid var kirken flere ganger blitt herjet av branner og et jordskjelv. Frigjøringen av slavene i landet ble utropt på katedralens torg 29. august 1793. Foto: Rémi Kaupp, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

«Det bekymringsfrie palasset»

«Det bekymringsfrie palasset»

Sans-Souci Palace, som oversettes til «det bekymringsfrie palasset», stammer fra 1811, like etter at Haiti hadde blitt verdens første uavhengige svarte republikk. Ruinene av Sans-Souci Palace ble utpekt som verdensarvsted i 1982. Sans-Souci-palasset blir beskrevet som «en av de mest bemerkelsesverdige attraksjonene på den vestlige halvkule» på grunn av flere tiår med politisk ustabilitet og lovløshet i Haiti. Foto: Stefan Krasowski, Flickr CC BY 2.0

Festning med 365 kanoner

Festning med 365 kanoner

Citadelle Laferrière er en festning på den nordlige kysten av Haiti - på toppen av fjellet Bonnet, en L'Eveque. Det ble bygget på begynnelsen av 1800-tallet av en av lederne for Haitis slaverevolusjon. Denne enorme steinkonstruksjonen var utstyrt med 365 kanoner av ulik størrelse. Festningen ble utpekt av UNESCO som verdensarvsted i 1982. Foto: Remi Kaupp, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

Marinebase for franskmennene

Marinebase for franskmennene

Byen Fort-Liberté i distriktet Nord-Est ligger 290 kilometer fra hovedstaden Port-au-Prince, ble grunnlagt av franskmennene i 1578 og er dermed en av landets eldste byer. Den ligger i en bukt omgitt av fire fort. Det mest kjente er Fort-Dauphin, som ble bygd i 1732. Området ble brukt som marinebase av franskmennene. Foto: Nick Hobgood, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

Ankeret til «Santa Maria» er noe av det du kan se

Ankeret til «Santa Maria» er noe av det du kan se

Musée du Panthéon National Haïtien presenterer landets helter i kampen for uavhengighet, et museum som ble etablert i i 1983. Her er det blant annet slaverikjeder, torturinstrumenter, skulpturer og midlertidige maleriutstillinger. Museet har også det fire meter høye ankeret (bildet) til karakken «Santa Maria», et av tre skip som Christofer Columbus tok med seg til Amerika. Foto: Sean Clowes, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

Den største innsjøen på Haiti

Den største innsjøen på Haiti

Etang Saumâtre (også kjent som Azueisjøen) er den største innsjøen på Haiti. Saltsjøen har et areal på rundt 170 km², og ligger 29 kilometer øst for hovedstaden Port-au-Prince. Den er 29 kilometer lang og på det meste 9,7 kilometer bred. Étang Saumâtre har en rik fauna med over 100 sjøfuglarter, rødflamingoer og spisskrokodiller. Fargen på innsjøen er en intens blåtone, og den er omgitt av kratt og kaktus. Foto: Tim Ross, Wikimedia Commons

Sjørøvere hadde base på denne øya

Sjørøvere hadde base på denne øya

Île à Vache er en 52 km² stor øy som tilhører Haiti, og ligger utenfor sørkysten ved byen Les Cayes på Tiburonhalvøya. Sjørøveren Captain Morgan hadde i 1668 øya som base for angrep mot spanske skip. En annen sjørøver som opererte herfra var Laurent de Graff. Under den amerikanske borgerkrig tilbød øyas eier, Bernard Kock, amerikanerne om å la frigitte slaver bosette seg her. Forslaget førte ikke frem, trass i tilslutning fra president Abraham Lincoln. Foto: marie-chantalle, Flickr CC BY 2.0

Det høyeste fossefallet på Haiti

Det høyeste fossefallet på Haiti

Saut-d'Eau er en kommune og et fossefall i Mirebalais. Det sies at fossen ble opprettet i det massive jordskjelvet 7. mai 1842. Fossen er omtrent 30 meter høy og er den høyeste på Haiti. Området har kulturell betydning på Haiti, både for katolikker og voodoo- utøvere. Foto: Hispaniloa News, Flickr

Spennende badested

Spennende badested

Blue Basin er en serie naturlige bassenger langs innsjøen Petite Rivière de Jacmel, 12 kilometer nordvest for byen Jacmel. Her er det mulighet til å bade, og kalksteinene ved bassengene fungerer som en naturlig vannsklie. Fra den lille landsbyen Bassin-Bleu går stien til stedet til fots. Ved en av bassengene er det en ti meter lang foss som gir vatnet en turkis farge. Foto: HOPE Art, Wikimedia Commons CC BY 2.0

938,000 turister i 2019

938,000 turister i 2019

Haiti registrerte ifølge Verdensbanken og Worlddata 938,000 turister i 2019, og omsatte for cirka 620 millioner amerikanske dollar i reiselivssektoren. Dette tilsvarer 4,6 prosent av bruttonasjonalproduktet. NH Haiti El Rancho Hotel (bildet) er et eksklusivt hotell i Petion-Ville, sju kilometer fra sentrum i Port-au-Prince. Hotellet ble renovert i 2013, har 72 rom, utendørs svømmebasseng og kasino. Foto: furtwangl, Flickr CC BY 2.0

Privat feriested utleid til cruiseindustrien

Privat feriested utleid til cruiseindustrien

Labadee er en havn som ligger på den nordlige kysten av Haiti Det er et privat feriested som er leid ut til Royal Caribbean Cruises Ltd., for eksklusiv bruk av passasjerer på de tre cruiselinjene: Royal Caribbean International, Celebrity Cruises og Azamara Club Cruises frem til 2050. Cruiseskipet på bildet er Explorer of the seas. Foto: Dale Morton, Flickr CC BY 2.0

Populært for både lokalbefolkning og turister

Populært for både lokalbefolkning og turister

Port-Salut er en kystkommune og et populært reisemål for lokale haitiere og turister, på grunn av de omkringliggende strendene. Port-Salut er hjembyen til Haitis tidligere president, Jean-Bertrand Aristide (1953 - ), og er også hjembyen til tidligere statsminister, Jean-Marie Cherestal (1947 - ). Foto: Michelle Walz, Flickr CC BY 2.0

Feriested ved plantasje fra 1760

Feriested ved plantasje fra 1760

Moulin Sur Mer Beach Resort ligger ved byen Montrouis (22 236 innbyggere/2015), omtrent en times kjøring fra Port-au-Prince internasjonale lufthavn. Hotellet er bygd rundt Ogier-Fombrun Historic Museum som tidligere var en plantasje etablert i 1760. Hotellet har 68 gjesterom, en liten dyrehage, svømmebasseng og ligger rett ved Côte des Arcadins, en hvit sandstrand. Foto: Claudia Altamimi, Unsplash

Inspirasjon for Graham Greenes «Gjøglerne»

Inspirasjon for Graham Greenes «Gjøglerne»

Hotel Oloffson er et overnattingssted sentralt i Port-au-Prince. Hoveddelen av hotellet er i 1800-talls nygotikk (viktoriansk stil), og den er omgitt av en liten tropisk have. Oloffson gav inspirasjonen til Graham Greenes fiktive Hotel Trianon, beskrevet i romanen «Gjøglerne» (1966). Noen av suitene på hotellet er oppkalt etter artister og forfattere har besøkt hotellet, blant annet Graham Greene, James Jones, Charles Addams og Sir John Gielgud. Foto: lucianf, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2

bottom of page