St. Helena i Sør-Atlanteren har en rik historie, vakker natur og en unik kulturell arv. Foto: Ed Thorpe, sthelenatourism.com
Øya som ble verdenshistorie i 1815
Destinasjoner
St. Helena er en av de mest avsidesliggende øyene i verden, beliggende i Sør-Atlanteren omtrent midtveis mellom Afrika og Sør-Amerika.
Paul Aage Hegvik
28.mars 2024
Øya mellom Afrika og Sør-Amerika i Sør-Atlanteren er en del av den britiske oversjøiske territoriet St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha.
Med etableringen av ukentlige kommersielle flyvninger, og den nylige introduksjonen av høyhastighetsinternett, har den britiske regjeringen og det lokale styret på St. Helena satt fokus på å styrke den fremvoksende reiselivssektoren. I løpet av 2023 besøkte omtrent 2100 fritidsreisende øya. Dette antallet forventes å øke betydelig i årene som kommer.
Napoleon og Jonathan
Øya er mest kjent for sin historiske betydning som et fengsel for Napoleon Bonaparte etter hans nederlag ved slaget ved Waterloo, den unike naturen og dyrelivet, og den isolerte beliggenheten som har bidratt til å forme dens særegne kultur og samfunn. Etter Napoleons død ble St. Helena fortsatt brukt som et strategisk stoppested for sjøfart, spesielt under den britiske kolonitiden.
Den mest kjente beboeren på øya er kanskje Jonathan, en kjempeskilpadde som regnes som en av verdens eldste dyr og antas å være over 190 år gammel. Han har mistet både synet og luktesansen, men tiltrekker seg en stor mengde tilskuere hvert år. Han har også møtt flere medlemmer av den britiske kongefamilien, blant annet dronning Elizabeth II som besøkte St. Helena i 1947, George VI, prinsesse Margaret og dronningemoren. Prins Edward, Hertugen av Edinburgh, besøkte øya og Jonathan i januar i år.
St. Helena er en liten, isolert øy i Sør-Atlanteren, som tilhører det britiske oversjøiske territoriet. Geografisk sett ligger øya omtrent midtveis mellom Sør-Amerika og Afrika. Øya har en karakteristisk vulkansk geografi med bratte klipper og frodige, grønne daler. Den sentrale delen av øya er dominert av en fjellrygg, med Diana's Peak som det høyeste punktet, stigende til 823 meter over havet. Østkysten har flere små bukter og klippeformede strender, mens vestkysten er preget av bratte klipper som stuper ned i havet.
Svært avsidesliggende
St. Helena er omtrent 1 874 kilomter vest for fastlands-Afrika, og måler omtrent 16 x 8 kilomter. Den ligger cirka 1 950 kilomter vest for den sørvestlige kysten av Sør-Afrika, og hele 4 000 kilometer øst for Rio de Janeiro i Brasil. Ascension Island ligger omtrent 1 300 kilometer nordvest for St. Helena.
Øya er kjent for sin vulkanske landskap, unike dyreliv og militær tilstedeværelse. Da portugiserne oppdaget øya på vei til det indiske subkontinentet i 1502, var den ubebodd. I omtrent fire århundrer fungerte øya som et viktig stoppested for skip mellom Europa og Asia, mens de navigerte rundt det afrikanske kontinentet, helt frem til Suez-kanalen åpnet. Saint Helena er Storbritannias nest eldste oversjøiske territorium, kun etterfulgt av Bermuda.
Tristan da Cunha er en isolert øygruppe som ligger omtrent 2 400 kilometer sørvest for St. Helena. Øygruppen består av flere mindre øyer i tillegg til hovedøya Tristan da Cunha. Dette er en av de mest avsidesliggende bebodde øyene i verden, med en liten, spredt befolkning hovedsakelig av britisk opprinnelse.
St. Helena er en vulkansk øy med variert terreng, inkludert høye klipper, frodige daler og strender. Øya er hjemsted for en rekke unike plantearter som finnes ingen andre steder i verden, og den har en rik biologisk mangfold av fugler og insekter.
Nigel Phillips, guvernøren av Saint Helena, Ascension og Tristan da Cunha, skriver i en kondolanseprotokoll på Lancaster House i London, etter dødsfallet til dronning Elizabeth II.
Foto: David Parry, Flickr CC BY 2.0
–Kom med et åpent sinn
Øya har en befolkning på litt over 4000 innbyggere, som selv kaller seg «Saints», og den tiltrekker seg sannsynligvis en bestemt type besøkende.
–Det er mennesker med et genuint ønske om å reise og lære, i stedet for de som bare er ute etter sol og god mat, sier Emma Phillips, ektefellen til Nigel Phillips, guvernør på St. Helena. Phillips er tidligere offiser i Royal Air Force, guvernør på Falklandsøyene, kommissær for Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Han har tjenestegjort som guvernør på Saint Helena, Ascension og Tristan da Cunha siden 13. august 2022.
Nigel Phillips sier til Associated Press at været være uforutsigbart, og at forsyningene blir berenset når du er 1900 kilometer fra nærmeste kontinent.
–Du må være forberedt på å omfavne alt dette, sier Phillips, og berømmer øyas imøtekommende lokalbefolkning, rike historie og naturlige underverker. –Kom med et åpent sinn.
.jpg)
Jamestown har over 100 bevarte bygninger, hovedsakelig fra den georgianske perioden. Hovedgaten (bildet) er beskrevet som et av de beste eksemplene på uberørt georgisk arkitektur verden over. Foto: Luke McKernan, Wikipedia CC BY-SA 2.0
Oppdaget i 1502
På vei til det indiske subkontinentet oppdaget portugiserne en ubebodd øy. Den ble først sett den 21. mai 1502 av de fire skipene til den tredje portugisiske Armada, ledet av João da Nova, en galisisk navigatør i tjeneste for Portugal, under hans returreise til Lisboa. Han ga øya navnet Santa Helena til ære for Saint Helena av Konstantinopel. Portugiserne importerte husdyr, frukttrær og grønnsaker, og de bygde et kapell og ett eller to hus. Selv om det ikke ble dannet noen permanent bosetning, fungerte øya som et viktig møtepunkt og matkilde for skip som reiste langs «Kapp-ruten» fra Asia til Europa. St. Helena var også et stoppested for å sikre ny forsyning av frukt for å bekjempe skjørbuk, en potensielt dødelig sykdom som ofte rammet sjømenn på den tiden forårsaket av langvarig mangel på vitamin C.
Men det var først under den nederlandske sjøfareren Jan Huyghen van Linschoten som ankom øya 12. mai 1589 at den ble kartlagt.
Under den siste delen av sin verdensomspennende reise (1577–1580), antas Sir Francis Drake, en engelskmann, å ha støtt på øya. Dette ble etterfulgt av besøk fra andre britiske oppdagelsesreisende. Etter hvert som Saint Helenas posisjon ble bedre kjent, begynte britiske krigsskip å patruljere området for å angripe portugisiske handelsskip fra India på deres hjemreise.
Samtidig med utviklingen av handelen i Fjernøsten, begynte nederlenderne også å besøke øya regelmessig. Portugiserne og spanjolene avsto snart fra jevnlige besøk, delvis på grunn av deres bruk av havner langs den vestafrikanske kysten, men også på grunn av angrep på deres handelsruter, ødeleggelse av religiøse bygninger og ikoner, tap av husdyr og nedbrenningen av plantasjer utført av nederlandske pirater.
I 1659 ankom den første guvernøren, kaptein John Dutton, og etablerte Saint Helena som Storbritannias nest eldste oversjøiske territorium, kun etterfulgt av Bermuda. Under hans ledelse ble et fort og flere hus bygget, med Jamestown grunnlagt «i den trange dalen mellom bratte klipper».
I omtrent fire århundrer fungerte øya som et avgjørende viktig stoppested for handelsruter mellom Europa og Asia. mens de navigerte rundt det afrikanske kontinentet, helt frem til Suez-kanalen åpnet.
Stabilt klima
St. Helena har et subtropisk klima med milde temperaturer året rundt. Sommeren varer fra desember til mars, mens vinteren varer fra juni til september. Øya er kjent for sine stabile og behagelige klimaforhold, som gjør den til et attraktivt reisemål for besøkende som ønsker å unnslippe ekstreme temperaturer andre steder.
Jordbruk, fiske og turisme
St. Helena har tradisjonelt hatt en økonomi basert på jordbruk og fiske, men i moderne tid har turisme og offentlig sektor blitt viktige drivkrefter for økonomien.
Øyas samfunn er preget av en blanding av kulturer og etnisiteter, inkludert etterkommere av de opprinnelige europeiske bosetterne, afrikanske slaver og asiatiske kontraktsarbeidere.
Øya har et lite, men vennlig samfunn der alle kjenner hverandre.
Jamestown er hovedstaden på øya St. Helena, som ligger i Sør-Atlanteren. Den ligger på den nordvestlige kysten av øya, omgitt av bratte klipper. Jamestown er en historisk by som ble grunnlagt på 1600-tallet og er et viktig senter for handel, kultur og administrasjon på øya. Foto: sthelenatourism.com
Jamestown fra 1600-tallet
Jamestown er hovedstaden og den største byen på St. Helena. Den ligger ved en bukt på øyas nordvestkyst. Byen ble grunnlagt på 1600-tallet da St. Helena ble etablert som en britisk koloni. Byen ble oppkalt etter hertugen av York, som senere ble kronet til kong James II.
Jamestown har en rik historie som et viktig handelssenter og administrativt knutepunkt for øya.
Byen har en karakteristisk arkitektur med historiske bygninger som vitner om øyas koloniale fortid. Mange av bygningene er godt bevart og har blitt restaurert for å bevare sin historiske sjarm.
Hovedstaden har flere turistattraksjoner, blant annet St. James' Church, som ble bygget på 1700-tallet, og den historisk festningen som har fungert som administrativt sentrum for øya.
Jamestown fungerer som et kommersielt sentrum for øya, med butikker, restauranter, banker og andre forretninger som betjener både lokalbefolkningen og besøkende.
Fra 1989 til 2018 var RMS St. Helena en uunnværlig del av St. Helenas historie, en livsnerve for handel, reiser og kommunikasjon med omverden. Den siste turen fra St. Helena til Cape Town var 10.februar 2018. Foto: Neil Fantom, Flickr CC BY 2.0
RS «St. Helena»
På grunn av sin avsidesliggende beliggenhet, har transport til og fra St. Helena alltid vært en utfordring. Tidligere var øya avhengig av skipsruter, men dette endret seg med åpningen av St. Helena Airport i 2016. St. Helena Airport, bygget med britisk finansiering, var et forsøk på å forbedre øyas tilgjengelighet og øke turismen og økonomien. Båtforbindelser er fortsatt tilgjengelige, men mindre hyppige enn tidligere på grunn av tilgjengeligheten av flytransport.
RMS «St. Helena» var et passasjer- og lasteskip som betjente ruten mellom St. Helena og Cape Town i Sør-Afrika. «St. Helena» ble bygget i 1989 for å betjene St. Helena. Hun opererte med 56 offiserer og mannskap. Skipet hadde også køyer for 155 passasjerer, svømmebasseng, butikk og salonger. Skipet hadde også sykestue og lege om bord.Skipet var mer enn bare et transportmiddel; det var et symbol på øyas isolasjon og avhengighet av sjøtransport. Skipet hadde en spesiell plass i hjertene til mange på St. Helena og var en viktig del av øyas kulturelle arv. Skipet hadde en lengde på rundt 105 meter og kunne romme opp til 156 passasjerer i tillegg til last.
Fem - seks dagers reise
Tiden det tok for RS «St. Helena» å seile fra Cape Town til St. Helena varierte avhengig av værforhold og andre faktorer. Normalt tok reisen omtrent fem til seks dager, med en gjennomsnittlig seilingshastighet på rundt 12 knop (cirka 22 km/t). Imidlertid kunne dette variere avhengig av vindforhold, bølgehøyde og andre maritime forhold. Det var ikke uvanlig at reisen tok lengre tid hvis det oppstod uventede hindringer underveis. Selv om RS «St. Helena» var et viktig bindeledd mellom St. Helena og omverdenen, var reisen fra Cape Town til øya en lang og ofte krevende reise på grunn av den isolerte beliggenheten til øya. RS «St. Helena» tjente St. Helena i nesten tre tiår, fra sin første seilas i 1990 til den siste reisen i 2018, da flyplassen ble åpnet, og skipet ble pensjonert.
Etter at St. Helena Airport ble åpnet og flytransport ble den foretrukne måten å reise til og fra øya på, ble RS «St. Helena» pensjonert. Skipet ble solgt til private eiere og brukes ikke lenger i passasjer- og lastetransporten mellom St. Helena og Cape Town.
HMS Northumberland transporterte Napoleon Bonaparte til St. Helena etter hans nederlag ved slaget ved Waterloo. Myrmidon var også til stede på øya i denne perioden, og var en del av den britiske flåten som opprettholdt sikkerheten og autoriteten på øya. Illustrasjon: Thomas Shepherd, 1827
Tvunget i eksil av de allierte
Napoleons periode på St. Helena var en tid preget av både politisk og personlig drama, da den tidligere franske keiseren tilbrakte de siste årene av sitt liv i eksil på denne avsidesliggende øya i Sør-Atlanteren.
Etter nederlaget ved slaget ved Waterloo i 1815 ble Napoleon Bonaparte avsatt som keiser av Frankrike og tvunget i eksil av de allierte. Hans endelige eksilsted ble St. Helena som de valgte på grunn av dens avstand fra Europa og dens vanskelig tilgjengelighet. Napoleon ankom St. Helena den 15. oktober 1815, etter en reise fra Europa om bord på det britiske krigsskipet HMS «Northumberland». Han ble ledsaget av en liten gruppe tjenestemenn og hans nærmeste følgesvenn, inkludert hans trofaste adjutant, Général de Montholon, og hans lege, Dr. Barry O'Meara.
Napoleon ble plassert i eksil i Longwood House, en beskjeden residens på øya som ble omgjort til et fengsel for ham og hans følge. Til tross for forsikringer om at han ville bli behandlet med respekt og verdighet, var Napoleons opphold på St. Helena preget av streng overvåkning og kontroll fra britiske myndigheter med begrensninger på hans bevegelighet og kommunikasjon med omverdenen. Han levde et relativt isolert liv på Longwood House, der han fortsatte å holde hoff og motta besøk fra lokale og utenlandske dignitarier, samt skrive memoarer og korrespondanse. Til tross for hans begrensede frihet, utnyttet Napoleon sitt opphold på St. Helena til å fortsette å diskutere politiske ideer og reflektere over sitt liv og sin karriere.
Legemet overført til Frankrike
Napoleon døde den 5. mai 1821 på Longwood House etter å ha blitt syk med magekreft. Hans død utløste en internasjonal reaksjon, og han ble begravet på St. Helena, selv om hans legeme senere ble overført til Frankrike etter ønske fra hans familie.
Napoleons periode på St. Helena etterlot en arv med politisk kontrovers og historisk interesse, og hans eksil på øya har blitt studert og diskutert av historikere og forskere. Perioden markerer en viktig epoke i både hans liv og i verdenshistorien, og hans eksil på øya forblir et fascinerende kapittel i historiebøkene.
St. Helena hadde en historie med slaveri og bruk av kontraktsarbeidere som påvirket øyas samfunn og økonomi betydelig. Slaveriet ble introdusert på St. Helena på 1600-tallet, da øya ble etablert som en britisk koloni. Slavene ble hentet hovedsakelig fra Afrika for å arbeide på plantasjer, i husholdninger og andre sektorer av økonomien. Slaveriet spilte en viktig rolle i å drive økonomien på øya, spesielt innen jordbruket.
Longwood House, den historiske residensen som tjente som siste hjem for Napoleon Bonaparte under hans fangenskap på St. Helena fra 1815 til hans død i 1821. Dette ikoniske huset er et nasjonalt monument og et viktig kulturelt landemerke, og det tilbyr besøkende et fascinerende innblikk i Napoleons liv og tid på øya. Foto: St Helena, Flickr CC NY-ND 2.0
Hedret og husket
Slavene på St. Helena ble ofte utsatt for harde arbeidsforhold og brutale behandlinger av sine eiere. De ble tvunget til å arbeide på plantasjer med avlinger som sukker, bomull og indigo, samt i gruvedrift og byggearbeid.
I 1792 ble import av slaver til Saint Helena forbudt. Storbritannia vedtok «Slave Trade Act i 1807», som forbød britiske handelsskip å transportere slaver. Dette var en viktig milepæl i kampen mot slavehandel, selv om slaveriet fortsatte å eksistere i britiske kolonier til det ble formelt avskaffet med «Slavery Abolition Act» i 1833.
I 1818 gjorde guvernøren på St. Helena en bemerkelsesverdig handling ved å frigjøre barn født av slaver på øya. Den langsomme prosessen med å frigjøre over 800 fastboende slaver fant sted i 1827.
Etter avskaffelsen ble slavene frigitt, men mange ble på øya som kontraktsarbeidere. De fleste av de frigitte slavene ble innkvartert i Ruperts Bay, mens de som led av smittsomme sykdommer, ble isolert i Lemon Valley som fungerte som en karantenestasjon.
Etter avskaffelsen av slaveriet ble kontraktsarbeidere rekruttert fra andre deler av det britiske imperiet for å jobbe på St. Helena. Disse kontraktsarbeiderne, som kom hovedsakelig fra India, Kina og Atlanterhavsøyene, ble brukt i jordbruk, offentlige arbeid og andre sektorer.
Slaver og kontraktsarbeidere bidro til å forme den kulturelle mangfoldet på St. Helena. Deres kulturelle påvirkning er fremdeles synlig i øyas mat, musikk, språk og tradisjoner.
Selv om slaveriet er avskaffet, og bruken av kontraktsarbeidere har avtatt, er minnene og arven fra denne perioden fremdeles en viktig del av St. Helenas historie og identitet. Gjennom kulturarv og minnesmerker blir historien om slaver og kontraktsarbeidere på St. Helena hedret og husket.
Krever minnesmerke og nasjonalt verneområde
Til tross for alle minnesmerkene etter slavene pågår det i dag en kamp for å sikre at restene av 325 tidligere slaver blir sendt tilbake til sitt opprinelsesland i Afrika. Restene ble gravd ut i 2008 da adkomstveien til den nye flyplassen ble bygget. De ble holdt på lager i 14 år før de ble begravet på nytt.
Det ble utarbeidet en hovedplan for en «verdig gjenbegravelse» og minnesmerke for å beskytte opptil 10 000 andre levninger på en afrikansk gravplass i Ruperts Valley som de ble fjernet fra. Gravstedet er beskrevet som «det mest betydningsfulle fysiske gjenværende sporet av den transatlantiske slavehandelen i verden». Dette skriver den engelske avisen Guardian. Annina van Neel og Peggy King Jorde som er medforfatterne bak kravet sier at regjeringen på St Helena mangler en plan for å sikre et minnesmerke som markerer stedet der 325 levninger ble gravlagt på nytt, og det faktum at det ikke er opprettet et nasjonalt verneområde for å beskytte den opprinnelige gravplassen. Van Neel, som var flyplassprosjektets miljøansvarlige da knoklene ble avdekket, har fått hjelp fra State of the African Diaspora (Soad) for å repatriere 325 og forhindre ytterligere skjendelse av stedet. Hvis kravet ikke blir fulgt opp vil de følge opp saken med rettslige skritt mot Britisk oversjøisk territorium.
Prince's Lodge ble opprinnelig bygget som en jakthytte. Napoleon borde her i påvente av at Longwood House ble klar for innflytting. Foto: David Stanley, Flickr CC BY 2.0
Historisk landemerke
St. Helena har en rekke historiske steder som bærer vitnesbyrd om øyas fascinerende fortid.
Prince's Lodge er en historisk eiendom i distriktet Longwood på øya, og omgitt av frodig vegetasjon med fantastisk utsikt over det vakre landskapet.
Prince's Lodge har en lang historie, og er en av de eldste eiendommene på St. Helena. Den ble opprinnelig bygget som en jakthytte på 1700-tallet og var et populært tilfluktssted for koloniadministratorer og adelsmenn. Under Napoleons eksil på St. Helena ble Prince's Lodge brukt som et midlertidig boligområde for noen av Napoleons følgesvenner og tjenestemenn mens Longwood House ble forberedt for hans ankomst. Etter Napoleons død ble Prince's Lodge delvis revet ned, men deler av bygningen og området rundt har blitt bevart som et historisk landemerke.
I dag er Prince's Lodge en del av øyas historiske og kulturelle arv, og det har blitt restaurert og bevart som et viktig kulturelt sted på St. Helena. Besøkende til øya kan ha muligheten til å utforske eiendommen og lære mer om dens historie gjennom guidede turer eller selvstyrte opplevelser.
High Knoll Fort, er en imponerende festning med panoramautsikt over St. Helena. Fortet ble bygget av Det britiske imperiet på 1700-tallet. Foto: Marc Lavaud, St Helena, Flickr CC NY-ND 2.0
Mange historiske spor
Longwood House er mest kjent som det stedet hvor Napoleon Bonaparte tilbrakte de siste årene av sitt liv i eksil fra 1815 til 1821. Huset var Napoleons residens på øya, og er nå et museum som viser gjenstander og artefakter fra hans tid der.
Hovedstaden Jamestown har en rik historie som strekker seg tilbake til øyas tidligste dager som en britisk koloni. Byen har flere historiske steder og bygninger, inkludert St. James' Church, som er den eldste anglikanske kirken sør for ekvator, og The Castle, et historisk fort og administrativt senter.
Plantation House er residensen til øyas guvernør, og er kjent for sin elegante arkitektur og vakre hager. Huset har en lang historie og har vært vertskap for flere kjente gjester, inkludert medlemmer av den britiske kongefamilien.
Briars Pavilion er et historisk landemerke på St. Helena, og er kjent som stedet hvor Napoleon bodde de første månedene av sitt eksil på øya i 1815. Bygningen er nå åpen for besøkende, og inneholder utstillinger som forteller historien om Napoleons tid på øya.
High Knoll Fort er et gammelt militært fort som ble bygget på 1700-tallet for å forsvare øya mot angrep. Fortet tilbyr spektakulær utsikt over øya og havet og er et populært sted for besøkende som ønsker å lære mer om øyas militærhistorie.
Rupert's Valley er et historisk område på St. Helena som var hjemsted for en gang blomstrende bosetning av slaver og kontraktsarbeidere. Området har flere historiske bygninger og strukturer, inkludert St. John's Church, som ble bygget av slavearbeidere på 1800-tallet.
Deadwood Plain er et viktig historisk sted på St. Helena, da det var stedet for Napoleons begravelse etter hans død i 1821. En enkel gravmarkør markerer stedet der Napoleons legeme ble midlertidig begravd før det senere ble overført til Frankrike.
The Saint Helena Distillery er et destilleri lokalisert på øya.Destilleriet er kjent for å produsere blant annet gin, rom og andre spritsorter. Besøkende har mulighet til å besøke destilleriet og lære om produksjonsprosessen bak de ulike drikkene.
St. Helena har også en kaffeplantasje du kan besøke, en plantasje med navnet St. Helena Coffee Plantation som har vært i drift siden 1700-tallet. De første kaffefrøene kom til øya 10. februar 1733 med The East India Company. Frøen kom fra Mocha i Jemen.
Øya har en rekke festivaler som kan oppleves. Karneval arrangeres blant annet hvert år til støtte for veldedige organisasjonen Cancer Support & Awareness, første gang i 1983. Foto: Ed Thorpe, sthelenatourism.com
Tradisjonell mat på øya er fortrinnsvis fersk fisk og skalldyr fra det omkringliggende havet, som tunfisk, hvalhai, hummer og krabbe. Lokale grønnsaker og frukt, som poteter, søtpoteter, kål og bananer, dyrkes også på øya. Foto: Mathias Falcone, sthelenatourism.com
Hvalsafari, dykking og bading
Øya har en vakker og variert natur som du kan utforske til fots eller med guidede turer. Det er flotte turstier og stier som fører deg gjennom imponerende landskap, inkludert fjell, daler, og kystlinjer.
St. Helena har også dykkersteder med et rikt marint liv og spennende undervannslandskap. Her har du mulighet til å utforske korallrev, skipsvrak og vakre havområder. Området rundt St. Helena er i tillegg kjent for hvaler som migrerer gjennom farvannene. Det er mulig å dra på hvalsafari og se hvaler og delfiner i deres naturlige habitat. Og ønsker du å fiske kan du dra på dypvannsfiske eller kystfiske langs øyas kystlinje. Det er mulig å fange et bredt utvalg av fisk, som tunfisk, dorado og makrell.
St. Helena har også vakre strender hvor du kan slappe av, sole deg og nyte den avslappende atmosfæren. Noen av strendene tilbyr også muligheter for vannsport som kajakkpadling og kitesurfing.
Og ikke minst - ta deg tid til å møte lokalbefolkningen og lære om deres livsstil, historie og kultur. Mange lokalbefolkningen er vennlige og imøtekommende og vil gjerne dele sin kunnskap og erfaringer med besøkende.
Fra Seychellene eller Aldabra-atollen?
Historien om hvordan Jonathan kom til St. Helena er ikke fullstendig dokumentert, men det antas at han ble brakt til øya som en del av et program for å introdusere skilpadder til St. Helena på 1800-tallet. Den mest aksepterte teorien er at han ble brakt fra Seychellene eller Aldabra-atollen i Det indiske hav av sjøfolk eller handelsmenn.
På 1800-tallet ble skilpadder ofte tatt med på skip som en kilde til ferskt kjøtt for mannskapene. Det er mulig at Jonathan var en del av slike forsyninger, og ble etterlatt på St. Helena da skipet forlot øya. På den tiden var det vanlig praksis å introdusere dyr til øyer som St. Helena for matforsyninger og for å skape en bærekraftig bestand av nyttedyr.
Uansett hvordan han kom dit, har Jonathan blitt en ikonisk og elsket figur på St. Helena gjennom årene på grunn av sin alder og sin tilknytning til øyas historie. Han er nå en av øyas fremste turistattraksjoner og et symbol på overlevelse og utholdenhet.
.jpg)
Et bilde av Blue Hill, tatt fra High Peak. Dette en av de høyeste toppene på øya, og tilbyr fantastisk utsikt over det omkringliggende landskapet og havet. Blue Hill er et populært turmål for besøkende som ønsker å utforske St. Helena's natur og oppleve panoramautsikten.Foto: Craig Williams, sthelenatourism.com
Jonathan og truede arter
St. Helena er engasjert i å bevare sitt unike økosystem og beskytte truede arter. Det er flere verneområder og naturreservater på øya som er dedikert til bevaring av flora og fauna.
Øya har også tatt initiativ for å redusere sin karbonavtrykk og fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom å investere i fornybar energi og fremme økologisk landbruk.
94 prosent, 1 547 arter, av de britiske endemiske artene befinner seg innenfor dets oversjøiske territorier. St. Helena har flertallet på over 500, og tallet stiger.
St. Helenas isolasjon i løpet av de 12 til 14 millioner årene siden den dukket opp fra havet, har resultert i en flora og fauna som ikke finnes noe annet sted i verden. Med en overflate på bare 122 kvadratkilometer har St. Helena omtrent 30 prosent av alle endemiske arter som finnes i Storbritannia og de britiske oversjøiske territoriene.
Beskyttelsen av Jonathan, den berømte kjempeskilpadden på St. Helena, er en viktig del av øyas bevaringsarbeid. Som en av de eldste levende skilpaddene i verden, er Jonathan et symbol på øyas unike dyreliv og historie, og det er iverksatt tiltak for å sikre hans velvære og overlevelse.
Øya St. Helena har tatt skritt for å bevare og beskytte skilpaddenes naturlige habitat med beiteområder og leveområder. Dette gjøres blant annet med bevaring av naturlige vegetasjonstyper og regulering av tilgangen til skilpaddenes levesteder for å sikre at de har tilstrekkelig mat og ly.
Veterinærer og dyreomsorgspersonell på St. Helena overvåker jevnlig Jonathan for å sikre at han er sunn og fri for sykdommer. Eventuelle helseproblemer blir håndtert raskt for å sikre hans trivsel. Jonathan blir jevnlig overvåket av lokale myndigheter og dyreomsorgspersonell for å sikre hans sikkerhet og trivsel med regelmessige helsesjekker, vekt- og størrelsesmålinger og generell observasjon av hans atferd.
Lokale myndigheter og befolkningen på St. Helena har økt bevisstheten om viktigheten av å beskytte Jonathan og andre skilpadder på øya. Det er blant annet igangsatt utdannelseskampanjer rettet mot befolkningen og turister for å oppmuntre til respektfull atferd og bevaring av øyas dyreliv.
St. Helena har også vært vertskap for forsknings- og bevaringsprosjekter som fokuserer på skilpadder og andre endemiske arter på øya. Disse prosjektene bidrar til å øke kunnskapen om økosystemet og utvikle bedre bevaringsstrategier.
Jonathan, den legendariske skilpadden på St. Helena, er anerkjent som en av verdens eldste skilpadder. Med sin fascinerende historie, symboliserer han St. Helenas rike naturarv og er et symbol på øyas unike dyreliv. Foto: sthelenatourism.com
St. Helena er faktisk kjent for sine fantastiske dykkemuligheter, spesielt på grunn av det klare vannet og det mangfoldige marine livet. Det er dykkesentre på øya som tilbyr utleie av utstyr, dykkeguider og sertifiseringskurs for alle nivåer, fra nybegynnere til erfarne dykkere. Foto: Will Appleyard, sthelenatourism.com
Kultur, helse og utdanning
St. Helena har en livlig kulturscene med regelmessige arrangementer som musikkfestivaler, kunstutstillinger og teaterforestillinger. Øya har også en rekke tradisjonelle festivaler og feiringer som reflekterer dens historie, kultur og religiøse arv, inkludert St. Helenas dag og Jul.
Lokale kunstnere og håndverkere produserer et variert utvalg av kunst og håndverk, inkludert keramikk, smykker, tekstiler og malerier, som er populære suvenirer for besøkende.
St. Helena har et godt utviklet utdanningssystem som tilbyr grunnskole, videregående opplæring og yrkesopplæring. Det er også muligheter for høyere utdanning gjennom fjernundervisning og utvekslingsprogrammer.
Helsevesenet på øya er ivaretatt av offentlige helsetjenester samt enkelte private klinikker. Det er også et sykehus på øya som tilbyr et bredt spekter av helsetjenester til lokalbefolkningen.
Økt autonomi og lokal styring
St. Helena har historisk sett hatt et komplekst forhold til Storbritannia, som har kolonisert øya siden 1600-tallet. Selv om det ikke har vært store politiske problemer mellom St. Helena og Storbritannia, har det vært noen utfordringer og bekymringer som har oppstått over tid.
Tidligere har det vært bekymringer blant noen på St. Helena om mangelen på tilstrekkelig selvstyre og representasjon innenfor den britiske regjeringen. Dette har ført til diskusjoner om behovet for økt autonomi og lokal styring på øya.
St. Helena har lenge vært økonomisk avhengig av Storbritannia, og dette har ført til bekymringer rundt øyas økonomiske bærekraft og behovet for diversifisering av økonomien. Det har blant annet vært perioder med bekymring blant innbyggerne på St. Helena om kvaliteten på infrastrukturen og offentlige tjenester, og spørsmål om tilstrekkelig støtte og investeringer fra Storbritannia.
Miljø- og ressursforvaltning har vært et annet område hvor det har vært bekymringer og debatter om Storbritannias rolle og ansvar, spesielt med tanke på bevaring av St. Helenas unike økosystem og naturarv.
I senere år har det vært et økende fokus på demokratiske reformer og styrking av lokalt selvstyre på St. Helena, noe som har ført til økt dialog og samarbeid mellom øyas myndigheter og Storbritannia. Samlet sett har forholdet mellom St. Helena og Storbritannia vært preget av et ønske om samarbeid og utvikling, selv om det har vært noen politiske spenninger og utfordringer underveis. Øyas historie som britisk koloni har formet dette forholdet og påvirket dynamikken mellom de to partene.
St. Helena Airport er den eneste flyplassen på øya St. Helena, og ble offisielt åpnet for kommersiell trafikk i oktober 2017. Flyplassen ligger i den østlige delen av øya, nær landsbyen Longwood. Byggingen og driften av St. Helena Airport har møtt flere utfordringer, inkludert utfordringer knyttet til vindforhold, sikkerhetskrav og kostnader. På grunn av det bratte terrenget og vindforholdene har flyplassen spesifikke krav til piloter og fly. Foto: St Helena Airport
Forpliktelse med flyplassen
Den britiske investeringen i en ny flyplass på St. Helena har hatt flere betydninger for det komplekse forholdet mellom øya og Storbritannia.Åpningen av St. Helena Airport har markert en betydelig forbedring i tilgjengeligheten til og fra øya. Dette har gjort det enklere for både beboere og besøkende å reise til og fra St. Helena, og har redusert øyas isolasjon fra omverdenen.
Den økte tilgjengeligheten som flyplassen har brakt, har potensial til å bidra til økonomisk vekst og utvikling på St. Helena. Turisme, handel og investeringer kan øke som et resultat av den bedrede tilgjengeligheten, og dette kan ha positive ringvirkninger for øyas økonomi.
Storbritannias investering i flyplassen kan sees som et tegn på forpliktelsen til å støtte St. Helena og dets innbyggere. Det har bidratt til å styrke forholdet mellom øya og Storbritannia ved å adressere noen av bekymringene og behovene som har blitt uttrykt av beboerne på St. Helena.
Åpningen av flyplassen har også potensial til å bidra til politisk stabilitet på St. Helena ved å gi øya større autonomi og muligheter for økonomisk utvikling. Dette kan bidra til å adressere noen av de politiske bekymringene og spenningene som tidligere har eksistert.
Samlet sett har Storbritannias investering i en ny flyplass på St. Helena hatt en positiv innvirkning på det komplekse forholdet mellom øya og Storbritannia ved å adressere noen av de utfordringene og behovene som har eksistert tidligere. Det har bidratt til å styrke samarbeidet og forpliktelsen mellom de to partene og har åpnet for nye muligheter for utvikling og vekst på St. Helena.
Betydelig milliardinvestering
St. Helena Airport var et omfattende prosjekt som involverte betydelige investeringer fra den britiske regjeringen. Den nøyaktige totalkostnaden for flyplassen er imidlertid ikke alltid enkelt å fastslå på grunn av kompleksiteten og omfanget av prosjektet, samt eventuelle endringer i budsjettet underveis.
Et offisielt estimat fra den britiske regjeringen satte kostnadene til rundt £285 millioner (britiske pund), men det er verdt å merke seg at dette beløpet inkluderer ikke bare byggingen av selve flyplassen, men også infrastrukturforbedringer, miljø- og konsultasjonskostnader, samt andre relaterte utgifter.
Det er også blitt rapportert om mulige overskridelser av budsjettet og forsinkelser i prosjektet, som kan ha økt de endelige kostnadene. Uansett den nøyaktige prislappen har St. Helena Airport representert en betydelig investering fra den britiske regjeringen for å forbedre tilgjengeligheten og økonomisk utvikling på øya.
Fakta
Innbyggertall: Per 2022 var estimert innbyggertall på St. Helena rundt 4 500.
Beliggenhet: St. Helena ligger i Sør-Atlanteren, omtrent 2 000 kilometer vest for kysten av Afrika.
Hovedstad: Hovedstaden på St. Helena er Jamestown, som også er øyas største by.
Areal: Øya har et totalt areal på rundt 122 kvadratkilometer.
Offisielt språk: Engelsk er det offisielle språket på St. Helena.
Valuta: St. Helena pund (SHP) er øyas valuta, selv om britiske pund også aksepteres.
Turistavgift: 20 britiske pund
Tidsforskyvning: St. Helena opererer på Greenwich Mean Time (GMT) hele året.
Flyreisen
Den mest praktiske måten å nå øya på er med fly. St. Helena Airport (HLE) åpnet i 2017 og tilbyr ukentlige flyvninger fra Johannesburg, Sør-Afrika, operert av det uavhengige flyselskapet Airlink i Sør-Afrika. Flyturen tar omtrent seks timer.
desember 2024 startes det flyvninger fra Cape Town etter at de tidligere opererte på St.Helena. Disse vil gå parallelt med flyruten fra Johannesburg og tilbyr en ukentlig lørdagsflyvning fra Cape Town og en tirsdagsflyvning fra Johannesburg.
Prisen (mars 2024) tur - retur Johannesburg - St. Helena er nå cirka 17000 ZAR (South African Rand), omlag 9 700 kroner. Flyselskapet benytter en Embraer E190 E-Jet med 98 seter. Flytiden er cirka 6,5 time. Ved ankomst må alle besøkende over 12 år betale 20 britiske pund i turistavgift.
For St. Helena gjelder spesielle visabestemmelser på grunn av øyas isolerte beliggenhet og den begrensede tilgjengeligheten. Her er noen viktige punkter angående visakrav for St. Helena:
Innreisevisum: Besøkende som ønsker å reise til St. Helena må normalt skaffe seg et innreisevisum på forhånd. Dette gjelder både for turister og forretningsreisende.
Visum
Visumutstedelse: Visum for St. Helena kan vanligvis søkes gjennom St. Helena Immigration Department eller det britiske høykommissariatet i landet der søkeren bor.
Søknadsprosess: Søknadsprosessen for et visum til St. Helena kan variere avhengig av søkerens nasjonalitet og formålet med besøket. Det er viktig å undersøke nøye hvilke dokumenter og informasjon som kreves før du søker om visum.
Turistvisum: For turistbesøk er det vanligvis nødvendig med et turistvisum som tillater opphold i en begrenset periode. Dette kan variere, men vanligvis tillates besøk på opptil 90 dager.
Forlengelse: For de som ønsker å forlenge oppholdet utover visumets gyldighetsperiode, kan det være mulig å søke om forlengelse gjennom St. Helena Immigration Department, avhengig av omstendighetene og formålet med oppholdet.
Arbeids- og oppholdsvisum: For de som ønsker å arbeide eller oppholde seg på St. Helena i lengre perioder, kan det være nødvendig med spesielle arbeids- eller oppholdsvisum. Disse visumene har spesifikke krav og søknadsprosesser som må følges.
