Hemingway besøkte ofte Shakespeare and Company i Paris, en bokhandel og litterært samlingssted. Det var her han møtte mange andre forfattere og intellektuelle, blant annet James Joyce og Ezra Pound. Hemingway refererte til bokhandelen som «et lite stykke Amerika i Paris». Portrettfoto: Ukjent Foto: Foto: Christine Zenino, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2
Reise i fotsporene til Ernest Hemingway?
Destinasjoner
Ernest Hemingway, den legendariske forfatteren av «Den gamle mannen og havet» og «Farvel til våpnene», ledet et liv fylt med eventyr, lidenskap og oppdagelser.
Paul Aage Hegvik
23. februar 2023
Ernest Hemingway var en av de mest innflytelsesrike forfatterne på 20-tallet, er kjent for sin karakteristiske, minimalistiske skrivestil og sin evne til å fange essensen av menneskelig erfaring. Han ble født i 1899 i Oak Park, Illinois, USA, og vokste opp i et middelklassehjem. Hemingway deltok først i første verdenskrig som ambulansekjører og senere som krigskorrespondent, opplevelser som skulle forme hans verdensbilde og hans litterære stemme. Ernest Hemingway mottok Nobelprisen i litteratur i 1954. Han ble tildelt prisen «for hans kraftige, stilistisk formfulendte fortellinger som har gitt verden sin nådeløse bilde av krigens grusomhet og enkeltpersoners mot og tragedier.» Hemingway var ikke i Sverige personlig for å motta Nobelprisen i litteratur i 1954. Han var hjemme i USA på grunn av helseproblemer og mottok prisen gjennom sin ambassadør i Stockholm.
​
Hemingway var kjent for å foretrekke å stå når han skrev, og han hadde et spesielt høyt skrivebord som han brukte til å jobbe. Han mente at det å stå hjalp ham med å holde tankene klare og konsentrerte seg om skrivingen. En gang ble han spurt hvorfor han alltid skrev stående, og han svarte: «Det er for å holde løven sulten.»
Han hadde en vane med å gi personlige gjenstander navn, og hadde til og med en usynlig venn som han snakket med. Han kalte denne usynlige følgesvennen «Mr. Bumby» og snakket med ham når han var alene eller kjedet seg. Denne spesielle vanen vekket ofte undring og latter blant Hemingways venner og bekjente.
Mange av Hemingways brev er fylt med uvanlige anekdoter, humoristiske kommentarer og sære vendinger. Han hadde en tendens til å bruke korte setninger og enkel språkbruk, noe som gjorde hans brev både lettleste og underholdende. Noen ganger inkluderte han også skildringer av sine daglige aktiviteter og observasjoner, og brevene hans gir et fascinerende innblikk i hans personlige liv og tankegang.
​
Den norske forfatteren og forlagskonsulenten Sigurd Hoel var i Paris da han oppdaget boken «In Our time», en novellesamling av Hemingway. Hoel beskriver følelsen etter å ha lest boken slik: «Utpå kvelden reiste jeg meg, støl og lemster, men lykkelig. Jeg visste at jeg hadde hatt en av de opplevelsene som bare kommer ganske få ganger i livet. En ny mann, et nytt stoff, en ny stil. Et varsel om en ny tid i diktningen.»
​
Å lese om hans liv er som en eventyrlig reise.
​
Eventyrlig og lidenskapelig livsstil
Hemingways skriving er ofte preget av temaer som maskulinitet, krig, lidenskap og død. Men han viste også sin skjørhet. I boken «A Moveable Feast» (En varig fest) hvor han skriver om sin vanskelige tid etter skilsmissen med sin første kone, Hadley Richardson, og hvordan han noen ganger gråt alene på grunn av sorg og ensomhet. Det er også andre steder der han reflekterer over følelser som sorg, tap og desperasjon, som kan inkludere gråt. Hemingway var kjent for sin ærlige og sårbare skrivestil, og han var ikke redd for å utforske de dypere følelsene og kampene han opplevde gjennom livet. I boken «En Varig fest» (A Moveable Feast) hvor han skriver om sin vanskelige tid etter skilsmissen med sin første kone, Hadley Richardson, og hvordan han noen ganger gråt alene på grunn av sorg og ensomhet. Det er også andre steder der han reflekterer over følelser som sorg, tap og desperasjon, som kan inkludere gråt. Hemingway var kjent for sin ærlige og sårbare skrivestil, og han var ikke redd for å utforske de dypere følelsene og kampene han opplevde gjennom livet. Han var kjent for sin kjærlighet til naturen og utendørsaktiviteter som jakt og fiske, noe som ofte gjenspeiles i hans verk. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1954 for sitt betydelige bidrag til moderne litteratur.
I tillegg til sitt arbeid som forfatter var Hemingway også kjent for sitt eventyrlige og lidenskapelige livsstil. Han reiste mye, bodde i flere land og omgikk kjente personligheter som F. Scott Fitzgerald, Gertrude Stein og Pablo Picasso. Hans personlighet var like myteomspunnet som hans litterære verk.
Bar Hemingway er en ikonisk bar på Ritz Paris. Det var her han ble kjent med bartenderen Frank Meier, som senere skulle bli berømt for å ha skapt flere signaturcocktailer, inkludert «Bloody Mary». Foto: Ritz Paris
Ambulansesjåføren
Ernest Hemingway arbeidet som ambulansesjåfør under den første verdenskrig. Han tjenestegjorde som frivillig for Den røde kors og ble utplassert i Italia, hvor han kjørte ambulanse i nærheten av frontlinjene. Hemingways opplevelser som ambulansesjåfør i krigen hadde en dyp innvirkning på ham og inspirerte senere flere av hans litterære verk, inkludert romanen «Farvel til våpnene» (1929), som delvis er basert på hans erfaringer fra krigen. Hemingways erfaringer som ambulansesjåfør ga ham også et første hånds innblikk i krigens grusomheter og det menneskelige lidelser, noe som formet hans syn på verden og hans litterære stil.
Komplekst og dyptfølt forhold
Hemingways besøk i Spania hadde en betydelig innvirkning på både hans personlige liv og sitt litterære arbeid. Han besøkte første gang Spania på 1920-tallet, og returnerte senere under den spanske borgerkrigen på 1930-tallet.
På 1920-tallet ble Hemingway fascinert av spansk kultur, mat og mennesker. Han ble inspirert til å skrive om Spania, og landets rike kultur og landskap ble senere temaer i flere av hans litterære verk. Under denne tiden ble Hemingway kjent med mange spanske forfattere og kunstnere, og hans opplevelser i landet bidro til å forme hans forståelse av spansk identitet og samfunn.
Under den spanske borgerkrigen på 1930-tallet spilte Hemingway en aktiv rolle som journalist og krigskorrespondent. Han rapporterte fra frontlinjene og ble vitne til krigens grusomheter og lidelser. Hans opplevelser under borgerkrigen inspirerte ham til å skrive sin roman «Klokkene ringer for deg» (1939), som skildrer en amerikansk frivilligs deltakelse i den spanske borgerkrigen.
Hemingways forhold til Spania var komplekst og dyptfølt. Han elsket landets kultur, mennesker og mat, men var også kritisk til politiske og sosiale forhold, spesielt under borgerkrigen. Hans erfaringer i Spania bidro til å forme hans verdenssyn og litterære stil, og landet ble et viktig tema i flere av hans mest kjente verk. Hans opplevelser i Spania hadde en betydelig innvirkning på hans skriving. Og landets landskap, kultur og folk ble ofte portrettert i hans verk. Hans beskrivelser av den spanske borgerkrigen i «Klokkene ringer for deg» er spesielt bemerkelsesverdige for sin realisme og intensitet, og romanen regnes som en av hans mest betydningsfulle.
En av favorittbyene
Hans reiser over hele verden formet ikke bare hans skrivestil, men også hans personlige liv og inspirasjon. Paris var en av Hemingways favorittbyer, og han tilbrakte mye tid her på 1920-tallet. I det pulserende Montparnasse-kvartalet kunne man ofte finne ham på kafeer som La Closerie des Lilas og Les Deux Magots, hvor han minglet med andre forfattere som F. Scott Fitzgerald og Gertrude Stein. Hemingway skrev mye av sin roman «Og solen går sin gang» og andre verk mens han var i Paris, og byen ble et viktig bakteppe for hans litterære arbeid.
På Ritz Paris, et luksuriøst hotell på Place Vendôme, ble Hemingway ofte sett sippende på martinis og diskuterende litteratur med andre kreative sjeler. Det var her han en gang sa: «Når jeg drømmer om livet i himmelen, finner handlingen alltid sted på Paris Ritz.» En bar på hotellet er i dag oppkalt etter forfatteren «Bar Hemingway», et sted der en kan få et innblikk i hans liv. Hotellet beskriver blant annet baren med ordene «Ånden er som en klubb for Hemingway-elskere, hvor damedrinker kommer med en rose.»
Hotel Ritz var ikke bare et sted for sosialt samvær, men også for refleksjon og kreativitet. Hemingway pleide å tilbringe timer i hotellbaren, og han skal ha sagt: «Når jeg ikke skriver, tenker jeg på å skrive.»
Hemingway var kjent for sin rustikke og uformelle klesstil, og han hadde en tendens til å kle seg upretensiøst og praktisk. Under et besøk i Paris på 1920-tallet ble han en gang bedt om å delta på en formell fest. Hemingway nektet å kle seg i dress og slips, og i stedet kom han til festen iført en skinnjakke og arbeidsbukser. Han ble straks lagt merke til av de andre gjestene, men hans ubrytelige selvtillit og uavhengige ånd gjorde inntrykk på dem.
​
​
Minglet med kjente personer
Dingo American Bar og Restaurant i Montparnasse-kvartalet i Paris som åpnet dørene i 1923 var også blant stedene han besøkte ofte. Ofte referert til som Dingo Bar, var det blant de få drikketestedene på den tiden som holdt åpent hele natten. Det ble et foretrukket tilholdssted for de mange engelsktalende kunstnerne og forfatterne som samlet seg i Paris på 1920- og 1930-tallet.
Ernest Hemingway beskrev i sin bok «A Moveable Feast» («En varig fest») hvordan han først møtte F. Scott Fitzgerald på Dingo Bar i slutten av april 1925, bare to uker etter utgivelsen av Fitzgeralds «The Great Gatsby».
Andre kjente personer som besøkte Dingo Bar inkluderte Pablo Picasso, Aleister Crowley, Nancy Cunard og Isadora Duncan, som ofte kom fra leiligheten sin rett over gaten.
James «Jimmie» Charters, en tidligere engelsk lettvektsbokser fra Liverpool, var den svært populære bartenderen på Dingo og bidro til mye av suksessen. Charters' memoarer, «This Must Be the Place: Memoirs of Montparnasse», ble utgitt i 1934 og redigert av Morrill Cody, med en introduksjon av Ernest Hemingway. Boken ble publisert på nytt i 1937 og deretter i 1989.
Lokalet som en gang huset Dingo Bar står fortsatt, men huser i dag L'Auberge de Venise, en italiensk restaurant.
I tillegg til de allerede nevnte stedene, var Hemingway kjent for å tilbringe tid på den berømte bokhandelen Shakespeare and Company, eid av Sylvia Beach. Det var et sted der han ikke bare fant litterære verk, men også fellesskap og inspirasjon blant andre forfattere og intellektuelle som frekventerte butikken.
​
Under en reise til Paris på 1920-tallet ble Hemingway en gang servert en dårlig berømt biff på en restaurant. Rasende over kvaliteten på måltidet, hevdet Hemingway at biffen var en personlig fornærmelse og klaget til kokken. Da han oppdaget at kokken var etterkommer av den berømte franske stjernekokken Auguste Escoffier, erklærte Hemingway at han var «i krig» med Escoffier-familien, og han nektet å spise på noen restauranter som bar deres navn.
​
Hemingway og Bull
En høstdag i 1926 slo han seg ned ved bordet til Olaf Bull på terrassen til kafeen Le Select på Montparnasse. James Joyces forlegger, bokhandleren Sylvia Beach (1887-1962), hadde fortalt Hemingway om den norske lyrikeren. Denne dagen spiste Hemingway middag med den norske kunsthandleren Walther Halvorsen, som også roste Bulls lyrikk. Nå ønsket Hemingway å treffe Bull, som ikke behersket fransk særlig godt, men italiensk kunne han, og Hemingway hadde lært seg noe av det de månedene han tjenestegjorde der under første verdenskrig. Men Bull leste diktene sine på originalspråket, norsk, mens Hemingway lyttet intenst. Etterpå erklærte Hemingway begeistret at han hadde fått lære seg norsk. Bull var ikke den eneste nordmannen som inspirerte ham; Hemingway uttalte også at «Hamsun lærte meg å skrive».
​
Ernest Hemingway House, også kjent som Hemingway Home and Museum, er et historisk landemerke og museum lokalisert i Key West, Florida. Huset, bygget i spansk kolonialstil, ligger på Whitehead Street og er omgitt av frodige hager og palmelunder. Det er kjent for sin unike arkitektur, inkludert dekorative jernverk og verandaer. Hemingway kjøpte huset sammen med sin andre kone, Pauline Pfeiffer, i 1931, og de bodde der sammen med deres to sønner. Foto: amanderson2, Flickr CC BY 2.0
Ti år i Florida
Hemingway hadde en dyp tilknytning til Key West, hvor han bodde fra 1930 til 1940. Han kjøpte et herskapshus på Whitehead Street, kjent som Hemingway Home and Museum i dag, hvor han skrev flere av sine mest berømte verk, inkludert «Klokkene ringer for deg» og «Snøen på Kilimanjaro».
I Key West kunne man ofte finne Hemingway på Sloppy Joe's Bar, en lokal institusjon hvor han likte å nyte sine favorittdrinker og mingle med lokalbefolkningen. Han hadde en vennlig rivalisering med venner på baren om hvem som kunne drikke flest mojitos på en kveld. Ifølge en historie utfordret Hemingway en gang en venn til en «troskapstest» på baren, der de skulle drikke mojitos til den ene av dem ga opp. Hemingway vant selvfølgelig, og hans evne til å drikke store mengder rom ble et legendarisk trekk ved hans personlighet.
Han beskrev Key West med blant annet følgende ord:
​
«Key West var som et paradis, med sine hvite sandstrender og turkise farvann.»
​
«Jeg elsket å gå nedover gatene i Key West, med de fargerike husene og duften av saltvann i luften.»
​
«Det var et sted der tiden syntes å stå stille, og jeg kunne føle meg i ett med naturen og havet.»â€‹
​
Hemingway var kjent for sin kjærlighet til katter, og han hadde en forkjærlighet for polydactyl katter (skipskatt), som har ekstra tær. Mens han bodde på Key West, hadde han flere katter på eiendommen sin, og avkommet deres vandret fritt rundt på gården. I dag er det fortsatt mange polydactyl katter på Hemingway Home and Museum i Key West, som er etterkommere av Hemingways opprinnelige katter.
​
Pilar, den skreddersydde yachten som tilhørte Ernest Hemingway, er i dag et museumsgjenstand og en del av Hemingway Home and Museum i Key West, Florida, USA. Etter Hemingways død i 1961 ble Pilar gitt bort til Hemingways kaptein, Gregorio Fuentes. Senere ble båten restaurert og bevart som en del av Hemingway-museet, hvor den nå er en attraksjon som besøkende kan utforske for å lære mer om forfatterens liv og lidenskap for havet og fiske. Foto (Hemingway) Foto: John F. Kennedy library, Wikimedia Commons Public domain Foto: (Pilar) Foto: NatalieMaynor, Flickr CC BY 2.0
Yachten «Pilar»
Da Ernest Hemingway returnerte til Key West fra en safaritur i Afrika i 1934, stoppet han i New York for å delta på noen møter. Under ett av møtene med redaktøren for Esquire, Arnold Gingrich, fikk Hemingway en forskuddsbetaling på 3300 dollar for noen noveller. Han gikk straks til Wheeler Shipyard på Coney Island og brukte pengene som forskuddsbetaling på en skreddersydd yacht. Båten fikk navnet «Pilar». Hemingway var lidenskapelig opptatt av fiske, og Pilar ble hans stolthet og glede. Han brukte mye tid ombord på Pilar og utforsket farvannene rundt Key West og i den karibiske regionen. Navnet «Pilar» ble inspirert av en katolsk helgen, Virgen del Pilar, som Hemingway hadde en personlig tilknytning til gjennom hans tidligere opphold i Spania. Han renoverte yachten for 7500 dollar.
​
Han var en lidenskapelig fisker, og han likte å konkurrere med venner og kolleger om hvem som kunne fange den største fisken. Under en fiskeutflukt i Key West, utfordret han en venn til en konkurranse om å fange den største marlinen. Hemingway fanget en imponerende marlin, men like etterpå fikk vennen sin en enda større fisk. Hemingway, som var kjent for sitt konkurransedyktige vesen, skal angivelig ha svømt over til vennens båt, rev av fiskens hale og krevde at den skulle veies igjen for å bevise at den var større. Historien ble senere et populært samtaleemne blant Hemingways venner.
​
Pilar ble senere fortøyd i Cojimar, en liten fiskerlandsby øst for Havanna, som var inspirasjonen for Ernest Hemingways «Den gamle mannen og havet». Romanen følger den aldrende fiskeren Santiago som drar ut på en episk reise for å fange en stor marlin. Hemingway gir levende beskrivelser av Santiagos kamp mot fisken og naturen, og han utforsker temaer som utholdenhet, mot og menneskets forhold til naturen gjennom denne intense fiskeopplevelsen.
El Floridita er en annen ikonisk bar i Havanna, Cuba, som er nært knyttet til Ernest Hemingway. Baren ble grunnlagt i 1817 og har siden blitt et berømt sted for cocktailer og sosialt samvær i byen. Han ble spesielt kjent for å nyte barens spesialitet, «daiquiri», en cocktail laget med hvit rom, limesaft og sukker. Hemingway hadde sin egen vri på daiquiri, kjent som «Papa Doble», som ble oppkalt etter ham. Denne varianten inkluderte dobbel rom og limesaft, uten tilsatt sukker. Hemingway var så glad i denne spesielle cocktailen at den ble en fast del av El Floriditas meny og ble kjent som «Papa Hemingway Special». Det er laget en skulptur av forfatteren som er plassert ved bardisken. Foto: Tony Hisgett, Wikimedia Commons, CC BY 2.0 Foto (skulptur): Richard Hedrick, Unsplash
Lidenskap for Cuba
Hemingway hadde en lidenskap for Cuba, og han tilbrakte mye tid her på 1940- og 1950-tallet. I 1940, da Ernest og kona Pauline skilte seg og han senere giftet seg med Martha Gelhorn (som han møtte på Sloppy Joe's), flyttet de til Cuba og kjøpte eiendommen Finca Vigia som ligger på en åskam med utsikt over Havanna. Hans hjem er nå et museum som er åpent for publikum, og det tiltrekker seg tusenvis av besøkende hvert år som ønsker å utforske forfatterens personlige eiendeler og lære mer om hans liv på Cuba.
​
La Bodeguita del Medio, en berømt bar i Havana, var en av Hemingways favorittsteder.
På El Floridita, en annen favorittbar i Havana, kunne man ofte finne ham nyte sin favorittdrink, Daiquiri. Det sies at han en gang sa: «Min Daiquiri i El Floridita, min Mojito i La Bodeguita.»
Han skal ha utviklet en «rum-diett» hvor han drakk store mengder rom, mens han jobbet med sitt skriftlige arbeid. Hans kjærlighet til cubansk rom var så kjent at det ble sagt at han en gang skrev en sjekk til en bar i Havanna for «ubetalte daiquirier» etter en lang kveld med drikking.
Mens han var på Cuba, utviklet Hemingway et nært forhold til flere cubanske forfattere og intellektuelle, inkludert José Lezama Lima og Nicolás Guillén. Han delte ofte litterære diskusjoner og sosiale sammenkomster med disse forfatterne, og deres gjensidige respekt og beundring for hverandres arbeid bidro til å berike Cubas litterære scene.
Hemingway hadde for øvrig et nært forhold til det cubanske folket og ble ofte sett blande seg med lokalbefolkningen mens han utforsket gatene i Havanna og landsbyene rundt øya. Han var kjent for sin sjenerøsitet og vennlighet overfor lokalbefolkningen, og han ble en elsket figur i Cubas kulturelle og litterære sirkler.
Finca Vigia, som ligger på en høyde over Havana, Cuba, var hjemmet til Hemingway fra 1939 til 1960. Stedet fungerer som et museum, gir et innblikk i Hemingways liv og arbeid på øya, og er fortsatt fylt med mange av forfatterens personlige eiendeler og minner. Etterkommere etter hans katter bor fremdeles på eiendommen. Foto: Bruce Tuten, Flickr CC BY 2.0 og PBS archives
Maskulinitet, frykt og mot
Hemingway hadde en lidenskap for jakt og safari, og han tilbrakte mye tid i Afrika på 1930-tallet. Han besøkte land som Kenya, Tanzania og Uganda, hvor han utforsket det afrikanske villmarken og deltok i flere jaktekspedisjoner.
​
Forfatteren reiste til Øst-Afrika på flere anledninger, inkludert en episk safari i Serengeti og rundt Kilimanjaro i 1933. Disse reisene dannet grunnlaget for hans roman «Snøen på Kilimanjaro», hvor han beskriver de majestetiske landskapene, det rike dyrelivet og de utfordrende jaktopplevelsene han opplevde.
​
I 1952 reiste Hemingway til Kenya for å delta i en storstilt safari og jakt. Han tilbrakte tid i Nairobi og dro deretter på en spennende jaktekspedisjon i de afrikanske savannene. Hans opplevelser i Kenya inspirerte senere hans novelle «The Short Happy Life of Francis Macomber», som utforsker temaer som maskulinitet, frykt og mot i møte med naturen og dyrene i Afrika.
Hemingway besøkte også Tanganyika (nå en del av Tanzania) flere ganger i løpet av 1930-tallet og 1950-tallet. Han ble fascinert av det rike dyrelivet og de robuste landskapene i området. Disse reisene inspirerte flere av hans noveller og essays, inkludert «The Green Hills of Africa» og «True at First Light», som skildrer hans personlige erfaringer og refleksjoner fra Afrika.
​
Under sine reiser til Afrika hadde Hemingway også flere møter med lokalbefolkningen, inkludert Masai-stammen og andre stammer i regionen. Han var interessert i deres kultur, tradisjoner og livsstil, og han inkluderte ofte beskrivelser av dem i sine verk, noe som bidro til å gi et rikt og mangfoldig bilde av Afrikas mennesker og landskap.
​
«Å reise gjør deg yngre»
På Hemingways reiser møtte han også mange kjente personligheter, inkludert andre forfattere som James Joyce og John Dos Passos, samt skuespillere som Gary Cooper og Ava Gardner. Disse møtene og opplevelsene bidro til å forme både hans litterære arbeid og sitt personlige liv.
Ernest Hemingways reiser var ikke bare en kilde til inspirasjon for hans skriving, men også en måte for ham å utforske verden på og samle materiale og erfaringer som ville forme hans liv og arv. Hans lidenskap for eventyr og utforskning skinner gjennom i hvert verk han skrev og hver historie han delte. Som han en gang sa: «Å reise gjør deg yngre.»
​
​
Under et besøk i Idaho på 1930-tallet ble Hemingway involvert i en morsom episode med en norsk skiløper. Hemingway, som var kjent for sin stolthet og konkurransedyktige ånd, utfordret skiløperen til et løp nedover en skråning. Til tross for Hemingways innsats og selvtillit klarte den norske skiløperen å slå ham. Hemingway, som alltid hadde sans for humor, skal angivelig ha gratulert skiløperen og innrømmet nederlaget med god sportslig ånd.
Ernest Hemingway døde den 2. juli 1961 i Ketchum, Idaho, USA. Han døde av selvmord ved å skyte seg selv med et haglgevær. Hemingways selvmord kom etter en lang periode med fysiske og mentale helseproblemer, som depresjon, angst og alkoholisme. Hemingway opplevde flere traumatiske hendelser, blant annet krigsopplevelser og ulykker, som sannsynligvis bidro til hans mentale lidelser og hans beslutning om å avslutte sitt eget liv.
Men hans arv lever videre gjennom sitt omfattende litterære arbeid.
​
Her er noen andre steder steder som Ernest Hemingway besøkte, steder som du kan oppleve når du er på reise:
​
Oak Park, Illinois, USA: Ernest Hemingway ble født og vokste opp i Oak Park, en forstad til Chicago, Illinois. Han tilbrakte barndommen her i familiens hjem.
Chicago, Illinois, USA: Etter å ha fullført sin skolegang, bodde Hemingway en kort periode i Chicago, hvor han jobbet som journalist.
​
Harry's Bar (Venezia, Italia) - Harry's Bar i Venezia var et populært sted for Hemingway når han besøkte byen. Det var her han likte å nyte Bellini-cocktailer.
Hotel Ambos Mundos (Havana, Cuba) - Hotel Ambos Mundos i Havana var et sted hvor Hemingway bodde mens han arbeidet på sitt berømte verk «Farvel til våpnene». Hans tid på hotellet inspirerte senere deler av hans roman «Klokkene ringer for deg.
The Bullfighting Ring (Pamplona, Spania) - Hemingway hadde en lidenskap for tyrefekting, og han besøkte ofte Pamplona under San Fermín-festivalen for å se på tyrefekterkonkurransene som senere inspirerte ham til å skrive «Og solen går sin gang».
Montparnasse-kvartalet (Paris, Frankrike) - I tillegg til de nevnte besøkte han også restaurantene La Rotonde og Le Select.
Hotel Monteleone (New Orleans, Louisiana, USA) - Hotel Monteleone var et favorittsted for Hemingway når han besøkte New Orleans. Han pleide å tilbringe tid på hotellets berømte Carousel Bar.
Sloane Square Hotel (London, Storbritannia) - Sloane Square Hotel i London var et sted hvor Hemingway ofte bodde når han besøkte byen. Hotellet var kjent for å tiltrekke seg kunstnere og intellektuelle.
Bimini, Bahamas - Hemingway besøkte ofte øya Bimini i Bahamas for å fiske og slappe av. Øya inspirerte flere av hans verk.
Taverne Louis (Paris, Frankrike) - Taverne Louis var en annen av Hemingways favorittbarer i Paris. Han ble ofte sett her sammen med andre forfattere og kunstnere på 1920-tallet.
La Closerie des Lilas (Paris, Frankrike) - La Closerie des Lilas var en kafé og bar i Paris som Hemingway ofte besøkte. Han skrev deler av romanen «Og solen går sin gang» mens han satt på terrassen her.
​
Hotel Florida (Madrid, Spania) - Under den spanske borgerkrigen bodde Hemingway på Hotel Florida i Madrid. Hotellet fungerte som et samlingssted for journalister og intellektuelle som dekket konflikten.
Havana Yacht Club (Havana, Cuba) - Hemingway var en lidenskapelig seiler, og han tilbrakte mye tid på Havana Yacht Club i Cuba. Han deltok i flere fiskekonkurranser her og hadde en dyp forbindelse til det maritime miljøet.
The Sun Valley Lodge (Sun Valley, Idaho, USA) - Sun Valley Lodge var et sted Hemingway besøkte ofte for å stå på ski og nyte utendørsaktiviteter. Han tilbrakte mye tid her på 1940-tallet og ble inspirert til å skrive om sin erfaring i «Farvel til våpnene».
The Left Bank (Paris, Frankrike) - Hemingway tilbrakte mye tid på den venstre bredden av Seinen i Paris, spesielt i Saint-Germain-des-Prés-området. Han besøkte kafeer og barer som Café de Flore og Les Deux Magots, som var populære samlingssteder for forfattere og kunstnere.
The White House (Key West, Florida, USA) - Hemingway besøkte ofte baren The White House i Key West, som var et populært tilholdssted for lokale beboere og besøkende.
​
​
