Med årene er det ett fellestrekk som ikke er forandret. Det er målet, friheten til å reise uavhengig og rimelig.  Tanken om å reise med alt man trenger på ryggen går tilbake til urbefolkninger og nomadiske kulturer, som har flyttet seg over lange avstander med minimalt utstyr.

I det 19. århundre ble europeiske reisende, kjent som «tramps» eller «vagabonder», sett på veiene i Europa og Nord-Amerika. Disse eventyrerne søkte ofte etter arbeid og eventyr mens de reiste langt og bredt.

​

«Hippie Trail»

Etter andre verdenskrig, spesielt på 1950- og 60-tallet, oppstod det en økt interesse for reise blant ungdommer, delvis på grunn av bedre økonomiske forhold og tilgjengelighet av billigere transport.

Den økende populariteten til bilen, togene og senere flyreiser gjorde det mulig for folk å reise lengre og raskere, og dette bidro til å forme en ny æra av reise og eventyr.

På 1960-tallet ble «Hippie Trail» et symbol på reiselyst og eventyrlyst blant unge mennesker. Denne ruten strakte seg fra Europa gjennom Midtøsten og til Sør-Asia, og tiltrakk seg tusenvis av backpackere som søkte etter nye opplevelser og kulturelle utvekslinger.

Samtidig ble det stadig enklere for reisende å finne rimelig overnatting, spesielt gjennom vandrerhjem og enkle gjestehus, som tilbød billig innkvartering til reisende på budsjett.

 

Den første moderne ryggsekkturisten

I løpet av 1970- og 80-tallet fortsatte backpacking å vokse i popularitet, spesielt blant unge europeere og nordamerikanere som ønsket å utforske fjerne destinasjoner som Sørøst-Asia, Sør-Amerika og Afrika.

Utviklingen av moderne teknologi, som Internett og mobiltelefoner, har også spilt en rolle i å forme backpacking-kulturen, ved å gjøre det lettere å finne informasjon om reisemål, booke overnatting og holde kontakten med venner og familie hjemme

Reisene til den italienske eventyreren Giovanni Francesco Gemelli Careri betegnes mer eller mindre som den første moderne ryggsekkturisten. På 1600-tallet sikret han seg plass på handelskip og fartet rundt i verden. I motsetning til datidens sjøfarere var det interesse for å se og lære om verden som var hans motivasjon, ikke å jage profitt.

​

Ny tid

I dag har backpacking blitt en global bevegelse som tiltrekker mennesker i alle aldre og bakgrunner. Teknologi som smarttelefoner og GPS gjør navigasjon og kommunikasjon enklere enn noensinne. Plattformøkonomien, med tjenester som Airbnb og ridesharing, gir flere alternativer for transport og overnatting. Moderne backpackere har tilgang til en mengde ressurser som gjør det mulig å reise sikrere og mer effektivt, samtidig som de kan oppleve autentiske kulturer og steder på en personlig måte.

 

Leonardo DiCaprio i filmen The Beach (2000) inspirerte noen til backpacking og  var mer eller mindre med på å endre reisemønsteret til mange unge rundt omkring i verden. Filmens utgangspunkt var en historie om en ung ryggsekkturist i Thailand. Dette var ett av flere bidrag til at mange fikk øyene opp for Sørøst-Asia, land som Thailand, Kambodsja og Laos.

​

Flashpacking

Etter lavprisutviklingen på flyreiser som startet på 2000-tallet har måten å reise på endret seg fra det å reise hovedsaklig med tog til reiser med høyere budsjett og mer eksklusive krav til komfort. I ettertid fikk denne reiseformen betegnelsen flashpacking. Ryggsekker på 30 til 60 liter, har for noen blitt til små kofferter som holder seg under grensen til håndbaggasje på fly. Fra sju til ti kilo.
 

Flashpacking er en moderne form for backpacking som kombinerer den eventyrlystne ånden av tradisjonell backpacking med litt mer komfort og teknologi. Begrepet oppsto på 2000-tallet som en reaksjon på den økende tilgjengeligheten av teknologi og det voksende ønsket om komfort blant reisende. Flashpackere er typisk mer ressurssterke enn tradisjonelle backpackere, men de deler samme lidenskap for utforskning og uavhengighet.

​

• Flashpackere er utstyrt med moderne teknologi som smarttelefoner, nettbrett, bærbare datamaskiner og digitale kameraer. De bruker apper og digitale verktøy for navigasjon, booking, og å holde kontakt med venner og familie.

• Internett-tilgang er essensielt, og mange flashpackere velger overnattingssteder med pålitelig Wi-Fi.

• I motsetning til tradisjonelle backpackere, som ofte bor i rimelige hosteller og deler sovesaler, foretrekker flashpackere mer komfortable og stilige overnattingsalternativer som boutique-hoteller, private rom i hosteller, eller til og med Airbnb-leiligheter.

• De unner seg ofte bedre mat og drikkeopplevelser, og er villige til å betale ekstra for bekvemmeligheter.

• Flashpackere har vanligvis et større budsjett enn tradisjonelle backpackere, noe som gir dem muligheten til å oppleve mer og unngå noen av de mer utfordrende aspektene ved budsjett-reising.

• De er villige til å bruke penger på aktiviteter og opplevelser som tilbyr unike og minneverdige øyeblikk.

• Selv om flashpackere søker komfort, holder de seg fortsatt til noen av de grunnleggende prinsippene ved backpacking, som fleksibilitet og spontane reiseruter.

• De kan velge å reise med lett bagasje, men deres utstyr er ofte av høyere kvalitet og mer spesialisert enn det tradisjonelle backpackere bruker

​

Flashpacking-destinasjoner varierer like mye som for tradisjonelle backpackere, men det er noen steder som skiller seg ut på grunn av deres blanding av kultur, eventyr og komfort:

Flashpacking-destinasjoner varierer like mye som for tradisjonelle backpackere, men det er noen steder som skiller seg ut på grunn av deres blanding av kultur, eventyr og komfort:

• Sørøst-Asia: Thailand, Vietnam, og Indonesia er populære på grunn av deres rimelige priser, vakre landskap og rike kulturer.

• Europa: Storbyer som Barcelona, Berlin og Amsterdam tilbyr en kombinasjon av historisk sjarm og moderne bekvemmeligheter.

• Sør-Amerika: Argentina, Brasil og Peru tiltrekker seg flashpackere med sine varierte landskap og kulturelle rikdommer.

• Australia og New Zealand: Disse landene er kjent for sine naturskjønnheter og ekstremsportmuligheter, i tillegg til en god infrastruktur for reisende.

​

Med Ipad og lap top på reisen

Reiseoperatøren Kilroy som i sin tid startet med fokus på studenter forklarer flashpacking på følgende måte:  

En typisk flashpacker har høyere budsjett enn en backpacker. Flashpackeren går gjerne ut for å spise i stedet for å lage mat på hostellet. I tillegg er flashpackere hekta på teknologi og du ser de gjerne med en lap-top foran seg og en iPad under armen. Flashpackeren har likevel mye til felles med en backpacker, da ønsket om å oppleve den autentiske siden av en destinasjon, bli kjent med lokale og andre reisende er det samme, bare med litt mer «flash».

Det er akkurat dette vi kaller flashpacking, en reisemåte som blir mer og mer populær. Uansett om du er en ekte backpacker eller flashpacker, så er en ting felles: Ønsket om frihet til å oppleve verden og dra ut på eventyr.

​

«Flygskam»

Når flashpacking nevnes som et nytt fenomen på 2000-tallet må det ikke glemmes at Interrail var med på å forme det som i dag forbindes med backpacking. Den internasjonale jernbaneunion (UIC) startet Interrail i 1971 med tilbud til ungdommer under 21 år. I 1998 ble regelverket endret til at alle kunne reise med Interrail.

I takt med fokuset på det å reise mer miljøvennlig og det svenske nyordet «flygskam» har økningen på Interrail i Sverige de siste par årene vært formidabel. Aftenposten skriver at fenomenet er en av grunnene for at det svenske salget av interrailbilletter økte med nesten 50 prosent i 2018. Økningen på salget av Interrail-billetter var ikke den samme i Norge, en økning på 5,7 prosent. Salget gikk fra 6432 billetter i 2017 til 6800 i 2018. I Europa ble det i 2018 solgt 297.000 billetter, en økning på 3,3 prosent. 

​

VY: Interrail – opplev Europa med tog

​

Skal du på interrail?
Ikke vær for ambisiøs når du planlegger, lag en reiserute som ikke er for lang! Dette er ett av de viktigste rådene som står igjen fra erfarne «interrailere». World Travel Observer har vært i kontakt med flere som har fortalt at de har falt for fristelsen til å prøve å se så store deler av Europa som mulig når de er på en måneds rundreise. Resultatet har ofte blitt til at reisen har endt opp med å sitte på toget mesteparten av reisen. Med stress, stress og atter stress. Og lite søvn.

Mange trekker fram at det beste kan være å velge en del av Europa, øst, vest eller den sørlige delen av kontinentet.