top of page
Den sentralafrikanske
republikk

Fakta

Mandy_Moore_2019.png
125px-Flag_of_the_Central_African_Republ

Å takle malaria i et land som Den sentralafrikanske republikk er en enorm kamp i oppoverbakke. ​​ Mine erfaringer i landet har vært en sunt møte med virkeligheten. Som gir meg en følelse av at det haster å gjøre min del for å redusere lidelsen til de utrolige kvinnene jeg møtte.                                                               

Mandy Moore (1984 - ) 
Amerikansk popartist og skuespiller

920255158_0d2ebe593c_o.jpg

Historisk glimt

Arkeologiske funn gir indikasjoner på at det har vært bosetning i Den sentralafrikanske republikk i minst 8,000 år, trolig nomader som regelmessig har skiftet boplass. Slavehandelen startet i landet på 1600-tallet av arabisktalende handelsmenn. 

​

Hovedstaden Bangui ble etablert av franskmennene i 1889. Det franske styret utsatte lokalbefolkningen for tvangsarbeid på plantasjer, tvangsflytting og brutal straff når de gjorde opprør mot makten.

​

Kolonien ble et oversjøisk territorium i Den franske unionen i 1946. Barthèlemy Boganda, som ledet en frigjøringsbevegelse, ble valgt til å lede territoriet  som medlem av det franske parlamentet. Han ble i 1958 landets første statsminister da landet ble en uavhengig republikk i Det franske fellesskap. Boganda døde i en flyulykke i 1959. David Dacko ble landets første president da de ble uavhengig i 1960. 

​

I et statskupp i 1966 overtok hans fetter Jean-Bedel Bokassa makten i landet, og utviklet et av Afrikas verste terrorregimer. Bokassa innførte blant annet en regel om at tyver skulle få et øre avskåret for de to første lovbruddene og en hånd for den tredje. Han utpekte seg selv til keiser i 1976. Seremonien ble finansiert av penger fra Frankrike, og  kostet  20 millioner dollar, som bidro til at landets nærmest ble konkurs. En diamantbelagt krone priset til fem millioner dollar var en del av kostnadene. Pave Paul VI nektet å delta i seremonien. I 1979 fikk han hundrevis av skolebarn arrestert for å ha nektet å bruke uniformer laget på en fabrikk han eide. I 1979 ble han styrtet i et franskstøttet statskupp, og gikk deretter i eksil i Elfenbenskysten og Frankrike. Dacko ble på ny landets president, men ble styrtet i et kupp i 1981. I 1986 dro Bokassa tilbake til sitt hjemland etter å ha hørt at han skulle bli mottatt som Napoléon da han kom tilbake fra Elba. Dette viste seg å ikke stemme, og Bokassa ble dømt til døden for mord, tortur og kannibalisme.  Dommen ble senere omgjort til fengsel på livstid, men med tiden skjenket president André Kolingba samtlige fanger amnesti. Bokassa døde av et hjerteinfarkt 3. november 1996. Han hadde sytten koner og skal ha hatt 50 barn.

​

Den muslimske opprørskoalisjonen Séléka  gjennomførte et blodig statskupp i 2013. Med et flertall av kristne i landet ble det voldelige oppgjør i deler av landet, og dermed problemer for statsmakten å holde kontroll. I desember 2013 ble det vedtatt i FNs sikkerhetsråd å bidra med et afrikansk-ledet internasjonalt støtteoppdrag. Franske styrker deltok i oppdraget. Seleka overleverte makten til en overgangsregjering i 2014 under internasjonalt press, men måneder med vold fulgte, og landet ble effektivt delt, til tross for FN-styrken. Landet er nå under overvåkning.  En folkeavstemning i 2015 resulterte i en ny grunnlov. Året etter ble Faustin-Archange Touadéra, en tidligere statsminister og matteprofessor, demokratisk valgt til president i mars 2016. Han var tidligere statsminister i landet fra januar 2008 til januar 2013.

​

Fra juni 2018 er det over 600,000 internt fordrevne og over 573,000 flyktninger utenfor landet. I april 2015 avslørte en FN-rapport at menneskerettighetsetterforskere registrerte påstander at fra barn helt ned til ni år, som bodde i leirer for internt fordrevne,  hadde blitt utnyttet seksuelt, inkludert voldtekt og sodomi , av franske soldater i bytte mot mat.  Ytterligere påstander dukket opp i mars 2016, blant annet påstander om at en fransk sjef hadde bundet fire jenter, avkledd, i en leir og tvunget dem til å ha sex med hunder.

​

Faustin-Archange Touadéra har vært president i Den sentralafrikanske republikk siden mars 2016, og ble gjenvalgt i 2020 for en ny femårsperiode.  Han var også statsminister i landet fra januar 2008 til januar 2013. Touaderas personlige sikkerhet ivaretas av den russiske Wagnergruppen, en paramilitær organisasjon som er kjent fra sin virksomhet i internasjonale konfliktområder og som det påstås har sterke bånd til det russiske forsvarsdepartementet. Ifølge engelske Financial Times sine kilder har gruppen rundt 3,000 væpnede soldater i landet. Russland sier de har rundt 1,100 ubevæpnede militærtrenere i landet, en del av en avtale som Moskva inngikk med Bangui i 2018.

​

Felix Moloua har vært statsminister siden februar 2022.

​

Visste du at...

Til tross for sine massive mineralforekomster og andre ressurser, som uranreserver, råolje, gull, diamanter, kobolt, tømmer og vannkraft, samt betydelige mengder beitejord, er den sentralafrikanske republikken blant de fattigste landene i verden. Dette skyldes i stor grad den voldsomme korrupsjonen blant lederne i landet og politisk uro og vold.

​

Selv om Frankrike offisielt trakk seg ut i 1960 har den franske regjeringa fortsatt med å hente ut råvarer fra landet, delvis gjennom militæraksjoner og delvis ved å blande seg inn i styre og stell og ved å støtte kuppmakere. I det siste har Kina tatt opp konkurransen med Frankrike.

 

I landet finnes det 3,600 plantearter, 663 fugler, 131 pattedyr, 187 reptiler og 29 amfibier. 

​

Den sentralafrikanske republikk har fem nasjonalparker og 33 andre beskyttede områder.

​

Den sentralafrikanske republikk hadde engang det tredje største området med regnskog i Afrika. 35 prosent skog dekker landet i dag etter en omfattende trehogst i mange år.

​

Jordbruk og skogbruk er hovednæringane i Den sentralafrikanske republikken, og står for halve bruttonasjonalproduktet.

​

Vold mot barn og kvinner i forbindelse med anklager om hekseri betegnes som et alvorlig problem i Den sentralafrikanske republikk.

Hovedstad

Bangui

​

Etniske grupper

Baya 33%, Banda 27%, Mandjia 13%, Sara 10%, Mboum 7%, M'Baka 4%, Yakoma 4%, andre 2%

​

Språk

Fransk (offisielt), Sangho, andre stammespråk,

​

Religion

Afrikanske religioner 35%, Protestanter 25%, Romersk-katolske 25%, Muslimer 15%. Note: naturreligion påvirker den kristen majoriteten sterkt Afrikanske religioner 35%, Protestanter 25%, Romersk-katolske 25%, Muslimer 15%. Note: naturreligion påvirker den kristen majoriteten sterkt

​

Innbyggertall

Sjekk Worldometer

​

Sjekk City population

Offisielle tall og befolkningsframskriving

​

Styreform

Republikk

​

Areal

622,980 km²

​

Nasjonaldag

1. desember

​

Levekostnader

Sjekk Numbeo

​

Om mat fra Den sentralafrikanske republikk

International Cuisine

Wikipedia

​

Utvalgte aviser

Le nouvel afrik.com (fransk)

​

Nettsted for turisme

Rca-Gouv.net

​

UDs reiseråd

Den sentralafrikanske republikk

​

Nødnummer

Politi 117 Ambulanse 1220 Brann 118

​

Luftforurensning - IQAir

​

FN-sambandet - Landstatistikk

​

Transparency International

Korrupsjonsindeksen

 

Menneskerettigheter - Amnesty International

 

Menneskerettigheter - Human Rights Watch

​

FNs utviklingsprogram

Human Development Index

 

Reportere uten grenser

Pressefrihetsindeksen

Hovedstaden Bangui

Hovedstaden Bangui

Bangui (889,231 innbyggere/2020) er hovedstaden og den største byen i Den sentralafrikanske republikk. Den kongolesiske byen Zongo ligger på den andre siden av elven, overfor Bangui. I Bangui blir det produsert tekstiler, matvarer, øl, sko og såpe, men hovedeksporten til Bangui er bomull, tømmer, kaffe og sisal. Foto Alllexxxis, Wikipedia

Markedsby og fransk militærbase

Markedsby og fransk militærbase

Bouar (39,205 innbyggere/2012) er en by vest i landet som ligger på hovedveien fra Bangui (437 kilometer) til grensen ved Kamerun (210 kilometer). Bouar ligger på et platå nesten 1,000 meter over havet og er kjent som stedet for Camp Leclerc, en fransk militærbase. Foto: adrienblanc - Bouar, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2

Kjent for sine fossefall

Kjent for sine fossefall

Byen Boali ligger ved Mbali-elven, og er kjent for sine fossefall og for de nærliggende vannkraftverkene. Fallene i Boali er 250 meter brede og 50 meter høy, og er et populært turistmål. Vannkraftverkene, Boali I og Boali II, ligger under fossen. De har en samlet produksjonskraft på 18,65 megawatt, og drives av den statlige Central African Energy (ENERCA). Foto: The EITI, Flickr

Beskyttet reservat i truet område

Beskyttet reservat i truet område

Dzanga-Sangha Spesial Forest Reserve er et beskyttet reservat sørvest i landet, opprettet i 1990 og dekker 6865,54 km². Dzanga Ndoki nasjonalpark er en del av reservatet. Det var fram til 1986 lovlig å skyte vilt i området. De tropiske skogene i regionen har lenge vært truet av menneskelige aktiviteter, med internasjonale selskaper og ulovlige lokale tømmerhuggere som hogger ned trær og utvinner naturressurser. Foto: U.S. Fish and Wildlife Service Headquarters, Flickr

Verdensarv i tre land

Verdensarv i tre land

Sangha Trinational er en klynge av naturvernområder som grenser opp til hverandre i grenseområdet mellom de tre landene Den sentralafrikanske republikk, Kamerun og Republikken Kongo. Området ble oppført på verdensarvlista i 2012 fordi det er godt bevart og forvaltet område med urørt natur, og stor artsrikdom av dyr og planter. I området er er det blant annet nilkrokodiller, vestlig lavlandsgorillaer og sjimpanser. Foto: Tim Muttoo, Wikimedia Commons

Krypskyttere avlivet opp til 80 prosent

Krypskyttere avlivet opp til 80 prosent

Manovo-Gounda St.Floris nasjonalpark ligger i prefekturatet Bamingui-Bangoran, i Den sentralafrikanske republikk, ved grensen til Tsjad. På grunn av krypskyttere, som fryktes å ha avlivet opptil 80 prosent av dyrelivet i parken, og mordet på fire viltforvaltere, ble parken i 1997 oppført på listen over Truede verdensarvsteder. Foto: John and Karen Hollingsworth, US Fish and Wildlife Service, Wikimedia Commons

Firedoblet folketall siden 1960

Firedoblet folketall siden 1960

Befolkningen i Den sentralafrikanske republikk har nesten firedoblet seg siden uavhengighet. I 1960 var befolkningen rundt 1,2 millioner. Ifølge et FN-estimat fra 2018 var det over 4,6 millioner innbyggere. Nasjonen er delt inn i over 80 etniske grupper, som hver har sitt eget språk. Foto: hdptcar, Flickr

Viktig transportåre for landet

Viktig transportåre for landet

Ubangi er en av elva Kongos største sideelver i Sentral-Afrika. Den starter ved samløpet mellom elvene Mbomou og Uele, og renner deretter mot vest rundt 350 kilometer, før den snur mot sørvest, passerer gjennom Bangui, før den renner ytterligere 500 kilometer sørover til samløpet med Kongo. Sammen med Kongo utgjør den en viktig transportåre for elvebåter mellom Bangui og Brazzaville. Foto: Afrika Force from South Africa, Wikimedia Commons CC BY 2.0 2

En av flere steder herjet av opprørsbevegelse

En av flere steder herjet av opprørsbevegelse

Alindao (14,401 innbyggere/2003) er en by i Basse-Kotto, en av mange steder som er herjet av opprørsbevegelsen Seleka. Siden august 2012 har flere hundre tusen mennesker blitt drevet på flukt fra sine landsbyer som resultat av Selekas herjinger i landet. 18. mars 2021 ble Alindao gjenerobret av regjeringsstyrker støttet av russiske paramilitære styrker. Foto: Felix Yepassis-Zembrou (VOA), Wikimedia Commons Public domain

Tvinger fortsatt mennesker på flukt

Tvinger fortsatt mennesker på flukt

Siden 2013 har konflikten i SAR ifølge Flyktninghjelpen ført til at tusenvis av mennesker har mistet livet og hundretusenvis har blitt fordrevet fra sine hjem. I februar 2019 inngikk 14 væpnede grupper og regjeringen en fredsavtale. Men volden fortsatte og angrep fra væpnede grupper tvinger fortsatt mennesker på flukt. Bildet er av Philomene som har seks barn, og bor i flyktningleiren Lazare i Kaga Bandoro. Foto: Hajer Naili/NRC

bottom of page